Olav Haakonssønn nevnt 1539 på Nord Møre

[Johan M Setsaas]

I 1539 selger en Olav Haakonssønn 1 spann odel i en ikke navngitt gård i Ekkelsøya i Bremsnes på Nord-Møre (D.N.21, nr.840)

 

http://www.dokpro.ui...b=17665&s=n=

 

Har noen kunnskap om denne Olav Haakonssønn, og hvilken gård dette dreide seg om ?

 

Kjenner noen seglene til de som har beseglet brevet ? (Er vel liten mulighet for at seglet til Olav Haakonssønn er bevart ved dette brevet, skulle jeg tro…)

 

Sammendrag:

Olav Håkonsson kunngjør at han har solgt herr Per Jonsson et avmerket

stykke jord på Ekkelsøya (i Bremsnes), som var hans rette odel, og at han

har fått full betaling. Blir jorda fravunnet kjøperen ved søksmål, skal han

ha vederlag for den på annet vis. Per Jonsson har i stedet overlatt Olav en

gard for uforandret leie og landskyld så lenge han rår for den. Innseglet av

Per Hansson, kongelig foged over Nordmøre, og 7 lagrettemenn.

 

Kilde:

Original på pergament i Riksarkivet. Av 9 vokssegl er nr. 3, 4, 6 og 9bevart, og remmene til de øvrige.

 

I en påtegning på dette diplomet, datert 21. juni 1635, nevnes "Furøen", som vel er Gnr. 79 Furøen i Bremsnes (O.Rygh)

 

http://www.dokpro.ui...5113%4047838=on

 

Løngstad (Olle) som nevnes i samme påskrift fra 1635; Er dette lik Gnr 170 Lyngstad i Eide i Romsdal ? (O.Rygh)

 

http://www.dokpro.ui...5604%4047944=on

 

Har noen kunnskap om disse gårdene, og om eiendomshistorien til disse ?

[Finn Gunnar Oldervik]

I 1539 selger en Olav Haakonssønn 1 spann odel i en ikke navngitt gård i Ekkelsøya i Bremsnes på Nord-Møre (D.N.21, nr.840)

 

http://www.dokpro.ui...b=17665&s=n=

 

Har noen kunnskap om denne Olav Haakonssønn, og hvilken gård dette dreide seg om ?

 

Har nok ikkje så mykje å bidra med Johan, men kan jo nemna det vesle eg meinar å veta om dette. Olav Håkonsson har eg ikkje noko meir kunnskap om enn det som kjem fram av diplomet du linkar til. Ekkilsøya var ein del av den store Bremsnesgarden, ein gard som i periodar var futegard for Nordmøre. Det var nok også denne garden som var residensen for den Trond (Ivarsson) som var far til erkebiskop Olav Trondsson. Trond vart da titulert som Rådsmann i Bremsnes (Aslak Bolts jordebok).

Kjøparen, Per Jonsson har vi noko meir kunnskap om enn selgaren. Per er rekna som den første Lutheranske presten i Kvernes og han var bror til Ivar Jonsson på Stokke. Sistnemnde var så vidt eg hugsar den rikaste mannen på Nordmøre i 1520. Dei hadde også ei syster, Guren el. Gudrun Jonsdotter som var gift med Torstein Eriksson i Aspa. Underskrivne meinar elles at dei tre syskena var borneborn av Ivar Trondsson, bror til erkebiskopen. Eg ser ikkje bort frå at også Olav Håkonson høyrde Aspaætta til, da det vel var vanleg at odelsgods vart seld til andre som hadde odel i same gard.

 

Olav Lyngstad held nok til på Lyngstad i Eide slik du trur. Han var av dei som åtte mest odelsgods på Nordmøre først på 1600-talet. Det kan vera at han nedstammar enten frå kjøpar eller selgar nemnde i brevet frå 1539.

 

Elles kan eg no nemna at mor mi kjem frå Ekkilsøya, så der har eg vore mange gonger.

