Geni.com og kildekritikk.

[Otto Jørgensen]

Til #174 Lars Østensen spørsmål vedrørende min #174

"Det er jo for å teste sitt arbeid at man publiserer. Vi vet jo alle at mye av det som publiseres, særlig der hvor kildene kan være vanskelige å tyde."

 

"Vi må ikke komme dit at noen "kloke" hoder står som "overdommere" over hva andre "amatører" gjør."

 

Før man diskuterer videre, bør man ha begrepene på plass!

Hva er «publisere» både generelt og det som alle som driver med slektsgransking gjør?

STORE NORSKE LEKSIKON sier «Publisere, offentliggjøre, kunngjøre; utgi»

Så er det praktiske spørsmålet; er det å legge sine data ut på nettet, f.eks. på en webside (via Geni, Distreff, egne hjemmesider eller Digitalarkivet) innenfor denne grensen.?

 

Vi vet alle at mange i større eller mindre grad benytter seg av dette mediet som er tilgjengelig for alle til å legge ut sine data.

Bør de slutte med det?

 

 

Så til det du spør om:

Jeg har både bevisst og ubevisst lagt ut feil data på min hjemmeside. Noe vet jeg klart er feil og der er det angitt at dataene ikke er til å stole på.

Men ellers er det jeg legger ut etter beste evne og gjerne knyttet til spørsmål om opplysninger. Har jeg gode kildehenvisninger tar jeg det med, fortrinnsvis med Permanente sidelenker til f.eks. skannede «hovedkilder» og «detaljkilder»

 

Noen ganger kan jeg nok dra «strikken» litt langt, men det er for å «hente» inn ytterligereopplysninger som noen kunne sitte med. I grunnen kan jeg jo si at alt som står på min hjemmmeside av slektsrelaterte data er for  åpen testing og korrigeringer mottas alltid med glede. :)

 

For øvrig er jeg ikke opptatt om en person er professor eller amatør i slektsgransking. Det er jo ikke uvanlig at en amatør kan komme med de glupe svarene. Nevner ordet «overdommer» da jeg i en del innlegg sitter med følelsen at noen tar seg selv veldig høytidelig og «nedsnakker» andres innsats. Sikkert ikke ments lik, men det er nå slik at vi alle bruker de orde og uttrykksmåter man er vant til og det kan være fremmed for andre. ;)

[Ivar S. Ertesvåg]

Til Otto (nr.201):

Lars svarar sikkert for seg. (han får det litt enklare om du rettar den openberre tastefeilen, det første "#174") .

 

Så lenge ein ikkje henger på eit adjektiv til ordet, er "publisere" heilt enkelt å gjere noko offentleg tilgjengeleg. Det har ikkje noko krav at nokon

faktisk skal bry seg med å lese det som er gjort tilgjengeleg.

Legg du noko på internett er det "publisert".  Dette forumet ligg der, og dermed er det du skriv her "publisert".

Om du deler ut N utskrifter av eit dokument til slekt og vener, kan det verte eit definisjonsspørsmål. Kor stor må N vere....?

 

Dette forumet eignar seg betre for spørsmål enn for å kunngjere resultat av ei gransking. Men for ein del av "shopparane" (eit ord som nokon

brukte her - det var sikkert ikkje meint som ei heidersnemning...) gjer det neppe nokon skilnad om det er eit svar på noko uvisst i eit

diskusjonsforum - eller om det er lagt ut som eit resultat på ei anna side.

 

Det er grader av det meste; også "seriøsitet" og kjeldekritikk.

Sidan vi hadde ei utflukt innom det "vitskapelege", kan eg vel seie at det er ikkje noko sak i å presisere kriterium for "seriøsitet" så strengt at

det utelukkar det meste av det deltakarane i dette forumet driv med. Men kvifor skulle ein gjere det - og kor mange ville bry seg med det?

 

 

 

 

 

 

 

[Lars Østensen]

# 201 Takk for svaret. Du har kanskje implisitt svart på første spørsmålet jeg stilte. Jeg tolker svaret på spørsmål 1 til å være ja, og det gjør meg meget betenkt, men jeg tar svaret til etterretning.

