Olav Haakonssønn nevnt 1539 på Nord Møre

[Johan M Setsaas]

Kjære Anita (24), Ganske riktig, jeg spurte om gården (?) Sedeby, men hva har det med det faktum at du bragte inn Hr. Christen Lauritssønn i Aure å gjøre ???Jeg stilte deretter spørsmål om hva han hadde å gjøre med Olav Haakonssønn (fra 1539), eller med Hr. Jon Jonssønn i Orkdal, og det må jo være elevant ? Eller ?

 

ER svaret at: fordi jeg bragte inn et spørsmål om Sedeby, så bragte du inn Hr. Christen Lauritssønn ?? Jeg klarer ikke helt å se sammenhengen..

[Anita Bakken]

Kjære Johan. Jeg svarte på ett enkelt spørsmål det var alt. Beklger at jeg blandet inn Hr John i denne debatten og min ane Christen Lauritsen. Det er vel mulig å flytte mitt innlegg til den andre debatten om det skulle være interessant for noen

[Johan M Setsaas]

Anita: Jeg synes det er flott at du deltar og kommer med innspill. Det jeg hadde ønsket, var når du "spillte" inn nye personer, var at du også samtidig begrunnet hvorledes disse hører inn, f.eks hvordan du mener relasjonen var mellom Hr.Jon Jonssønn og de navn som du spiller. inn

 

Finn: Ja, har også vært inne på tanken om at denne Olav Haakonssønn fra 1539 kunne være en "Kusse". Det forutsetter jo at den Olav Kusse som Grønlie viser til hadde patronymet Haakonssønn. Hvor enkelt det blir å kunne påvise det, er jo ikke godt å si. Håkon/Olav navnet i Kusse slekten nordafor er absolutt interessant.

 

Lenke til din gamle debatt:

 

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/169171-83837-kjende-og-ukjende-nordlendingar-om-lag-foerste-halvdelen-av-1600-talet/page__p__1447739__hl__kusse__fromsearch__1#entry1447739

 

Da blir jo selvfølgelig også duksveinen Olav Haakonssønn hos Olav Engelbregtssønn interessant. Var han en "Kusse"....

[Finn Gunnar Oldervik]

 

Finn: Ja, har også vært inne på tanken om at denne Olav Haakonssønn fra 1539 kunne være en "Kusse". Det forutsetter jo at den Olav Kusse som Grønlie viser til hadde patronymet Haakonssønn. Hvor enkelt det blir å kunne påvise det, er jo ikke godt å si. Håkon/Olav navnet i Kusse slekten nordafor er absolutt interessant.

 

Lenke til din gamle debatt:

 

http://forum.arkivve..._1#entry1447739

 

Da blir jo selvfølgelig også duksveinen Olav Haakonssønn hos Olav Engelbregtssønn interessant. Var han en "Kusse"....

 

Ein kan jo sjå for seg eit scenario der Oluff Hogensen prestens drengh som i 1520 betalar ij lod sølff j pund rosk. i skatt er den same som den seinare duksveinen hos erkebiskopen. Så vidt eg kan sjå så forsvinn Olav ut av lønningslisten til erkebiskopen ca 1534-1535. Dette kan da tolkast slik at Olav har vorte tildelt eit viktigare verv, kanskje som setesvein i Lofoten? Presten som Olav var dreng hos kring 1520 kan godt ha vore den tidlegare nemnde Herr Peder Jonsson til Kvernes. Etter at Olav er frårøva mykje av godset sitt i 1537 må han realisera noko av odelsgodset sitt som ligg på Nordmøre. Vi veit at Nordlands-Kussane arva ein god del jordegods som hadde høyrd Aspaslekta til og truleg var det slik med parten i Ekkilsøya også. Når Olav selde til Peder, så var det fordi han kjende Peder frå si tid som dreng på Averøya, samstundes som Peder var ein slektning som tilhøyrde odelsrekkja.

 

Kor vidt Olav Kusse i Steigen var ein Håkonsson kan nok verta vanskeleg å prova, men vi veit at broren heitte Aslak og var oppkalla etter morfaren. Håkon kan da godt vera oppkalla etter farfaren utan vi har noko sikkert prov for det.

[Johan M Setsaas]

Finn: Ja, deler mye av ditt syn som fremkommer i det oven nevnte "scenario". Ikke usannsynlig at den Olav Haakonssønn som er prestens dreng i 1520, er lik den senere duksvein Olav Haakonssønn. Dersom det er slik, svekker det jo ikke akkurat muligheten for at han er lik den Olav Haakonssønn som solgte jorda i 1539: Han var ikke bare kjent i området, men kjente vel kjøperen, presten i Kvernes, svært godt, og han hadde også ervervet jord her engang mellom 1520 og 1539, og da helst som arv..

