Er dere aktive i lokale/sentrale foreninger og eventuelt hvorfor?

[Rune Nedrud]

Som noen av dere kanskje vet er jeg aktiv i Norsk Slektshistorisk Forening (NSF). Jeg forsøker å bidra med aktiviteter som fremmer slektsforskningsinteressen i Norge, og det er en drøy håndfull av oss som gjør dette i større eller mindre grad i NSF.

 

Vi er imidlertid alltid i mangel på folk. Jeg drister meg derfor til å spørre dere som er aktive på forumet her følgende spørsmål:

1) Er dere aktive i en lokal eller sentral forening?

2) Hva gjorde at dere meldte dere inn i akkurat den foreningen?

3) Hva bidrar dere i så fall med av dugnadsabeid eller annen innsats for foreningen/laget?

3) Hva mener dere er "gode" prosjekter og hva kunne få dere til å ta hendene opp av lomma for å bidra?

4) Er det riktig at dugnadsånden mer og mer forsvinner? Og hva er i så fall årsaken(e) til dette?

 

Dette er en meget uhøytidelig og uvitenskapelig spørreundersøkelse, men det hadde vært artig om noen av dere kunne gi deres svar på noen av disse spørsmålene, eller kommentere på andre tilgrensende spørsmål og problemstillinger.

 

med vennlig hilsen

Rune Nedrud

[Niels Hegge]

Jeg er medlem i GøteborgsRegionens Slæktsforskare. Det er mitt lokallag, men jeg har ingen i slekta som kommer fra området. Der jeg har slekt som jeg selv "forsker" på er store deler av Romerike og kysten fra Bergen til Vesterålen.

 

Men det er jo mulig å samarbeide ved hjelp av Internet. Om det er prosjekt som kan føre min egen forskning videre samtidig som jeg hjelper andre, så stiller jeg opp så sant jeg har tid. Jeg er også medlem i DIS Norge og NSF. Er litt usikker på om jeg får noe tilbake for mine kostnader, det er jo en utfordring for foreningene (og oss selv).

[Rune Nedrud]

  På 7.2.2012 den 11.54, Niels Hegge skrev:

Jeg er medlem i GøteborgsRegionens Slæktsforskare. Det er mitt lokallag, men jeg har ingen i slekta som kommer fra området. Der jeg har slekt som jeg selv "forsker" på er store deler av Romerike og kysten fra Bergen til Vesterålen.

 

Men det er jo mulig å samarbeide ved hjelp av Internet. Om det er prosjekt som kan føre min egen forskning videre samtidig som jeg hjelper andre, så stiller jeg opp så sant jeg har tid. Jeg er også medlem i DIS Norge og NSF. Er litt usikker på om jeg får noe tilbake for mine kostnader, det er jo en utfordring for foreningene (og oss selv).

 

Hei Nils

 

Du summerer forsåvidt godt opp dilemmaene til foreningene. Hva er det som gavner den enkelte og kan tilføre medlemmene en verdi? Hva skal en finne på som engasjerer og som hjelper den enkelte videre, samtidig som foreningene kan få hjelp til å formidle stoffet til flere? NSF har forsøkt registrering av skoskatten, skanning av dødsannonser, hjelp til skanning av eldre litteratur fra vårt bibliotek, å få folk til å bidra med artikler til tidsskriftene våre, Eidsvollsprosjekt også videre. Men med liten kunnskap om hva medlemmene "egentlig" ønsker, er det vanskeligere å gi alle valuta for pengene. For vår del mener vi både Genealogen og NST er noe som gir valuta for pengene et medlemskap koster, men med økte ressurser ville det altså kunne bli mer tilbake til hvert medlem.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg har vært medlem av NSF siden 1999. Jeg ble medlem for å få tilsendt Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), som er Norges i særklasse beste genealogiske tidsskrift. Utover det kan jeg ærlig talt ikke se noen større grunn for å være medlem.

 

Tidligere var jeg også medlem av DIS-Norge, men deres tidsskrift Slekt og Data ga meg svært lite. Derfor sa jeg opp medlemskapet.

