Gå til innhold
Arkivverket

Geni.com og kildekritikk.


Liv Birgit Løkken
 Del

Recommended Posts

Jeg har ingenting i mot Geni eller et hvilket som helst annet verktøy som brukes til publisering, men jeg har veldig mye imot mangelen på terskel for å publisere av noen av de som anvender dette eller andre verktøy. Publiser gjerne, men påse at det som publiseres har rot i virkeligheten.

 

https://www.geni.com/people/Peter-Jacob-Falch-Pettersen/6000000011306698313

 

Her er et eksempel som gjelder 2 personer, Petter Falch og kona Elisabeth Kirstine Pedersdatter. Ta en kildekritisk gjennomgang og gjør en vurdering av om det som står her angående foreldre til de 2 nevnte personene burde vært publisert.

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det utallige ganger, og jeg sier og mener det fortsatt i dag:

 

geni.com er slektshistoriens største spreder av slektshistorisk virus!

 

Men det er ikke selskapet geni.com som er den store stygge ulven. De er bare med på å spre dette viruset

De som er årsaken til viruset er ofte nybegynnere som ikke forstår hva kildekritikk og metodisk slektsforskning egentlig er.

 

Jeg vil overhode ikke ta fra en nybegynner gleden av å finne sin egen slekt, og jeg vil ikke ta fra en nybegynner muligheten for å legge opplyningene man finner inn i et egnet slektsprogram.

Det jeg derimot er stor motstander av er det jeg kaller "slektshopping", og jeg forstår ikke, og vil nok aldri forstå, at noen på død og liv skal legge sine opplysninger om sin egen slekt ut på internett UTEN å være 100% sikker på at opplysningene er riktige.

 

Hadde brukerne av geni.com gjort det, så hadde problemet vært borte, og det hadde blitt et fantastisk verktøy.

I dag finnes det ingen kontroll på hva som legges ut, og jeg forstår godt de nybegynnerene som finner en ferdig utfylt slektstavle på internett tror at "her har det vært noen dyktige slektsforskere før meg, så denne kopierer jeg uten å sjekke mer"

 

At noen er uenig med meg i mange saker er ikke uvanlig, men hvis noen er uenig med meg i denne saken, så vil det forundre meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imponert over at du kan skrive når du tydeligvis ikke kan lese :-)

 

 

Det er fire ulike stillingskoder for personer med tittelen forsker ved høyskole og universitet.

Kompetansekravene varierer etter hvilken stillingskode du ansettes i.

Ofte er kravet doktorgrad. Utdanningen varer tre til fire år etter fullført mastergrad. Organisert forskerutdanning kan du ta ved alle universitetene i Norge, samt flere høgskoler.

Hvert fakultet har et eget doktorgradsprogram. Det er også mulig å ta en doktorgrad uten å delta på et organisert doktorgradsprogram.

Doktorgradsutdanningen består av en vitenskapelig avhandling og en opplæringsdel.

Opplæringsdelen tilsvarer ett semester med fulltidsstudier. Deretter går du opp til en doktorgradsprøve eller disputas, det vil si en prøveforelesning og et offentlig forsvar av avhandlingen.

 

For å oppfylle disse krava så må man anta at du som kan både lese og skrive, i tillegg til å titulere deg som seriøs slektsforsker innehar denne utdannelsen. Men det eneste jeg kan finne om deg Lars Ove,  er at du ikke er velkommen på  Hygga Fjellkro i Ringsaker. . I Mellomtiden kan jo du fortelle at jeg tar feil og at du har både master og doktorgrad som forsker.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moe.. 

Antar at om 5 - 10 År så er det en applikasjon som ordner alt dette for oss. Inntil da så er forumet  her en fantastisk arena, selv om det finnes noen nett troll her også som gjør sitt beste for å skremme vekk nykommere. (Gi pokker i de)

 

Akk og ve.   Vi seriøse anbefaler nybegynner å holde seg langt unna Geni og My Heritage. Også Dis-treff.  der ga jeg tip om mage feil på ei rekke  men fikk bare til svar at det hadde jeg ikke noe med.   Trist. Det er altfor mye feil der og de spres bare vider desverre! De er også feil på Family Search.

Ancestry Com har og ei member side hvor folk har lagt inn sine aner. Det er det også enhaug med feil med der har jeg i alle fall fått takk for retting av feil.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Hans

 

Da har jo du tydeligvis skjønt litt av det hele.

 

Ta ikke noe forgitt her i livet men sjekk det opp !!  Den opplevelsen får de fleste som kjøper seg ett program ( eller kun hører på andre sin versjon av virkeligheten/forhistorien/fremtiden)

 

Men gud hjelpe meg hvor mye lettere tingene blir når man finner et årstall, navn etc og kan starte derfra i slektsammenheng.