 

At Olav Haakonssønn i brevet fra 1537 oppholder seg i Lofoten, der senere "Kusser" også bor, er jo en sterk indikator på at han kan være lik Haakon Olssønn og Aslak Olssønn Kusses far….

 

Olav Haakonssønn duksvein står i tjenesten hos erkebiskop Olav E ut 1535. En Jon Anderssønn nevnes som duksvein i 1537 (OER, side 116). Han har vel tatt over som duksvein i 1536, uten at han nevnes som sådan (Jon Anderssønn nevnes ellers i tjenesten hos O.E. fra 1535) (OER, side 69, sveinelønn for 1535, OER side 90, sveinelønn for 1536)

 

Det kan godt være at Olav Haakonssønn har "steget i gradene" og gått inn som setesvein i f e.ks Lofoten. Vi har jo ingen komplett oversikt over setesveinene utover listen fra 1533 i OER (OER, side 40 ff) (Denne er jo for øvrig printet i art av L. Daae, som Lars Ove har lagt ut her: http://www.wangenste...r/Erkestol1.pdf )

 

Når det gjelder Lofoten, kan det virke som det i 1533 var en "vakanse" i Lofoten (…o et par andre steder også for øvrig..). For Lofoten, f.eks står setesveinen Sylwester bak en klamme som synes å skulle ha hatt et navn til etter han. Det kan derfor godt være at denne ble "fylt opp" med ny mann en gang etter 1533. (Denne Sylwester kan være samme mann som den Sylvester Ellingssønn som i 1525 var konstituert lagmann i Steig (D.N. 7, nr.601) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7137&s=n&str= )

 

Når vi først er inne på "Håkon" navn, så nevnes det i samme område (Salten) også en Jon Haakonssønn som altså var en av de fire setesveinene i Salten. Kan ikke se at noen har gjort forsøk på å "plassere" denne Jon Haakonssønn.. (OER, side 41)

 

På listen over setesveiner, nevnes jo også som kjent en Olav Kusse, som setesvein i Alstahaug (OER, side 41). Denne er trolig ikke identisk med den Olav (Haakonssønn?) Kusse som var far til Haakon og Aslak Olssønn Kusse. Dette er godtgjort av Grønli.

 

Etter O. Grønlis art, side 233, er setesveinen Olav Kusse lik den Olav Lauritssønn som var sønn til Karen Torsteinsdatter Kusse og en ellers ukjent Laurits.(Karen Torsteinsdtrs foreldre var Torstein Kusse på Torget og kona Angerd Arnesdtr) Da hans bror, Torstein Lauritssønn Kusse selv brukte navnet Kusse fra morssiden, kan Olav også ha gjort det samme, og han er vel derfor lik den Olav Kusse som nevnes i NRJ i Helgeland for 1521.

 

Den Olav Kusse som Grønli viser til fra NRJ, er denne:

 

Olav Kusse som betaler 12 lodd i tiendepenningeskatten i 1521 under Heriøden (Herøya), som lå under Lasse skriver i Helgeland.

 

(NRJ, bind 3, side 177)

 

http://da2.uib.no/cg...ldid=5=

 

På samme sted ser vi pussig nok også en Olav Haakonssønn som betaler 3 lodd i skatt. Dette kan jo være vår mann. Men kan han så være identisk med "Prestens dreng" i Meek tinglag ?

 

Den Olav Kusse som omtales i 1533, der han gir gave til erkebiskopen før møtet i Bud, er vel helst = setesveinen Olav Lauritssønn Kusse.

 

(D.N.10, nr. 670)

 

Jtem Oloff Kwsse j tne

 

http://www.dokpro.ui...?b=9619&s=n=

 

Olav Lauritssønn Kusse er vel derimot neppe lik den "Olaf på Alstahaug" som omtales i 1529. Dette må vel være en Olav på Alstadhaug i Nord-Trøndelag, skulle jeg tro…

 

(D.N.10, nr. 578)

 

Olæff vppaa Allesta howg

 

http://www.dokpro.ui...?b=9527&s=n=

 

Det hadde vært av største interesse å få kartlagt hele denne greina av Kusse som altså brødrene Haakon og Aslak Olssønn tilhørte….

