Henry Sommerschales ( Schild / Schold ) og hustru Anne Rorig / Raier

[Per Nermo]

.

Men er det riktig eller feil at det er snakk om to forskjellige Richard Sommerscales som giftet seg med hver sin (søster ?) Foster ?

.

[Niels Hegge]

Jeg tror det er en Richard fordi det er bare en som jeg finner i kirkebøkene som begravd. Jeg ser også att Ellena Sommerscales begraves 13 des 1575. Det er ikke fler som passer her heller. Filen jeg har er en Word fil, så det er lett å søke gjennom den. Her er oversikten over kirkebøkene, Word filen jeg har går fram till 1700 tallets begynnelse.

 

Som nevnt i mine tidligere endringer så er det to Richard

Endret Februar 18, 2012 av Niels Hegge

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Takk til Niels Hegge for gode forklaringer og til Hans for det matriellet som han deler med oss .

 

Som trådstarter vil jeg gjerne komme tilbake til disse :

 

Anna Catharina Henrichsdatter Sommerschiel født omkring 1676.

Død 22 jul. 1766, Bjøntegård i øvre Rendalen .

 

Opptrer i 1698, 1699 og 1700 som fadder på Røros.

 

Gifter seg med Erich Olsen Werdal , Kapelan i Aamot 1695 - 1733 . Skifte 18 februar 1733 på hans gård Bjøntegård i Øvre Rendalen .

 

Sønnen Christian Werdal som var mindreverdig bodde på «Langteigen» på Bjøntegården og antente 1766 husene som totalt nedbrente. Både han og hans mor døde samme dag og er sikkert innebrent.

 

Christian gifter seg ca. 1757 med Kari Olsdatter ( Langteigen )Sletten født 1735 .

 

Sammen hadde de datteren Erika Katarina Kristiansdatter født i 1766 . Før eller etter brannen ??? . Erika ble senere gift med Esten Sjurdson Norsen , Kveberg i Østerdalen . Esten Sjurdson sitt opphav hadde garden Norsen Kveberg i flere generasjoner .

 

SPØRSMÅL TIL OVENNEVNTE :

 

- Er det noen som vet noe om BB litteratur eller annen som beskriver denne Kapelan Erich Olsen Werdal og hans opphav ?

 

- Finnes det noen BB for Øvre Rendalen som omhandler " Langteigen " på Bjøntegården og den tragiske brannen ?

 

- Er det noen som kan spore opp dette skiftet etter presten Erik Olsen Werdal 18 februar 1733 , og evt. legge ut en link til dette ?

 

- Vet man om Christian Werdal og Kari Olsdatter hadde flere barn ?

 

- Hvor ble det av Kari Olsdatter etter denne tragiske brannen mon tro ?

 

med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Per Nermo]

.

Jeg klarer ikke dy meg: Hva kan grunnen være til bruken av ordet 'mindreverdig' her ? Hva legges i det ? (Mindre verdt enn hva ?).

Det hadde sikkert vært mulig å finne et annet (mer dekkende og nøytralt ?) ord (spesielt 'i våre dager'),

som i større grad reflekterte at han (tross alt ?) (antagelig) var et menneske !

.

[Reidar Oddløkken]

Takk til Niels Hegge for gode forklaringer og til Hans for det matriellet som han deler med oss .

 

Som trådstarter vil jeg gjerne komme tilbake til disse :

 

Anna Catharina Henrichsdatter Sommerschiel født omkring 1676.

Død 22 jul. 1766, Bjøntegård i øvre Rendalen .

 

Opptrer i 1698, 1699 og 1700 som fadder på Røros.

 

Gifter seg med Erich Olsen Werdal , Kapelan i Aamot 1695 - 1733 . Skifte 18 februar 1733 på hans gård Bjøntegård i Øvre Rendalen .

 

Sønnen Christian Werdal som var mindreverdig bodde på «Langteigen» på Bjøntegården og antente 1766 husene som totalt nedbrente. Både han og hans mor døde samme dag og er sikkert innebrent.

