Augustinus / Augustin navn i Norge på 1500-tallet

[Johan M Setsaas]

Navnet Augustin / Augustinus, var svært uvanlig i Norge på 1500-tallet. Etter en gjennomgang av NRJ og NLR, viser det seg at potensielle navnebærere av navnet i Norge ikke var mange.

 

I det gml "Søndenfjeldske", er det to- 2- navnebærere, hvorav det på Østlandet kun finnes en Augustin, nemlig i Kaxerud i Ås i Akershus. Mulig er det en linje herfra til Bohuslen, der den neste Augustin finnes, nemlig Augustin i Trankær i Bohuslehn.

 

Ellers, så finnes det bærere av navnet Augustin i både Bergen, og i Trondheim på 1500-tallet. Disse "Augustinuser" kan ha vært av utenlandsk opprinnelse (Hollandsk, Tysk, Dansk etc), da det i begge disse byene var en mengde mennesker fra utlandet som tok tjeneste hos lensherrene i disse byene, dvs ved Bergenhus, og ved Trondheimsgård(erkebispegården i Trondheim). Disse Augustinuser kan selvfølgelig også ha vært "innfødte nordmenn", men det er grunn til å minne om at navnet Augustin / Augustinus, nok var langt vanligere i utlandet, enn i Norge på denne tiden.

 

Nord-Norge har ellers en "overrepresentasjon" av navnebærere av Augustin / Augustinus navnet på 1500-tallet, men egentlig ikke før i den andre halvdelen av 1500-tallet. Det ser derfor ikke ut til at navnet naturlig hørte hjemme i Nord Norge heller. Hvorledes dette kan forklares, er ikke like enkelt. Men, at det må ha vært en eller annen viktig person med navnet Augustinus, som har levd i Nord-Norge i første halvdel av 1500-tallet, eller som har flyttet dit i denne perioden, og som de senere Augustin / Augustinus ble oppkalt etter. Dette kan være forklaringen på "overrepresentasjonen" av Augustin / Augustinus navn i Nord-Norge i annen halvdel av 1500-tallet.

 

I tillegg til i Nord-Norge, finnes en forekomst av "Augustin navn" i Fosen i Trøndelag på 1500-tallet.

 

En kraftig "oppblomstring" av navnet kommer på Østlandet i siste del av 1500-tallet, samt i det 16 århundrede, hvilket åpenbart må sees i sammenheng med slekten Flor/Floor/Florentius, som var viktige lokale bærere av navnet Augustin / Augustinus.

 

Når det gjelder de "geistlige" Augustin fra tidlig 1500-tallet, så må en være oppmerksom på at deres (døpe-) navn like gjerne kan ha vært Øystein, og at en latinisering av Øystein, som ble til Augustinus, gjerne fulgte disse prestene som deres navn, også senere, i deres embeter i Norge.

 

Navnebærere av navnet Augustin / Augustinus i Norge på 1500-tallet:

 

 

1462 en Augustinus Jacobi de Nidrosia, er i 1462 inmatrikulert ved Universitetet i Rostock.(L. Daae) Samme mann er også nevnt under 'promoverede i Rostock' for året 1471, og da som Magister I Studentmatriklene, for Rostock

 

1473 en Augustinus Arneri var immatrikulert ved Universitetet i Rostock 27. april 1473 (L. Daae: ) ( Se også Grønlis artikkel NST XIII 1952 s. 219).

 

1516-1521 en Augustinus var svein på Bergenhus -1516-1521- ,

 

(NRJ, I, Side 59 (1516-17) )

 

(NRJ I, Side 257 (1518) )

 

(NRJ I, side 456 (1519) )

 

(NRJ I, side 461 (1519) )

 

(NRJ I, side 515 (1519-20) )

 

(NRJ I, side 616 (1520) )

 

(NRJ II,side 9 (1520-21) )

 

1532-1533 en "Her Augustinus", (altså geistlig) er nevnt i OER (Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker), to steder, side 2 (1532) og side 24 (1533).Begge disse årene satt han i erkebiskopens administrasjons råd (kanseli).

 

1538 en Hr Augustinus Pederssønn nevnes som prest i Ramnes i Vaale i Vestfold

(D.N.4, nr. 1113)

http://www.dokpro.ui...?b=4571&s=n=

 

1548 en Augustinus nevnes i Trondheim by, under ""Kronens ledingh aff Trondheims by" , der han betaler 2 sk.

