Reidar Oddløkken Skrevet April 19, 2014 Forfatter Del Skrevet April 19, 2014 Nå så jeg at disse opplysningene var kommet fram før. Beklager. Gjør ingen ting Tore Moen Forodden, er så godt som nytt! Har også sett bilde av klokke som er laget av urmaker Langeland :) Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet November 20, 2015 Del Skrevet November 20, 2015 (endret) Det er en gård Langland i Ålen, og klokkemakeren Bør (Børre) Hansen Langeland (1732-1821) er en kjent størrelse i Ålen. I perioden 1761 til 1800 skrev også han dagbøker, og hans notater skal bl.a. ha blitt benyttet av Johan Falkberget. Kan det ha vært en sammenblanding her, slik at dette "Mordet på Røros" er blitt omtalt i klokkemakeren Bør Langelands dagbøker - og at det omtalte mordet på Røros fant sted en gang på slutten av 1700-tallet? Da kan vi nok fastslå som sikkert at det var klokkemakeren Bør/Børre Langeland fra Ålen som i sine dagboknotater skrev om dette "Mordet paa Røros", og det er nok hans dagboknotater som har vært Rørosbokas kilde, også. I det nyss utkomne heftet "Jul i Fjellheimen - 2015 - nr.43" (utgitt av Fjellheimen Forlag på Røros) står det en lengre artikkel om Børre Hansen Langland (1732-1821). Artikkelen er skrevet av Hans O. Grønli, og den har undertitelen "Bonde, klokkemaker og foregangsmann". Det står bl.a.: Børres bestefar, Bjørn Hansen, var svensk og kom sannsynligvis til Ålen under Gyldenløvefeiden i 1679, da svenskene ble stanset ved Engan skanse. Han ble tydeligvis værende i Alen, kanskje som desertør fra den svenske hær, noe som ikke var helt uvanlig. Det fortelles at ei jente fra Langland kom hjem fra kirken en søndag og lurte på hvem han var den mannen i gule skinnbukser som sang så høgt i kirken. Det var Bjørn Hansen 43 år som ble gift med jenta på Langland, Margrete Eriksdatter som var 19 år yngre. Sikkert innholdsrik denne 39 år gamle dagboka? Artikkelen forteller at Børre begynte allerede i 20-årsalderen å skrive dagbok, noe han fortsatte med så lenge han levde. Denne dagboka er en særdeles viktig beskrivelse av en periode i bygdas historie som vi ellers vet forholdsvis lite om.[...] Det fortelles at dagboka forsvant fra gården ved at den ble byttet bort i en kjelke, og at den senere ble byttet bort videre i en kortstokk. Den ble mye senere funnet i miserabel stand i en skrapkasse på en gård i Ålen. Han som fant den skjønte hva slags skatt det var og fikk tatt vare på den slik at den til slutt havnet på Riksarkivet (sic!) i Trondheim. - da måtte denne Børre være en framsynt mann, og poteten måtte da på den tiden være i sin spede barndom her i landet, så kanskje han var av de aller første i hele landet som som satte poteter i jorda? Vi kan lese i artikkelen: I 1773 satte Børre Langland de første poteter i Ålens jord, og skriver om dette i sin dagbok: "Den 8.mai (uvanlig tidlig på våren) satte jeg ned de Jordæbler eller Kartofler, som jeg forgangen Høst fik av velædle Hr. Bergskriver Busch i Selboe. Denne Sæd har endnu ingen vidst av her oppe. Gud ved hvor det vil fremme oss". Og Børre skulle få erfare hvordan denne veksten skulle berge folk fra sult i nødsårene 1812-13. Jeg tar med et annet sitat fra dagboken som tas med her kun for kuriositetens skyld - det har ingenting med trådens tema å gjøre: Den 13de januarius 1775 om aftenen var Vi til Jordslien og var der trende Italienere som havde en Abekat og en Markat som var mindre end Abekaten og var sort-brun av Colleur, med lang Rumpe. I det øvrige var de hinanden liig. Jeg kjørte ikveld opp gjennom Gauldalen, og i Ålen så jeg at en sidevei til riksvei 30 het Børre Langlands vei, så han huskes tydeligvis fremdeles der i bygda. Artikkelen forteller at det