[Lars Østensen]

# 202 Jeg tror på mange måter vi begynner å bli enig Ivar, eller?

 

Poenget med innlegg # 173 var å stille spørsmål ved om det finns noen felles kriterer som bør gjelde før noe publiseres. Kriteriene til en vitenskapelig artikkel eller publisering om du vil er nå lagt ut i denne debatten. Formålet fremgår også, og ja jeg er enig i at det kan være flere formål enn det som fremgår slik at vi kan ende den diskusjonen.

For meg ser det ut til at de som definerer seg som såkalt seriøse følger metode og retningslinjer som er definert der enten bevisst eller ubevisst. Leifs eksempel som han linket til viser at han gjør dette så langt jeg klarer å tolke de data han presenterer. Det er tørre fakta som presenteres, og som han har tolket og satt sammen til et produkt som han har publisert. Det som publiseres er kunnskap som han formidler til de som måtte lese det. Hva Leif personlig oppnår med dette er hans sak og bør være uvesentlig for det vi diskuterer.

Endret April 17, 2016 av Lars Østensen

[Svein O. Tislevoll]

En liten ordliste, slik at folk flest kan følge med i det som er skrevet. Fra Store Norske Leksikon, Wikipedia osv:

 Relevans, betydning for en sak. Et arguments vekt (i en gitt sak) kan sies å avhenge dels av argumentets holdbarhet, dels av argumentets relevans. 

Kriterium = kjennetegn, ting som gir grunnlag for bedømmelse, klassifisering.

Objektiv = vil si at man forsøker å være nøytral. Er interessert i å se saken fra ulike sider.

Subjektiv = som tilhører el. vedrører subjektet; preget av personlig, individuell oppfatning.

Irrelevant = som er uten betydning, uten viktighet (i en bestemt situasjon el. sammenheng), som ikke har noe med saken å gjøre.

Implisitt = underforstått. Når noe er implisitt regner man med at det blir forstått selv om det ikke blir sagt direkte. 

Definisjon = er en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, utrykk eller begrep så nøyaktig som mulig. 

 

[Arne Åsbjørn Drangeid]

Ja, ja, så vart det litt sofagransking på sundagen...med geni.com som skissebord på fanget, og beina på bordet. Og eg har funne fram MANGE kjelder :)
 
Sånn eigentleg har eg vel tona ned "shoppe-faktoren" i granskingane mine, og har byrja litt på scratch frå botnen av, med kjeldelegging. "Shopping" var nok eit element i første fasen...men for dei som driv arbeidet vidare, er nok slikt ofte ein fase til passering.
 
No har eg vel nokså solide primærkjelder for dei fire-fem siste generasjonsledda, i rett line, og for nokre rekkjer vidare, tilbake til byrjinga av 1700-talet. Mange stader går det greitt berre å arbeide men kyrkjebøkene. Andre stader går det trått (les blekksøl og altarvin). Saumfaring av skifteprotokollar og slikt, der har eg ikkje heilt rutinen, ei heller evna ennå. Det er då vanvittig så trongbølt desse protokollførarane skreiv før i tida. Papir må ha vore mykje kostbart!
 
Eg prøver å leggje på meg vanen ikkje å leggje ut nye profilar, utan å kjeldefeste dei. Elles har eg vel meir enn nok arbeid med å finne kjelder for andre sitt granskingsarbeid i eigene slektsrekkjer, og eg må seie at det er LITT irriterande at slikt manglar, spesielt i frå først på 1800-talet og baketter.
 
For dei par siste hundreåra er kjeldetilgangen såpass oversiktleg, at namn, dato og fødestad mest er å rekne som kjeldefesting i seg sjølv. Iallfall har udokumenterte profilar der dette er oppgitt mest alltid vist seg å stemme.
 
Elles slumsar eg litt med kjeldefesting sidevegs til eiga rett linje, sjølv om eg gjerne sjekkar kjeldene, eller viser til folketeljingar for dei som eg har i rett linje. Sidevegs er det mest generasjonane opptil tipp-tipp eg har levna merksemd. Dette opnar forresten for det eg synest er mest artig i ein slik kollektiv samdrift som geni.com er. Ein kan etter kvart snirkle seg ned og finne fram til levande menneske, som er tre- og firemenningane dine, som ein elles ville hatt begrensa høve til finne ut av.
 