 

PS: Angående spørsmålet i temaoverskriften er jeg jo pr. dags dato styremedlem i NSF. Årsaken til det er at jeg ble spurt om å stille opp og svarte ja på grunnlag av en slags ansvarsfølelse for fellesskapet, og mener det bør være selvsagt at alle tar sin tørn i en frivillig organisasjon.

[Leiv M. Apelseth]

Hei

 

Eg er ikkje lenger med i nokon foreining eller lag, bortsett fra som passiv medlem i Sunnmøre Historielag.

Dei har ein god publikasjon som kjem ut kvar haust.

Merkar meg elles at dei fleste foreiningar/lag/organisasjonar prøver å fevne so vide at det skal passe for «alle», og då blir det fort mykje stoff i publikasjonane som ikkje fenger.

 

Mi interesse er i all hovudsak nord-europeisk mellomaldergenealogi, so det er nok eit svært begrensa utval av aktuelle foreiningar og lag for dette.

Men helsar gjerne velkomen ein organisasjon som kun vil jobbe med mellomaldergenealogi. Der er framleis mykje ugjort arbeid i det segmentet.

 

Held meg rimeleg oppdatert ved hjelp av ulike tidskrift og faghistoriske- arkeologiske nettsider, samstundes som eg har eit lite nettverk av fagfolk i inn og utland som eg jamnleg diskuterar ulike problemstillingar med.

 

Inntrykket mitt er at det blir stadig fleire av oss einslege amatørsvalar, utan nokon særskild tilknyting til bestemte miljø eller foreiningar.

Kanskje er det alle dei nye moglegheitene som har åpna seg ved at stadig fleire kjelder og fagstoff blir publiserte på nett?

 

Helsing

Leiv Magne

[Marianne Solli]

Jeg har aldri vært medlem i noen lag som har med slektsforskning å gjøre. Jeg minnes med vemod den tiden jeg måtte av gårde til nærmeste by for å lese mikrofilmer, som hadde blitt bestilt på forhånd. Da satt vi på arkivet eller biblioteket side ved side ved hvert vår apparat og prøvde å finne ut av kråketærne. Tid til hjelp ble det også mye av; ja, vi tok sågar med oss utskrifer og satte oss i sofahjørnet og studerte disse sammen, for flere hoder finner flere løsninger.

 

Tidsskrifter om slektsforskning var tilgjengelig i hyllene bortenfor, og enkelte dager hadde vi kaffeslabberas etter endt mikrotitting. Vi var en gjeng som ofte avtalte nye treff samtidig på biblioteket når det høvde. :(

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg er medlem av NSF (siden 1984, tror jeg), og dessuten flere lokale lag i østlandsområdet. Mitt bidrag har hittil gått ut på å skrive artikler, og det vil nok også i fremtiden være hovedmåten jeg bidrar på.

 

Grunnen til at jeg meldte meg inn i de aktuelle foreningene, var å få tilgang til litteratur som interesserte, og ved mitt medlemskap støtte opp om foreningene og deres tidsskriftproduksjon. Å skrive artikler er også en måte å gi tilbake til foreningene på for den input jeg selv har fått.

 

Jeg skjønner jo at dette ikke egentlig er den "aktiviteten" Rune etterlyser, men det sosiale er ikke så veldig viktig for meg ;) Jeg kommuniserer ellers med enkelte slektsforskere på e-post, til felles nytte.

[Berit Knudsen]

Jeg er ikke medlem av noen forening, og har heller ikke sett noen grunn til å være det, da min slekt kommer fra andre fylker enn der jeg bor.

 

Så min dugnad, når det gjelder slektsforskning, har vært å hjelpe andre med å finne slekt her i DA.

[Rune Nedrud]

  På 7.2.2012 den 15.05, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Jeg er medlem av NSF (siden 1984, tror jeg), og dessuten flere lokale lag i østlandsområdet. Mitt bidrag har hittil gått ut på å skrive artikler, og det vil nok også i fremtiden være hovedmåten jeg bidrar på.

 

Grunnen til at jeg meldte meg inn i de aktuelle foreningene, var å få tilgang til litteratur som interesserte, og ved mitt medlemskap støtte opp om foreningene og deres tidsskriftproduksjon. Å skrive artikler er også en måte å gi tilbake til foreningene på for den input jeg selv har fått.