 

Jeg og mange andre,skriver "usikker" hvis kilden ikke kan dokumenteres. Derfor havnet jeg her på forumet .  Her får man hjelp av ekspertisen - Grethe F - Mary - Svend - Lars - Lene - Geir - etc etc.

 

Og for de som tar alt forgitt, og lager slekta utfra info fra disse applikasjonene som finnes i dag, hva er deres problemer ?  Eller våres problem med det ?

Deres problem kan være at etterslekta avdekker feil og mangler

Våres problem er selvpåført indignasjon og bedreviter kompleksitet. ( Man kan jo bli  psykotisk av mindre ...ref. Lars Ove

 

Mvh

Ivar

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting i mot Geni eller et hvilket som helst annet verktøy som brukes til publisering, men jeg har veldig mye imot mangelen på terskel for å publisere av noen av de som anvender dette eller andre verktøy. Publiser gjerne, men påse at det som publiseres har rot i virkeligheten.

 

https://www.geni.com/people/Peter-Jacob-Falch-Pettersen/6000000011306698313

 

Her er et eksempel som gjelder 2 personer, Petter Falch og kona Elisabeth Kirstine Pedersdatter. Ta en kildekritisk gjennomgang og gjør en vurdering av om det som står her angående foreldre til de 2 nevnte personene burde vært publisert.

Morsomt nok så viste det seg at jeg var i inngiftet slekt med "fruen" der (og sikkert mannen og). Så langt jeg kan se av de som er på min side av treet (og som er verifisert med kirkebøker etc) så ser det riktig ut. Og det eneste jeg har lagt inn i Geni i sin tid for 5 år siden var meg selv, foreldre og 2 besteforeldre. Resten kommer annetsteds fra, men stemmer med mine data (kan jo være tatt fra mitt tre også?) Der det bikker over på den andre slekta tror jeg ikke jeg gidder å prøve verifisere (eller se igjennom) noe som helst. Uten stedsnavn er det ikke mye poeng, og ikke særlig interessant. Var det det som var poenget ditt? 

https://www.geni.com/path/Bjørn-Kåre-Nilssen+is+related+to+Elisabeth-Kirstine-Pedersdatter?from=6000000015060692478&to=6000000011306698309

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange synspunkt og meiningar – men kanskje ikkje så mange med nytt innhald…?

 

Indignasjonen over meir eller mindre (u)kritiske slektsdata-samlarar av ulik grad av (u)seriøsitet må vel ha grunnlag i ein eller annan «mal» for korleis det skal gjerast. Finst det ein slik mal?

Har nokon skrive ned noko vi kan kalle metodelære for ættegransking?  Eller er det berre grader av «sunn fornuft», tolka på ymse vis av ulike personar?

 

Det står litt – men nokså overflatisk – over vel 1 ½ side i  «Våre røtter»  av Stoa og Sandberg (mitt eksemplar er 1.utg. 2.opplag 1992 – dei kan ha utvida i ei seinare utgåve). (Før nokon protesterer på ordbruken min her: Dei forklarar til dømes ikkje skilnaden på «primærkjelder» og «førstehandskjelder».)  Andre? Eg har spurt eit par gongar før – men det kom ikkje noko svar, så eg vil tru svaret er «nei».

 

Ein enkel «regel» om å «bruke primærkjelder» held ikkje åleine. Primærkjelder (slik norske historikarar brukar ordet) treng ikkje vere samtidige – dei kan faktisk ha vorte til fleire hundre år seinare. Også førstehandskjelder kan vere feil, misvisande, partiske – og dei vere misbrukte eller feiltolka.

 

Dersom det ikkje finst ei sånn «metodelære» - ville det då vere ein god idé å skrive ei? Kvifor – eller kvifor ikkje? Kven skulle det vere for – og når skulle det gjelde? Kva grad eller nivå av «seriøsitet» skulle ein legge seg på?

 

Og framleis, om det ikkje finst … kva er då grunnlaget for indignasjonen som tydelegvis er til stades?

 

For ordens skuld: Om nokon skulle kjenne seg kalla til å skriftfeste noko i retning av eit utkast eller skisse til ei «metodelære» - så tenkjer eg at det burde skje i eigen (ny) tråd, der konkrete program og selskap ikkje hadde ein sentral plass i ordskiftet (langt mindre i overskrifta).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn apropos spredning av slektsvirus så kan jeg nevne at det virus som plaget/irritert meg mest oppigjennom ble spredd av Wangensteen selv, i den tiden han hadde en haug med scannede bøker på sin hjemmeside (som nå er tom). Han la ut innscannede sider fra en gammel familiebibel (Thranes eller Godtzens?) fra Stavanger, og i kommentarene til disse ble det påstått at presten Søren Schive var prest i Bjelland og Søgne. Dette er en velkjent "skjønnlitterær" feil som har blitt gjentatt mange steder, uten at det blir riktigere for det. Da jeg påpekte at jeg syntes det burde rettes opp på et så seriøst nett-sted, dersom de ikke kunne dokumentere dette, endte det opp med en salig krangel (og ingen feilretting, så langt jeg kunne se), og jeg fikk advarsel fra moderator om at det var personangrep !?,

Siden den gang har jeg holdt meg langt unna W...

