Mordet paa Røros

[Reidar Oddløkken]

Nå så jeg at disse opplysningene var kommet fram før. Beklager.

 

Gjør ingen ting Tore Moen Forodden, er så godt som nytt!

 

Har også sett bilde av klokke som er laget av urmaker Langeland  :)

[Tore S. Falch]

Det er en gård Langland i Ålen, og klokkemakeren Bør (Børre) Hansen Langeland (1732-1821) er en kjent størrelse i Ålen. I perioden 1761 til 1800 skrev også han dagbøker, og hans notater skal bl.a. ha blitt benyttet av Johan Falkberget.

 

Kan det ha vært en sammenblanding her, slik at dette "Mordet på Røros" er blitt omtalt i klokkemakeren Bør Langelands dagbøker - og at det omtalte mordet på Røros fant sted en gang på slutten av 1700-tallet?

 

 

Da kan vi nok fastslå som sikkert at det var klokkemakeren Bør/Børre Langeland fra Ålen som i sine dagboknotater skrev om dette "Mordet paa Røros", og det er nok hans dagboknotater som har vært Rørosbokas kilde, også.

 

 

I det nyss utkomne heftet "Jul i Fjellheimen - 2015 - nr.43" (utgitt av Fjellheimen Forlag på Røros) står det en lengre artikkel om Børre Hansen Langland (1732-1821). Artikkelen er skrevet av Hans O. Grønli, og den har undertitelen "Bonde, klokkemaker og foregangsmann".

 

Det står bl.a.:

Børres bestefar, Bjørn Hansen, var svensk og kom sannsynligvis til Ålen under Gyldenløvefeiden i 1679, da svenskene ble stanset ved Engan skanse. Han ble tydeligvis værende i Alen, kanskje som desertør fra den svenske hær, noe som ikke var helt uvanlig. Det fortelles at ei jente fra Langland kom hjem fra kirken en søndag og lurte på hvem han var den mannen i gule skinnbukser som sang så høgt i kirken. Det var Bjørn Hansen 43 år som ble gift med jenta på Langland, Margrete Eriksdatter som var 19 år yngre.

 

 

Sikkert innholdsrik denne 39 år gamle dagboka?

 

 

Artikkelen forteller at Børre begynte allerede i 20-årsalderen å skrive dagbok, noe han fortsatte med så lenge han levde. Denne dagboka er en særdeles viktig beskrivelse av en periode i bygdas historie som vi ellers vet forholdsvis lite om.[...] Det fortelles at dagboka forsvant fra gården ved at den ble byttet bort i en kjelke, og at den senere ble byttet bort videre i en kortstokk. Den ble mye senere funnet i miserabel stand i en skrapkasse på en gård i Ålen. Han som fant den skjønte hva slags skatt det var og fikk tatt vare på den slik at den til slutt havnet på Riksarkivet (sic!) i Trondheim.

 

 

 

- da måtte denne Børre være en framsynt mann, og poteten måtte da på den tiden være i sin spede barndom her i landet, så kanskje han var av de aller første i hele landet som som satte poteter i jorda?

 

 

Vi kan lese i artikkelen:

I 1773 satte Børre Langland de første poteter i Ålens jord, og skriver om dette i sin dagbok: "Den 8.mai (uvanlig tidlig på våren) satte jeg ned de Jordæbler eller Kartofler, som jeg forgangen Høst fik av velædle Hr. Bergskriver Busch i Selboe. Denne Sæd har endnu ingen vidst av her oppe. Gud ved hvor det vil fremme oss". Og Børre skulle få erfare hvordan denne veksten skulle berge folk fra sult i nødsårene 1812-13.

 

 

Jeg tar med et annet sitat fra dagboken som tas med her kun for kuriositetens skyld - det har ingenting med trådens tema å gjøre:

Den 13de januarius 1775 om aftenen var Vi til Jordslien og var der trende Italienere som havde en Abekat og en Markat som var mindre end Abekaten og var sort-brun av Colleur, med lang Rumpe. I det øvrige var de hinanden liig.

