Kirker i Beitstad, N-T, 1802-1815

[Jan Peter]

Hvilke kirker/annekskirker fantes i området under Beitstad Prestegjeld i Nord Trøndelag i perioden 1802-1815?

 

Under "Skannede kirkebøker" finner jeg disse kirkebøkene for perioden:

Beitstad: 1722-1815, Ministerialbok

Beitstad: 1804-1816, Ministerialbok

Beitstad / Bartnes: 1802-1814, Klokkerbok

Beitstad / Elden: 1806-1821, Klokkerbok

 

Hvilke 3 kirker er dette, og hvor låg de?

Ser også at det fra 1817 finnes det kirkebøker for "Beitstad / Solberg", enda Beitstad kirke (Solberg kirke) er en langkirke fra 1869...?

[Ann-Mary Engum]

Informasjon om Namdalseid:

Beitstad/Solberg

 

Beitstad hadde i 1589 4 kirker, Solberg hovedkirke og annekskirkene Kirkreit (Malm), Eid (Elda på Namdalseid) og Lagtu (Beitstad). Kirkene skulle betjenes av to prester. Kirken på Kirkreit sto ifølge Kraft ennå i 1654, men den ble senere avløst av Bartnes kirke på østsida av Beitstadsundet. Ifølge Kraft skal Lagtu kirke sammen med det tilsvarende soknet være nedlagt midt på 1600-tallet. Ved reskript 9.9.1803 ble det residerende kapellaniet nedlagt.

 

Ved kgl.res. 5.3.1850 ble det bestemt at Bartnes kirke skulle flyttes til gården Malmo, og at både kirke og sokn skulle få navn etter det nye kirkestedet. Samtidig ble soknegrensene regulert slik at gårdene Hollia, Stamnes, Bartnes, Grandhus, Rones og Hammer ble overført fra Malm sokn til Solberg (Beitstad) hovedsokn, mens Sågåstad, Strømnes, Holmvik, Landsem, Geilen og Tverås ble overført fra Solberg hovedsokn til Malm sokn.

 

Kgl.res. 30.12.1853 tillot å oppføre en kirke for Namdalseid på Ås i stedet for den på Elda. Soknet skulle heretter kalles Ås.

 

Ved kgl.res. 15.1.1866 ble det bestemt at det skulle bygges ny kirke for Solberg sokn på Utvik. Den gamle kirken skulle nedleggges når den nye var tatt i bruk.

 

Ved kronprinsregentens res. 11.4.1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke for Malm sokn noe vestenfor den gamle kirken.

 

Ved kgl.res. 10.7.1894 ble det bestemt at Ås sokn heretter skulle kalles Namdalseid sokn.

 

Ved kgl.res. 26.10.1895 ble det tillatt å vigsle kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. Det skulle årlig holdes 4 gudstjenester, 2 ved soknepresten i Beitstad, 1 ved soknepresten i Ytterøy og 1 ved soknepresten i Åfjord. Det ble også tillatt å innvie et jordstykke ved kapellet til gravplass. Sela kapell fikk eget tilsyn etter kgl. res. 14.5.1902.

 

Ved kgl.res. 28.2.1913 ble gårdene Aune vestre, gnr 14, bnr 2, og Aunet, gnr 15 bnr 2 i Malm sokn overført til Solberg sokn. Samtidig ble det bestemt at Solberg sokn heretter skulle hete Beitstad sokn. Soknenavnet Malme ble ved kgl.res. 18.9.1914 endret til Malm. Kgl.res. 10.9.1937 tillot å ta ned Sela kapell og bygge et nytt på samme tomt etter arkitekt Roar Tønseths planer. Ved kgl res. 3.6.1966 ble Malm sokn utskilt for sammen med Verran sokn i Ytterøy prestegjeld å danne et nytt Verran prestegjeld. Samtidig ble kallskapellanstillingen nedlagt.

(Kilde: Riksarkivet).

 

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=kirken%20i%20bartnes%20beitstad&source=web&cd=3&sqi=2&ved=0CC8QFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.disnorge.no%2Fgenress%2Findex.php%3Ftodo%3DvisKategori%26kid%3D100431&ei=NC8oT9bfEOrg4QSuu5zcAw&usg=AFQjCNGiiMMMMqerXcwPaasK0lMU7JjIDg

[Ann-Mary Engum]

I Beitstad prestegjeld var det fire kirker, Solberg, Lagtu, Kirkreit (i Malm) og Elda (på Namdalseidet). I Solberg-kirka skulle det være gudstjeneste to helligdager etter hverandre og på Kirkreit tredjehver helg. På Namdalseidet skulle det være preke tre helger etter hverandre og på Lagtu hver fjerde helligdag. Denne fordelinga gjorde det også nødvendig med to prester, soknepresten måtte holde kapellan og gi fri kost og 8 daler til lønn. Det var samme vilkår som i Sparbu.

 

Kommisjonen la ikke ned noen kirke i Beitstad, men kirka på Lagtu vart lagt ned seinere, i 1670-åra. Her var det også slik at kirka for det ene soknet stod på Kirkreit til den vart flytta til Bartnes etter midten av 1600-tallet. I 1850 vart det bestemt at kirka skulle ligge på Malmgården. Samtidig vart soknegrensa regulert slik at sundet vart grensa, før hadde soknegrensa kryssa sundet.

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=kirkreit%20kirke%20malm&source=web&cd=2&sqi=2&ved=0CCkQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.steinkjer-kommune.net%2Feggevandring%2Fegge%2Findex.php%3Fart_id%3D687&ei=NDEoT-vrHrDU4QTquISuAw&usg=AFQjCNFu3zsVmB1fwyX4_SiVPlD0nIyTgw

[Jan Peter]

Takk for svar.

Da kan det kanskje ha sett ut noe sånn i 1806?