Eg sende seinast i går melding til ein kar, firmenning, på facebook, som berre bur nokre kilometer unna, med førespurnad om han har noko informasjon om felles anar, eller biletmateriale. Slikt er morosamt!
 
Vedlagt er eit lite utklippsbevis på at det faktisk er NOKON geni-brukarar som prøver å jobbe litt med kjelder :)
 
Har til og med vore å kika litt på solumsidene til Leif Biberg Kristensen, og her er det nokre oppføringar som ikkje heilt samstemmer med dei som er i geni-treet mitt, sånn litt utover. Flott side, forresten... :)

Endret April 18, 2016 av Arne Åsbjørn Drangeid

[Øyvind Langsrud]

Nå har jeg skummet gjennom alle innleggene her og har fått vite litt mer om Geni. Hovedinntrykket etterpå er likevel at det er en sørgelig hatsk tone i diskusjonen overfor oss glade amatører. Det er jo et så vidt spenn mellom interesser, kunnskaper, mål og holdninger, og det må da respekteres?

 

Ja, noen myser i gamle diplomer og skifter for å følge adelsslekter gjennom middelalderen. Selv var jeg i fyr og flamme da jeg for noen år siden kunne identifisere min farfarsfar og -mor rimelig sikkert. Så dukket jeg ned og produserte femti sider om min farfars mor utfra hva jeg kunne lese og gjette fra kildene i Digitalarkivet og lokal historie. Fantastisk moro.

 

Til dere som skriver så nedsettende her om glade amatører, vil jeg spørre: hvorfor hisse seg så voldsomt opp over det som publiseres i Geni? Dere dømmer det jo nord og ned og kan jo bare la være å lese det som står der? Eller har dere rørende omsorg for alle andre?

 

Joda, enig i at kildeangivelser er viktig. Selv har jeg lest Snorre og Heyerdahl og er overbevist om at jeg stammer fra Odin, eller kanskje heller Balder.  :)

[Lars.O.Wangensteen]

Nå har jeg skummet gjennom alle innleggene her og har fått vite litt mer om Geni. Hovedinntrykket etterpå er likevel at det er en sørgelig hatsk tone i diskusjonen overfor oss glade amatører. Det er jo et så vidt spenn mellom interesser, kunnskaper, mål og holdninger, og det må da respekteres?

 

Ja, noen myser i gamle diplomer og skifter for å følge adelsslekter gjennom middelalderen. Selv var jeg i fyr og flamme da jeg for noen år siden kunne identifisere min farfarsfar og -mor rimelig sikkert. Så dukket jeg ned og produserte femti sider om min farfars mor utfra hva jeg kunne lese og gjette fra kildene i Digitalarkivet og lokal historie. Fantastisk moro.

 

Til dere som skriver så nedsettende her om glade amatører, vil jeg spørre: hvorfor hisse seg så voldsomt opp over det som publiseres i Geni? Dere dømmer det jo nord og ned og kan jo bare la være å lese det som står der? Eller har dere rørende omsorg for alle andre?

 

Joda, enig i at kildeangivelser er viktig. Selv har jeg lest Snorre og Heyerdahl og er overbevist om at jeg stammer fra Odin, eller kanskje heller Balder.  :)

 

Hvis du har lest alle innleggene her er det vel unødvendig å spørre om hvorfor mange av oss er negative til geni.com. Det skulle gå klart fram

 

Geni.com er verdenshstoriens største spreder av slektshistorisk virus, og for oss som ikke liker slikt virus, og samtidig ser at mange nybegynnere verken ser eller vet hva et slikt virus er, så må vi få lov til å advare. Så enkelt er det.

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Geni kan også brukast til å nå ut med rett (kjeldebelagd) informasjon der det er feil i andre "kjelder" som f. eks. bygdebøker og slektstre på nett.