[Øivind H. Thingvold]

Til FGO:

Hvordan mener du at Jon på Stokkes barn var barnebarn til Ivar Trondsson ? I mine notater har jeg at Jon muligens var sønn av Ingerid Kraaghe og gift med en Tørit ?

Vennlig hilsen Øivind.

[Finn Gunnar Oldervik]

Hvordan mener du at Jon på Stokkes barn var barnebarn til Ivar Trondsson ? I mine notater har jeg at Jon muligens var sønn av Ingerid Kraaghe og gift med en Tørit ?

Vennlig hilsen Øivind.

 

 

Eg snakkar om tru og ikkje viten her og spørsmålet er nok ei avsporing frå det trådstartaren er ute etter også. Eit kort svar vil eg likevel gje, skjønt eg har jo hevda det same i fleire debattar om Aspa-ætta, så om du søkjer i desse vil du sikkert finna meir.

 

 

Eg meinar at far til borna var Jon Ivarsson (Aspa), son til Ivar Trondsson. Sistnemnde var truleg gift fleire gonger, der Ingris Kraage (Kruckow?) var ei av konene. I ekteskapet med henne hadde Ivar m.a. sonen Jon Ivarsson og dotra Margrethe Ivarsdotter på Fet i Luster.

 

Denne Tørit har eg aldri høyrt gjete som eg hugsar.

[Johan M Setsaas]

Takk Finn for utgreinga. Ja, er klar over denne sp Peder Jonssønn på Kvernes, og at han var bror til Ivar Jonssønn på Stokke og Gurun Jonsdtr. (g.m. Torsten Erikssønn).

 

Jeg tror i likhet med deg ( ..og A.Todal..), at disse var av Aspa slekt, men det faktum at Torsten Erikssønn og Gurun Jonsdtr i så fall var søskenbarn, er vanskelig å fordøye; De må i så fall ha søkt om dispensasjon. Kan hende var og tilknytningen til Aspa fjernere en hva vi tror ? Jeg skal ikke innlate meg på en diskusjon om dette, da jeg har alt for liten kunnskap om Aspa slekta…

 

Finn, når det gjelder Tørit som Øyvind Thingvold viser til over, så er det også første gang jeg hører om dette.. Men, det må være denne enken som Thingvold sikter til;

(for øvrig omtalt av A. Stokke i Aspa-Seminaret, side 49)

 

NRJ, II, side 77 (1520 (-21) ):

Tørit enken pa Stoke viij lod sølff sat.

 

http://da2.uib.no/cg...ldid=2=

 

Så til mitt egentlige tema, den Olav Haakonssønn som nevnes i diplomet i 1539: Intet kan bevises, men jeg har en mistanke om at denne Olav Haakonssønn er samme mann som i 1520 (-21) nevnes som prestens dreng i Mydik, dvs i Meek tinglag. Usikker på hvilken prest han var dreng hos, og hvor prestene residerte i Kvernes på 1500-tallet, men trolig var det i Kvernes og Kornstad.

 

NRJ II, side 68 (1520 (-21) )

 

http://da2.uib.no/cg...eid=38=

 

Oluff Hogensen prestens drengh ij lod sølff j pund rosk. Sat.

 

Han er plassert mellom brukere av gården "Follen" som vel er gården Folland i Kornstad

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...5229%4047859=on

 

Som vi ser skattet han ikke for odel i 1520 (-21), så dersom dette er samme mann som i1539, må han i så fall ha kommet til dette i de mellom liggende år.

 

Denne Olav Haakonssønn er særs interessant ut fra to forhold:

 

1.Erkebiskop Olav Engelbregtssønn hadde en sentral tjenestemann, en duksvenn, som het Olav Haakonssønn. Denne nevnes slik i OER (Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker, 1936)

 

Side 15 sveinelønn for 1532

 

Side 34 sveinelønn for 1533

 

Side 54 sveinelønn for 1534

 

Vel trolig samme mann som nevnes i 1528/29 og som da kalles Olav Duksvenn:

 

D.N.8, nr.582 (1528-29)

 

Jtem Oluff dukeswen haffuer ighen giffuit j rør stor ighenn vij alen

 

http://www.dokpro.ui...?b=7921&s=n=

 

2. Presten Hr. Jon Jonssønn sendte i 1612 en søknad til kongen om å få gifte seg med sin slektning, Kirsten Olsdtr.. Med søknaden fulgte en stamtavle som viste han og Kirstens felles avstamning. Deres felles stamfar het Olav Haakonssønn.