(NLR, VI, side 18 )

 

1548-1567 Augustinus på Hwdstadt i Gildeskål, han nevnes i 1548 under 'Helligssetters landskyldt aff Nordlandenn ( NLR, VI side 160). Samme mann nevnes også i 1567, under leiding av Salten lehn, Gildeskål, og på samme gård, "Hudstad" (NLR V, side 150)

 

Gården Hustad er = Gnr. 70 Hustad i Gildeskaal i Nordland

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...0818%4057865=on

 

Etterkommere her er vel den Oluf Augustinusson som sitter på Hustad i Gildeskål i 1624 Også han bygslar dei 4 våger. Lenke

 

Denne er vel far til en Augustinus som nevnes i 1647 på Hustad, og som var skipper for 6 rdr

(Skattematrikkelen 1647-Gildeskaal fjerding, side 125)

 

Han nevnes også med patronym samme sted, side 176:"Huustad 4 w, Augustinus Oelsen 4w, kongen bygsler" Giffuer schippskatt.

(Skattematrikkelen 1647-Gildeskaal fjerding, side 176)

1557(59) en Augustus på Edt i Foxens leenn

(NLR VI, side 292)

Gården er lik en av disse fire Eid gårder i det tidligere Fosen Lehn (Sør-Trøndelag)

(O.Rygh)

Gnr.61 i Aa i Aafjord

http://www.dokpro.ui...1227%4049126=on

 

Gnr. 26 i Bjugn

http://www.dokpro.ui...1651%4049206=on

 

Gnr. 23 i Fillan på Hitra

http://www.dokpro.ui...3675%4049636=on

 

Gnr.114 i Hemne

http://www.dokpro.ui...4583%4049838=on

 

1557-1561 en Augustinus Kalixrud i Nordby sogn i Follo fogderi nevnes dette året

(NLR II, side 79).

Samme mann nevnes også under Hovedøyas gods i Nordby sogn i Follo i 1560/61

(NLR II, side 181)

Samme mann nevnes under oppbørsel av Hovedøya klosters gods i 1557/1558, Augustinus Kaxerudt

(NLR I, side 130)

 

Gården Kaxerud, er Gnr 116 i Nordby i Aas i Akershus.

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...19220%404361=on

 

1567 en Augustinus Pederssønn tjente på Bergenhus i 1567, og står listet under vekter og arbeidsfolks lønn i 1567

(NLR V, side 50)

 

1567 en Augustinus på Herrenes nevnes i leidingen i 1567 i "Lediingd fierding" i Steig.

(NLR V, side 156)

Gården er lik Gnr. 34 i Bodin i Nordland

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...1416%4057991=on

 

1567 en Augustinus y Hattuigen i Lødingen fjerding i Steig prestegjeld nevnes i ledingen i 1567.

(NLR V, side 161)

 

Gården er Gnr. 48 i Vaagan i Nordland

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...6058%4059016=on

 

1567 en Pål Augustinssønn paa Norland i Rosth verø i Lofoten og Vesterålen, nevnes i ledingen i 1567

(NLR V, side 175)

 

Er lik Gnr. 17 i Værø i Nordland

(O.Rygh)

http://www.dokpro.ui...7651%4059335=on

 

1567 en Augustinus Willumssønn i Laugsund under Troms nevnes i leidingen i 1567.

(NLR V, side 180)

 

1567 en Agstinus (vel Augustin) og en Oluff Agstinssenn( vel Augustinssønn) nevnes i Houigenn i Troms i ledingen i 1567(NLR V, side 184)

 

1568 en Augustinus y Trannkiar nevnes i Bohuslehn i 1568

(NRJ, bind 5, side 474)

 

…siste del av 1500-tallet- slekten Flor / Floor/ Florentius og presten Augustinus Flor:

I andre halvdel av 1500-tallet, kommer slekten Flor/ Floor/ Florentius inn på Østlandet som navnebærere av navnet Augustin. Slekten er utredet flere steder i NST, bla i NST 38. Det må holdes for sannsynlig at svært mange Augustin/ Augustinus personer på Østlandet, har sitt utspring i denne slekten, enten gjennom sleksskap, eller igjennom oppkalling.

 

(..Svært vanlig, var det før, å kalle opp sine barn etter presten og prestekona, spesielt dersom disse var "populære", og vel ansette mennesker i bygda..-Dette kan enkelt underbygges og dokumenteres, da det er en rekke eksempler på akkurat dette fra flere steder.)

Den første av Flor slekta med Augustin navnet, var Augustinus Frantssønn Flor (død 1604), sp til Høland 1572-1604.

[Johan I. Borgos]

Interessante opplysninger. Augustinus-navnet har ei lang historie i Andøy. Augustinus Olsen var værmann på Andenes fra 1611 til 1634, og så arves navnet videre ved oppkalling i samme slekt heilt til en dåp i 1907. I denne rekka finner vi bl.a. stortingsmannen Augustinus Sellevold (1803-1893).