 

Christian gifter seg ca. 1757 med Kari Olsdatter ( Langteigen )Sletten født 1735 .

 

Sammen hadde de datteren Erika Katarina Kristiansdatter født i 1766 . Før eller etter brannen ??? . Erika ble senere gift med Esten Sjurdson Norsen , Kveberg i Østerdalen . Esten Sjurdson sitt opphav hadde garden Norsen Kveberg i flere generasjoner .

 

SPØRSMÅL TIL OVENNEVNTE :

 

- Er det noen som vet noe om BB litteratur eller annen som beskriver denne Kapelan Erich Olsen Werdal og hans opphav ?

 

- Finnes det noen BB for Øvre Rendalen som omhandler " Langteigen " på Bjøntegården og den tragiske brannen ?

 

- Er det noen som kan spore opp dette skiftet etter presten Erik Olsen Werdal 18 februar 1733 , og evt. legge ut en link til dette ?

 

- Vet man om Christian Werdal og Kari Olsdatter hadde flere barn ?

 

- Hvor ble det av Kari Olsdatter etter denne tragiske brannen mon tro ?

 

med vennlig hilsen Bjørn Løkken :)

 

Jeg skal kikke litt i boka i kveld Bjørn

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

.

Jeg klarer ikke dy meg: Hva kan grunnen være til bruken av ordet 'mindreverdig' her ? Hva legges i det ? (Mindre verdt enn hva ?).

Det hadde sikkert vært mulig å finne et annet (mer dekkende og nøytralt ?) ord (spesielt 'i våre dager'),

som i større grad reflekterte at han (tross alt ?) (antagelig) var et menneske !

.

 

En kilde bruker betegnelsen " sindsyk " om han . Det er vel lite trolig at han var mentalt tilbakestående i og med at han var gift og fikk ihvertfall et barn . Men at han kanskje hadde litt mindre " ballast i ryggsekken " enn det som " vanlig " er . En annen ting som en kan undres over er at hele tragedien skjedde enten før eller etter at datteren ble født . Jeg er fristet til å bruke begrepet " sinnsyk i gjerningsøyeblikket " En skal og ha i minne at flere tragedier har skjedd i denne ætten , to av kvinnfolkene tok jo livet av seg ved å drukne seg i Nidelva . Mulig at jeg er litt på bærtur her , men jeg kan heller ikke dy meg over litt fundering .........

[Per Nermo]

En kilde bruker betegnelsen " sindsyk " om han . Det er vel lite trolig at han var mentalt tilbakestående i og med at han var gift og fikk ihvertfall et barn . Men at han kanskje hadde litt mindre " ballast i ryggsekken " enn det som " vanlig " er . En annen ting som en kan undres over er at hele tragedien skjedde enten før eller etter at datteren ble født . Jeg er fristet til å bruke begrepet " sinnsyk i gjerningsøyeblikket " En skal og ha i minne at flere tragedier har skjedd i denne ætten , to av kvinnfolkene tok jo livet av seg ved å drukne seg i Nidelva . Mulig at jeg er litt på bærtur her , men jeg kan heller ikke dy meg over litt fundering .........

 

Fra hvilken kilde skriver omtalen av vedkommende som 'mindreverdig' seg ?

.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Fra hvilken kilde skriver omtalen av vedkommende som 'mindreverdig' seg ?

.

 

Ellefsen : http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html

 

, ( spør meg ikke hvor han har det ifra )

[Per Nermo]

Jeg har en del info om dette. Kan sende deg et oppsett på epost om du oppgir epostadressen.

 

Takk for informasjonen, Hans !

 

Dersom ditt oppsett stemmer, må det gjøres noen endringer i det jeg 'foreslo' den 15/2 kl. 22:26. Slik ser det ut nå :

 

Henrich Ravert, borgermester i Trondheim, død 1702, var

g. 1) (ca. 1655) m. gift Eline Henrichsdatter Sommerschield (c1625-1662) (enke etter Hillebrant Johansen Brunsmand) og

g. 2) (ca. 1663) m. Ellen Lorentzdatter Lossius (død i Trondheim 1705),

datter: Kirsten (?) Henrichsdatter Ravert (f. ca. 1663), g.m. 1) Jens Munch og 2) Henrich Christensen.