 

Jeg skjønner jo at dette ikke egentlig er den "aktiviteten" Rune etterlyser, men det sosiale er ikke så veldig viktig for meg ;) Jeg kommuniserer ellers med enkelte slektsforskere på e-post, til felles nytte.

 

Joda, Svein Arnolf. Vi er helt klart interessert i den aktiviteten som går på å skrive artikler. Som utgiver av to landsdekkende tidsskrifter er vi avhengig av tilgang på godt stoff, uten det løser vi ingen slektshistoriske gåter og kan heller ikke underholde leserne/medlemmene med faglig godt lesestoff.

 

Berit: Jeg er selv medlem i fire lokale slektshistorielag fordi jeg har slekt der, og gjerne vil ha med meg artiklene de gir ut. Jeg bor ikke der og jeg er sjelden eller aldri tilstede på møtene. Men på den måten kan jeg støtte opp om arbeidet de gjør, og motta resultatene av det i posten.

[Helge Berntsen]

354 visninger på noen få timer, Rune ! Kanskje det er grunn til å "slenge innom" her i alle fall fra tid til annen. Håper det leder til noe grunnleggende info som kan benyttes i NSF-regi :-)

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg er også medlem av to lokale slektshistorielag og ett historielag. Alle tre gir ut tidsskrifter med stoff som berører "mitt" område, og til to av dem har jeg skrevet artikler selv.

 

Jeg ville nok ikke hatt det samme utbyttet av slektsforskningen hvis jeg ikke hadde vært med i ihvertfall Grenland Ættehistorielag, som dekker mitt primærområde. Selv om jeg bor 15 mil unna og nesten aldri er med på møtene, er jeg mye i kontakt med de mest aktive på nettet og på epost. Og "blekka" Ætt og Annet blir lest fra perm til perm hver gang den kommer i posten.

 

For «den tause majoriteten» av medlemmer, de som sjelden eller aldri kommer på møter, er det nok tidsskriftet som er selve bærebjelken i medlemskapet. Jeg er redd for at de som er mest aktive ikke helt tar inn over seg dette. Det å ha et godt og velfylt tidsskrift som kommer ut når det skal er foreningens være eller ikke være.

[Rune Nedrud]

  På 8.2.2012 den 10.52, Helge Berntsen skrev:

354 visninger på noen få timer, Rune ! Kanskje det er grunn til å "slenge innom" her i alle fall fra tid til annen. Håper det leder til noe grunnleggende info som kan benyttes i NSF-regi :-)

 

Noen ganger er det selvsagt nyttig å slenge innom, Helge :-)

 

Det ser også ut som at det stadig er folk her som hjelper andre, men mest fra "hånd til munn" og med enkeltsaker. Jeg fisker mer etter de som kan tenkes å bidra med ting som kommer mange til gode, og som kan være nyttig for langt flere enn den ene som spør, enten det er etter norges eldste menn og kvinner eller den som gikk fortest på skøyter i 1964. Litt fleip tåler dere vel, håper jeg.

 

Tanken er at bidrag som er almennyttige for slektsforskere kan gi noe mer enn å lete etter, og finne, en spesiell dåp eller en vielse. Slike bidrag kan gjøres i liten eller stor monn, og ikke nødvendigvis hverken ta lang tid eller være uoverkommelige for den enkelte.

 

Så lurer NSF også fælt på om det er noe poeng i en del av tingene vi gjør, om det er interesse for det rett og slett. Eller bruker vi tiden og ressursene våre feil?

 

Ja, til slutt Helge..354 som har lest, men vi har kun 6 stykker som har svart og gitt noe tilbake som kan brukes :-)

[Rune Nedrud]

  På 8.2.2012 den 12.02, Leif Biberg Kristensen skrev:

Jeg er også medlem av to lokale slektshistorielag og ett historielag. Alle tre gir ut tidsskrifter med stoff som berører "mitt" område, og til to av dem har jeg skrevet artikler selv.