 

 

Jeg kjørte ikveld opp gjennom Gauldalen, og i Ålen så jeg at en sidevei til riksvei 30 het Børre Langlands vei, så han huskes tydeligvis fremdeles der i bygda.

 

Artikkelen forteller at det i 1932 ble reist en bautasten i Ålen til minne om Børre Langland: Det var en stor begivenhet med blant annet tale av Johan Falkberget. Hele arrangementet ble direkte kringkastet på radio.

Endret November 20, 2015 av Tore S. Falch

[Kristin Nygård]

Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe?

Endret April 1, 2018 av Kristinenn

[Ann-Mary Engum]

2 timer siden, Kristinenn skrev:

Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe?

 

Kanskje du kan endre visningsnavnet "Kristinenn"  til ditt fulle navn,slik forumreglene krever? :-)

https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

[Kristin Nygård]

: ) Beklager, litt treghet. Da er det gjort!

[Tore S. Falch]

På 1.4.2018 den 20.17, Kristin Nygård skrev:

Jeg har en nål som muligens tilhørte Berit Svendsdatter, jenta som overlevde på Haakegaard/Håkågård. Har prøvd å finne ut hvordan den kom i min bestemors besittelse (hun snakket om drapene, riktignok i en litt annen vri, men det er bare jeg som husker det), etter det jeg husker sa hun at nåla var etter en av våre formødre. Men spørs om dette kan stemme? Har etter min bestemors død fått bekreftet at nåla ble laget i Trondheim i 1762, og fikk også tips om historien etter hennes død; at den var nevnt i Rørosboka. Det visste ikke jeg før da : ) Men klarer ikke å finne noen forbindelse til Berit slektsmessig. Klarer ikke å finne tegn på at hun hadde noen barn. Noen som kan hjelpe?

 

Uten å kjenne til din slektstilknytning til Røros er det vanskelig for andre å si noe om din eventuelle forbindelse til Berit Svendsdatter. Jeg tør heller ikke si noe om hvorvidt hun hadde egne barn eller ikke, men da hun døde 50 år gammel i 1806, var hun ugift.

 

Her er begravelsen hennes - se nr.14 på pag.350 her: Røros Ministerialbok nr. 681A06, 1806-1816, s. 350-351:

2 Martii - anden Søndag i Faste:

Pigen Berret Svensdatter Haachegaard, som ankom til Brekken fra Strinden, og foreviiste Attest udstæd af hr Provst Wittrup 21 Junii 1799, og paategnet af Pastorene hr Brant 11 Julii 1801, hr Schielderup 9 Martii 1805 og paaskrevet af mig d. 18 Mai samme Aar.

fantes af 2 Mænd fra Brekken død tæt ved den alfare Vei ved Røragaasen; Liiget blev strax overseet i Skoleholder Henning Lies overværelse, og siden nøyere besigtet af hr Chirurgus Mathesen, hvis Attest som er henlagt under No 24 forklarede, at hendes Død er fremvirket ved Kulde.

 

 

[Tore Moen Forodden]

I følge "Ålen" av A.J. Reitan ble piken "så rystet av skrekk og sorg at hun blev sinnsforvirret".

Med tanke på diagnosen og datidens samfunn er det lite trolig at Berit Svendsdatter fikk barn desverre. Det var ikke rare skavanken som skulle til verken fysisk eller psykisk før man sto utenfor resten av samfunnet,men man skal jo aldri si aldri.