 

Så slektsvirus er like ille om det kommer herfra eller derfra!

Kritiske øyne er nødvendig uansett, men det bør ikke forhindre at man bruker de kildene man finner for pekepinner og ideer.

 

Forøvrig så var det 2 Schive-prester i Søgne også, men de var sønn og et barnebarn av Bjellands-presten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 156 Nei, dette er kun et eksempel på hva som publiseres og der kilder som er relativt lett tilgjengelig viser at det som er publisert ikke stemmer når det gjelder foreldre til de 2 navngitte personene. Dette har direkte med hvilken terskel som bør gjelde før man publiserer noe. Dessuten er det et svar på Lenes oppfordring: "Til dere motstandere vil jeg foreslå at i stedet for å kose dere med misnøyen, bør dere aktivt gå inn og bidra til at feil og mangler blir rettet opp." Er det samsvar mellom liv og lære så tar selvfølgelig Lene oppgaven med å korrigere denne og andre tvilsomme koblinger som ligger der ute. Hun vil da ikke bli arbeidsledig i uoverskuelig fremtid siden det, som Are så konsist uttrykker, produseres tvilsomme koblinger i et tempo som er 10 ganger større enn det vil ta å gå kildekritisk gjennom disse koblingene og få dem dokumentert opp korrekt.

 

Hadde derimot de som publiserer gått kildekritisk gjennom det de publiserer, og fjernet det de var usikker på eller totalt mangler kilder for, så hadde ingen vært nødt til å fjerne åpenbart tvilsomme koblinger. Feil vil garantert fortsatt eksistere, men da ville disse være mulig å håndtere kvantamessig etterhvert som gjennomgang av kilder avdekker feilene.

 

Og igjen: Publiser gjerne, men påse at det som publiseres har rot i virkeligheten. Det er den som publiserer som har ansvaret for det som er publisert.

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar Moe: Jeg er fortsatt imponert over din skriveferdighet. Og selvfølgelig er jeg for deg mest kjent for at jeg i en lokalavis ble beskrevet som uønsket på Hygga Fjellkro. Det beviser jo at du faktisk kan lese også. Men hvis du er opptatt av riktigheten av noe som er skrevet, noe du tydeligvis ikke er i og med du forherliger geni.com, så skulle du kanskje utdypet saken om Hygga Fjellkro og undertegnede. Det gjør du bevisst ikke fordi du er mer opptatt av å forsøke å "ta" meg som person i stedet for å diskutere sak. Der vil du tape.

 

Bjørn K. NIlsen:  Jeg trodde at de fleste her inne forsto at gamle skrifter innholdt feil, men du var altså unntaket. At du gjennom deler av livet har irritert deg mest over at undertegnede har brukt tusenvis av timer til å publisere slektshistorisk materiale er jo fryktelig leit å høre. Jeg regner med at din irritasjon mot meg nå er flyttet til Nasjonalbiblioteket og bokhylla.no, men tydeligvis ikke til geni.com.

 

At du holder deg langt unna undertegnede ser jeg på som bare positivt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten er det et svar på Lenes oppfordring: "Til dere motstandere vil jeg foreslå at i stedet for å kose dere med misnøyen, bør dere aktivt gå inn og bidra til at feil og mangler blir rettet opp." Er det samsvar mellom liv og lære så tar selvfølgelig Lene oppgaven med å korrigere denne og andre tvilsomme koblinger som ligger der ute.

 

For min del tviler jeg på at det blir korrigert, men kanskje tar jeg feil. Etter å ha fått litt erfaring med Geni, mener jeg det er et stort hovedproblem med brukere som aldri legger igjen f.eks en link til kilde eller antydning til hvor de har funnet opplysningene før de klikker "lagre og lukk". Det gjelder også de med lang erfaring. At vi tar feil innimellom må være greit, men at vi aldri forteller hvordan vi har kommet frem til en foreløpig teori er aldri greit.

 

Jeg har spurt i andre fora, hvorfor man ikke ønsker å fortelle andre hvor opplysningene stammer fra. Til svar får jeg som regel at de enten ikke ønsker at andre skal "snylte" eller at de "har glemt". Noen blir selvsagt forbanna og mener jeg bare må stole på at de har rett (!).

 

Da lurer jeg på, hva er vitsen å være en del av en fellesplattform som Geni, når man ikke ønsker å dele opplysninger? Det gjelder jo selvsagt i like stor grad private hjemmesider som opptrer som samlesider for et større antall individer.