 

Som en ser over, oppgis en Olav Haakonssønn å være presten til Orkdal, Hr Jon Jonssønn "stamfar"…..Men, det er for tidlig (ennå) å konkludere med at den Olav Haakonssønn som nevnes i 1539= Olav Haakonssønn i stamtavlen til Hr. Jon Jonssønn…men tanken er jo besnærende….

[Jonny Lyngstad]

Hei

Finn Oldervik henviser til en samtale med meg og sier: "Om Olav Lyngstad: I følgje opplysningar frå Jonny Lyngstad, så åtte denne Olav ein god del jord i Oppdal, m.a. i Uv og Ishol (må takast med ei klype salt, da eg kan ha misforstått Jonny). Eg trur elles at Olav eller kona nedstamma frå Peder fordi det ikkje let seg gjera å finna merka etter jordteigen på Ekkilsøya og at Olav derfor fekk Furøya som kompensasjon."

 

I den siste Eideboka b. 7 s. 179ff, som omhandler garden Lyngstad i Eide kommune på Nordmøre, har jeg skrevet følgende om disse folka og deres eiendommer:

 

"Ole er nevnt første gang i kildene i 1610 da han står oppført i jordskatten som eier av 18 mrkl. jord, og at han da må betale skatt av dette. Vi får imidlertid ikke vite i hvilken gard han eide. Året etter skatta han også av 18 mrkl. jordegods, mens han i 1620 betalte som eier av 1 øre 12 mrkl. jord. Jon som brukte den andre parten i Lyngstad, betalte i 1607 landbohold av 2 spann 2 øre 12 mrkl. Sjøl om det er to brukere på garden, står Jon oppført med hele skylda på den. Det mest sannsynlige er nok at de av hensiktsmessige grunner kun har ført opp en bruker, for da landboholdet ble betalt i 1610-11 betalte Ole og Jon 1 daler hver. Vi vet ikke navn på kona til Ole eller om han hadde barn.

 

Ole Olsen fra Krekvika (”Olluff Olsen paa Kreguigh”) fikk ifølge lensrekneskapa for 1622-23 bøksel på 1 sp. 18 mrkl. i Lyngstad mot å betale 16 rdr. i førstebøksel. Det er lett å dra den slutninga at han var sønn av Ole (Knutsen?) som var bruker av en part i Krekvika på denne tida, Eideboka b. 1, s. 41. Nedenfor er gjort rede for hvorfor han ikke var sønn til denne Ole. I odelsmanntallet for 1623 står det at Ole Olsen eide 6,5 sp. jord, men det er ikke oppgitt i hvilke gard er denne jorda var. Listene over odelsskatten for 1624-26 gir oss svar på hvor noe av dette lå. Han eide da 1/2 sp. eller 1 øre 12 mrkl. i den parten som han brukte i Lyngstad. Sia han sjøl brukte den jorda han eide, hadde han tidligere ikke betalt skatt av den, kun dobbel leidangsskatt slik som lova tilsa. Dessuten eide han 3,5 sp. i andre garder i Mek tinglag, samt 3 sp. i Oppdal, Sør-Trøndelag. Dette siste var fordelt på 1,5 sp. i Vognill, 1/2 sp. i Uv og 1 sp. i Kvalsjord. Ole (Knutsen?) i Krekvika eide 1 sp. i Vognill, samt 1 sp. 12 mrkl. i Dørum og 2,5 øre i Ishol i Oppdal.

Dette betyr at Ole på Lyngstad og Ole i Krekvika hver eide 3 sp. jordegods i Oppdal. Jordeboka for 1615 viser at Jon i Sevika, Gjemnes eide til sammen 6 sp. i Oppdal i de samme gardene: 2,5 sp. i Vognill, 1 sp. 1 øre i Dørum, 1 sp. i Kvalsjord, 2,5 øre i Ishol og 1 øre i Uv. Vi ser her at Ole på Lyngstad og Ole i Krekvika står som eiere i 1624-26 av det jordegodset som Jon i Sevika eide i Oppdal i 1615. I tidsrommet 1610-20 står Jon i Sevika som eier av 12,5 sp. jord. Neste skatteliste over jordegodset er fra 1623. Da er Jon borte, mens Ole på Lyngstad og Ole i Krekvika hver er oppført med 6,5 spd. jord. De må da ha tatt over det jordegodset som Jon eide tidligere. Det er derfor stor sannsynlighet for at de har fått hand om dette ved å gifte seg med hver si datter av Jon i Sevika. Dermed kan ikke Ole Olsen på Lyngstad være sønn av Ole (Knutsen?) i Krekvika.