 

Det er uansett kvar enkelt sitt ansvar å syte for at den informasjonen ein brukar stemmer med kjeldene frå samtida, og det gjeld uavhengig av om ein i utgangspunktet brukte Geni, ei bygdebok eller andre attforteljingar. Å kjempe mot slektstre på nett er ein tapt kamp, men ein bør heller bruke energien på å forklare korleis slikt kan brukast til noko fornuftig, og på korleis det absolutt ikkje skal brukast.

 

Eg er elles heilt einig i Wangensteen sitt siste innlegg.

Endret Juni 17, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Leif Baardseth]

Jeg er helt enig i at kampen mot Geni etc er tapt. Men det er der folk sitter og skriver av hverandres feil. Jeg har ikke brukt Geni til slekt, men en jeg kjenner bruker det som sitt slektsprogram. Og det renner inn med rariteter. Det kommer også mye bra. Men det er jo ikke bare Geni som oppformerer feil. Det ligger mye feil om slektt ellers også på nettet. Så er det dette med sikkerheten. Hvem har tiltro til at slike databaser er helt gode på personsikkerheten. Joda alle argumenterer for at det er sikkert. Alle netteiere gjør jo det også det i andre sammenhenger. Så kan en spørre hvorfor selskap fra de aller største utland kjøper seg inn i Telenors nett og settter inn sitt utstyr? En må regne med at de plukkerr ut alt av interresse.Jeg skal ikke nevne land.

 

Uansett, på databaser må du ikke legge inn noen informasjon som noen andre kan missbruke.

[Otto Jørgensen]

Det er klart at det ligger mye "Slektsvirus" på nettet. Men det er menneskeskapt, uansett om de bruke MyH, Geni eller andre program.
Selv det folk har på sine egne datamaskiner i egne program kan inneholde mye "Slektsvirus".
Faren for spredning kommer når du legger dette ut på nettet og hevder at dette er "den evige sanhhet".

Du skal ikke skylde på de som gir nettilgang for brukere til å legge ut data på nettet. De har jo ingen plikt til å verifisere det du legger ut.
Det er vi (du og jeg) som legger ut "Slektsvirus" og sprer usannheter.

Tror man skal legge ballen død om å beklage disse leverandørene av nettsider og heller konsentrere seg om å oppvåkning hos alle slektsgranskere om at det er de som privatpersoner som skaper all denne uriktige informasjonen.

Bruk heller kreftene på "voksenopplæringen" God kildedokumentasjon og verifisering av rette data.
Legge man ut noen  man er i tvil om, så kan man jo med klart norsk språk si at man er usikker og tror at....

[Lars Østensen]

Nok et slektsvirus: https://www.geni.com/people/Maren-Stadel/6000000013207402435

 

SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0001: Pantebok nr. A, 1692-1698, s. 6
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080403670009
 

"Kiendes Jeg Underskrefne, Hans Johansen Kaaby .. hermed for alle vitterligt at jig med min hustrus Hillebor Pedersdatter Stadels fri villie og velberaade hue......."

 

SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0001: Pantebok nr. A, 1692-1698, s. 20
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080403670023
 

[Øyvind Langsrud]

Ref mitt innlegg #207 og svaret #208. Nei, jeg spurte ikke om hvorfor mange var negative til geni.com. Jeg forundret meg over at mange hisser seg sånn opp over datakvaliteten og dømmer dem som har glede av å benytte geni.com nord og ned. De nybegynnerne som man hevder å ville advare, er neppe inne i dette forumet i det hele tatt. Hvis målet er å stanse geni.com, friheten og mulighetene på nettet, så er det selvfølgelig en håpløs kamp. Diskusjonen minner i så måte om diskusjonen om Wikipedia kontra SNL for mange år siden.

 

Forøvrig synes jeg innlegg #212 og flere tilsvarende eksempler er unødvendige. De må vel dessuten være på kanten av det som er tillatt i ordensreglene for forumet ved at de henger ut nålevende personer. Kanskje den som la inn opplysningene hadde gode kilder og bakgrunnsstoff som ikke er lagt ut i Geni? Er det helt sikkert at det ikke er snakk om gjengifte? Ja, ikke vet jeg, og ikke vil jeg vite det heller.