[Kristin Nygård]

Takker for svar! Jeg snirkler meg videre i min jakt på svar på familiemysteriet : )

[Olaf Larsen]

Hun betegnes jo ved begravelsen som Pigen, altså var hun ihvertfall ikke gift (eller kanskje man bare antok det?). Det utelukker jo ikke at hun kan ha fått barn, men det virker jo rart at hun da reiste uten barnet. Et tips er å finne ut hvor de nevnte prestene holdt til, og se på datoene rundt attestutstedelsene, kanskje du kan finne årsaken til attestene, selv om de sannsynligvis bare var utstedt i forbindelse med flytting. Jeg kan ikke med sikkerhet finne henne i FT1801, det er få kandidater med fødselsår innenfor et realistisk intervall. På Stod i Nord-Trøndelag er det 2 stk. som kan være riktig person om man tøyer fødselårene litt, en litt for ung og en litt for gammel.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058461000712

og

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058461000858

Her er selve søket i FT1801, med resultater, du kan sikkert modifisere det bedre enn meg:

https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?disable_wordforms=1&from=&to=&jt[]=13&r[]=4&firstname=ber*&lastname=sve*&gender[]=f&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

En som får barn på Strinda i 1804, der Bereth kom fra da hun døde, men Bereths alder taler jo imot at dette er riktig:

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010433872

 

Endret April 4, 2018 av Olaf Larsen

[Tore S. Falch]

21 timer siden, Tore S. Falch skrev:

 

Pigen Berret Svensdatter Haachegaard, som ankom til Brekken fra Strinden, og foreviiste Attest udstæd af hr Provst Wittrup 21 Junii 1799, og paategnet af Pastorene hr Brant 11 Julii 1801, hr Schielderup 9 Martii 1805 og paaskrevet af mig d. 18 Mai samme Aar.

 

 

8 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Et tips er å finne ut hvor de nevnte prestene holdt til, og se på datoene rundt attestutstedelsene, kanskje du kan finne årsaken til attestene, selv om de sannsynligvis bare var utstedt i forbindelse med flytting.

 

 

Provst Wittrup er temmelig sikkert Lorents Wittrup (1742-1811) som i 1793 ble utnevnt til prost i Østre Innherreds prosti. Prostiet omfattet prestegjeldene Selbu, Stjørdal, Skogn, Verdalen, Sparbu, Stod og Snåsa.

 

Pastor Brant kan være Peder Johan Brandt som var sogneprest i Verdalen fra 1799 til 1836.

 

Pastor Schielderup kan være Peder Schjelderup (1744-1824) som i 1778 ble utnevnt til visepastor i Strinda.

 

Er du heldig, kan Berits medbragte attester være å finne i prestearkivet fra Røros. En henvendelse til Statsarkivet i Trondheim vil kunne bringe dette på det rene. Attestene vil si noe om Berits livsførsel, seneste altergang og tjenesteforhold. Dersom hun har født utenomekteskapelige barn, kan det tenkes at det også vil opplyses om dette i en attest.

[Tore S. Falch]

Berit Svendsdatters attest var påtegnet av Pastor Brandt (i Verdal?) den 11.juli 1801, høyst sannsynlig etterat hun flyttet ut av sognet.

Folketellingen 1801 ble avholdt 1.februar det året, og det er derfor mulig at det er "vår" Berit vi finner som ugift tjenestepike hos Major Elling Lyng på Mo i Verdal - se tellingslisten her.

Oppgitt alder - 42 år - tilsier et fødselsår rundt 1759, mens aldersangivelsen ved hennes død tilsier et fødselsår rundt 1756, altså innenfor "slingringsmonnet".

 

Berit ble døpt 19/9 1756 - se nr. 76 på fol.106a her: Røros Ministerialbok nr. 681A03, 1727-1766, s. 106:

Svend Olsen Brechens Datter Beritte døbt 19 Sept.

Endret April 4, 2018 av Tore S. Falch

[Tore S. Falch]

I førjulsutgaven av Fjell-Ljom (torsdag 20.desember 2018) står det en artikkel om mordene på Røros i 1765 under titelen "En mørk flekk i bygdahistorien". Artikkelen bringer ikke noen andre opplysninger enn det som er kommet frem i tidligere artikler og her i denne tråden, men for en lokalavis er dette tydeligvis gefundenes fressen som juleferielektyre.

[Tore S. Falch]

På 24.1.2012 den 20.41, Tore S. Falch skrev:

Her er tingbokreferatet fra rettssaken mot Nils Henriksen Eberg, holdt på sommertinget i Ålen den 22.juli 1765 - se fol.434a - fol.435b her: Gauldal sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1755-1767.