 

Jeg ville nok ikke hatt det samme utbyttet av slektsforskningen hvis jeg ikke hadde vært med i ihvertfall Grenland Ættehistorielag, som dekker mitt primærområde. Selv om jeg bor 15 mil unna og nesten aldri er med på møtene, er jeg mye i kontakt med de mest aktive på nettet og på epost. Og "blekka" Ætt og Annet blir lest fra perm til perm hver gang den kommer i posten.

 

For «den tause majoriteten» av medlemmer, de som sjelden eller aldri kommer på møter, er det nok tidsskriftet som er selve bærebjelken i medlemskapet. Jeg er redd for at de som er mest aktive ikke helt tar inn over seg dette. Det å ha et godt og velfylt tidsskrift som kommer ut når det skal er foreningens være eller ikke være.

 

Her er utfordringer også, Leif. Nemlig det å få tak i skribenter til våre velfylte og gode tidsskrifter. Uten skribenter, intet blad, ikke noe lesestoff for medlemmene. Jeg tror ikke det er en stor hemmelighet at vi sliter med å Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i rute, nettopp grunnet stoffmangel.

[Jon Anders Holtan]

Hei

 

Jeg er medlem i diverse lokalhistorielag og i NSF, mest for å få tidsskriftene men også for å støtte oppunder miljøet. Jeg antar at NSF også ønsker medlemmer som (hittil) ikke har deltatt i dugnader i foreningen.

 

Jeg er en ivrig amatør og ikke trygg på at jeg kan levere faglig på det nivået som en tidsskriftartikkel krever. Jeg har likevel masse egenproduserte skrifter, og det kan nok finnes godt grunnlag der for noen få artikler til f eks Genealogen. Dette gjetter jeg gjelder for mange av NSFs medlemmer. La meg derfor kaste fram en ide - altså ikke et forslag eller et krav, men en ide: Kunne det være aktuelt at noen av NSFs medlemmer med tilstrekkelig historisk-vitenskapelig kompetanse kunne gå sammen med ivrige amatører, og sammen lage en vitenskapelig holdbar artikkel med utgangspunkt i amatørens "forskning"?

 

La meg også kaste fram en annen ide til arbeid som NSF kunne gjøre, men der jeg slett intet har å bidra med: Vi leser stadige debatter om syltynne, eventuelt fraværende, argumenter for at ulike personer er etterkommere etter kjente personer fra middelalderen. Så kommer det hjertesukk fra erfarne fagfolk om at nå er det noen som har skrevet av en upålitelig kilde igjen...

 

For slike som meg ville det være flott om det fantes en database over nordmenn f eks fra middelalderen, og kjente slektskap mellom dem. Det ville vel være en uendelighet før basen ble komplett, men det gikk jo an å starte med en del av de personene som er hyppigst framme i slike debatter. Jeg foreslår ikke å gjøre mye ny forskning for dette formålet, men å basere seg på det som er gjeldende forskningsfront. For meg ville det være verdifullt om en kvalitetssikret database kunne oppgi at "Anenee til Ola Arneson Storgard er ikke kjent", alternativt "Ola Arneson var sønn av Arne Erikson, mor ukjent". Når det gjelder å stoppe slektstrær før de kommer for langt bakover, ville trolig svært mye vært oppnådd ved å konsentrere seg om 1400-tallet. Men dette er kanskje ikke helt nye tanker...?

 

 

Takk for godt arbeid i NSF.

[Leif Biberg Kristensen]

  På 8.2.2012 den 19.58, Jon Anders Holtan skrev:

La meg også kaste fram en annen ide til arbeid som NSF kunne gjøre, men der jeg slett intet har å bidra med: Vi leser stadige debatter om syltynne, eventuelt fraværende, argumenter for at ulike personer er etterkommere etter kjente personer fra middelalderen. Så kommer det hjertesukk fra erfarne fagfolk om at nå er det noen som har skrevet av en upålitelig kilde igjen...