Endret Juni 18, 2016 av Øyvind Langsrud

[Lars Østensen]

Forøvrig synes jeg innlegg #212 og flere tilsvarende eksempler er unødvendige. De må vel dessuten være på kanten av det som er tillatt i ordensreglene for forumet ved at de henger ut nålevende personer. Kanskje den som la inn opplysningene hadde gode kilder og bakgrunnsstoff som ikke er lagt ut i Geni? Er det helt sikkert at det ikke er snakk om gjengifte? Ja, ikke vet jeg, og ikke vil jeg vite det heller.

 

Dette er en merkelig logikk. Det virker som om du anser at det er uproblematisk at det publiseres massivt med feilaktig informasjon og der ethvert kildegrunnlag er fraværende, men anser at korrektivene kan virke støtende "i det de henger ut nålevende personer". Forklar gjerne hvordan du har tenkt at en saklig debatt om hva som er korrekte opplysninger skal foregå om man ikke skal gi referanser til publiseringer som er feilaktige. Spørsmålet ditt er forøvrig betegnende for hva det grunnleggende problemet med disse publiseringene er.

Forøvrig synes jeg innlegg #212 og flere tilsvarende eksempler er unødvendige. De må vel dessuten være på kanten av det som er tillatt i ordensreglene for forumet ved at de henger ut nålevende personer. Kanskje den som la inn opplysningene hadde gode kilder og bakgrunnsstoff som ikke er lagt ut i Geni? Er det helt sikkert at det ikke er snakk om gjengifte? Ja, ikke vet jeg, og ikke vil jeg vite det heller.

 

Dette er en merkelig logikk. Det virker som om du anser at det er uproblematisk at det publiseres massivt med feilaktig informasjon og der ethvert kildegrunnlag er fraværende, men anser at korrektivene kan virke støtende "i det de henger ut nålevende personer". Forklar gjerne hvordan du har tenkt at en saklig debatt om hva som er korrekte opplysninger skal foregå om man ikke skal gi referanser til publiseringer som er feilaktige. Spørsmålet ditt er forøvrig betegnende for hva det grunnleggende problemet med disse publiseringene er.

[Lars Østensen]

Jeg vil for øvrig henvise til "riktig kildebruk" og "hvorfor referere".

 

"For å kunne etterprøve dine resultat og kritisere dine synspunkt og argumentasjon, trenger leseren presise henvisninger til de kildene du har brukt."

 

"Hva har du lov til å gjøre?

Du kan bruke andres arbeid og materiale som kilde til informasjon om temaet ditt og som støtte og illustrasjon av dine resonnementer.

Bruk av kilder eller andres arbeid kan være å hente ideer, bruke opplysninger, argumenter og resonnementer mv. fra pensum eller annen litteratur, nettsider, forelesninger osv. Kilder kan være både muntlige og skriftlige, digitale, bilder, publiserte eller ikke publiserte osv."

 

"Nøyaktig dokumentasjon av kilder gjør leseren i stand til å raskt:

• finne tilbake til kildene
• kontrollere fakta og etterprøve resultatene
• sette seg inn i emnet"

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Jeg vil for øvrig henvise til "riktig kildebruk" og "hvorfor referere".

 

"For å kunne etterprøve dine resultat og kritisere dine synspunkt og argumentasjon, trenger leseren presise henvisninger til de kildene du har brukt."

 

"Hva har du lov til å gjøre?

 

Det er vel eit spørsmål om dei jamne geni.com-brukarane vil oppfatte dette som relevant for seg og sitt. Sidene du viser til er retta mot studentar og gjeld studentarbeid (oppgåver m.m.) - som må vere underlagde visse krav.  Det er openberrt at mange er nøgde med å samle slekt og vise seg fram, utan å bry seg så mykje med om det er eigenprodusert eller originalt, eller om det kan dokumenterast eller etterprøvast på nokon måte.

 

Det er vel eigentleg meir underleg (men dei om det) at litt meir "alvorlege" granskarar let seg blande med dei som slett ikkje tek dette alvorleg. Det er gjerne slik at når ein kanal inneheld mykje upålitande, må ein rekne alt som upålitande (også i dei tilfella der det er referansar - kvifor skal vi tru på dei?).