 

Hvorfor er så mange livredde for å legge igjen en link til en kirkebok el. for det som publiseres på nett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 161 Nettopp! Skal det ha noen verdi å publisere noe så kan man ikke kun publisere resultat. Man må også forklare hvordan man har kommet frem til dette resultatet. Altså kildegrunnlaget.

 

Om dette ikke gjøres må alle gjøre samme jobben på nytt for å verifisere korrektheten av det som er publisert. Det er bortkastet tid som istedet kunne vært anvendt til å lete opp kildegrunnlag på andre personer. Alle vil tape på at nødvendig dokumentasjon mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden ble opprettet 4. februar 2012.  På de drøye fire årene som er gått siden da, er ikke argumentasjonen nevneverdig endret.  Fremdeles avfeier motstanderne av Geni innholdet der, som venstrehåndsarbeid.  

 

Jeg bestrider absolutt ikke at det finnes feil og mangler i mange trær og profiler på Geni.  Men det endrer ikke det faktum at en rekke Genibrukere gjør en nøyaktig og god jobb med sine slektstrær, både med hensyn til selve forskningen, verifisering og kildehenvisninger.  Det er mange velutdannede brukere på Geni også -

 

Denne gjentatte nedrakkingen av Geni, og dermed også sidens brukere, begynner å bli temmelig utslitt.  Jeg stiller spørsmål ved hvor mange av de som har så sterk antipati mot Geni, som faktisk har førstehånds og inngående kjennskap til nettstedet.  

 

Til dere motstandere vil jeg foreslå at i stedet for å kose dere med misnøyen, bør dere aktivt gå inn og bidra til at feil og mangler blir rettet opp.  Den krasse ordbruken enkelte velger å bruke, er heller ikke oppbyggende.  Vi kommer alle inn i slektsgranskingen med forskjellige utgangspunkt, og alle må få lov til å være nybegynnere.  Vi får en langt hyggeligere og mer konstruktiv dialog, om alle utviser god folkeskikk og heller gir veiledning enn overhøvling.

 

Jeg tviler overhodet ikke på at det finnes mange som utfører et nøyaktig og samvittighetsfullt arbeid på Geni, og all ære til dem for det. Men dette arbeidet blir dessverre overskygget av de mange dilettanter som klår ivei med oppgulp av gamle fantasihistorier, slik at helhetsinntrykket av Geni oppfattes som helt useriøst. Derfor vil nok de aller fleste som har holdt på i noen år og legger vekt på det forskningsmessige aspektet, avstå fra å bli assosiert med det som litt krasst uttrykt framstår som en genealogisk svinesti.

 

Det er flere ting som bidrar til at det er blitt slik, og det meste kunne vært rettet dersom Genis administrasjon hadde gått inn for det:

 

1. Bortimot totalt fravær av kvalitetssikring. Her burde man fulgt eksemplet fra Wikipedia hvor erfarne brukere driver «patruljering» av data lagt inn av nybegynnere, og raskt kan reversere useriøse endringer. Det er ikke noe enklere å drive seriøs slektsforskning enn å skrive seriøse artikler på Wikipedia, selv om mange later til å tro det. Det ser heller ikke ut til at det er noen «kultur» på Geni slik som på Wikipedia for at erfarne brukere hjelper nybegynnere å komme godt i gang, men det vet jeg for lite om. Jeg vil gjerne høre hva slags erfaringer Geni-brukere har med dette.

 

2. Sammenrøring av seriøse og useriøse data. Se mitt eksempel tidligere i tråden angående Anne Christensdatter Lien, som er lagt inn med fiktivt fødselsår og sted, og med fiktive foreldre, riktignok basert på tidligere myter som verserer på Familysearch. Jeg vil anta at en Geni-bruker kan ha lagt inn personen fra databasen Solumslekt, hvor både fødselsopplysninger og foreldre mangler. En annen Geni-bruker kan ha lagt inn samme person fra fantasikonstruksjonen på Familysearch, hvorpå disse to profilene har blitt slått sammen. Da «vinner» den profilen som er mest komplett, om dataene er aldri så fiktive.

 

3. Manglende mulighet for utenforstående til å komme med innspill til korreksjoner. Her må man være medlem for å kunne komme med forslag til rettinger. Dersom det hadde eksistert en epostadresse for «klager» og denne hadde blitt lest og besvart, kunne mye sikkert vært rettet opp.

 

Slik Geni er lagt opp ser det altså ut til at ledelsen ønsker flest mulig sammenlenkede «profiler», og gir totalt blanke i kvaliteten på det som blir lagt inn. Dette gir sikkert et høyere utbytte til aksjonærene enn om man skulle lagt kvalitetsmessige kriterier til grunn. Og det er et konsept som jeg avstår fra å delta i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn K. NIlsen:  Jeg trodde at de fleste her inne forsto at gamle skrifter innholdt feil, men du var altså unntaket. At du gjennom deler av livet har irritert deg mest over at undertegnede har brukt tusenvis av timer til å publisere slektshistorisk materiale er jo fryktelig leit å høre. Jeg regner med at din irritasjon mot meg nå er flyttet til Nasjonalbiblioteket og bokhylla.no, men tydeligvis ikke til geni.com.