 

For slike som meg ville det være flott om det fantes en database over nordmenn f eks fra middelalderen, og kjente slektskap mellom dem. Det ville vel være en uendelighet før basen ble komplett, men det gikk jo an å starte med en del av de personene som er hyppigst framme i slike debatter. Jeg foreslår ikke å gjøre mye ny forskning for dette formålet, men å basere seg på det som er gjeldende forskningsfront. For meg ville det være verdifullt om en kvalitetssikret database kunne oppgi at "Anenee til Ola Arneson Storgard er ikke kjent", alternativt "Ola Arneson var sønn av Arne Erikson, mor ukjent". Når det gjelder å stoppe slektstrær før de kommer for langt bakover, ville trolig svært mye vært oppnådd ved å konsentrere seg om 1400-tallet. Men dette er kanskje ikke helt nye tanker...?

 

Akkurat den samme ideen ble framsatt av Rune Nedrud i hans blogg forleden. Jeg tror personlig at det eneste realistiske for et slikt prosjekt er å bruke Wiki-modellen. I utgangspunktet kunne jeg tenke meg at vi lot dette være en tjeneste av og for NSF-medlemmer.

[Helge Berntsen]

  På 8.2.2012 den 12.09, Rune Nedrud skrev:

Noen ganger er det selvsagt nyttig å slenge innom, Helge :-)

 

Det ser også ut som at det stadig er folk her som hjelper andre, men mest fra "hånd til munn" og med enkeltsaker. Jeg fisker mer etter de som kan tenkes å bidra med ting som kommer mange til gode, og som kan være nyttig for langt flere enn den ene som spør, enten det er etter norges eldste menn og kvinner eller den som gikk fortest på skøyter i 1964. Litt fleip tåler dere vel, håper jeg.

 

Tanken er at bidrag som er almennyttige for slektsforskere kan gi noe mer enn å lete etter, og finne, en spesiell dåp eller en vielse. Slike bidrag kan gjøres i liten eller stor monn, og ikke nødvendigvis hverken ta lang tid eller være uoverkommelige for den enkelte.

 

Så lurer NSF også fælt på om det er noe poeng i en del av tingene vi gjør, om det er interesse for det rett og slett. Eller bruker vi tiden og ressursene våre feil?

 

Ja, til slutt Helge..354 som har lest, men vi har kun 6 stykker som har svart og gitt noe tilbake som kan brukes :-)

 

Unnskyld meg, Rune - men jeg forstår ikke hvordan en forening som NSF kan drive effektivt uten å ha fnugg av kunnskap om sin tross alt store medlemsmasse. Medlemmene er til for foreningen, som foreningen er til for medlemmene, men om man ikke har peiling på deres interesser eller arbeidsområder blir det lite ut av det. På DIS har man idet minste en viss brukerprofil registrert, som indikerer hvilke områder av landet man har sin hovedinteresse, og dermed også største kunnskap, og det er jo et minimum av det som kreves om foreningen skal ha noe utbytte av det. Dette kan enkelt utvides med slektsnavn man har spesiell interesse av, likesom tidsperioder for de som er fokusert på det. Og så er det jo greit å bruke e-mail til sine medlemmer da. Det blir likesom litt mer personlig enn en diffus forespørsel om innspill på Digitalarkivet..

[Svein Arnolf Bjørndal]

  På 8.2.2012 den 20.19, Leif Biberg Kristensen skrev:

Akkurat den samme ideen ble framsatt av Rune Nedrud i hans blogg forleden. Jeg tror personlig at det eneste realistiske for et slikt prosjekt er å bruke Wiki-modellen. I utgangspunktet kunne jeg tenke meg at vi lot dette være en tjeneste av og for NSF-medlemmer.

 

Uenig. Jeg tror, men jeg kan ta feil, at de fleste som er medlem av NSF er rimelig bevisste på at de ikke ukritisk skal skrive av tvilsomme tavler og spre dem videre via nettet.

 

Skal vi noen sinne ha håp om en begrensning i den desinformasjonen som stadig brer om seg på nett, ikke minst fta "over there", med resirkulasjon av 70+ år gamle tavler som for lengst er tilbakevist i det norske miljøet, bør en evt. wiki-tjeneste være lett tilgjengelig for alle. Da blir denne tjenesten lettere tilgjengelig enn å skrive av en dubiøs eldgammel (papir)tavle man måtte ha funnet på loftet eller i en gammel bok. De fleste velger minste motstands vei - la oss vende det til en positiv ting...