 

(Se ellers Leiv Skjerves debatt på dette forum om Hr. Jon Jonssønn i Orkdal

 

http://forum.arkivve...ch__1#entry4012

 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

 

Med bakgrunn i de to oven nevnte pkt, hadde det vært særdeles interessant å få plassert denne Olav Haakonssønn fra 1539 som det vises til over, samt den person med samme navn som nevnes i samme område i 1520 (-21).

 

Er enig med deg Finn i at den Olav på Lyngstad som nevnes over i året 1635, nok ætter fra enten selger eller kjøper fra saken i 1539. Men hvordan ?

 

Hva med gårdshistorien for Ekkilsøya ? Fremkommer det noe der om eiendomsforholdene til Furøen eller tilstøtende gårder ?

[Anita Bakken]

Hei en glad amatør som ikke har så mye å bidra med men følger med deres diskusjon. I regi av dis sørtrøndelag var jeg på ett foredrag om Hr Jon. Jeg har aner på farside fra Fosen og morside fra Møre disse slektene begynner å krysse seg. Jeg har aner fra rike Mikkel fra Fevåg på farside og min tipp*2 er Kristen Sivertson Bjørnås Romunstad.Dette er morslekt. Foredragsholderen mente denne Mikkel kunne knyttes til hr John og gården Bjørnås i Rindal var også nevnt. Kristen Bjørnås ane er Anders Røv fra Halgunset.Jeg har dessverre ikke notatene tilgjengelig men er spent på om dere kan se noe interessant med disse koblingene. Hilsen Anita

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ut fra hukommelsen forekommer det meg at navnet Håkon ikke var blant de vanligste på ytre Nordmøre, i hvert fall på 1600-tallet og fremover? Om situasjonen var den samme på 1500-tallet, kunne dette vel tale for at de ulike forekomstene av Olav Håkonsson (Haakonssønn) viser til samme mann.

[Johan M Setsaas]

Ut fra hukommelsen forekommer det meg at navnet Håkon ikke var blant de vanligste på ytre Nordmøre, i hvert fall på 1600-tallet og fremover? Om situasjonen var den samme på 1500-tallet, kunne dette vel tale for at de ulike forekomstene av Olav Håkonsson (Haakonssønn) viser til samme mann.

 

Svein: Du er inne på noe der.... Se ellers mitt innlegg nr. 5 i debatten om Hr. Jon Jonssønn

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/522-tore-h-vigerust-et-cttlegg-fra-trondheim-1612/

 

I det hele tatt, var ikke Haakon noe særs vanlig navn i Midt-Norge: Enkelte bygdelag er faktisk 100% blottet for forekomster av navnet i kildene på 1500- og 1600-tallet...Så, ja, mener at det er rimelig at de to Olav Haakonssønn (...fra 1520(21) og 1539...) kan være en og samme mann...Men navnelikheten til tross, så trenger vi i det minste flere indisier....

 

Det vi ikke vet, er jo hvor mange av de 1000`er av OIa`er som nevnes i Midt Norge i NRJ og NLR på 1500-tallet som virkelig hadde patronymet Haakonssønn, men som altså "skjuler" seg bak fornavnet Ola....

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det vi ikke vet, er jo hvor mange av de 1000`er av OIa`er som nevnes i Midt Norge i NRJ og NLR på 1500-tallet som virkelig hadde patronymet Haakonssønn, men som altså "skjuler" seg bak fornavnet Ola....

 

Nei, det kan vi ikke vite. Men hadde Håkon vært tilnærmelsesvis så vanlig som Olav, skulle vi i hvert fall ha forventet en del Håkon'er i listene også, men de finnes vel knapt.

 

EDIT: Jo, jeg ser faktisk at de finnes, når jeg leser innlegget ditt.