i 1932 ble reist en bautasten i Ålen til minne om Børre Langland: Det var en stor begivenhet med blant annet tale av Johan Falkberget. Hele arrangementet ble direkte kringkastet på radio. Endret November 20, 2015 av Tore S. Falch Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kristin Nygård Skrevet April 1, 2018 Del Skrevet April 1, 2018 (endret) Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe? Endret April 1, 2018 av Kristinenn Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ann-Mary Engum Skrevet April 1, 2018 Del Skrevet April 1, 2018 2 timer siden, Kristinenn skrev: Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe? Kanskje du kan endre visningsnavnet "Kristinenn" til ditt fulle navn,slik forumreglene krever? :-) https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kristin Nygård Skrevet April 2, 2018 Del Skrevet April 2, 2018 : ) Beklager, litt treghet. Da er det gjort! Ann-Mary Engum reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet April 3, 2018 Del Skrevet April 3, 2018 På 1.4.2018 den 20.17, Kristin Nygård skrev: Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe? Uten å kjenne til din slektstilknytning til Røros er det vanskelig for andre å si noe om din eventuelle forbindelse til Berit Svendsdatter. Jeg tør heller ikke si noe om hvorvidt hun hadde egne barn eller ikke, men da hun døde 50 år gammel i 1806, var hun ugift. Her er begravelsen hennes - se nr.14 på pag.350 her: Røros Ministerialbok nr. 681A06, 1806-1816, s. 350-351: 2 Martii - anden Søndag i Faste: Pigen Berret Svensdatter Haachegaard, som ankom til Brekken fra Strinden, og foreviiste Attest udstæd af hr Provst Wittrup 21 Junii 1799, og paategnet af Pastorene hr Brant 11 Julii 1801, hr Schielderup 9 Martii 1805 og paaskrevet af mig d. 18 Mai samme Aar. fantes af 2 Mænd fra Brekken død tæt ved den alfare Vei ved Røragaasen; Liiget blev strax overseet i Skoleholder Henning Lies overværelse, og siden nøyere besigtet af hr Chirurgus Mathesen, hvis Attest som er henlagt under No 24 forklarede, at hendes Død er fremvirket ved Kulde. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore Moen Forodden Skrevet April 3, 2018 Del Skrevet April 3, 2018 I følge "Ålen" av A.J. Reitan ble piken "så rystet av skrekk og sorg at hun blev sinnsforvirret". Med tanke på diagnosen og datidens samfunn er det lite trolig at Berit Svendsdatter fikk barn desverre. Det var ikke rare skavanken som skulle til verken fysisk eller psykisk før man sto utenfor resten av samfunnet,men man skal jo aldri si aldri. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kristin Nygård Skrevet April 3, 2018 Del Skrevet April 3, 2018 Takker for svar! Jeg snirkler meg videre i min jakt på svar på familiemysteriet : ) Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Olaf Larsen Skrevet April 4, 2018 Del Skrevet April 4, 2018 (endret) Hun betegnes jo ved begravelsen som Pigen, altså var hun ihvertfall ikke gift (eller kanskje man bare antok det?). Det utelukker jo ikke at hun kan ha fått barn, men det virker jo rart at hun da reiste uten barnet. Et tips er å finne ut hvor de nevnte prestene holdt til, og se på datoene rundt attestutstedelsene, kanskje du kan finne årsaken til attestene, selv om de sannsynligvis bare var utstedt i forbindelse med flytting. Jeg kan ikke med sikkerhet finne henne i FT1801, det er få kandidater med fødselsår innenfor et realistisk intervall. På Stod i Nord-Trøndelag er det 2 stk. som kan være riktig person om man tøyer fødselårene litt, en litt for ung og en litt for gammel. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058461000712 og https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058461000858 Her er selve søket i FT1801, med resultater, du kan sikkert modifisere det bedre enn meg: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?disable_wordforms=1&from=&to=&jt[]=13&r[]=4&firstname=ber*&lastname=sve*&gender[]=f&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year= En som får barn på Strinda i 1804, der Bereth kom fra da hun døde, men Bereths alder taler jo imot at dette er riktig: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010433872 Endret April 4, 2018 av Olaf Larsen Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet April 4, 2018 Del Skrevet April 4, 2018 21 timer siden, Tore S. Falch skrev: Pigen Berret Svensdatter Haachegaard, som ankom til Brekken fra Strinden, og foreviiste Attest udstæd af hr Provst Wittrup 21 Junii 1799, og paategnet af Pastorene hr Brant 11 Julii 1801, hr Schielderup 9 Martii 1805 og paaskrevet af mig d. 18 Mai samme Aar. 8 timer siden, Olaf Larsen skrev: Et tips er å finne ut hvor de nevnte prestene holdt til, og se på datoene rundt attestutstedelsene, kanskje du kan finne årsaken til attestene, selv om de sannsynligvis bare var utstedt i forbindelse med flytting. Provst Wittrup er temmelig sikkert Lorents Wittrup (1742-1811) som i 1793 ble utnevnt til prost i Østre Innherreds prosti. Prostiet omfattet prestegjeldene Selbu, Stjørdal, Skogn, Verdalen, Sparbu, Stod og Snåsa. Pastor Brant kan være Peder Johan Brandt som var sogneprest i Verdalen fra 1799 til 1836. Pastor Schielderup kan være Peder Schjelderup (1744-1824) som i 1778 ble utnevnt til visepastor i Strinda. Er du heldig, kan Berits medbragte attester være å finne i prestearkivet fra Røros. En henvendelse til Statsarkivet i Trondheim vil kunne bringe dette på det rene. Attestene vil si noe om Berits livsførsel, seneste altergang og tjenesteforhold. Dersom hun har født utenomekteskapelige barn, kan det tenkes at det også vil opplyses om dette i en attest. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet April 4, 2018 Del Skrevet April 4, 2018 (endret) Berit Svendsdatters attest var påtegnet av Pastor Brandt (i Verdal?) den 11.juli 1801, høyst sannsynlig etterat hun flyttet ut av sognet. Folketellingen 1801 ble avholdt 1.februar det året, og det er derfor mulig at det er "vår" Berit vi finner som ugift tjenestepike hos Major Elling Lyng på Mo i Verdal - se tellingslisten her. Oppgitt alder - 42 år - tilsier et fødselsår rundt 1759, mens aldersangivelsen ved hennes død tilsier et fødselsår rundt 1756, altså innenfor "slingringsmonnet". Berit ble døpt 19/9 1756 - se nr. 76 på fol.106a her: Røros Ministerialbok nr. 681A03, 1727-1766, s. 106: Svend Olsen Brechens Datter Beritte døbt 19 Sept. Endret April 4, 2018 av Tore S. Falch Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet Januar 4, 2019 Del Skrevet Januar 4, 2019 I førjulsutgaven av Fjell-Ljom (torsdag 20.desember 2018) står det en artikkel om mordene på Røros i 1765 under titelen "En mørk flekk i bygdahistorien". Artikkelen bringer ikke noen andre opplysninger enn det som er kommet frem i tidligere artikler og her i denne tråden, men for en lokalavis er dette tydeligvis gefundenes fressen som juleferielektyre. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet Januar 14, 2019 Del Skrevet Januar 14, 2019 På 24.1.2012 den 20.41, Tore S. Falch skrev: Her er tingbokreferatet fra rettssaken mot Nils Henriksen Eberg, holdt på sommertinget i Ålen den 22.juli 1765 - se fol.434a - fol.435b her: Gauldal sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1755-1767. Og her er referat og dom ved Trondheim Lagting den 11.september 1765: Trondheim lagting, 1762-1783, s. 48b : Aar 1765 Onsdagen den 11te September blev i Trundhiem holdet en Extra- Lavtings Ret, i Lavrettesmændenes Nærværelse; hvor da mødte Procurator Peder Benzon Gyrsting, som producerede en erhvervet Lavtings Stevning af 3die Aug. sidstl. hvorved indstevnes til Stadfæstelse een paa Aalens Ting afsagt Dom over Niels Henrichsen Eberg, der skal have myrdet 4re Mennisker om Natte Tiide i deres Senge, med videre, efter samme Stevnings vidtløftigere Formeld, som med dens Paateigninger blev læst. - Derefter producerede Actor den indstevnte Hiemtings Dom, som af Sorenskriveren i Guldalen Hr Professor Pihl og 8te Lavrettes- mænd den 22de Julii sidstl. er afsagt. - Den indstevnte Delinquent Niels Henrich- sen Eberg blev fremstillet for Retten løs af Baand og Jern. Saa mødte og hans af Øvrigheden beskickede Defensor Procurator Peder Dølman. Retten oplæste for Delin- quenten hans for Hiemtinget, paa giorte Spørsmaale, givne Svar og Forkla- ring, med Tilspørgsel: om han endnu vedbliver den samme Bekiendelse? Hvor- til han svarede: Ja, og tilstoed at samme var i alle Maader sandfærdig. Actor derefter indgav hans skriftlige Paastand og Jrettesættelse af dags dato, som blev læst. Defensor Procurator Døllmann declarerede, at han havde intet til Delinquen- tens Forsvar at forestille, men indstillede Sagen fra hans Siide under Dom. Derpaa blev i Sagen saaledes afsagt Dom: Da det deels med Vidner, og deels, ja fornemmelig med Niels Henrichsen Ebergs egen frivillige Bekiendelse, samt andre vigtige Omstendigheder, er bleven beviist, at bemte Niels Eberg, een fra Sverrig hiid ankommen Person, har, for at iværksætte et besluttet Tyverie, indfundet sig paa Gaarden Brechen i Aalens Tinglav, Natte Tiide, da Folkene sove og Manden Svend Olsen Haagegaard var fraværende, og der med en Øxe myrdet og hielslaget 4re Mennisker, nemlig: dennes Hustrue, Moder, og 2de Børn, af hvilke sidste, det eene kun var et halvt Aar gammelt, samt desuden slaaet et andet Pige Barn Hul i Hovedet, som derover, ved den af Manden, efter hans Hiemkomst, foranstaltede Besigtelse, er befunden blodig og opsvulnet, foruden at der var gaaet Blod i giennem hendes Øren: endskiønt Delinquentens Tanke og Forsæt haver været at myrde, saavel denne Pige, som de øvrige, men hun er af en Hændelse, eller rettere, efter Forsynets Vej, bleven ved live; Saa kiendes for Ræt: at bemelte Niels Henrichsen Eberg, for dette paa saa mange Mennisker øvede grove, forset- lige og grusomme Mord, bør, efter Loven og Forordningen af 7de Febr. 1749, sig selv til velfortient Straf, og andre ligesindede til Skrek og Afskye, af Skarpretteren kni- bes med gloende Tænger, først udenfor det Stæd, hvor Mordet er begaaet, siden 3de gange imellem Giernings Stædet og Retterstædet, og allersidst paa Retterstædet, hvorhen han bør føres i gemeene Klæder, med blottet Hoved, Stricke om Halsen og sam- menbundne Hænder, dernest hans højre Haand levende afhugges med en Øxe, og siden Hovedet iligemaade med en Øxe; hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal lægges paa Steigle, og Hovedet, tillige med Haanden fæstes paa en Stage; hvilket fuldbyr- des inden den Tiid, og paa saadan Maade, Kongel. Anordninger foreskriver. Saa- ledes stadfæstes den indstevnte Hiemtings Dom. Efter at denne Dom var oplæst, blev Delinquenten, efter Forordningen tilspurgt, om han begierer sin Sag til høyere Ret indstevnt, eller ikke? hvortil han sverede: Ney, men han indstillede Sagen til Hans Majestets allernaadigste Resolution. Dag T. Hoelseth og Bjørn Andreas Johansønn Løkken reagerte på dette 2 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ola Teige Skrevet Januar 14, 2019 Del Skrevet Januar 14, 2019 Kongelig ordre 25.10. 