 

At du holder deg langt unna undertegnede ser jeg på som bare positivt :-)

Jeg nekter å la meg synke ned på ditt nivå for diskutering igjen, så dette blir siste innlegg her - men jeg konstaterer at leseferdighetene dine er langt under pari, og at du åpenbart trenger en mindre teskje. Eller er det tidsforståelsen som mangler, siden du kaller dagsferske "skrifter", forfattet av andre forum-medlemmer, for "gamle"? Det meste av skrotet på Geni er langt eldre "skrifter" enn det du nektet å få rettet opp i. 

 

Må si at min forståelse og medfølelse med folket på den fjellkroa er ganske stor... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3. Manglende mulighet for utenforstående til å komme med innspill til korreksjoner. Her må man være medlem for å kunne komme med forslag til rettinger. Dersom det hadde eksistert en epostadresse for «klager» og denne hadde blitt lest og besvart, kunne mye sikkert vært rettet opp.

 

 

Kritikken mot Geni, at det er for vanskelig å komme med innspill til korreksjoner synes jeg i stor grad er uberettiget. På samme måte som en wikipedia, er det gratis å registrere seg og å selv korrigere (eller legge igjen melding til andre). Wikipedia fungerer godt, og jeg kan faktisk ikke huske at det har vært et omdiskutert problem å måtte registrere seg med et brukernavn og e-postadresse der (*ja, jeg er klar over at man _kan_ redigere wikipedia anonymt, men er det faktisk ønskelig med anonyme korrekturer og meldinger til andre personer i vår sammenheng?)

 

Forøvrig enig i mye av det andre du skriver.

Endret av Jørgen M. Steen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nekter å la meg synke ned på ditt nivå for diskutering igjen, så dette blir siste innlegg her - men jeg konstaterer at leseferdighetene dine er langt under pari, og at du åpenbart trenger en mindre teskje. Eller er det tidsforståelsen som mangler, siden du kaller dagsferske "skrifter", forfattet av andre forum-medlemmer, for "gamle"? Det meste av skrotet på Geni er langt eldre "skrifter" enn det du nektet å få rettet opp i. 

 

Må si at min forståelse og medfølelse med folket på den fjellkroa er ganske stor... 

 

Ja du får gjerne ta kontakt med fjellkroa for å høre hva de mener om undertegnede. Tror du blir overrasket :-)

Og når det gjelder ditt nivå innen diskusjon så skal jeg ikke kommentere det. Å dra inn Hygga Fjellkro i dette forumet sier jo det meste

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritikken mot Geni, at det er for vanskelig å komme med innspill til korreksjoner synes jeg i stor grad er uberettiget. På samme måte som en wikipedia, er det gratis å registrere seg og å selv korrigere (eller legge igjen melding til andre). Wikipedia fungerer godt, og jeg kan faktisk ikke huske at det har vært et omdiskutert problem å måtte registrere seg med et brukernavn og e-postadresse der (*ja, jeg er klar over at man _kan_ redigere wikipedia anonymt, men er det faktisk ønskelig med anonyme korrekturer og meldinger til andre personer i vår sammenheng?)

 

Forøvrig enig i mye av det andre du skriver.

 

Det skal selvsagt sees i sammenheng med det andre jeg skriver: Jeg (og trolig svært mange andre slektsforskere som anser seg som «seriøse») avstår fra å delta i dette konseptet. Dersom Genis ledelse en dag mot formodning faktisk viser vilje til å heve kvaliteten, kan det godt tenkes at jeg og andre vil bli med. Men inntil det skjer har jeg like liten lyst til å bli observert som aktiv på Geni som en prest har til å bli filmet på horehus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: ...som presten på horehus, den ser jeg Leif.

 

Jeg er sterk tilhenger av å få presentert kilder, nær sagt i alle sammenhenger hva slektsgransking angår. Jeg er derfor heller ikke redd for å vise meg på Geni, fordi jeg tror jeg står relativt trygt og stødig med det utgangspunktet.

 

Kvalitetshevingen på Geni tror jeg brukerne i stor grad selv må stå for, men det fritar selvfølgelig ikke firmaet for å skulle legge til rette for bedret kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hedmarken så er det noe som heter "å rive kjeft", og det betyr egentlig å diskutere på et saklig nivå

 

At vi i denne tråden er uenige om viktigheten av geni.com er et faktum, og jeg har ytret min mening om dette, ikke bare i denne tråden men også i mange andre tråder. Det har jeg full rett til å gjøre, og ingen vil noen gang være i stand til å stoppe "kjeften min" før noen kan bevise at jeg tar feil. Mange har hatt muligheten, men ingen har forsøkt

 

Men når jeg opplever at noen (Moe) ikke er i stand til å diskutere sak med meg og i stedet i ren panikk forsøker å hevde seg på andre måter blir jeg litt forundret. At en person har googlet meg og funnet ut at det eneste jeg har gjort for slektsforskermiljøet er å bli uønsket på en fjellkro, noe som ikke er tilfelle, så må jeg le, og jeg har ikke stoppet.