 

I Henrich's første ekteskap med Eline Sommerschield fikk han sønnen

Henrich Henrichsen Ravert, g. i 1677 m. Gjertrud Henrichsdatter Wessel (c1645-1726) fra Bergen (enke etter Hans Dreyer og Henrik Schlytter).

barn, f. like etter 1677 :

- Ellen Kristine Ravert (død 1769), g.m. Iver Nathanaelsen Melbo (død 1740) fra Stord, som drev handel i Øklandsvågen

- Henrich Ravert (sjømann ?) (begravet 1725), som ble g.m. Christine Jansdatter Seehuusen fra Bergen, og fikk minst 5 barn med henne (i perioden ca.1706-1714).

 

Jeg håper dette er korrekt, og mottar gjerne kommentarer !

 

.

NB: Debatten fortsetter på Side 2 !

.

Endret Februar 17, 2012 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Hans Gangstø]

Ja slik har jeg sammenfattet dette. Avventer kommentarer med forventning.

 

Hans

[Niels Hegge]

Ellefsens side om Sommerschield er borte. En kopi fra juni 2008 ligger her

[Niels Hegge]

Etter ytterligere granskning av Giggleswicks kirkebøker er jeg usikker på om den informasjonen jeg har fått i GEDCOM filen er korrekt. Jeg kommer til å gå igjennom dette igjen og også forsøke få kontakt med kilden i England.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Etter ytterligere granskning av Giggleswicks kirkebøker er jeg usikker på om den informasjonen jeg har fått i GEDCOM filen er korrekt. Jeg kommer til å gå igjennom dette igjen og også forsøke få kontakt med kilden i England.

 

Stor takk til Niels for hans engasjement :-)) og stor takk til Reidar Oddløkken som har funnet svar på 2 av spørsmålene mine i innlegg 28 mvh. bjørn

[Reidar Oddløkken]

Stor takk til Niels for hans engasjement :-)) og stor takk til Reidar Oddløkken som har funnet svar på 2 av spørsmålene mine i innlegg 28 mvh. bjørn

 

Jo værsågod Bjørn, men hvilken spørsmål var de 2, var det de fra Alvdal? :)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Jo værsågod Bjørn, men hvilken spørsmål var de 2, var det de fra Alvdal? :)

 

Det var disse to Reidar :

 

- Er det noen som vet noe om BB litteratur eller annen som beskriver denne Kapelan Erich Olsen Werdal og hans opphav ?

 

- Finnes det noen BB for Øvre Rendalen som omhandler " Langteigen " på Bjøntegården og den tragiske brannen ?

 

Du kan jo legge ut bokreferansene her på forumet i tilfelle noen andre trenger denne litteraturen :-))

 

NB. Ser at Kapelan Erich Olsen Werdal også benevnes som Vardal med ? bak kanskje dette er en pekepinn på hvor han kom ifra .

[Per Nermo]

NB. Ser at Kapelan Erich Olsen Werdal også benevnes som Vardal med ? bak kanskje dette er en pekepinn på hvor han kom ifra .

 

Tipper at 'Vardal' er 'Værdal' for en stakkar uten 'æ' på tastaturet,

og at navnet til kapellanen har med Verdal i Nord-Trøndelag å gjøre,

mest sannsynlig fordi en av hans aner (eller han selv ?) var prest der.

.

[Reidar Oddløkken]

Joda Bjørn, det står om denne brannen i bygdeboka,(Øvre Rendalen), og nå skal jeg referere hva som står: Langteigen, oprindelig et Engstykke like nordvest for Nordre Bjønngard. paa dette engstykke lod Kapellanen Erik Olsen Værdal`s Enke Anna Catharina Henriksdatter Sommerschild (f. 1776, d.29.juli 1767) opføre et Enkesæde for sig omkring 1745, idet hun ogsaa der optog sin da ugifte søn Kristian som anses for mindreværdig. Ved Gaardens overdragels til Kaptein Blix 1750 forbeholdt hun sig Langteigen som fri bolig for sig og sin søn og tilflyttede Huset samme aar.

 

Første bruker av Langteigen er da: Kristian Eriksen Wærdal (f. 1723, d. 1767) g. 1757 m. Kari Olsd. Ekornsletten (f. 1732, d. 1788) Datter av Ola imonsen Ekornsletten (f. 1708, d. 1742) og Berit Gjermundsdatter Grindflekk Undset (f. 1716)

 

Barn Erika Kathrine (f. 1766) men da må vi videre til Nordre Bjøntegaard, og der står det mye, men kan ta med et NB i første omgang, så skal jeg se hva jeg får til utover kvelden.

 

Det står: NB. Christian Wærdal, som var mindreværdig, bodde på en Parcel av Bjøntegaard (Langteigen), nordvest for Hovedbygningen, og antente 1767 Husene, som totalt nedbrændte. Baade han selv og hans Mor døde samme dag branden brøt ut - 29de juli 1767, og er sikkerlig indebrændte. Hans hustru, enken Kari Olsdtr. blev senere giftmed Ola Olsen "Langteigen" (Navnet paa en Parcel av Bjøntegaard, som Christian Wærdal og Kari Olsdtr. bebodde). Denne Ola Olsen "Langteigen" forlot dalen, kjøper Nordre Sivilhaug, og flytter did (Og da er vi vel i Alvdal, så nå tror jeg snart jeg og du blir i slekt Bjørn :) ) Christian Wærdal`s Datter Erika Cathrine (f. 1766) fulgte moren til "Sivilhaug" og gifter sig senere, først med Jon Olsen Flaten, derpaa med Esten Syverinsen Gammelstu Kveeberg.

 

Slik er det så langt, men nå tror jeg at jeg må ta mer i kveld, for du vil sikkert ha litt forhistorie om Erik Olsen Wærdal også?

 

Men jeg må ha ei pause :)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tipper at 'Vardal' er 'Værdal' for en stakkar uten 'æ' på tastaturet,

og at navnet til kapellanen har med Verdal i Nord-Trøndelag å gjøre,

mest sannsynlig fordi en av hans aner (eller han selv ?) var prest der.

.

 

Takk til deg Per for at du muligens har satt meg på riktig spor i forhold til kapelan Erik Olsen . Jeg fornemmer at du kanskje vet mere om dette enn det du skriver i innlegget ditt . Hvis du vet om litteratur fra Verdal i Nord Trøndelag som beskriver han og hans prestegjerning i Verdal eller har annen konkret informasjon om hans mulig opphav så setter jeg pris på om du kan si noe mer om dette eller refere til evt. litteratur .

 

Vennlig hilsen Bjørn

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Joda Bjørn, det står om denne brannen i bygdeboka,(Øvre Rendalen), og nå skal jeg referere hva som står: Langteigen, oprindelig et Engstykke like nordvest for Nordre Bjønngard. paa dette engstykke lod Kapellanen Erik Olsen Værdal`s Enke Anna Catharina Henriksdatter Sommerschild (f. 1776, d.29.juli 1767) opføre et Enkesæde for sig omkring 1745, idet hun ogsaa der optog sin da ugifte søn Kristian som anses for mindreværdig. Ved Gaardens overdragels til Kaptein Blix 1750 forbeholdt hun sig Langteigen som fri bolig for sig og sin søn og tilflyttede Huset samme aar.

 

Første bruker av Langteigen er da: Kristian Eriksen Wærdal (f. 1723, d. 1767) g. 1757 m. Kari Olsd. Ekornsletten (f. 1732, d. 1788) Datter av Ola Simonsen Ekornsletten (f. 1708, d. 1742) og Berit Gjermundsdatter Grindflekk Undset (f. 1716)

 

Barn Erika Kathrine (f. 1766) men da må vi videre til Nordre Bjøntegaard, og der står det mye, men kan ta med et NB i første omgang, så skal jeg se hva jeg får til utover kvelden.

 

Det står: NB. Christian Wærdal, som var mindreværdig, bodde på en Parcel av Bjøntegaard (Langteigen), nordvest for Hovedbygningen, og antente 1767 Husene, som totalt nedbrændte. Baade han selv og hans Mor døde samme dag branden brøt ut - 29de juli 1767, og er sikkerlig indebrændte. Hans hustru, enken Kari Olsdtr. blev senere giftmed Ola Olsen "Langteigen" (Navnet paa en Parcel av Bjøntegaard, som Christian Wærdal og Kari Olsdtr. bebodde). Denne Ola Olsen "Langteigen" forlot dalen, kjøper Nordre Sivilhaug, og flytter did (Og da er vi vel i Alvdal, så nå tror jeg snart jeg og du blir i slekt Bjørn :) ) Christian Wærdal`s Datter Erika Cathrine (f. 1766) fulgte moren til "Sivilhaug" og gifter sig senere, først med Jon Olsen Flaten, derpaa med Esten Syverinsen Gammelstu Kveeberg.

 

Slik er det så langt, men nå tror jeg at jeg må ta mer i kveld, for du vil sikkert ha litt forhistorie om Erik Olsen Wærdal også?

 

Men jeg må ha ei pause :)

 

Hei Reidar , dette er supert , hjertelig takk for all informasjon .

 

- Forhistorien til Erik OLsen Wærdal vil jeg gjerne ha . Tar imot det du kan finne og er det for meget så er det bare og scanne og sende på mail .

 

- Det samme kan du også gjøre om Nordre Bjøntegård hvis du vil ettersom det var mye stoff der .

 

- Erika Cathrine sitt andre ekteskap med Esten Syverinsen . Syverinsen er vel en annen skrivemåte for Esten Sjurdson Gammelstu Kveberg som jeg har

i mine notater . Så da er disse identisk med hverandre .

 

- Når det gjelder Esten Syverinsen ( Sjurdson ) sine linjer på farsside og bakover så har jeg det på det rede , men Esten sin mor var ei Barbro

Simensdatter født i 1724 . Om henne og hennes opphav vet jeg ingenting mere om , men antar hun var fra " nabolaget " til Kveberg .

 

- Folkan fra Ekornsletten og Grindflæk har jeg også rimelig kontroll på .

 

Sier ikke nei takk til et evt. slektskap jeg Reidar . Annar hilser .

 

vennlig hilsen Bjørn .

 

Enkesete var nevnt så legger ved en liten definisjon av dette :

 

Enkesete, en av prestebordets gårder (se prestebordsgods) som presteenken etter åpent brev 29/8 1648 og senere C.5. no. lov 2-13-7 hadde bruksrett til, samt skatte- og tiendefrihet av, etter at nådensåret (s.d.) var omme. Retten til enkesete gjaldt ifølge C.5. no. lov 1 skippund tunge skyld sønnafjells og 1 1/2 laup eller spann skyld nordafjells. Enkeseter tillå enker etter sogneprester, normalt ikke kapellan­enker, men eksempler på så vel kapellanenkeseter som klokkerenkeseter finnes på 1700- og 1800-tallet. Som regel fantes kun enkeseter i prestegjeld på landet, men kunne også forekomme i kjøpstedene, der likevel fri bolig for presteenkene var det vanlige helt siden 1500-tallet .

 

Åbotsplikten på enkeseter tillå sognepresten som beneficiarius, men han kunne eventuelt søke regress hos enken. Enken kunne velge ikke å bo på enkesetet, men bygsle det bort; det samme kunne beneficiarius når kallet ikke hadde presteenke. Enkesetet var som regel ingen fast prestebordsgård, men kunne velges etter leilighet. I den grad det ikke allerede hadde skjedd, påbød lov av 26/9 1845 at enkeseter normalt skulle selges, og det ble i stedet opprettet et pensjonsfond for geistliges enker .

 

Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på nådens år .