 

Eg trur Øyvind har rett i at det er ein "håplaus kamp" å stogge spreiing av feil - om nokon skulle finne på å gå inn i denne "kampen". Dei som ikkje bryr seg, gjer nettopp ikkje det.

 

Om dei bryr seg om "uthengig" ved saklege korrektiv, er vel også eit spørsmål. Men om tildrivet er å vise seg fram, kan det vel hende dei faktisk tek seg litt nær av det - om dei oppdagar det.

Men sakleg korrigering av opplysningar er (etter mitt skjøn) langt unna å bryte ordensreglane i forumet her, også om det går klart fram kven som har gjort feilen.  Det vert først aktuelt om ein i tillegg hektar på ymse gloser for å skildre den som har gjort feil.

[Lars Østensen]

# 216 Ja, jeg er enig i at det vil være en håpløs kamp om ikke nødvendig opplæring gis, at det er enighet om formålet og at metode og krav er kjent og forstått. Vi får håpe at denne debatten har vært et bidrag til å spre kunnskapen, og vi får også håpe at mottakerne ikke går i skyttergraven og derved er ute av stand til å motta budskapet (når det gjelder den siste delen er jeg atskillig mindre optimistisk).

[Ivar S. Ertesvåg]

# 216 Ja, jeg er enig i at det vil være en håpløs kamp om ikke nødvendig opplæring gis, at det er enighet om formålet og at metode og krav er kjent og forstått. Vi får håpe at denne debatten har vært et bidrag til å spre kunnskapen, og vi får også håpe at mottakerne ikke går i skyttergraven og derved er ute av stand til å motta budskapet (når det gjelder den siste delen er jeg atskillig mindre optimistisk).

 

Du trur "målgruppa" les og rettar seg etter innlegg her?  - Det er godt vi har optimistar mellom oss - men her ligg det vel til rette for ein nedtur....

[Lars Østensen]

# 218 Nei, jeg tror ikke det, men jeg håper at budskapet sprer seg ad omveier og setter igang nødvendige refleksjoner der det er behov. Du har nok helt rett i at sannsynligheten dessverre er liten, men man kan ikke annet en håpe.....

[Torbjørn Igelkjøn]

(...)

Det er vel eigentleg meir underleg (men dei om det) at litt meir "alvorlege" granskarar let seg blande med dei som slett ikkje tek dette alvorleg. Det er gjerne slik at når ein kanal inneheld mykje upålitande, må ein rekne alt som upålitande (også i dei tilfella der det er referansar - kvifor skal vi tru på dei?).

 

Her er eg ueinig. Om ein ikkje trur på referansane er oppgåva å etterprøve dei. Det er jo nettopp det som er sjølve poenget med å leggje ut referansane. Og feil kan oppstå og kjelder mistolkast, uansett kvar slektsopplysningane ligg og kor seriøs den som har lagt det ut er.

[Ivar S. Ertesvåg]

Her er eg ueinig. Om ein ikkje trur på referansane er oppgåva å etterprøve dei. Det er jo nettopp det som er sjølve poenget med å leggje ut referansane. Og feil kan oppstå og kjelder mistolkast, uansett kvar slektsopplysningane ligg og kor seriøs den som har lagt det ut er.

 

Jaudå - eg veit kva som er poenget med referansar; eller iallfall kva som skulle vere det. Men vi etterprøver ikkje alt og alle framstillingar vi kjem over.

 

[Øyvind Langsrud]

Lars Østensen, du tillegger meg synspunkter jeg ikke har og ikke har skrevet.  

- ALLE her på forumet VET at publiserte slektsdata ikke alltid er til å stole på. Vi skulle ønske at flere var mer kritiske til sine data, enten de er publisert eller ikke. 

- Dette forumet er iallfall ikke stedet for å korrigere slike data i geni.com. Det er bortkastet å trekke fram eksotiske eksempler på mulige feil. Jeg tipper at de fleste feil i geni.com skyldes 1801-1865-gapet. Selv hadde jeg en bestefar og en oldemor som er feilregistrert i geni.com (og i en trykt publikasjon). Jeg har ikke bestemt meg ennå om jeg skal betale meg inn og rette i geni.com.

