Hjelpemidler og publikasjoner på NSFs hjemmeside

[Niels Hegge]

Jeg foretrekker også å lese en "riktig" bok eller tidsskrift. Men om jeg ser på de andre håndskilder og hjelpemidler som gir meg informasjon om min slekt, så er det mye "unødvendig" papir. Jeg vill gjerne ha kopi av de sider som omhandler en gård som mine forfedre bodde på, men om jeg skulle kjøpe alle bygdebøkene og alle NST heftene som jeg finner informasjon i, så blir det ikke mange kroner igjen til "salt til suppa". Så for meg blir det å kopiere/fotografere de sidene som min familie kan ha interesse av å lese. Selvfølgelig ikke for offentlig spredning.

 

Når det gjeller utbudet av tidsskrifter om slektsforskning i Norge så er min mening om att det i det minste er ett for mye av de trykte. Det beste skulle være att Genealogen ble elektronisk. Og hvorfor ikke la den være tilgjengelig for alle? Med passe nivå på inneholdet burde det være en fin måte å trekke nye medlemmer til foreningen.

[Rune Nedrud]

Jeg foretrekker også å lese en "riktig" bok eller tidsskrift. Men om jeg ser på de andre håndskilder og hjelpemidler som gir meg informasjon om min slekt, så er det mye "unødvendig" papir. Jeg vill gjerne ha kopi av de sider som omhandler en gård som mine forfedre bodde på, men om jeg skulle kjøpe alle bygdebøkene og alle NST heftene som jeg finner informasjon i, så blir det ikke mange kroner igjen til "salt til suppa". Så for meg blir det å kopiere/fotografere de sidene som min familie kan ha interesse av å lese. Selvfølgelig ikke for offentlig spredning.

 

Når det gjeller utbudet av tidsskrifter om slektsforskning i Norge så er min mening om att det i det minste er ett for mye av de trykte. Det beste skulle være att Genealogen ble elektronisk. Og hvorfor ikke la den være tilgjengelig for alle? Med passe nivå på inneholdet burde det være en fin måte å trekke nye medlemmer til foreningen.

 

Det foreligger tanker om at nedlasting av enkeltartikler skal kunne bli mulig gjennom en kommende betalbar tjeneste fra NSF. Det vil føre til at de som ønsker å kjøpe artikler som gjelder egen slekt, eller andre artikler av interesse skal kunne betale med kort etter et "handlevogn-prinsipp". Hvorvidt Genealogen skal bli et elektronisk tidsskrift er ikke vurdet. Det har også noe med at vi uansett må sikre oss at årsmøtedokumenter osv kommer fram til alle medlemmer. Selv om de aller fleste nå har en epostadresse, kan vi ikke være sikre på at vi når alle med elektronisk utsendelse.

 

Som en uhøytidlig undersøkelse av ønsker om elektronisk eller papirutgave av Genealogen har jeg laget en avstemning på medlemssidene våre. Det betyr at om dere skal stemme må dere logge dere inn.

[Niels Hegge]

Trykke Genealogen for å sende ut årsmøtedokumentene virker som en dyr måte på meg. Tre fire sider som trykkes og pakkes sammen med NST burde bli billigere.

 

Å få enkelte artikler i fremtiden ser jeg, og sikkert mange andre fram imot. I og for seg er CD med de første utgavene av NST ikke så dyrt, men om det blir flere tusen for å få en komplett samling der det kanskje er 5% interessant veldig ulønnsomt.

[Rune Nedrud]

Trykke Genealogen for å sende ut årsmøtedokumentene virker som en dyr måte på meg. Tre fire sider som trykkes og pakkes sammen med NST burde bli billigere.

 

Å få enkelte artikler i fremtiden ser jeg, og sikkert mange andre fram imot. I og for seg er CD med de første utgavene av NST ikke så dyrt, men om det blir flere tusen for å få en komplett samling der det kanskje er 5% interessant veldig ulønnsomt.

 

Det er jo slik at NST kan leses på mange vis. Kanskje er jeg spesiell, men jeg leser artikler også for å få tips til hvordan man kan finne egen slekt, hvordan metodisk lete gjennom kilder og også for å få kunnskap om kildemateriale som er lite brukt/kjent. Man kan snappe opp kunnskap om arverettsregler, hordan regne ut jordeiendommers størrelse og arveganger også videre. Mange av artiklene er metodisk gode artikler som bidrar til akkurat dette.