At person nr 2 ( Nilssen) bifaller denne  usanne episoden og påstår at jeg har publisert like mye slektsvirus som geni.com, så har latteren min resultert i en hysterisk latter. Morsomt er det

 

Jeg er glad jeg ikke spiller i samme divisjon som disse to. De vil med sitt synspunkt og kompetanse sannsynligvis ikke rykke opp heller :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å holde oss til sak så tar jeg like godt et eksempel til: https://www.geni.com/people/Ole-Ivarsen/6000000006147727744

 

Her er det brukt kilder, men resultatet er dessverre feil. Ole Iversen på Bærøy var ikke fra Tjøtta og sønn til Iver Pedersen, og hvordan kan jeg si dette så sikkert?

1. Det finns skifte etter Iver Pedersen på Halsen, og han hadde ingen sønn Ole i livet ved skiftetidspunktet.

2. I de militære rullene går det frem at Ole Iversen på Bærøya var født i Vefsn.

3. Leter man litt så finner man et skifte etter Iver Olsen på Aspnes i Vefsn som har en sønn Ole Iversen på Bærøy.

 

Kona til Ole Iversen på Bærøy var for øvrig søster til Petter Falch i det forrige eksemplet. Jacob Falch som på Geni er oppført som far til Petter Falch var hans onkel.

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden tilsynelatende ingen tok utfordringen med forrige eksempel kan jeg like godt legge frem det kildene forteller og så er det opp til enhver og vurdere om det som er publisert har rot i virkeligheten. I tillegg så viser dette mulig metode som kan følges siden det også er etterlyst.

 

Jeg fikk litt lyst til å vise hvor galt det kan gå. Her er et eksempel som gjelder 2 personer, Petter Falch og kona Elisabeth Kirstine Pedersdatter. Det finns så mange tilsvarende eksepempel der ute at man mer eller mindre kunne valgt hvem som helst. (Jeg regner med at informasjonen vil bli endret, så jeg vedlegger situasjonsbilder per dags dato med relevant informasjon. Navn på person som "eier" det som er publisert er fullstendig irrelevant.)

https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kirstine-Pedersdatter/6000000011306698309

 

post-1909-0-30614400-1460668229_thumb.jpg

https://www.geni.com/people/Peter-Jacob-Falch-Pettersen/6000000011306698313

 

post-1909-0-38405000-1460667974_thumb.jpg

Problemstilling: Burde det som står her angående foreldrene til disse vært publisert?

Før jeg går inn på hva kildene forteller vil jeg poengtere at jeg ikke har noen fasit angående foreldre til dette paret, men finner grunn til å stille spørsmål ved det som er publisert basert på hva kildene forteller.

Hvordan kan Petter Jacob Pettersen (egentlig Pedersen) Falch være sønn av en Jacob Falch?
At det er 2 brødre Jacob og Peder Falch som begge er bosatt ihhv Øvre og Nedre Sennesvik og som begge har sønner med navn Petter er fullstendig oversett.

Militærrullar for Buksnes og Hol sokn 1806-1837
    Nr.     Matr.nr.     Gard     Gardskyld     Stilling     Førenamn     Etternamn     Alder     Fødestad     År
1238     55     20     Nedre Sennesvig     2 pd     Oppsitter     Petter     Falch     26     Helgeland     1812
1239     56     20     Nedre Sennesvig         Dennes far     Peder     Falch     66     Helgeland     1812

Militærrullar for Buksnes og Hol sokn 1806-1837
    Nr.     Matr.nr.     Gard     Gardskyld     Stilling     Førenamn     Etternamn     Alder     Fødestad     År
76     35     10     Øvre Sennesvig     1 w     Oppsitter     Jacob     Falch     58     Helgeland     1806
77         10     Øvre Sennesvig         Sønn     Petter     Falch     10         1806

Peder Falch dør ca 1816 i Sennesvik og i skiftet etterlater han bla. en sønn, Petter som er gift og bosatt i Sennesvik. Petter, sønnen til Jacob Falch, var født ca 1796.
I 1832 er det skifte etter Maren Andersdatter i Nedre Sennesvik hun var da gift med Petter Pedersen Falch. De har en sønn på 25 år og en datter på 22 år sammen.
Det er nærliggende å tro at det er denne Petter som gifter seg opp som enkemann i 1833:

Side     År     Vigd
95     1     1833     17.01
    Rolle     Stilling     Førenamn     Etternamn     Kjønn     Bustad
189     brudgom     Enkemand     Petter Jacob Falk     Pettersen     m     Sennesviig
190     brur     Pige     Elisabeth Kirstine     Pedersdatter     k