- Vi kan alle ønske at geni.com eller en konkurrent med tilsvarende funksjonalitet kunne implementere mekanismer for kvalitetssikring for eksempel som i Wikipedia. Det er kanskje et fåfengt ønske, for det ville ekskludere mange betalende brukere.

- Jeg håper og tror at de fleste mener at enhver skal kunne publisere hva man vil innenfor lovens rammer, uten sensur. 

Jeg spurte i et lokalt DIS-møte (nå Slekt og Data) hva som var årsaken til splittelsen blant oss som leter etter slekta på amatørbasis. Jeg fikk vel ikke noe klart svar, men aner jo etterhvert hva som lå bak.

Det får bli siste ord fra meg om "Geni.com og kildekritikk".

Til slutt et spørsmål som kanskje kunne bli et nytt tema(?), Optimistisk: Kanskje om noen år er det norske slektstreet bortimot komplett og korrekt så langt man kan komme basert på norske kirkebøker og folketellinger. Pessimistisk: Hvor mange er så genuint interessert i historie at de vil ta den tunge jobben med å grave i andre, mer eksotiske kilder, korrigere og utfylle detaljer, koble mot levekår osv. Blir slektsgransking da igjen en hobby for de få?

 

[Lene Benedicte Lauritzen]

 

- Dette forumet er iallfall ikke stedet for å korrigere slike data i geni.com. Det er bortkastet å trekke fram eksotiske eksempler på mulige feil. Jeg tipper at de fleste feil i geni.com skyldes 1801-1865-gapet. Selv hadde jeg en bestefar og en oldemor som er feilregistrert i geni.com (og i en trykt publikasjon). Jeg har ikke bestemt meg ennå om jeg skal betale meg inn og rette i geni.com.

Det er sikkert flere enn meg som stiller seg til rådighet for å rette opp feil på Geni, om du/dere som ønsker det bare spør og gir oss riktig informasjon. :)

[Torbjørn Igelkjøn]

Jaudå - eg veit kva som er poenget med referansar; eller iallfall kva som skulle vere det. Men vi etterprøver ikkje alt og alle framstillingar vi kjem over.

 

 

Dette er ein kalkulert risiko, og ein risikerer å vere med på å spreie både trykkfeil og andre meir alvorlege feil vidare.

Endret Juni 20, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Lene Benedicte Lauritzen]

Nok et slektsvirus: https://www.geni.com/people/Maren-Stadel/6000000013207402435

 

SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0001: Pantebok nr. A, 1692-1698, s. 6

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080403670009

 

"Kiendes Jeg Underskrefne, Hans Johansen Kaaby .. hermed for alle vitterligt at jig med min hustrus Hillebor Pedersdatter Stadels fri villie og velberaade hue......."

 

SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0001: Pantebok nr. A, 1692-1698, s. 20

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080403670023

 

Hans Johansen Kaaby står med både Maren Pedersdatter Stadel og Hilleborg Pedersdatter Stadell som koner.  Om det er rett, vet jeg ikke, men de er nå begge nevnt som hans koner på denne profilen: https://www.geni.com/people/Hans-Kaaby/6000000003051176344?through=6000000013207402435

 

Hans Johansen Kaaby og Marie Pedersdatter Stadel er nevnt som foreldre til Bergitte Hansdatter Kaaby i denne boka:

https://books.google.no/books?id=hZZUCAAAQBAJ&pg=PT89&dq=%22Hans+Johansen+Kaaby%22&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiTxseUqLfNAhWibZoKHfNuAT8Q6AEIHjAA#v=onepage&q=%22Hans%20Johansen%20Kaaby%22&f=false

 

Igjen; jeg vet ikke om det er rett.

 

Tillegg:

https://forum.arkivverket.no/topic/203109-maren-pedersdatter-stadel-d%C3%B8d-ca-1702-romsdal/?p=1713579

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000763424

Endret Juni 20, 2016 av Lene Benedicte Lauritzen