[Rune Nedrud]

  På 9.2.2012 den 7.08, Helge Berntsen skrev:

Unnskyld meg, Rune - men jeg forstår ikke hvordan en forening som NSF kan drive effektivt uten å ha fnugg av kunnskap om sin tross alt store medlemsmasse. Medlemmene er til for foreningen, som foreningen er til for medlemmene, men om man ikke har peiling på deres interesser eller arbeidsområder blir det lite ut av det. På DIS har man idet minste en viss brukerprofil registrert, som indikerer hvilke områder av landet man har sin hovedinteresse, og dermed også største kunnskap, og det er jo et minimum av det som kreves om foreningen skal ha noe utbytte av det. Dette kan enkelt utvides med slektsnavn man har spesiell interesse av, likesom tidsperioder for de som er fokusert på det. Og så er det jo greit å bruke e-mail til sine medlemmer da. Det blir likesom litt mer personlig enn en diffus forespørsel om innspill på Digitalarkivet..

 

Hei Helge.

Jeg skal passe meg slik at jeg ikke blir oppfattet som "sinnamann" eller "oppgitt". La meg først si at foreningen gjerne tar imot både ris og ros fra medlemmene. I det hele tatt er all kommunikasjon med medlemmene av det gode. Det skal benyttes til å gjøre oss flinkere til å være der for medlemmene våre.

 

NSF har gjentatte ganger, både i Genealogen og på nett oppfordret medlemmene til å registrere seg med epostadresser slik at vi kan nå dem med informasjon... og spørsmål for den sakens skyld. Men det er ikke så mange som vil gi oss den dessverre. Nå er situasjonen under bedring, i og med at dt kreves epostadresse for innlogging på medlemssidene våre.

 

Vi kjørte i fjor en spørreundersøkelse og fikk inn i underkant av 50 av potensielt 1900 mulige svar fra medlemmene.

 

Jeg kan jo ellers si at vi forsøker å følge med på hva som skjer både i foraene på nettet og hva som ellers rører seg i miljøet, og forsøker å holde oss oppdatert både på trender og interesser hos den "jamne" slektsgransker, slik at jeg føler vel ikke vi famler helt i blinde. Når det gjelder interesser og arbeidsområder har vel medlemmene en god del felles. Geografisk spredning på medlemmene kjenner vi fra adressene, og har gjort en slik kartlegging. Vi vet også noenlunde fordeling på alder og kjønn.

 

Så er det nok slik at de som skriver i våre tidsskrift ikke har den samme spredningen geografisk dessverre. Vi ser at spesielt nordover er det tynt med bidrag. Vi kommer til å jobbe med en oversikt over geografisk spredning av artikkelstoff også, men har ikke kommet så langt ennå.

 

Jeg håper ellers at vi gjør noe riktig, all den tid vi tross alt har en ganske stabil medlemsmasse :-)

[Leif Biberg Kristensen]

  På 8.2.2012 den 12.14, Rune Nedrud skrev:

Her er utfordringer også, Leif. Nemlig det å få tak i skribenter til våre velfylte og gode tidsskrifter. Uten skribenter, intet blad, ikke noe lesestoff for medlemmene. Jeg tror ikke det er en stor hemmelighet at vi sliter med å Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i rute, nettopp grunnet stoffmangel.

 

Det er kanskje å banne i kjærka, men jeg lurer på hvor klokt det var å få NST godkjent som fagtidsskrift. Er det genealogiske miljøet i Norge stort nok til å fylle et tidsskrift hvor den kvalitetsmessige lista har blitt lagt såpass høyt?

[Rune Nedrud]

  På 9.2.2012 den 9.53, Leif Biberg Kristensen skrev:

Det er kanskje å banne i kjærka, men jeg lurer på hvor klokt det var å få NST godkjent som fagtidsskrift. Er det genealogiske miljøet i Norge stort nok til å fylle et tidsskrift hvor den kvalitetsmessige lista har blitt lagt såpass høyt?