[Johan M Setsaas]

Svein: Ja, der ser du, det finnes noen av de, dog er de ikke mange, men andre steder (tinglag/ sogn) i Midt-Norge, så eksisterer ikke Haakon navnet overhodet på 15- og 1600 tallet..

 

Noen tillegg om en, eller to ? , Olav Haakonssønn, som altså enten kan peke mot den Olav Haakonssønn som nevnes i brevet fra 1539, eller som kan peke mot duksveinen hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn, Olav Haakonssønn. (Logisk sett, må vi selvfølgelig holde åpent at dette kan dreie seg om flere en 1 person...) En av disse, er del vel som nevnes i 1533, der en Olav Haakonssønn skjenker gaver til erkebiskopen før møtet i Bud (D.N.10, nr. 670)

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelaolder/diplom_vise_tekst.prl?b=9619&s=n&str=

 

Jtem Oluff Hogennsen skenchte myn herre j buck paa Sedeby

 

”Sedeby” som her nevnes, hvilken gård / sted er dette ?

 

Spørsmålet er også om ikke i det minste duksveinen kan være identisk med den Olav Haakonssønn som er under forfølgelse av danskene i Nord Norge i 1537.

 

Denne Olav Haakonssønn kan selvfølgelig ha vært en sentral tilhenger / tjenestemann av erkebiskopen boende nettopp i Lofoten, men vel så sannsynlig, er det at han er lik en av hans sentrale tjenestemenn/ tilhengere, nettopp på flukt bort fra Danskene som nå hadde inntatt Trondheim, Steinvikholmen og Trøndelag.

 

(Den danske ”straffe ekspedisjonen” mot Nord Norge rettet seg mot erkebiskop Olav Engelbregtssøns tilhengere,familie og tjenere, mao. setesveiner, tjenestemenn, prester og andre klerker…)

 

D.N.13, nr. 634 (1537)

 

Oluff Hogenssønn i Laaffaadenn : toug fogedenn fran hanum

xviij lodt sølff

Aff sonede han her oc gaff xx lodt sølff oc viij wouger fisk

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11772&s=n&str=

 

 

 

[Anita Bakken]

Hei Kan vel godt være Sundsby i Aure

[Johan M Setsaas]

Anita (6), Jeg kjenner ikke den "rike Mikkel" fra Fevåg som du nevner i innlegget ditt, men gården Bjørnaas i Sunndalen er noe mere kjent..

Ja, det er riktig at Hr. Jon Jonssønn hadde (muligens) en tilknytning til de som satt på Bjørnaas i Sunndalen. Bla eide de sammen med Hr. Jon i gården Jerpstad i Meldal. Disse opplysningene nevnes også hos S.T.Dahl: "Geistligheten...", side 164...

 

(Se ellers debatten om Hr. Jon Jonssønn, særlig innlegg 2)

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/522-tore-h-vigerust-et-cttlegg-fra-trondheim-1612/

[Anita Bakken]

Hei Jeg har ikke papirene mine for hånden angående rike Mikkel i Fevåg men arkivaren hadde aner fra samme mann. Hun forsket på denne slekta og dens tilknytning til Bjørnås gård sdenneom forøvrig er i Rindalen. Jeg synes dette er veldig spennende da jeg også har flere koblinger til Aspa slekt blant mine aner.

[Johan M Setsaas]

Anita (11), nja, tror ikke helt at det er den gården du nevner, for Sedeby som nevnes i diplomet, må ha en stamme av følgende komponenter:

-Sede..

-Sete...

-Seter...

 

evt.

 

-Sess....

 

Vel IKKE Sudr (Sør-), Sunn- , Sund- osv.

 

Den siste endelsen av "Sedeby", nemlig -by, må være en av de følgende:

 

-By

.Bu

-Bø

-Bud

-Boe

-Boen

-Bøen

 

....likefullt, så sliter jeg med å finne et slikt sted i O.Rygh........