 

Det er ikke helt samsvar mellom den jordmengda som blir nevnt i dette spesielle odelsmanntallet for 1624-26, og de vanlige skattemanntalla på slutten av 1620-tallet. Odelsmanntallet 1624-26 har noe mer jord på hver eier enn de ordinære skattelistene. Gards- og slektshistorie for Oppdal, b. 1, s. 116, 133 og 134, som omhandler gardene Uv og Ishol, gir ikke svar på hvorfor de eide disse gardene. Bygdeboka har dessuten oversatt kildene feil, slik at det er oppgitt feil navn på eiere. ”Olluff Kroguigen paa Nordmøre” er bl.a. blitt til Ole Krogh.

 

Ole på Lyngstad døde trolig i 1627 for dette året er han ført opp i den ordinære odelsskattelista for Mek tinglag, mens enka etter ham er ført opp i lista over odelsgodset i Oppdal. Vi får også vite at hun het Tyre (Thyre). Året etter er hun ført opp som eier av 3,5 sp. jordegods både i skattelista for Mek og i lista for Oppdal. Fra 1629 er det neste brukeren Ole Svensen som kommer inn i listene som eier.

 

Ole Svensen betalte 16 rdr. i førstebøksel for leie av 1 sp. 18 mrkl. i Lyngstad ifølge lensrekneskapa for 1627-28. Samtidig ble det opplyst at enka Tyre hadde brukt denne parten og at han nå skulle gifte seg med henne. I odelsskattelista for 1629 er Ole ført opp som eier av 6,5 sp. jordegods i den ene lista og 7 spd. i den neste. Det må bety at han da var blitt gift med enka etter den forrige brukeren, og samtidig overtatt styringa av eiendommene. Tre år seinere er dette godset vokst til 7,5 spd. for så å auke med enda 6 mrkl. i 1636. Året etter er det blitt redusert til kun 1 sp. Siste gang han er oppført som eier, er i skattelista for 1640 og da med en mengde på 1 sp. 6 mrkl. Dette viser seg å utgjøre det de eier i Lyngstad. Ut fra dette kan vi dra den slutningen at Ole Svensen enten må ha arva eller kjøpt den parten i Lyngstad som Jon, brukeren av den andre parten i Lyngstad, eide i 1624-26.

 

I forbindelse med fe- eller kvegskatten i 1629 og -30 betalte Ole skatt av 5 kyr. Dette var en ekstraskatt som skulle gå til dekning av offiserslønner. Ole Svensen på Lyngstad ble ifølge lensrekneskapa for 1633-34 ilagt ei bot på hele 40 rdr. fordi han hadde antasta en tjuv som hadde stjålet fra ham til en verdi av 20 rdr. Deretter lot han tjuven gå, vel og merke etter at Ole hadde tatt sitt tilbake. Denne bota ble ilagt Ole da lensherren var på besøk på Bremsnes.

 

Ifølge lensrekneskapa for 1636-37 måtte Ole betale ei bot på 15 rdr. fordi han ikke hadde betalt skatt av et halvt spann jordegods i de tidligere feiders tid. Han hadde da oversittet 2 skatteterminer. I listene for 1639-40 er påført at Ole på Lyngstad lovlig hadde stevna Bendik Lyngstad for retten, men Bendik møtte ikke opp. For dette ble Bendik dømt til å betale 1/2 rdr. i stevningsfall. Det står ikke noe om hvorfor Ole hadde stevna inn Bendik.

 

Blant odelsgodset i Fanne otting, Romsdal står det at Ole (Oluff) på Lyngstad i 1630 eide 2 pd. fiskeleie i Fugelset. For åra 1632-1636/37 står ”Amund Løngstad aff Fogelset - ij pd.” oppført under Fanne otting. Dette betyr at Amund på Lyngstad eide 2 pd. jordegods i Fugelset. For året 1637/38 og 1643/44 er igjen Ole på Lyngstad oppført som eier av jord i Fanne otting, først 1 våg og dernest 4 pd. Dette kan sjølsagt være en feilskriving for Lønset som er en gard i det samme området, men det kan godt hende at Ole på Lyngstad hadde en eierpart i Fugelset. Vi vet også at andre nordmøringer eide jord i det samme området, Eideboka b. 1, s. 169, og at folket i Krekvika var involvert i den såkalte ”Nordmørsparten” i Reknes.