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ser du heilt bort frå Øystein/Østen som ei alternativ skriftform av same namnet?

[Johan I. Borgos]

Ser du heilt bort frå Øystein/Østen som ei alternativ skriftform av same namnet?

 

Jeg veit ikke hvilken Johan du spør, men i mitt område (Vesterålen) dukker ikke navnet Øystein opp som døpenavn før sist på 1800-tallet. Patronymet Augustinussen blei brukt av "innfødte", men aldri Øysteinsen. Noen få innflyttere med navnet Østen kom etter 1820, de har gitt opphav til Østensen som slektsnavn.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Her i Nordfjord er her i alle fall fleire førekomstar av Øystein i gamle dokument.

[Johan M Setsaas]

Aase: Tror ikke Øysten er samme navnet som Augustinus nei.. Øysten (Østen, Esten etc) er ihvertfall langt vanligere de fleste steder i Norge ann Augustinus..(Men, et unntak er jo i Nord-Norge, slik Johan I. Borgos viser til)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg meiner du kan kome til å oversjå ting om du ikkje reknar med førekomstar av Øystein og.

[NNN]

Eg meiner du kan kome til å oversjå ting om du ikkje reknar med førekomstar av Øystein og.

Ja, hva med Øystein på Vereide, se bl.a. her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=68022 (og mange andre steder).

 

Ellers er det mange etterkommere av Augustinus Røg fra Hemne - i N-Norge. Mange Augustinuser stammer fra han. Jeg har ellers en "privat" teori om at disse stammer fra Augustinusætta i Nordfjord.

[Johan M Setsaas]

Eg meiner du kan kome til å oversjå ting om du ikkje reknar med førekomstar av Øystein og.

 

Aase: Hva mener du med dette ?, og mener du vrikelig dette ? Mener du virkelig at Augustinus og Øystein navn kan antaes å være det samme på 1500-tallet ?

Da synes jeg virkelig at du skal argumentere for ditt syn.

 

Jeg har gjengitt forekomster av navnet Augustinus på 1500-tallet i NLR og i NRJ.

I samme, forekommer det selvfølgelig en mengde navnebærere av Øystein/Østen/Esten navn, men hva har dissse med Augustinus å gjøre ?

 

Kan du være vennlig å argumentere for ditt syn her ? Dersom du virkelig mener at Øystein/Østen/Esten navna egentlig er det samme som Agustinus navnet, så er det ihvertfall ikke noe vits i at jeg påviser navnebærere av navnet Augustinus, ettersom du mener at dette er det samme som Øystein/Østen /Esten.

 

Jeg er uenig i din konklusjon her Aase, og vil gjerne høre om du mener om vi kan eksludere Augustinus som et eget navn på 1500 tallet...

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ja, eg meiner at Augustinus og Øystein har blitt brukt som to skriftformer av same namn. Alle namn tenderer til å ha ein enklare uttale enn mange av skriftbileta deira. Det næraste dømet eg kan ta er min bestefar, Apollonius, som sjeldan fekk høyre alle vokalane i namnet sitt - det gjekk i Plonus/Plonius. Gamaliel - Gamel og Sakarias - Sakris er to liknande døme. Men kom Sakris for retten og skulle bokførast av skrivaren, blei det nok Sakarias - eller Zacharias for den del.

 

Så eg er ikkje i tvil om at folk som har presentert seg som Øystein på denne tida har blitt bokstavert (og latinisert) som Augustin(us) i nokre tilfelle - sjå også Arnstein sitt innlegg. Derfor står eg også fast på påstanden om at du kan kome til å oversjå nokon om du ikkje noterer førekomstane av Øystein og.

 

Legg også merke til korleis Ø og Au høyrer saman språkleg - øse/ause t.d; ulike dialektformer av same reiskap.

[Johan M Setsaas]

Aase: Er helt enig med deg i at Ø og Au henger sammen språklig, derom hersker ingen tvil.

 

Jeg er også langt på vei enig med deg i at Augustinus og Øystein tildels har blitt brukt som to skriftformer av samme navn. Men dette kan ikke sies å være en generell konklusjon.

 

Tror enkelte av de som nevnes med Augustinus navnet på 1500-tallet nok kan ha dette fra en eller annen Øystein noen generasjoner tilbake, eller selv ha fått en latinisering av Øystein navnet sitt, slik at det har blitt til Augustin. Slikt sett, har du helt rett i at navnene henger sammen ( Jeg ville dog ha valgt å si at navnene av og til henger sammen- Det er ingen regel for at dette er samme navn…)

 

Med dette mener jeg at du har til dels helt rett i Augustinus navnet på 1500-tallet kan i enkelte tilfeller, spores tilbake til Øystein navnet.

 

Men ikke alltid. Enkelte. men jeg gjentar enkelte, av de som nevnes med Augustinus navnet på 1500-tallet, kan spores tilbake til en Øystein, eller, at de selv egentlig var døpt Øystein.

 

Slikt sett, skal jeg gi deg rett i at en ikke skal overse Øystein navnet i forbindelse med Augustinus navnet, nemlig fordi at enkelte av de Augustinus personene som nevnes på 1500-tallet selvfølgelig kan:

 

a) egentlig være Øystein personer, men som har fått en latinisering av navnet sitt, slik at det har blitt til Augustin i 1500 tals kildene.

 

Eller

 

b ) være en Augustinus person, der det blant dennes forfedre finnes en Øystein som har fått navnet sitt latinisert til Augustin, og at dette bæres i etterslekta, altså blant Augustinus personer som nevnes på 1500-tallet.

 

Til dette er å si følgende:

 

De som ikke kommer inn under disse to kategorier, nemlig de i ovenfor nevnte kategorier a) eller b ), er de "innflyttere" med Augustinus navnet, dvs. folk fra andre steder enn fra Danmark-Norge, og som kom til Norge på 14- og 1500-tallet. Disse var åpenbart ikke mange ( altså de som innvandret med Augustinus navnet), men det er sannsynlig (…og påvist…) at flere av de hadde etterkommere (f.eks slekta til Frans Flor, som har mange etterkommere med Augustinus og Ambrosius navnet i Norge- (Ambrosius-et annet uvanlig navn i Norge..) og som selvfølgelig har "etablert" Augustinus navnet i nærmiljøet på et helt annet grunnlag enn en ren latinisering av navnet Øystein.

 

De innvandrede slekter( f.eks Frants Flors slekt), hadde jo selvfølgelig ikke med seg Augustinus i bagasjen som en latinisering av det "norske" navnet Øystein… De hadde med seg det latinske Augustinus navnet… Derom kan det vel neppe herske noen tvil..

 

Med bakgrunn i dette, og mitt # 1, vil jeg derfor hevde følgende:

 

1. Augustinus navnet var skjeldent i Norge på 1500-tallet (…basert på de kilder som foreligger-DN, NLR, NRJ, NRR, NHD OEJ, OER osv…)

 

2. Noen bærere av Augustinus navnet i Norge, i siste halvdel av 1400-tallet, samt 1500-tallet, kan være døpt Øystein, men har fått en latinisering av navnet sitt til Augustin, etter studeieopphold mv i utlandet. Omfanget av disse, (med de kilder vi kjenner i dag) kan begrense seg til så få personer som 4 stk (Det kan ha vært flere, men det er disse 4 vi kjenner fra kildene på sl av 14-, og første halvdel av 1500-tallet, og som har, eller kan ha tatt utdannelse i utlandet)

 

3. Innvandrede slekter til Norge med navnet Augustinus på 15- og 1600-tallet bragte med seg det latinske navnet Augustinus til Norge. Flere av disse slektene/enkelt personene med Augustinus navnet, fikk avkom med navnet Augustinus i Norge. Noen av disse slektene ( f. eks Frans Flor sin slekt) kan ha medvirket til en "oppblomstring" av Augustinus navnet i nærmiljøet, selv om disse Augustinus personene ikke selv var beslektet med navne bærerene. (…Særlig aktuelt om en Augustinus et sted var prest, og var "godt likt og akseptert i nærmiljøet", da kunne flere benytte navnet i oppkalling etter presten, selv om de selv altså IKKE var beslektet med navnebæreren. (Dette er det mange eksempler på fra den ganske land…)

 

4. Noen navnebærere av Augustinus navnet på 1500-tallet kan ha hatt en tilknytning til slekter som allerede på 11-, 12-, og 13-, hadde fått en navnebærer med navnet Augustin i Norge (…men som egentlig var døpt Øystein,). En skal være forsiktig med å konkludere med at det ikke kan ha vært personer i Norge som fikk en tidlig latinisering av navnet Øsystein, og som slikt sett ble til Augustin, og som faktisk kan ha hatt etterkommere på 1500-tallet i Norge med navnet Augustin. Dog finnes det ( så langt jeg kan se..) ikke beviselige kilde belegg for dette…(Eksemplet som Arnfinn viser til over # xx, kan ha vært et eksempel på dette-Mao en tidlig Augustin, som vel egentlig var en Øystein, men, finnes det kildebelegg for ettekommere med Augustinus navnet på 15- tallet av disse ?