[Reidar Oddløkken]

Da kjøm det noggo meir utover kvelden Bjørn ;-)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Da kjøm det noggo meir utover kvelden Bjørn ;-)

 

:rolleyes:

[Niels Hegge]

Ja det ble feil med Henrys aner i England. Jeg kan konstatere att Ellena Somerscales som døde 1575 ikke var gift med Richard. I kirkeboken står det: Dec 13 Ellena Sommerskales ancilla . Jeg har fått oppgitt att ancilla betyr tjenestejente. Sikkert ikke benevningen som ville vært brukt på Richards hustru.

 

Det er to Richard som får barn i Giggleswick nesten samtidig. I 1587 står det følgene i kirkebøkene, døpte:

May 28 Richardus f Ricardi Sommerscales

Oct 18 Ellena f Ricardi Sommerscales

 

Konklusjonen av dette er att vi ikke kan vite fra kirkebøkene hvilken av de to Richard som er far til Henry.

 

I kirkebøkene står det videre att det er en Ellena som er begravd 24 Jul 1597, men om dette er Richards hustru eller en datter til en av dem kan man ikke se.

 

Om slektbokas informasjon er mer korrekt eller ikke har jeg ikke grunnlag for å påstå. For min del lar jeg Henrys aner bare noteres som mulige alternativ og ikke lagre de i databasen.

 

Jeg beklager rotet, men det viser att også eksperter som kjenner de lokale forhold bedre enn oss kan gjøre feil.

[Reidar Oddløkken]

:rolleyes:

 

Da har jeg sendt litt lektyre til deg Bjørn, så får du studere litt på det, det er nesten bedre at du leser

sjøl enn at jeg refererer og kanskje skriver feil?

 

Men det hadde vært fint om du forteller oss litt her på forumet hvis det skulle "være noe nytt" i det du får :rolleyes:

[Per Nermo]

Takk til deg Per for at du muligens har satt meg på riktig spor i forhold til kapelan Erik Olsen . Jeg fornemmer at du kanskje vet mere om dette enn det du skriver i innlegget ditt . Hvis du vet om litteratur fra Verdal i Nord Trøndelag som beskriver han og hans prestegjerning i Verdal eller har annen konkret informasjon om hans mulig opphav så setter jeg pris på om du kan si noe mer om dette eller refere til evt. litteratur .

 

Jeg vet ikke mer om kapellanen, da hadde jeg jeg selvsagt opplyst om det her. Ser ingen grunn til noe 'hemmelighetskremmeri'.

 

Men av Simon Ellefsen's web-oversikt framgår det klart at kapellan i Aamot (Rendal), Erik Olson Wærdal (1663-1733)

var enkmann etter Maren Jensdatter Hornemann. Jeg tipper at hennes far 'Jens Hornemann' (?) også var prest,

og at han var farbror til alle barna av Henrik Hornemann (1644-1716) fra Flensburg, rådmann i Trondheim:

Birgitte, Anna, Maria (altså muligens kusine av Maren), Catharina, Elsebe, Sidsel, Ellen, Martha og Hans (alle f. i Trondheim i perioden 1670-1688).

 

Jeg kjenner dessverre ikke yrket til noen av gutta, men svigersønnene var sivile embedsmenns og kremmere alle som én, med unntak

av Gerhard Jochumsen Bonsach (1653-1728) som var sogneprest, først på Sjælland og senere i Domkirken (1696) og

gift 3. gang med ovennevnte Sidsel Margrethe Hornemann.

.

[Reidar Oddløkken]

Jeg vet ikke mer om kapellanen, da jeg jeg selvsagt opplyst om det her. Ser ingen grunn til noe 'hemmelighetskremmeri'.

 

Men av Simon Ellefsen's web-oversikt framgår det klart at kapellan i Aamot (Rendal), Erik Olson Wærdal (1663-1733)

var enkmann etter Maren Jensdatter Hornemann. Jeg tipper at hennes far 'Jens Hornemann' (?) også var prest,

 

 

Er på tynn is jeg nå, men Maren Jensdatter Hornemann var fra Åmot, og der var i hvertfall en Oluf Jenssøn Hornemann

prest, men har ikke funnet Jens Hornemann enda, men vet ikke om han kan være Oluf`s sønn?