 

Jeg ser ellers poenget ditt med vedlegg til NST, Niels.

[Rune Nedrud]

Det har til informasjon nå meldt seg et par stykker til skanningtjeneste for foreningen, så framover vil det bli publisert i større tempo både på medlemmenes sider og på de åpne sidene. Jeg ser fram til at mer kommer på nett. Takk til de som har tilbudt seg å hjelpe til.

 

mvh Rune Nedrud

[Rune Nedrud]

NSF har nå lagt ut en notisbok på drøyt 70 sider med gravinnskrifter fra Østlandet innskrevet i årene 1856-64 av en ukjent person.

Denne boken ligger åpent for alle, også ikke-medlemmer under "Hjelpemidler - Interne ressurser - Dødsfall i Norge".

 

I løpet av dagen eller i morgen legges også norges eldste slektsbok ut, men bare for medlemmer av foreningen: Den Stenersenske Slekt fra Gudbrandsdalen fra 1828. For å se denne må man altså logge inn.

[Berit Gullbekk]

Jeg tenker på datasystemene vi har om 25år. Vil de takle alt som ligger lagret digitalt? Jeg har allerede nå kilder jeg har kjøpt digitalt som min nye lap' ikke takler. Hva med det som allerede er avlevert til RA, håndterer dagens system det? Nei, jeg er fremdeles "papirmenneske".

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg tenker på datasystemene vi har om 25år. Vil de takle alt som ligger lagret digitalt? Jeg har allerede nå kilder jeg har kjøpt digitalt som min nye lap' ikke takler. Hva med det som allerede er avlevert til RA, håndterer dagens system det? Nei, jeg er fremdeles "papirmenneske".

 

Så lenge man unngår formater som eies av ett bestemt firma, for eksempel Microsoft Word-filer, lar alt seg konvertere. Kjente og utbredte formater som jpg og pdf vil neppe noengang forsvinne. Hvis det er noe din nye laptop ikke takler er nok det helst på grunn av at du mangler et program som kan lese disse filene. Jeg vil gjerne høre litt mer spesifikt hvilke kilder du har kjøpt som du ikke får lest.

[Rune Nedrud]

Det er to nyheter på NSFs sider i dag.

 

Den ene er plassert under bygdebøker, åpen for alle, nemlig boken Gabriel Smith Faye: Nogle Oplysninger om Stange Menighed og dens Prester (Christiania 1869).

 

Den andre nyheten er at vi sammen med Norsk Heraldisk Forening utlyser en konkurranse om å lage/tegne et merke til den Genealogiske og Heraldiske Verdenskongressen som de to foreningene arrangerer i 2014. Premien for beste forslag premieres med en iPad. Se konkurransen her: http://www.genealogi.no/content/lag-merke-vinn-en-ipad

[Rune Nedrud]

NSF har nå lagt ut en notisbok på drøyt 70 sider med gravinnskrifter fra Østlandet innskrevet i årene 1856-64 av en ukjent person.

Denne boken ligger åpent for alle, også ikke-medlemmer under "Hjelpemidler - Interne ressurser - Dødsfall i Norge".

 

I løpet av dagen eller i morgen legges også norges eldste slektsbok ut, men bare for medlemmer av foreningen: Den Stenersenske Slekt fra Gudbrandsdalen fra 1828. For å se denne må man altså logge inn.

 

Nå er boken fra 1828 på plass.

[Berit Gullbekk]

#58 Det er en mbdbase med kirkebokregistreringer fra Sverige. Den gikk bra på XP, men med WIN7 sa det stopp. Fikk beskjed om å laste ned en snutt uten at det hjalp. Nå har jeg gitt opp.

[Leif Biberg Kristensen]

#58 Det er en mbdbase med kirkebokregistreringer fra Sverige. Den gikk bra på XP, men med WIN7 sa det stopp. Fikk beskjed om å laste ned en snutt uten at det hjalp. Nå har jeg gitt opp.

 

Det er en Microsoft Access-database, og akkurat det jeg mener med filformater som eies av ett bestemt firma. Hvis du virkelig har kjøpt kilden på dette formatet, synes jeg du bør klage til selgeren og forlange å få dataene utlevert som ren tekst.

