Gå til innhold
Arkivverket

Akevitten i Norge


Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

I siste nummer av bladet "Vitenskap & Historie" er det en interessant artikkel om en kar som regnes som akevitten`s far, prestesønnen Christopher Hammer fra Gran på Hadeland (1722-1804).

 

Ser at Grete Singstad har startet et tema hvor Christopher`s far Anders er nevnt, og benytter anledningen til å starte et nytt tema om opphavsmannen til akevitten.

 

Lurer for det første på, er det her akevitten "Fiin Gammel Opland" har sitt opphav?

 

Ser førøvrig ut som denne prestesønnen har vært en allsidig kar og har satt spor etter seg på flere områder, og

Grete er vel godt kjent i Hammer`s hjembygd?

 

En litt artig kuriositet at Hammer selv var avholdsmann, men akevitten var vel neppe alkoholfri?

 

Men var han virkelig den første som oppfant drikken?

 

mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Fra Arcus.no:

 

 

 

Christopher Blix Hammer (1720-1805)

HammerNy374.jpgChristopher Hammer er kalt de norske akevitters far. Han ble født på Gran på Hadeland i 1720, og studerte mange år i København. Han tilhørte opplysningstiden, og var opptatt av å få spredt kunnskap blant vanlige folk.

 

Han skrev mange bøker, fra almanakker til lærebok om potetdyrking. Men hans viktigste verk var nok en Kjemisk-Økonomisk Avhandling om Akevitter og Norske Bærtinktur fra 1776. Dette er en lærebok i destillasjon og smaksetting av kornbrennevin. I boken finnes et vell av oppskrifter til forskjellige typer Aqua Vita. Han betegner selv sine brenneviner som "de Hammerske Akevitter”.

 

Christopher Hammer var opptatt av selvberging, og mente at de brenneviner han hadde eksperimentert seg fram til var minst like gode som de utenlandske. Han ønsket å gi norske bønder mulighet til å lage et brennevin som kunne måle seg med utenlandsk druebrennevin og genever, og spare landet for kostbar og unødvendig import. http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=christopher%20blix%20hammer%20p%C3%A5%20hadeland&source=web&cd=3&sqi=2&ved=0CDEQFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.arcus.no%2FChristopher%2BBlix%2BHammer%2B(1720-1805).9UFRfQWe.ips&ei=yg8kT7H4KezT4QSt1qmkCQ&usg=AFQjCNHdM1BekSehg3FGlBMSv5LOsxDb6g

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for den A.M.E, det var nok mye av det samme jeg leste ja:-). Er vel også enig med Hammer i at hans drikk sikkert er like bra som de utenlandske, og særpreget er den! Men akevitten vandret vel også over Mjøsa til Løten og Løitens, er det Hammer's oppskrift som ligger i bunnen også i Løiten's linie? Ellers i debatten tenkte jeg litt også på Hammer's liv og levnet i hjembygda Gran, ble han boende der etter studiene i København?

Ser også at det er litt uoverenstemmelse i omtalen i bladet og i Ann Mary`s innlegg vedr. Hammer`s dødsår (1804 i bladet og 1805 hos A.M).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers av kuriosa når det gjeld akevitten kan namnast at fyrste kjente skriftlege kjelde til produksjon av akevitt ("Aqua vitae") er eit brev frå Esge Bille, da høvedsmann på Bergenshus i eit brev til Erkebiskopen Olav Engelbrektsson i 1531:

 

"Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vitae og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes. Jeg ville gjerne sende Eders nåde mer derav, men nå er ikke urtene, som det skal gjøres av, her å få tak i. Men dersom Eders nåde kan gjøre behov derav i fremtiden, skal eders nåde gjerne få, fordi jeg nu har skrevet etter urter dertil."