 

Jeg mener det kvalitetssikrer stoffet på en god måte, og oppsummerer godt forskningsstatus på de slektene som publiseres. Men du har rett i at det begrenser også. Derfor har vi Genealogen, som ikke legger lista riktig så høyt, men likevel etter min mening bringer gode artikler om slekt. De fleste kan med litt veiledning og tilrettelegging publisere stoff i Genealogen.

[Rune Nedrud]

  På 8.2.2012 den 19.58, Jon Anders Holtan skrev:

Hei

 

Jeg er medlem i diverse lokalhistorielag og i NSF, mest for å få tidsskriftene men også for å støtte oppunder miljøet. Jeg antar at NSF også ønsker medlemmer som (hittil) ikke har deltatt i dugnader i foreningen.

 

Jeg er en ivrig amatør og ikke trygg på at jeg kan levere faglig på det nivået som en tidsskriftartikkel krever. Jeg har likevel masse egenproduserte skrifter, og det kan nok finnes godt grunnlag der for noen få artikler til f eks Genealogen. Dette gjetter jeg gjelder for mange av NSFs medlemmer. La meg derfor kaste fram en ide - altså ikke et forslag eller et krav, men en ide: Kunne det være aktuelt at noen av NSFs medlemmer med tilstrekkelig historisk-vitenskapelig kompetanse kunne gå sammen med ivrige amatører, og sammen lage en vitenskapelig holdbar artikkel med utgangspunkt i amatørens "forskning"?

 

La meg også kaste fram en annen ide til arbeid som NSF kunne gjøre, men der jeg slett intet har å bidra med: Vi leser stadige debatter om syltynne, eventuelt fraværende, argumenter for at ulike personer er etterkommere etter kjente personer fra middelalderen. Så kommer det hjertesukk fra erfarne fagfolk om at nå er det noen som har skrevet av en upålitelig kilde igjen...

 

For slike som meg ville det være flott om det fantes en database over nordmenn f eks fra middelalderen, og kjente slektskap mellom dem. Det ville vel være en uendelighet før basen ble komplett, men det gikk jo an å starte med en del av de personene som er hyppigst framme i slike debatter. Jeg foreslår ikke å gjøre mye ny forskning for dette formålet, men å basere seg på det som er gjeldende forskningsfront. For meg ville det være verdifullt om en kvalitetssikret database kunne oppgi at "Anenee til Ola Arneson Storgard er ikke kjent", alternativt "Ola Arneson var sønn av Arne Erikson, mor ukjent". Når det gjelder å stoppe slektstrær før de kommer for langt bakover, ville trolig svært mye vært oppnådd ved å konsentrere seg om 1400-tallet. Men dette er kanskje ikke helt nye tanker...?

 

 

Takk for godt arbeid i NSF.

 

Takk for det, Jon Anders

 

Jeg skal forsøke å svare på to av sakene.

 

Først om skriving av artikler: Det foreligger planer fra foreningens side om et seminar/skrivestue for de som har lyst til å bidra med stoff, eller rett og slett bare ønsker å bedre sin egen argumentasjon og evne til å trekke genealogiske slutninger. Det er et lite stykke fram til vi kan preentere et kursopplegg, men det kommer nok.

 

Når det gjelder forskningsstatus på slekter er det sikkert mange måte å gjøre dette på. En kan bruke NST og Genealogen, debatter her inne, lokale tidsskrifter av en viss kvalitet, slekts- og bygdebøker hvor opplysningene kvalitetssikres osv. Forutsetningen er imidlertid å ha et system for dette, en wiki eller lignende. Og ikke minst krever det masse innsats både i form av registrering og ikke minst gjennomgang av kvaliteten på det som legges ut. Uten en slik kvalitetssikring vil vi bare få nok en "geni.com" eller "DIS-treff" hvor opplysningene ligger uten dokumentasjon og bevisføring. Ressursene som skal til for å lage en slik database finnes ikke tilgjengelig i dag hverken hos NSF eller andre. Bare den registreringen av dagens forskningsstatus etter NST/Genealogen ville kreve en god del innsats, men kanskje ikke uoverkommelig om mange nok deltok i en slik dugnad.