 

Det er umoralsk og uansvarlig å selge data på et slikt format, da de bare kan leses fra en Microsoft Windows-maskin med Access installert. I tillegg virker det ikke engang under alle versjoner av Access.

 

Access selges ikke engang separat, men inngår i en rådyr Office-pakke.

[Bjørn K Nilssen]

Har du prøvd med LibreOffice/Open Office?

Mener de kan bruke Access-baser.

[Leif Biberg Kristensen]

Har du prøvd med LibreOffice/Open Office?

Mener de kan bruke Access-baser.

 

Jeg forsøkte for et par måneder siden å åpne en gammel Access-database i LibreOffice uten å lykkes. mdb-formatet er så vidt jeg kjenner til ikke offentlig dokumentert og har vært under stadige endringer, slik at det i realiteten er et helt lukket format.

 

For at jeg skulle få tilgang til dataene måtte en med tilgang til full Office-pakke eksportere databasen til Excel, og derfra til en csv-fil.

[Ken V. Nordberg]

Jeg bruker LibreOffice både i Windows og Linux (Fedora) på laptop'en og kan åpne Microsoft Access JET databaser der. Men jeg har hatt noen problemer med databaser i Access 2000 og 2010 formatet. LibreOffice konverterer automatisk til åpent format. Jeg har imidlertid hatt større problemer med og åpne Access databaser i LibreOffice på Linux og jeg har hørt at problemet ligger i at driverfilene til Microsoft Jet Database Engine bare distribueres i Windows-formater, og at bibliotekene som brukes i Linux er third-party (altså ikke laget av Microsoft).

 

Men jeg er enig med Leif, du bør klage til selgeren. Man kan enkelt eksportere data fra en Access database til ren tekst (ihvertfall så lenge det er snakk om enkelttabeller og ikke kompliserte relasjonsdatabaser). Alternativt kan du sende databasen til noen som har Access og som kan eksportere dataene for deg.

[Leif Biberg Kristensen]

Det er etter min mening på høy tid at NSF, DIS-Norge og deres nordiske søsterorganisasjoner vedtar noen retningslinjer for anbefalte og ikke anbefalte formater for kildetranskripsjoner på elektronisk form.

 

Som et hovedprinsipp skal transkripsjonen være lesbar av et menneske i en teksteditor.

 

Anbefalte formater kan være: Ren tekst, kommaseparerte filer (CSV), tekstfiler med andre typer av feltseparator, XML (tekstbasert format).

 

Formater som må frarådes er selvsagt de som ikke lar seg lese av et menneske i en teksteditor, slik som MDB-databaser (binært format). Man må skille mellom binære formater som er utbredt og har åpne spesifikasjoner, slik som PDF, og på den annen side udokumenterte binære formater som eies av ett firma alene (proprietært format). Det kan ikke anbefales å distribuere transkripsjoner i PDF-format, men for artikler og scannede kilder bør det være uproblematisk.

 

Formater som Microsoft Word ( doc, docx) befinner seg i et grenseland. Selv om formatet er proprietært og eies av Microsoft, er det allikevel såvidt kjent at tredjepartsprogrammer som LibreOffice uten videre kan lese og skrive Word-filer. Det er imidlertid ingen grunn til å anbefale salg av Word-filer, da det man kan tilføre av formattering av teksten i en kildetranskripsjon er av såvidt sekundær betydning at den like godt kan lagres og distribueres som ren tekst.

 

Det samme gjelder forsåvidt Excel-filer. Disse kan med fordel lagres og distribueres som CSV.

 

Transkripsjoner på proprietært format skal være vedlagt samme transkripsjon på tekstbasert format. I de tilfellene en transkripsjon er solgt på proprietært format alene, skal kunden ved forespørsel få tilsendt transkripsjonen på tekstbasert format.

 

Personer eller lag som ikke følger disse retningslinjene bør kunne sanksjoneres, i det minste ved at produktene blir omtalt i foreningenes organer med advarsel om at bruk av slike formater er bundet til bestemte typer programvare som når som helst kan slutte å fungere.

 

Samtidig må medlemmer av disse organisasjonene bevisstgjøres på at kjøp av kilder på proprietært format kan sidestilles med å «kjøpe katta i sekken».