1765 om at saken mot Eberg skal tas opp i Overhoffretten: RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0037: Norske tegnelser, 1762-1766, s. 562a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20120925661141 Dommen i Overhoffretten 17.12. 1765, RA, Overhoffretten 1667-1797, Ab/L0096: Domsprotokoll, 1765, s. 99b-100a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20100429340101 Jeg finner ingen kongelig bekreftelse av den siste dødsdom, som det skulle ha vært, så Eberg døde nok like før eller etter at saken kom opp i Overhoffretten. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Tore S. Falch Skrevet Januar 9, 2024 Del Skrevet Januar 9, 2024 I forrige ukes papirutgave av Fjell-Ljom (4.januar) står det en lengre artikkel om Bør/Børre Langland og hans dagbok. Artikkelen er også publisert som en pluss-artikkel på avisens nettsider - https://www.fjell-ljom.no/borre-langland-nyheter-ole-gunnar-folde/borre-langland-i-var-tid/206623 . Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Olaf Larsen Skrevet Januar 17, 2024 Del Skrevet Januar 17, 2024 (endret) Interessant om unntak fra regelen, fra https://krim.dk/undersider/straffuldbyrdelse/historiske-regler/grove-mordere-straf-forordning-okt-1697.htm Ved Rescr. 22 Dec. 1758 (til Stift og Amtmændene i Danmark og Norge) er det befalet: At da grove Mordere, i Følge Fr. 7 Febr. 1749, skal af Skarpretteren knibes med gløende Tænger, først udenfor det Huus eller ved det Sted, hvor Mordet er begaaet, siden paa alle Byens Torve eller offentlige Steder, og om det er paa Landet, da 3de Gange imellem Giernings-Stedet og Rettter-Stedet, og allersidst paa Rettter-Stedet, m. v.; og det paa adskillige Steder, især paa landet, skal indtræffe, at Giernings-Stedet er 1 a 2 Mile og undertiden længere fra Retter- Stedet, hvorover skal møde Vanskeligheder, saavel i henseende til de af Skarpretteren dertil behøvende Instrumenters Fremførsel, som og naar Misgierningen maatte værre begaaet enten paa Søen eller paa en Øe, og Delinqventen der skulde knibes; hvilket, formedelst indfaldende haardt Veir, kunde foraarsage Executionens Udsættelse og forlænge Tiden, ligesom og Straffen i saadanne Tilfælde, for en og den samme Misgierning, kunde synes haardere for slige Delinqventer, naar Retter-Stedet er saa langt fraliggende; Saa (endskiønt Kongen ikke udi Straffen i sig selv vil have giort nogen Forandring) bliver det dog hermed anordnet: at naar deslige Delinqventer ere dømte at knibes med gloende Tænger, og Retter-Stedet er saa langt eller længere, end sædvanligt, fra Giernings-Stedet beliggende, hvor Delinqventen første Gang skulde knibes, eller desformedelst skulde giøres Ene-Reiser, maae det være vedkommende Stifteller Amtmand tilladt, naar Executionen skal skee, til slige Vanskeligheder at forekomme, at forandre og determinere Stedet, da Delinqventen paa samme Sted 5 Gange skal knibes, ligesom det i Fr. er fastsat og Dommen tilholder. Anmærkning: Forordning 18 Dec. 1767, vil senere blive bragt selvstændig, da forordningen egentlig afskaffer selve ”forestillingen” (henrettelsen) og i stedet indfører andre sanktioner for dem der vil ”begå offentligt selvmord”. Endret Januar 17, 2024 av Olaf Larsen Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Torbjørn Wolden Skrevet Torsdag 12:17 Del Skrevet Torsdag 12:17 Dagboka til Børre Hansen Langland er skannet og lagt ut av Arkivverket. Her nevnes mordsaken på Røros, natten til 8. juni 1765. Omtalen fortsetter på neste side. Det er også inkludert en ufullstendig avskrift av dagboken samt noen eldre avisutklipp om dagbokforfatteren. Den nevnte artikkelen i Dagsposten stod på trykk tirsdag 23. juni 1885. Nils A. Hafsal reagerte på dette 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå