Familiehistorier ?

[Helge Hålåsæter]

Før jul kom det ut bygdebok 1 av 2.

I bygden var det i året 1900 vel 1200 innbyggere.

Utflytting er sporadisk nevnt. Bortimot 1000 mennesker

flyttet ut gjennom 100 år, men forfatteren nevner det knapt.

Han hadde/har fått et hefte med nesten 1000 mennesker som listes opp som utflyttede,

men har ikke brukt det. I tillegg emigrantprotokollene.

Hvordan spore folk da, når ikke søskene til gardbrukerne var nevnt utflyttet i boken ?

 

I de fleste tilfellene mangler også nevøer/nieser til brukerne

hvis foreldre ble boende i bygden.

 

Kravet som jeg stiller, er at det bør være mulig å spore oldeforeldre.

Kanskje er jeg for streng ?

[Berit Knudsen]

Kan ikke dette ha noe å gjøre med at bygdebøkene som oftest består av lokalhistorie og gårdshistorie, og ikke slekthistorie.

[Inger Eik]

Det finnes bygdebøker av begge slag, både lokal- og gårdshistorie og slektshistorie.

 

Vites det noe om hva bind nr 2 vil inneholde? Kanskje det er best å vente med kritikken til en har fått se neste bind...

[Helge Hålåsæter]

Hei Berit, og takk for innspill. -slektshistorie er med i tittelen.

Ja, for å være konkret : Gards- og slektshistorie. Det er grei omtale

av hovedbølet/eiergarder, mens det er syltynne brukshistorier.

I denne boka er det mange feil, men presisjonsnivået stiger med

størrelsen på gardene.

[Helge Hålåsæter]

Hei, Kritikken gjelder Bind 1. For ordens skyld: Det er mmange som kritiserer.

Jeg går ikke ut med dette uten grunner. Men det var mest et spørsmål om

hvor listen skal legges mht søkbarhet. Foe meg er det små problemer lell,da

jeg har arbeidet med slekter der siden 1978.

 

Hva neste bind vil inneholde ? Det går etter gards/bruksnummer - geografisk,

så halve bygden er allerede unnagjort.

[Inger Eik]

Skjønner. Vanlig er vel å ta gårdene, og så etter hver gård ta brukene/husmannsplassene som hørte innunder den gården.

Dere må vel overtale forfatteren til å skrive et 3. bind... ;)

[Helge Hålåsæter]

Den tanken om et tredje bind er ny. Uoffisielt har jeg hørt om

at feil i nr 1 skal kunne rettes opp i nr. 2

[Helge Bjerkevoll]

Nå er det vel ikke bare forfatteren som skal kritiseres.

De som har ansvaret for bøkene (kommune, historielag...) må jo sette en ramme og ha noen retningslinjer som forfatteren skal arbeide etter for et avtalt honorar. Og ei utnemnt boknemda må kunne være såpass oppegående og ha såpass myndighet at de kan kontrollere om arbeidet er gjort etter avtale.

 

Selvsagt bør alle behandles likt, nå enten de er husmannsfolk eller fra storgard. Men kildene er sikkert bedre fra de bedrestillte gardene med gode og omfattende skifter m.m.

Bygdebøkene fra mitt distrikt har jeg ikke merket meg gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. I såfall ville nok jeg som har de fleste kategorier blant mine aner reagert på dette.

Når det gjelder utflytta så bør en jo få med det som er kjent fra lokale kilder. Når det gjelder oppfølging av de som flyttet ut med etterkommere så skjønner vi jo at dette krever resurser. Da spørs det hva som var rammebetingelsene til forfatter. Viktig er det jo også å ha noen medhjelpere som samler inn stoff og systematiserer dette for hver gard med bruk og plasser. Har utgiver lagt nok vekt på dette for å avlaste forfatteren?

 

Men i hovedsak så ligger ansvaret hos utgiver er nå min påstand.

[Helge Hålåsæter]

Jeg synes du kommer med en gri utredning, Helge. Som sagt, foreligger det

et hefte med tusen navn. Kilde fra prestene. Det ble utgitt i 1991 før

emigrantprotokollene på nett. Før den tid leste jeg ca 12 filmruller fra Kristiania

og noterte lokale utvandrere. Det arbeidet har forfatteren fått låne, samt DA's emigrantprotokoller

er lett tilgjengelig ved å velge bustad som eneste kriterium.

Ja, det er en kommite, men den har kanskje ikke kompetanse til å være premissetter.

Et medlem der har vedgått mange feil, han også. Bare etter jul har det kommet 3 til meg med behov om

opplysninger på oldrefedreplan. Jeg synes forøvrig at jeg ikke er objektivt vurderende.

Derfor spør jeg om råd på grunnlag av disse generelle opplysningene.

[Rune Nedrud]

Råd er vel litt sent nå som bøkene er trykket og utgitt, Helge....

 

Men det er synd at kommuner som satser på bygdebøker med slektshistorie ikke tar seg råd til å få jobben gjort skikkelig. Fra de første bygdebøkene kom og fram til i dag har det skjedd store forbedringer i bygdebokutgivelsene. De tidlige bøkene hadde ofte ikke med søsken som flyttet til andre gårder eller bygder og husmenn var ikke å se i de bøkene heller.

 

De gode bygdebøkene med slektshistorie i dag har med alle opplysninger som kan oppdrives om barna og deres bosteder, utvandrere og husmenn under gårdene. Det ville vært lett for bygdebokkomiteen å finne gode eksempler på bøker som duger og er godt dekkende for bygdesamfunnet.

 

Nå vet jeg ikke hvilken forfatter som har skrevet bøkene, men det er nok i første rekke kommunens bevillinger og bygdebokkomiteen som her sitter med ansvaret for kvaliteten. Som sagt er det synd at når det først settes av penger til et slik prosjekt at det ikke blir gjort ordentlig. En må regne med at det ikke kommer nye bøker på mange år når de først er gitt ut for en kommune.

[Helge Hålåsæter]

Til Rune :

Råd: Det skal gis ut ei bok til, derfor ...

Ellers grei utredning.

Hilsen

Helge H.