 

Forbehold: Dette er mine personlige tanker, men satt fram her som et åpent forslag til ovennevnte organisasjoner.

[Leif Johannessen]

Det ligger svært mye stoff på Vigerust.net, men det er vanskelig tilgjengelig. Det hadde fortjent en bedre plassering? Bybefolkningen f.eks: http://www.vigerust.net/by/

[Rune Nedrud]

Det ligger svært mye stoff på Vigerust.net, men det er vanskelig tilgjengelig. Det hadde fortjent en bedre plassering? Bybefolkningen f.eks: http://www.vigerust.net/by/

 

NSF har kontakt med familien, og foreløpig har de valgt løsningen med å holde vigerust.net oppe selv. NSF har uttrykt at de gjerne overtar innholdet når familien føler det er riktig.

[Rune Nedrud]

Jeg vil bare minne om at det er sosialt treff i biblioteket vårt i morgen. Sammen med DIS Oslo/Akershus arrangeres det Slektskafé: les mer her: http://www.genealogi.no/content/slektskaf%C3%A9-l%C3%B8rdag-25-februar-kl-10-14-i-slektsforskernes-hus

[Rune Nedrud]

Nye slektsbøker lagt ut i dag:

Faye, Gabriel Smith: Nogle Oplysninger om Stange Menighed og dens Prester (Christiania 1869)

Hennings, August: En Profil fra Struensees og Schimmelmanns Tid (Kjøbenhavn 1900)

Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samelede Totens kald efter reformasjonen (Elverum 1897)

Thomle, E.A.: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (Kristiania 1897)

Thomle, E.A.: Lidt om de ældste Led af Familien "Tobiesen" i Norge

Sejersted, N[ils] J[ohannes]: Sejersted - en norsk militærslægt (Kristiania 1905) (Pdf-fil, ca 26 Mb)

Gravinnskrifter 1856-1864 - notatbok fra Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek

 

Et par av disse har ligget ute tidligere, resten er nye. De har nå blitt flyttet til http://www.genealogi.no/content/slektsb%C3%B8ker for at de skal være lettere å finne. Området er åpent også for ikke-medlemmer (krever ikke innlogging).

[Rune Nedrud]

For medlemmene er det lagt ut følgende publikasjoner i dag:

Stamtavle over Søren Blochs Descendenter (F.E. Hundrup, Roskilde 1851)

Biografiske data om Generalmajorerne W.T. og J.T. Wegener (Johan Theodor Wegener & Carl Johan Anker, Kjøbenhavn, 1893)

[Rune Nedrud]

Ytterligere publikasjoner til medlemmene i dag:

F.E. Hundrup: Stamtavle over Laurits Foss's Descendenter (Kjøbenhavn 1871)

Thomas S.S. Holst: Familien Holst (Holmestrand 1887)

Stamtavle over den adelige Familie Castenskjold (ukjent utgiver og år)

 

For alle andre:

Thomle, E.A.: Lidt om de ældste Led af Familien "Tobiesen" i Norge

 

Og ikke minst interessant: Veiviser for Christiania By for 1871 (adressebok) ligger her: http://www.genealogi.no/content/kilder-og-artikler åpent for alle.

 

Jeg tar hatten av for webredaktørens innsats i dag.

[Rune Nedrud]

Det tar ikke slutt: Nyquist, Johan: Østoplandske infanteriregiment nr 5 1789 til nu (Oslo 1928)

[Rune Nedrud]

For medlemmene: Stamtavle over de norske forgreninger af slægten Selmer (Kjøbenhavn 1864)

[Rune Nedrud]

For de som er flinke til å tegne eller har heraldiske interesser, se dette som Norsk Slektshistorisk Forening sammen med Norsk Heraldisk Forening utlyser som konkurranse:

 

Norge er av Bureau Permanent tildelt den XXXI internasjonale kongress for genealogi og heraldikk. Kongressen skal gjennomføres i Oslo i august 2014. Norsk Slektshistorisk Forening og Norsk Heraldisk Forening står som arrangører av kongressen, og foreningene vil etablere en arrangementsorganisasjon som skal planlegge og gjennomføre kongressen. I den forbindelse skal det, i likhet med for tidligere kongresser, utarbeides et merke/logo for kongressen som skal brukes i ekstern og intern kommunikasjonen av arrangementsorganisasjonen.