 

Og her er referat og dom ved Trondheim Lagting den 11.september 1765:  Trondheim lagting, 1762-1783, s. 48b :

 

Aar 1765 Onsdagen den 11te September  blev i Trundhiem holdet en Extra-

Lavtings Ret, i Lavrettesmændenes Nærværelse; hvor da mødte Procurator Peder

Benzon Gyrsting, som producerede en erhvervet Lavtings Stevning af 3die Aug.

sidstl. hvorved indstevnes til Stadfæstelse een paa Aalens Ting afsagt Dom

over Niels Henrichsen Eberg, der skal have myrdet 4re Mennisker om Natte

Tiide i deres Senge, med videre, efter samme Stevnings vidtløftigere Formeld, som

med dens Paateigninger blev læst. - Derefter producerede Actor den indstevnte

Hiemtings Dom, som af Sorenskriveren i Guldalen Hr Professor Pihl og 8te Lavrettes-

mænd den 22de Julii sidstl. er afsagt. - Den indstevnte Delinquent Niels Henrich-

sen Eberg blev fremstillet for Retten løs af Baand og Jern. Saa mødte og hans af

Øvrigheden beskickede Defensor Procurator Peder Dølman. Retten oplæste for Delin-

quenten hans for Hiemtinget, paa giorte Spørsmaale, givne Svar og Forkla-

ring, med Tilspørgsel: om han endnu vedbliver den samme Bekiendelse? Hvor-

til han svarede: Ja, og tilstoed at samme var i alle Maader sandfærdig.

Actor derefter indgav hans skriftlige Paastand og Jrettesættelse af dags dato, som

blev læst. Defensor Procurator Døllmann declarerede, at han havde intet til Delinquen-

tens Forsvar at forestille, men indstillede Sagen fra hans Siide under Dom. 

Derpaa blev i Sagen saaledes afsagt Dom: Da det deels med Vidner, og deels, ja

fornemmelig med Niels Henrichsen Ebergs egen frivillige Bekiendelse, samt andre

vigtige Omstendigheder, er bleven beviist, at bemte Niels Eberg, een fra Sverrig hiid

ankommen Person, har, for at iværksætte et besluttet Tyverie, indfundet sig paa

Gaarden Brechen i Aalens Tinglav, Natte Tiide, da Folkene sove og Manden Svend

Olsen Haagegaard var fraværende, og der med en Øxe myrdet og hielslaget 4re

Mennisker, nemlig: dennes Hustrue, Moder, og 2de Børn, af hvilke sidste, det eene

kun var et halvt Aar gammelt, samt desuden slaaet et andet Pige Barn Hul

i Hovedet, som derover, ved den af Manden, efter hans Hiemkomst, foranstaltede

Besigtelse, er befunden blodig og opsvulnet, foruden at der var gaaet Blod i

giennem hendes Øren: endskiønt Delinquentens Tanke og Forsæt haver været

at myrde, saavel denne Pige, som de øvrige, men hun er af en Hændelse, eller

rettere, efter Forsynets Vej, bleven ved live; Saa kiendes for Ræt: at bemelte

Niels Henrichsen Eberg, for dette paa saa mange Mennisker øvede grove, forset-

lige og grusomme Mord, bør, efter Loven og Forordningen af 7de Febr. 1749, sig selv

til velfortient Straf, og andre ligesindede til Skrek og Afskye, af Skarpretteren kni-

bes med gloende Tænger, først udenfor det Stæd, hvor Mordet er begaaet, siden 3de

gange imellem Giernings Stædet og Retterstædet, og allersidst paa Retterstædet,

hvorhen han bør føres i gemeene Klæder, med blottet Hoved, Stricke om Halsen og sam-

menbundne Hænder, dernest hans højre Haand levende afhugges med en Øxe, og siden

Hovedet iligemaade med en Øxe; hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal lægges

paa Steigle, og Hovedet, tillige med Haanden fæstes paa en Stage; hvilket fuldbyr-

des inden den Tiid, og paa saadan Maade, Kongel. Anordninger foreskriver. Saa-

ledes stadfæstes den indstevnte Hiemtings Dom.    Efter at denne Dom var

oplæst, blev Delinquenten, efter Forordningen tilspurgt, om han begierer sin Sag til høyere

Ret indstevnt, eller ikke? hvortil han sverede: Ney, men han indstillede Sagen til Hans

Majestets allernaadigste Resolution.