 

Namnet - aqua vitae er latins for "livets vatn", det same uttrykket vi finn att i fransk ("eau de vie"), gælisk ("uisge beatha", no betre kjent som whisky) og til ein viss grad òg slavisk ("vodka" er ei diminutivform av voda - vatn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers av kuriosa når det gjeld akevitten kan namnast at fyrste kjente skriftlege kjelde til produksjon av akevitt ("Aqua vitae") er eit brev frå Esge Bille, da høvedsmann på Bergenshus i eit brev til Erkebiskopen Olav Engelbrektsson i 1531:

 

"Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vitae og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes. Jeg ville gjerne sende Eders nåde mer derav, men nå er ikke urtene, som det skal gjøres av, her å få tak i. Men dersom Eders nåde kan gjøre behov derav i fremtiden, skal eders nåde gjerne få, fordi jeg nu har skrevet etter urter dertil."

 

Namnet - aqua vitae er latins for "livets vatn", det same uttrykket vi finn att i fransk ("eau de vie"), gælisk ("uisge beatha", no betre kjent som whisky) og til ein viss grad òg slavisk ("vodka" er ei diminutivform av voda - vatn).

 

Fint innlegg Håvard, og akkurat, da lærte jeg noe nytt også om de utenlandske betegnelsene, at de egentlig betyr det samme, kanskje også da også tyrkiske "Raki" er det samme?

 

Og da kan det kanskje mistenkes at fluidumet (aqua vitae) fantes også før 1531, men ikke beskrevet?

 

Erkebiskopen Olav Engelbrektsson ja, det var en kjent skikkelse fra det gamle forumet, det var han som var så glad i trønder-sodd det?

Men den er god også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christopher Andersen Hammer ble født på Gran prestegard 26.8.1720 og døde på Melbustad i Gran 23.6.1804. Han var justisråd og generalkonduktør av yrke og hadde i tillegg mange interesser. En av disse var landbruk, dyrking av forskjellige planter og som nevnt framstilling av akevitt. En annen stor interesse var slektshistorie. Det finnes bevart blant annet et manuskript kalt "Granske Præste-Historie ved Christopher Hammer Aar 1786". Helt etterretlig var han desverre ikke når det gjelder slektshistorie, han kalte en gren av sin farmors slekt for "Gyldenaar". Dette navnet synes å være hans egen oppfinnelse, ingen av slekten benyttet dette navnet i sin samtid.

 

Christopher Hammer var ikke gift. På Hadeland har det versert rykter om at han hadde et barn utenfor ekteskap med ei tjenestejente på Melbustad som Hammer eide og bebodde. Denne jenta Anne Jensdtr. skulle så ha blitt gift med gardsbestyreren på Melbustad, Lars Sørensen, og de skulle ha fått garden Lyngstad og flyttet dit. Denne historien er ren fantasi. Det er riktig at gardsbestyreren Lars Sørensen giftet seg med tjenestejenta Anne Jensdtr. i 1797 og at deres datter Maren ble født samme år. (Maren er undertegnedes tipp-tippoldemor). Men Lars og Anne flyttet til Lyngstad først i 1807 og han kjøpte denne garden selv i 1824.

 

Christopher Hammer var sønn av Anders Christophersen Hammer som ble født 1.4.1679 og døde 31.10.1729. Han var sogneprest i Gran fra 1706. Han var sønn av Christopher Mortensen Sand og Karen Andersdtr. Hammer. Christopher Hammers mor var Birgithe Coldevin, datter av fogd Cort Coldevin. Anders Hammer og Birgithe Coldevin hadde tre barn: 1. Karen Andersdtr. Hammer (1711-1748), gift med Hannibal Olsen Hammer, sogneprest i Gran. 2. Inger Maria Andersdtr. Hammer (1716-1739) som var ugift og bodde i Gran. 3. Christopher Andersen Hammer.

 

Det er skrevet en omfattende biografi om Christopher Hammer av Vegard Elvestad: "Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde". Dessuten er hele "Årbok for Hadeland" for året 2000 viet Christopher Hammer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk vi presentert biografien til Christopher Hammer og takk for det Ole Arild, og kan bare konstaterer at også fødselsåret var feil i artikkelen jeg leste i går, så en skal nok ikke tro alt en leser :)

Da var han født i 1720 og ikke 1722!

Men oppfinnsom var han tydeligvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i nabolaget til Melbostad der Christopher Hammer bodde, et steinkast fra søsterkirkene på Granavollen. Den ”Hammerske løve” kan fortsatt beskues – der den henger på husveggen på nedre Melbostad. Noen av husene på Melbostad ble etter Hammers død flyttet på nedsiden av veien, til det som i dag er nedre Melbostad.

 

I FT 1801 lå ni husmannsplasser under Melbostad og han hadde et titalls tjenestefolk. Husene og hagen skal visst ha vært feiende flotte, med stakitt, sjeldne trær, nyttevekster og blomster. I dag er det ikke mange spor igjen å se av dette.

 

Han var tidlig ute med å få bøndene til å dyrke poteter og skrev i 1766 en liten avhandling om poteten som ble utgitt i Christiania. Om akevitten skrev han i 1776-80 og det var dette skrivet som inspirert Vinmonopolet til å lansere Hammers akevitt på 90-tallet, samt Hammers vodka. Ellers skrev han om alt, fra orientalske språk til landbruksøkonomi, botanikk og zoologi, arkeologi og kokekunst. Han laget også mange kart, bl.a. over allmenninger og gammelt kirkegods og over Kristiansands, Bergens og Trondhjems stifter.

 

Han skrev også om hadelendingene: Mennene var velvokste og hardføre. Høflige, skarpsindige og kløktige og flinke med hendene. Og de kunne bli riktig gamle, opp til hundre år, fordi kostholdet var sunt og enkelt og luften ren og frisk. Begge kjønn hadde gode manerer, var gjestfrie og pene i tøyet. Men kvinnene var ikke særlig smukke. De hadde grove ansiktstrekk, for store bryster og for brede hofter.

 

Hammer ble i 1772 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og siden han ikke hadde livsarvinger testamenterte han i 1781 sin store formue til dem, deriblant den verdifulle boksamlingen sin på ca 2000 bind (71 hyllemeter), sin store samling av kart, kunst m.m., samt 20 000 riksdaler.

 

Det fortelles fortsatt mange historier om Hammer, og flere av dem er vel ikke like troverdige. Her er en av dem:

I tillegg til sine mange interesser samlet Christopher Hammer også på runesteiner, de fant han rundt omkring på Hadeland. Steinene skal han hatt utplassert i hagen sin. Da arven til Videnskabsselskabet skulle fraktes nordover til Trondheim var runesteinene med, men i en eller annen bratt bakke på veien ble de kastet ut for å lette på lasten!

Så hvis noen finner runesteiner i en eller annen grøft – er det antakelig Hammers hagepynt:)

 

 

PS: Hvor ble forresten Christopher Hammer døpt? Moren er introdusert i Gran 19. søndag etter Trinitatis 1720 (6. okt.), men dåpen finner jeg altså ikke.

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Gran, Ministerialbok nr. 1 (1707-1731), Kronologisk liste 1720, side 122.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ei fin avhandling fra Grete, og regnet med at vi var på Grete`s hjemmebane her!

 

Da spørs det om det ligger noen underlige steiner et sted (eller flere steder) mellom Hadeland

og Trondheim da, og det var sikkert mange bratte bakker på den tiden, tenkte på opp til Lygna som

første kneik, men de kjørte kanskje ikke der?

Vårstigen var vel også i bruk på den tiden, og var også en ganske bratt bakke, men det er jo mange

derimellom da.