 

Ifølge skattematrikkelen for 1647 var det nå Bendik Olsen på Male, Hustad, Fræna som eide de partene i Oppdal som Ole og Tyre tidligere hadde eid. Han eide nå totalt 5 sp. 2 øre 18 mrkl. fordelt på 1 sp. i Kvalsjord, 2 sp. 1 øre 18 mrkl. i Vognill, 1 øre 12 mrkl. i Uv og 1 sp. 2 øre 12 mrkl. i Hugseng. Dersom vi legger til det de eide i Lyngstad, 1 sp. 6 mrkl., blir dette 7 sp. og det stemmer godt med det som står i listene fra 1629. Jeg regner også med at han eide 12 mrkl. i Ørjavika, da denne garden ved hans død går over til hans ettermann på Lyngstad.

 

Ole Olsen på Skjærset, Gjemnes står oppført i skattelistene 1661-68 som eier av 1 øre 12 mrkl. i Uv, Oppdal. I listene fra og med 1670 er Bendik Olsen på Male oppført som eier av dette. Ole Olsen på Skjærset var f. ca. 1580 d. ca. 1665, og hadde vært gift flere ganger. Siste kona het Kari Pedersdtr. og på skiftet etter henne den 15. oktober 1669 går det fram at hun og Ole etterlot seg 4 barn: Ole f. ca. 1648, Bendik f. ca. 1653, Peder f. ca. 1656 og Eli Olsdtr. Fra tidligere hadde Ole sønnene Knut f. ca. 1631, Sven på Skotten og Jon på Skotten, Fræna. Dette må bety at Bendik Olsen Male også må ha et slektskapsforhold til Ole Olsen på Skjærset. I 1661 eide Ole parten på 1 sp. som han brukte i Skjærset. Seks år seinere er det Jon Olsen og hans bror, Sven Olsen, begge på Skotten som eide denne parten på Skjærset. På skiftet etter Jon Olsen Skotten den 28. oktober 1671 ble det opplyst at enka etter ham het Synnøve Pedersdtr. og at de etterlot seg 3 barn: a. Ole Jonsen, b. Gjertrud Jonsdtr. og c. Tyre (Thyre) Jonsdtr. Dette skulle bety at ei av bestemødrene het Tyre, trolig mor til avdøde. På barnas vegne møtte deres farbror Sven Olsen Skotten, mens Bendik Olsen Male og Ole Bendiksen Skotten møtte som vurderingsmenn på dette skiftet.

 

Det er ganske tydelig at det er en sammenheng slektsmessig mellom Ole Olsen og Tyre på Lyngstad, Ole i Krekvika, brødrene Knut Olsen på Lyngstad, Bersven Olsen og Johan Olsen begge bosatt i Tøvika, Ole Olsen på Skjærset og Bendik Olsen på Male. Bendik Olsen er også omtalt litt under brukeren Knut Olsen på Bruk 2 under Lyngstad, samt under Uidentifiserte og personer som har bodd ei kort tid på Lyngstad helt bakerst under Lyngstad. Det er fullt mulig at Bendik Olsen Male og Ole Olsen Skjærset kan ha vært brødre.

 

I Averøy bygdebok b. 4, s. 7 og 8 er referert et dokument fra 1539 hvor Olav Håkonsen selger til presten (herr) Peder (Per) Jonsen et avmerka stykke jord på Ekkilsøya, Averøy. Dette dokumentet er gjengitt i Diplomatarium Norvegicum (DN), b. 21, s. 630-631. Nesten 100 år seinere, den 21. juni 1635 var man samla på Ekkilsøya for å finne ut hvor denne jorda lå. Den skulle ha vært avmerka med steiner, men disse merka fant man ikke. Det ble da bestemt at ”Olle Løngstad” sin andel i Ekkilsøya skulle bestå av Furøya (Fårøya). Dette tolker jeg slik at det nå var Ole på Lyngstad som fikk Furøya fordi Peders slektninger hadde mista retten sin til dette jordstykket på Ekkilsøya. Ole er trolig en slektning etter Peder Jonsen eller hans bror Iver Jonsen som hadde tilhold på Stokke, Gjemnes. I jordeboka for 1661 og 1667-68 er Nils Ellingsen her på Lyngstad ført opp som eier av 12 mrkl. i Furøya (Fårøya)."

 

Sjøl stammer jeg tilbake til Kirsten Olsdtr. f. ca. 1583 og Jon Jonsen f. ca. 1580 gjennom Tomas Baltser Andreasen Parelius som kom hit til Kvernes rundt 1750.