 

[Ola Teige]

Kongelig ordre 25.10. 1765 om at saken mot Eberg skal tas opp i Overhoffretten:

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0037: Norske tegnelser, 1762-1766, s. 562a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20120925661141

 

Dommen i Overhoffretten 17.12. 1765,

RA, Overhoffretten 1667-1797, Ab/L0096: Domsprotokoll, 1765, s. 99b-100a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20100429340101 
 

Jeg finner ingen kongelig bekreftelse av den siste dødsdom, som det skulle ha vært, så Eberg døde nok like før eller etter at saken kom opp i Overhoffretten. 

 

 

 

 

[Tore S. Falch]

I forrige ukes papirutgave av Fjell-Ljom (4.januar) står det en lengre artikkel om Bør/Børre Langland og hans dagbok.

Artikkelen er også publisert som en pluss-artikkel på avisens nettsider - https://www.fjell-ljom.no/borre-langland-nyheter-ole-gunnar-folde/borre-langland-i-var-tid/206623 .

[Olaf Larsen]

Interessant om unntak fra regelen, fra

https://krim.dk/undersider/straffuldbyrdelse/historiske-regler/grove-mordere-straf-forordning-okt-1697.htm

Ved Rescr. 22 Dec. 1758 (til Stift og Amtmændene i Danmark og Norge) er
det befalet:
At da grove Mordere, i Følge Fr. 7 Febr. 1749, skal af Skarpretteren knibes
med gløende Tænger, først udenfor det Huus eller ved det Sted, hvor Mordet er
begaaet, siden paa alle Byens Torve eller offentlige Steder, og om det er paa
Landet, da 3de Gange imellem Giernings-Stedet og Rettter-Stedet, og allersidst
paa Rettter-Stedet, m. v.; og det paa adskillige Steder, især paa landet, skal
indtræffe, at Giernings-Stedet er 1 a 2 Mile og undertiden længere fra Retter-
Stedet, hvorover skal møde Vanskeligheder, saavel i henseende til de af
Skarpretteren dertil behøvende Instrumenters Fremførsel, som og naar
Misgierningen maatte værre begaaet enten paa Søen eller paa en Øe, og
Delinqventen der skulde knibes; hvilket, formedelst indfaldende haardt Veir,
kunde foraarsage Executionens Udsættelse og forlænge Tiden, ligesom og
Straffen i saadanne Tilfælde, for en og den samme Misgierning, kunde synes
haardere for slige Delinqventer, naar Retter-Stedet er saa langt fraliggende; Saa
(endskiønt Kongen ikke udi Straffen i sig selv vil have giort nogen Forandring)
bliver det dog hermed anordnet: at naar deslige Delinqventer ere dømte at knibes
med gloende Tænger, og Retter-Stedet er saa langt eller længere, end sædvanligt,
fra Giernings-Stedet beliggende, hvor Delinqventen første Gang skulde knibes,
eller desformedelst skulde giøres Ene-Reiser, maae det være vedkommende Stifteller
Amtmand tilladt, naar Executionen skal skee, til slige Vanskeligheder at
forekomme, at forandre og determinere Stedet, da Delinqventen paa samme Sted
5 Gange skal knibes, ligesom det i Fr. er fastsat og Dommen tilholder.
Anmærkning:
Forordning 18 Dec. 1767, vil senere blive bragt selvstændig, da forordningen
egentlig afskaffer selve ”forestillingen” (henrettelsen) og i stedet indfører andre
sanktioner for dem der vil ”begå offentligt selvmord”.

Endret Januar 17 av Olaf Larsen