[Anita Bakken]

Ja jeg har det med å tenke litt enklere æ sjø. Sundsby i Aure er en av gårdene jeg har mine aner fra. Mener en av mine presteaner hadde tilhold dær og denne slekta var nær forbundet med folk fra Halgunset i Rindalen.

[Anita Bakken]

Denne presteanen er hr Kristen Lauritssøn av Aure

[Johan M Setsaas]

Anita: Hvorfor bringer du inn Hr. Christen Lauritssønn til Aure (sp 1578-1622, S.T.Dahl, side 234) ??

 

Han har ingen forbindelse til den Olav Haakonssønn som denne tråden handler om, ei heller til Hr. Jon Jonssønn i Orkdal...

[Finn Gunnar Oldervik]

Johan Setsås:

 

"Jeg tror i likhet med deg ( ..og A.Todal..), at disse var av Aspa slekt, men det faktum at Torsten Erikssønn og Gurun Jonsdtr i så fall var søskenbarn, er vanskelig å fordøye; De må i så fall ha søkt om dispensasjon. Kan hende var og tilknytningen til Aspa fjernere en hva vi tror ? Jeg skal ikke innlate meg på en diskusjon om dette, da jeg har alt for liten kunnskap om Aspa slekta…"

 

Eg trur det var nokre få år etter reformasjonen at ein dansk ombodsmann som nettopp var komen til Noreg skreiv eit brev til sentralmakta i København, der han spør om kva han skal gjera med alle dei nordmennene som hadde inngått ekteskap i 2. og 3. ledd. Han fekk til svar at han kunne åtvara personane, men dei skulle ikkje straffast. Diverre har eg så langt ikkje klart å finna dette igjen, men kanskje norske riksregistranter er rette staden å leita? Dette tyder på at slike ekteskap var vanlege i tida før reformasjonen blant dei som høyrde til dei øvre sosiale sjikta i samfunnet og årsaken var nok ønske om å samla mest mogleg av jordegodset til den stadig meir utvatna adelen. På Island skulle visst tilhøva væra omlag som i Noreg i reformasjonstida. Anders Todal skriv elles at han fullt overtydd om at Torstein og Guren var syskenborn.

 

Når det gjeld denne Tørit, så misforstod eg utsegnet til Øyvind Tingvoll. Eg trudde det var snakk om eit mannsnamn der Tørit var gift med Ingrid Kraage.

 

 

Om Olav Lyngstad: I følgje opplysningar frå Jonny Lyngstad, så åtte denne Olav ein god del jord i Oppdal, m.a. i Uv og Ishol (må takast med ei klype salt, da eg kan ha misforstått Jonny). Eg trur elles at Olav eller kona nedstamma frå Peder fordi det ikkje let seg gjera å finna merka etter jordteigen på Ekkilsøya og at Olav derfor fekk Furøya som kompensasjon.

 

Det var nok ganske mange som heitte Håkon på Nordmøre først på 1600-talet, kanskje særleg i Rindal og til dels Surnadal. Mellom anna har eg notert ein Olav Håkonsson på Hågensli i 1641. Han hadde ein bror same stad som heitte Erling Håkonsson. På Bjørnås og Tørset var også Håkonnamnet i bruk, - i alle fall seinare utover 1600-talet. Slekta på Tørset vart elles inngift i With-ætta på Settem, noko som kan tyda på fjern slektskap.

 

Også i Aure var det nokre få personar som heitte Håkon på 1600-talet.

[Finn Gunnar Oldervik]

Anita: Hvorfor bringer du inn Hr. Christen Lauritssønn til Aure (sp 1578-1622, S.T.Dahl, side 234) ??

 

Han har ingen forbindelse til den Olav Haakonssønn som denne tråden handler om, ei heller til Hr. Jon Jonssønn i Orkdal...

 

 

Er du sikker på det Johan?

Kona til Hr. Christen sin son, Peder Sundsby er kalla Gjøa (Gyda, Ida?) og var truleg ei Jonsdotter. Kunne ho vera dotter til Orkdalspresten?