 

Brukte noen av dennes etterkommere virkelig Augustinus navnet på 1500-tallet ?--- (Finnes det noen kilde belegg for dette ? )

 

Konklusjon:

Jeg tror mao ikke at det er mange av de Augustinus personer som nevnes i Norge på 15-tallet som kan føres tilbake til en tidlig Augustin, dvs en som brukte dette navnet på 11-, 12-. 1300-tallet

 

Jeg tror heller ikke at navnene Augustin og Øystein, ble brukt om hverandre på 1500-tallet, unntaket gjelder selvfølgelig for de Øystein personer som fikk geistlig utdannelse i utlandet på 1500-tallet- For disses del, kan gjerne Augustinus navnet ha blitt brukt, både av de selv, og for så vidt av andre, som omtalte de samme personene. (..Finnes det kildebelegg for at en Augustinus person hadde en øystein etterkommer i 2. generasjon på 1600-tallet ??)

 

Min Konklusjonen er da følgedene:

Navnet Augustinus var etablert som et eget navn i Norge på 1500tallet. For noen av disse navnebærere, kan opprinnelsen ha vært en forfader med navnet Øysten, eller en samtidig latinisering av navnet Øystein, og da helst for geistlige personer som hadde studert i utlandet, eller, at personen med Augustinus navnet på 15- tallet var en etterkommer etter en utlenning med det latinske navnet Augustinus, som hadde innvandret til Norge.

 

Jeg bestrider derimot at det er riktig, generelt sett, å ta i betraktning de flere hudrede peroner med navnet Øystein (Esten, Østen etc) fra kildene 1518-1522 (NRJ) 1548-1567 (NLR), NRR, NHD etc, som mulige Augustinus slektninger eller personer og vice versa.Til det, tror jeg bruken av Augustinus var så spesiell, at den begrenser seg til et fåtall slekter og personer.

 

Noen få av Øystein personene kan ha hatt et slektskap til de senere Augustinus personene på 1500-tallet. Jeg tror likevel at disse Øystein personene i så fall ikke var mange, kanskje, kan vi i beste fall telle disse på en hånd....

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for at du tek poenget mitt Johan, eg skal stort sett gje deg rett i alt du skriv, og eg har heller aldri hevda at namna har blitt brukt om kvarandre jamt over; det eg seier er at du kan gå glipp av enkelte førekomstar om du IKKJE tek høgde for dette.

 

Men eg stussar litt over nokre detaljar i det du skriv, t.d. denne setninga: "Enkelte. men jeg gjentar enkelte, av de som nevnes med Augustinus navnet på 1500-tallet, kan spores tilbake til en Øystein, eller, at de selv egentlig var døpt Øystein".

 

Eg meiner dette til dels byggjer på ein føresetnad som ikkje er rett, nemleg det at det fanst ein fast etablert skrivemåte for eit personnamn i denne tida. "Å vere døypt Øystein" seier lite om kva skriftbilde som skulle brukast når vedkomande var i posisjon til å festast til papiret. Skriftbildet var til ei kvar tid avhengig av skrivaren og hans vurderingar.

 

For å ta eit anna døme - Lauritz/Lars. Desse to namna blir brukt omkvarandre om same personen i mange, mange tilfelle, gjerne i same dokument. Den daglege uttalen har utan tvil vore Lars, slik at vi kan seie at ein slik kar EIGENTLEG heitte Lars, same kor mange skrivarar som har brukt forma Laurits/z. Sjølv var han kanskje ikkje skrivefør, men hadde han vore, hadde han ikkje alltid brukt same skrivemåte frå gong til gong.

 

Her vil eg forresten flette inn noko interessant i same samanhemg:

 

Tidleg på 1700-talet finst det ein annan Lars-variant her i bygda. Vedkomande er ofte fadder, så han er å finne mange gonger i kyrkjeboka. Han blir kalla Lars Larsson, Laris Larsson, Lars Larison og Laris Larison, you name it. Litt leiting i endå eldre dokument fører oss til ein annan skrivemåte, nemleg Hilarius, eit namn som elles ikkje er mykje kjent her i bygdene.

 

Med åra forsvinn i-en frå namnet, og vi får dermed to like namn, Lars og Lars, som har kvar si rot. Slik kan det også ha vore med Øystein og Øystein - ein variant som var forenkla av det meir innvikla Augustinus, og ein som hadde rot i eit norrønt Øystein, men det forhindrar ikkje at skrivemåtane har vore brukt om kvarandre på same person. Og merk at eg heile tida har skrive KAN.