 

Kikket også etter dåpen i 1720-22 men finner`n itte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christopher Hammer ble døpt tirsdag 3. september 1720. Grunnen til at dere ikke finner dette i kirkeboka for Gran, er at Hammer rett og slett har revet ut den siden i kirkeboka der hans egen dåp er innført! Denne siden er bevart og befinner seg nå i hans samlinger i Gunnerusbiblioteket som er en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim. Jeg lånte noen mikrofilmer derfra for en tid tilbake og avfotograferte blant annet disse to sidene. Det er foto av skjermen på mikrofilmapparatet mitt, men teksten er leselig. Jeg har nå lagt disse bildene ut på min hjemmeside http://home.no/oavesthagen/, se nederst på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christopher Hammer ble døpt tirsdag 3. september 1720. Grunnen til at dere ikke finner dette i kirkeboka for Gran, er at Hammer rett og slett har revet ut den siden i kirkeboka der hans egen dåp er innført! Denne siden er bevart og befinner seg nå i hans samlinger i Gunnerusbiblioteket som er en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim. Jeg lånte noen mikrofilmer derfra for en tid tilbake og avfotograferte blant annet disse to sidene. Det er foto av skjermen på mikrofilmapparatet mitt, men teksten er leselig. Jeg har nå lagt disse bildene ut på min hjemmeside http://home.no/oavesthagen/, se nederst på siden.

 

Ja da har vi jo forklaringen da, og takk for det, og du verden så flott hjemmeside som skal kikkes nærmere på!

 

Så at prestene rev ut sider i kirkebøkene kunne også være noe som forekom og at kilder kan være vanskelig å finne av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ei fin avhandling fra Grete, og regnet med at vi var på Grete`s hjemmebane her!

Jeg er bare en skarve innflytter - dette er Ole Arilds hjemmebane.

 

Christopher Hammer ble døpt tirsdag 3. september 1720. Grunnen til at dere ikke finner dette i kirkeboka for Gran, er at Hammer rett og slett har revet ut den siden i kirkeboka der hans egen dåp er innført! Denne siden er bevart og befinner seg nå i hans samlinger i Gunnerusbiblioteket som er en del av Universitetsbiblioteket i Trondheim. Jeg lånte noen mikrofilmer derfra for en tid tilbake og avfotograferte blant annet disse to sidene. Det er foto av skjermen på mikrofilmapparatet mitt, men teksten er leselig. Jeg har nå lagt disse bildene ut på min hjemmeside http://home.no/oavesthagen/, se nederst på siden.

Jeg burde jo lagt merke til at det var et hopp i kirkeboka mellom 24. aug. og 5. okt 1720. Takk for den forsvunnede siden, Ole Arild!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare en skarve innflytter - dette er Ole Arilds hjemmebane.

 

 

Jeg burde jo lagt merke til at det var et hopp i kirkeboka mellom 24. aug. og 5. okt 1720. Takk for den forsvunnede siden, Ole Arild!

 

Akkurat, det er slik det er ja, trodde dere begge var innfødte :)

 

Er det da slik at alt annet som har skjedd mellom 24. aug. og 5. okt. er borte, eller skjedde det ittno meir i tidsrommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det da slik at alt annet som har skjedd mellom 24. aug. og 5. okt. er borte, eller skjedde det ittno meir i tidsrommet?

Nå er du vel litt rask, Reidar. Ole Arild har jo akkuret fortalt at Christopher Hammer rev ut den siden i kirkeboka hvor hans egen dåpsinnførsel fantes og at denne nå befinner seg i Gunnerusbiblioteket. Den utrevne siden ser du på hjemmesiden til Ole Arild.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du vel litt rask, Reidar. Ole Arild har jo akkuret fortalt at Christopher Hammer rev ut den siden i kirkeboka hvor hans egen dåpsinnførsel fantes og at denne nå befinner seg i Gunnerusbiblioteket. Den utrevne siden ser du på hjemmesiden til Ole Arild.

 

Det stemmer, det tenkte jeg ikke over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Grete:-)! Jeg trodde denne foreninga var høyst oppegående på Hedmarken jeg, men det er kanskje et gammel oppslag? Har snakket med folk som har vært med i den foreninga. Ellers er jo ikke akevitt spesielt godt da, men fin som snaps og den skal vel være helsemessig bra for fordøyelsen på grunn av karven.Så Hammer var nok inne på noe? Etter som jeg forstår så brukte Hammer korn i sin framstilling av

akevitt og poteta var vel på det tidspunktet ung i Norge? Men det gikk kanskje ikke lenge før de begynte å bruke potet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.