[Anita Bakken]

Takk skal du ha Finn. Det er fint å få litt støtte en gang imellom.Jeg har fått ganske mange klask på labben etterhvert. Selv om jeg regner meg som amatør på dette feltet synes jeg det er viktig å kunne se sammenhenger mellom slekter og miljø.

[Johan M Setsaas]

Finn: Vi vet at Hr. Jon hadde en datter som het Ide (Idde), og som var gm sorenskriver Morten Knutssønn i Orkdal, og som bodde på gården Moe i Orkdal. Men hvordan kan hun kobles til Hr. Christen Lauritssønn til Aure sin sønn Peder ????

 

Det trenges vel noe mere enn antagelser, eller ?

 

Ettersom vi nå er et godt stykke inn i 1600-tallet, burde et slikt evt. slektskap "enkelt" la seg påvise......eller ????

[Johan M Setsaas]

Anita: Det handler ikke om at jeg ikke "støtter" deg, eller om hvorvidt du som "amatør" ikke kan ha rett til å "feile" eller å kunne skrive eller hevde hva du mener er rett og riktig,. Det jeg prøver å si over, er at jeg ikke kan se sammenhengen, mao hvilken slektstilknytning som "DIN" Hr. Christen Lauritssønn i Aure hadde til Olav Haakonssønn ( som er tema for denne tråden) eller til Hr. Jon Jonssønn i Orkdal, som forøvrig diskuteres i egen tråd her:

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/522-tore-h-vigerust-et-cttlegg-fra-trondheim-1612/

 

Jeg forstår at du har aner fra Hr. Jon Jonssønn. Jeg vil derfor oppfordre deg til å poste innlegg om dette under oven nevnte tråd.

[Finn Gunnar Oldervik]

Oluff Hogenssønn i Laaffaadenn : toug fogedenn fran hanum

xviij lodt sølff

Aff sonede han her oc gaff xx lodt sølff oc viij wouger fisk

 

I tråden om "Kjente og ukjente nordlendingar"innlegg 12 finn vi følgjande:

 

Grønli skriv m.a. at det var ein Olav Kusse påOppeid i Hammarøy (den tid Steigen) i 1567. Kona hans heitte Karen Aslaksdotterog ho var enkje i 1589. Det er nemnd to søner til dette ekteparet i 1589,nemleg Aslak Olavsson på Oppeid som var gift med Anna Klausdotter. Dette måvera den same Aslak som deltok ved kongehyllinga i 1591. Men Aslak hadde ogsåein bror, nemleg Håkon Olsson Kusse. Han heldt til på Bø iSteigen i 1567 meinar Grønli.

 

DenneOlav Kusse som er omtala her kan godt vera den Olav Håkonsson i Lofoten somvart utsett for danskane etter reformasjonen. Eigentleg er det vel helleringenting i vegen for at han er identisk med jordselgjaren frå 1539?

 

(Får diverre ikkje til å laga lenker til det gamle forumet)

 

[Anita Bakken]

Hei Det var du som spurte om hvor gården Sedeby hvor den kunne være. Jeg har aldri hørt om en gård med dette navn. Mitt forslag var Sundsby i Aure utifra kjennskap om slekt i dette området. Har noen ett bedre forslag så er det greit

[Finn Gunnar Oldervik]

Finn: Vi vet at Hr. Jon hadde en datter som het Ide (Idde), og som var gm sorenskriver Morten Knutssønn i Orkdal, og som bodde på gården Moe i Orkdal. Men hvordan kan hun kobles til Hr. Christen Lauritssønn til Aure sin sønn Peder ????

 

Det trenges vel noe mere enn antagelser, eller ?

 

Ettersom vi nå er et godt stykke inn i 1600-tallet, burde et slikt evt. slektskap "enkelt" la seg påvise......eller ????

 

Ja, det er nok noe som halter i kronologien om Gjøa skal vera dotter til Jon. Kanskje ho heller kunne vera systra. Meiner å hugsa at dei eldste borna til Peder Sundsby var født ca 1605. Dette Gjøa/Gyda/Ida var vel ikkje nok vanleg namn på den tida trur eg.

 

Men no skal eg slutta med å avspora ;-))