Hvem er så foreldre til denne Helene Amalie Pettersdatter?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C01 (1818-1853), Konfirmerte 1853, side 522-523.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2636&idx_id=2636&uid=ny&idx_side=-197
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420020810.jpg

Hvem er det som gifter seg i Hadsel?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A07 (1849-1869), Ekteviede 1862, side 273.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2642&idx_id=2642&uid=ny&idx_side=-272
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050419030272.jpg

Og får et barn i Hadsel?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A07 (1849-1869), Fødte og døpte 1862, side 92.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2642&idx_id=2642&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050419030094.jpg

Samme par finner vi igjen i FT1865 på Fygle:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038379002097

Her legger man merke til at dette paret har en enke Lisabeth Pedersdatter, 65 år gammel, født i Buksnes hos seg. Montro hvem det kan være?

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Døde og begravede 1870, side 364.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2637&idx_id=2637&uid=ny&idx_side=-340
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420021166.jpg
Det dør en Elisabeth Pedersdatter på Fygle i 1870, 65 år gammel. Kan det være samme Elisabeth som nevnes der i FT1865?

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Døde og begravede 1858, side 331.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2637&idx_id=2637&uid=ny&idx_side=-307
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420021133.jpg
I 1858 gravlegges fattiglem Petter Falk fra Svarholt 72 år gammel. Kan det være ektemannen til Elisabeth?

Her kan man sammenligne med hva kirkebok forteller om Peder Falch sin sønn: Petter Jacob

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060613040026.jpg
I 1835 gravlegges en Elen Olsdatter fra Sennesvik og i en nota står det at Peter Falch er svigersønnen. Det er jo nærliggende å tro at hun var mor til en av de 2 konene til Petter Falch.

https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kirstine-Pedersdatter/6000000011306698309
Var så denne Elisabeth Kirstine Pedersdatter sine foreldre fra Nesna slik som angitt på Geni?  

post-1909-0-49406900-1460667952_thumb.jpg

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider


 

Siden tilsynelatende ingen tok utfordringen med forrige eksempel kan jeg like godt legge frem det kildene forteller og så er det opp til enhver og vurdere om det som er publisert har rot i virkeligheten. I tillegg så viser dette mulig metode som kan følges siden det også er etterlyst.

 

Jeg fikk litt lyst til å vise hvor galt det kan gå. Her er et eksempel som gjelder 2 personer, Petter Falch og kona Elisabeth Kirstine Pedersdatter. Det finns så mange tilsvarende eksepempel der ute at man mer eller mindre kunne valgt hvem som helst. (Jeg regner med at informasjonen vil bli endret, så jeg vedlegger situasjonsbilder per dags dato med relevant informasjon. Navn på person som "eier" det som er publisert er fullstendig irrelevant.)

https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kirstine-Pedersdatter/6000000011306698309

 

attachicon.gifEKP.JPG

https://www.geni.com/people/Peter-Jacob-Falch-Pettersen/6000000011306698313

 

attachicon.gifPJFP.JPG

Problemstilling: Burde det som står her angående foreldrene til disse vært publisert?

Før jeg går inn på hva kildene forteller vil jeg poengtere at jeg ikke har noen fasit angående foreldre til dette paret, men finner grunn til å stille spørsmål ved det som er publisert basert på hva kildene forteller.

Hvordan kan Petter Jacob Pettersen (egentlig Pedersen) Falch være sønn av en Jacob Falch?
At det er 2 brødre Jacob og Peder Falch som begge er bosatt ihhv Øvre og Nedre Sennesvik og som begge har sønner med navn Petter er fullstendig oversett.

Militærrullar for Buksnes og Hol sokn 1806-1837
    Nr.     Matr.nr.     Gard     Gardskyld     Stilling     Førenamn     Etternamn     Alder     Fødestad     År
1238     55     20     Nedre Sennesvig     2 pd     Oppsitter     Petter     Falch     26     Helgeland     1812
1239     56     20     Nedre Sennesvig         Dennes far     Peder     Falch     66     Helgeland     1812

Militærrullar for Buksnes og Hol sokn 1806-1837
    Nr.     Matr.nr.     Gard     Gardskyld     Stilling     Førenamn     Etternamn     Alder     Fødestad     År
76     35     10     Øvre Sennesvig     1 w     Oppsitter     Jacob     Falch     58     Helgeland     1806
77         10     Øvre Sennesvig         Sønn     Petter     Falch     10         1806

Peder Falch dør ca 1816 i Sennesvik og i skiftet etterlater han bla. en sønn, Petter som er gift og bosatt i Sennesvik. Petter, sønnen til Jacob Falch, var født ca 1796.
I 1832 er det skifte etter Maren Andersdatter i Nedre Sennesvik hun var da gift med Petter Pedersen Falch. De har en sønn på 25 år og en datter på 22 år sammen.
Det er nærliggende å tro at det er denne Petter som gifter seg opp som enkemann i 1833:

Side     År     Vigd
95     1     1833     17.01
    Rolle     Stilling     Førenamn     Etternamn     Kjønn     Bustad
189     brudgom     Enkemand     Petter Jacob Falk     Pettersen     m     Sennesviig
190     brur     Pige     Elisabeth Kirstine     Pedersdatter     k

Hvem er så foreldre til denne Helene Amalie Pettersdatter?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C01 (1818-1853), Konfirmerte 1853, side 522-523.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2636&idx_id=2636&uid=ny&idx_side=-197
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420020810.jpg

Hvem er det som gifter seg i Hadsel?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A07 (1849-1869), Ekteviede 1862, side 273.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2642&idx_id=2642&uid=ny&idx_side=-272
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050419030272.jpg

Og får et barn i Hadsel?
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A07 (1849-1869), Fødte og døpte 1862, side 92.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2642&idx_id=2642&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050419030094.jpg

Samme par finner vi igjen i FT1865 på Fygle:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038379002097

Her legger man merke til at dette paret har en enke Lisabeth Pedersdatter, 65 år gammel, født i Buksnes hos seg. Montro hvem det kan være?

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Døde og begravede 1870, side 364.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2637&idx_id=2637&uid=ny&idx_side=-340
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420021166.jpg
Det dør en Elisabeth Pedersdatter på Fygle i 1870, 65 år gammel. Kan det være samme Elisabeth som nevnes der i FT1865?

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Buksnes, Klokkerbok nr. 881C02 (1854-1876), Døde og begravede 1858, side 331.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2637&idx_id=2637&uid=ny&idx_side=-307
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420021133.jpg
I 1858 gravlegges fattiglem Petter Falk fra Svarholt 72 år gammel. Kan det være ektemannen til Elisabeth?

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060613040026.jpg
I 1835 gravlegges en Elen Olsdatter fra Sennesvik og i en nota står det at Peter Falch er svigersønnen. Det er jo nærliggende å tro at hun var mor til en av de 2 konene til Petter Falch.

https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kirstine-Pedersdatter/6000000011306698309
Var så denne Elisabeth Kirstine Pedersdatter sine foreldre fra Nesna slik som angitt på Geni?  

 

Veldig bra å få ryddet opp i åpenbare feil, vet ikke om brukeren allerede har fått tips om kildene og hva som bør rettes opp, men jeg har nå sendt tipset videre..

(Brukeren var sist aktiv 2 September 2015)..
 

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 172 Det var ikke poenget med innlegg # 171

 

Jeg forsøker å reise en saklig debatt om hvilke kriterier som bør gjelde før man publiserer, og samtidig illustrere behovet for å gå gjennom tilgjengelige kilder før man publiserer noe som helst. Om man ikke har tilgang til disse kildene, eller for øyeblikket mangler nødvendig kompetanse til å tolke de tilgjengelige kilder så er det ingen skam å avstå fra å publisere. Det må jo være uendelig bedre enn å publisere koblinger som er fullstendig fundamentløse, eller? Hvorfor settes det ikke strek der man anser at det ikke er kilder til å kunne sannsynliggjøre en sammenheng?

 

Om ikke de det gjelder evner å utøve nødvendig selvdisiplin hvem ivaretar denne rollen?

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til 173
Jeg er nå ikke ubetinget enig i at de som "ikke har kompetanse" skal holde seg bort fra publisering.

Jeg synes også andre (ukvalifiserte) skal ha full rett til å publisere det de har, men jeg forutsetter i samme åndredrag at vedkommende som bidrar gir til kjenne sin usikkerhet om sitt bidrag.

Det er jo for å test sitt arbeid at man publiserer. Vi vet jo alle at mye av det som publiseres, særlig der hvor kildene kan være vanskelige å tyde.

Vi må ikke komme dit at noen "kloke" hoder står som "overdommere" over hva andre "amatører" gjør.

Det er ikke om man har grader ved universitet eller høyskole som setter standarden. Selv en amatør, kan  gjøre vel så godt og grundig arbeid som en "velstudert 'røver'"
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 174. Igjen så må jeg be om at det jeg skriver leses på nytt. Jeg nekter ingen å publisere noe som helst. Det er ytringsfrihet i Norge. Kompetanse er forøvrig et relativt begrep. La  oss holde oss til sak og ikke forsøke å vri budskapet over til en betydning som ikke ligger i det som er skrevet. Jeg imøteser innlegg som drøfter hvilke kriterier som bør gjelde før det publiseres noe. Det er i så måte uvesentlig hvem som publiserer og om de velger å definere seg som amatør/ukvalifisert eller profesjonell/kvalifisert i forhold til at det bør være samme kriterier som følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.