Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hva betyr innførsler ved begravelser, Sauland, Telemark 1704?


Recommended Posts

Ved flere begravelser er det notert en del bokstaver og tall etter alderangivelsen. Hva betyr de? Angir det betaling for utførte kikelige handlinger? Eller hva kan det være?

 

Se venstre side her som eksempel: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-44

Det ser ut som henvisninger til bibeltekster. Rom. 6 - v - 23 er for eksempel Romerbrevet kapitel 6 vers 23. Merk at jeg ikke har noe forhold til disse tekstene utover fra et rent idehistorisk perspektiv. Jeg regner meg som en ateist med solid bakgrunn for egne meninger :)

Jeg tror jammen meg du har rett. Det var vel neppe en myntenhet med betegnelse Rom. Nå har heller ikke jeg en bibel for hånden så jeg kan slå opp teksten. ;)

 

«Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Du finner hele bibelen på nett på bibel.no, her er lenka til Romerbrevet kap. 6.

 

Valget av tekst kan vel tyde på at det stakkars mennesket har «syndet» og derfor har fått sin rettferdige og velfortjente straff. Det er hjerteløst å komme med dette bibelsitatet i en begravelse.

 

Personlig har jeg en følelse av at Paulus her snakker i svært generelle vendinger, at døden som en del av det å være menneske er et resultat av den kollektive arvesynden. Jeg tror ikke han har tenkt seg at den som synder på det individuelle plan skal dø som en følge av dette, selv om det er slik det oftest har blitt tolket.

Var det vanlig med "Ligprediken" på den tiden ,uten stor betaling til presten? I fall der måtte betales så var de ovennevnte velstående og fremtredene personer-men det er jo et annet spørsmål.

 

Jeg går ut fra at presten tok betalt for likprekener etter taksameter-prinsippet.

«Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Du finner hele bibelen på nett på bibel.no, her er lenka til Romerbrevet kap. 6.

 

Valget av tekst kan vel tyde på at det stakkars mennesket har «syndet» og derfor har fått sin rettferdige og velfortjente straff. Det er hjerteløst å komme med dette bibelsitatet i en begravelse.

 

Personlig har jeg en følelse av at Paulus her snakker i svært generelle vendinger, at døden som en del av det å være menneske er et resultat av den kollektive arvesynden. Jeg tror ikke han har tenkt seg at den som synder på det individuelle plan skal dø som en følge av dette, selv om det er slik det oftest har blitt tolket.

 

Anar vi litt svoveldunst frå Leif her? - som går ut frå at presten i 1704 la vekt på første del av bibelverset, og hoppa over siste del?

 

 

Elles: Reglane for likpreike og taksameter står i Kristian Vs lov, http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_10.html Legg merke til Art. 2

Anar vi litt svoveldunst frå Leif her? - som går ut frå at presten i 1704 la vekt på første del av bibelverset, og hoppa over siste del?

 

Hvis jeg først skal bekjenne min tro her, får jeg si at jeg i første rekke regner meg som en frafallen antroposof. Og jeg har fortsatt mye større sans for antroposofien enn for den tradisjonelle kristendommen som jeg oppfatter som steiner for brød.

 

Paulus er en vanskelig person å komme på bølgelengde med, men jeg tror at det først og fremst skyldes den nikenske retningens behov for å tvinge ham inn i en dogmatisk kristendomsoppfatning. Hvis man leser Paulus litt mellom linjene, føyer han seg fint inn i en samtidig retning som vel bør kalles mystikere. Les gjerne artikkelen om mystisisme på Wikipedia. Her er ikke Paulus nevnt, men jeg mener helt klart at han hører hjemme i denne tradisjonen.

 

Ja, jeg tror presten la vekt på første del av verset. Det er helt i tråd med hvordan geistligheten på den tida brukte kristendommen til undertrykking, ikke til frigjøring som jeg oppfatter som selve intensjonen i kristendommen.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.