Ekstra navn/Mellomnavn

[Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Var det vane rundt 1900 å gi barn et mellomnavn?

Min far, f. 1907, fikk navnet Nils Cecil Grieg Fredriksen. Grieg er altså et slags mellomnavn, var

absolutt ikke i familie med noen Grieg. Jeg vet også om andre som har et slikt

mellomnavn, bl.a. fra politikere fra den tiden. Hvorfor fikk barna slike navn?

[Berit Knudsen]

Grieg er ikke et slags mellomnavn. Det er et mellomnavn.

 

Det kan være mange grunner til slik oppkalling så det blir jo bare å tippe. Kanskje en foreldrene likte eller beundret, eller noen lenger tilbake i slekta ?

 

Jeg mener å ha sett dette langt bakover i tid også. Det er ikke unikt.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Var det vane rundt 1900 å gi barn et mellomnavn?

Min far, f. 1907, fikk navnet Nils Cecil Grieg Fredriksen. Grieg er altså et slags mellomnavn, var

absolutt ikke i familie med noen Grieg. Jeg vet også om andre som har et slikt

mellomnavn, bl.a. fra politikere fra den tiden. Hvorfor fikk barna slike navn?

 

Edvard Grieg døde 4. september 1907. Kanskje dine besteforeldre ønsket å hedre komponisten ved å gi din far Grieg som mellomnavn? Det er ellers riktig som Berit Knudsen påpeker, at dette ikke var uvanlig. Spesielt nord i landet var det vanlig å kalle opp prester og andre markante personer i lokalsamfunnet på denne måten.

[Ken V. Nordberg]

Det kan jo kanskje være en artig oppgave og prøve og finne ut hvor nettopp dette navnet kom fra. Kan jo være en fin historisk kuriositet for slektstreet/boka. Jeg husker forresten at vi for en tid siden snakket om uvanlige og litt "rare" navn som dukker opp i kirkebøkene. Jeg har selv noen personer i min database hvor jeg ofte har fundert på hvorfor i all verden foreldrene valgte akkurat disse navnene.

[Grete Jøraas]

Et mellomnavn er navn som blir brukt sammen med en persons etternavn. Så Grieg her er et fornavn hvis det var regnet som et av fornavnene, men et mellomnavn hvis det hørte sammen med etternavnet. En person med flere etternavn kan ha x antall mellomnavn, mens det siste alene blir regnet som etternavnet. To etternavn som henger sammen med en bindestrek blir regnet som ett etternavn. Uansett hvor mange fornavn en person har, så er de alle kun fornavn.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det var nytt for meg at eit førenamn ikkje kunne kallast mellomnamn, men Grete har nok rett likevel.

 

Wikipedia: http://no.m.wikipedia.org/wiki/Mellomnavn

 

Men så vert vel "problemet" om Grieg i dette tilfellet er eit førenamn, eller eit mellomnamn. I Askvoll var det ein gong ein prest som heitte Zitzelau, og dette vart seinare brukt tidt og ofte som eit heilt vanleg (fyrste og einaste) førenamn. Det finst nok mange slike eksempel.

 

Eg kom forresten over eit namn i ei kyrkjebok frå Bergen, nemleg Ole Bull Grieg. Her må vel både Ole og Bull vere førenamn, sidan dei heng så tydeleg saman?

[Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Det jeg lurer aller mest på er HVORFOR foreldre ga barna navn etter kjente personer. En bekjent sa en gang at det kanskje var fordi foreldrene håpet at barnet skulle komme seg "høyere på strå" (enn de selv var) med et kjent navn i bagasjen. Men kanskje ingen vet virkelig hva grunnen var, eller den kan ha vært helt forskjellig i de forskjellige tilfellene. Jeg tenkte det kanskje hadde vært skrevet noe om dette et sted, og at noen av dere hadde lest noe om det, men hvis ikke, vil det vel forbli et lite mysterium. Men takk for svarene i alle fall.

[Anne-Lise Hansen]

Her nest nederst på siden blir min oldefars bror døpt Johan Huss: Akershus fylke, Nittedal, Ministerialbok nr. 6 (1863-1878), Fødte og døpte menn 1872, side 38.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6247&idx_id=6247&uid=ny&idx_side=-40 (23)

 

Faren var skolelærer og klokker i Nittedal og ville vel gi uttrykk for aktelse overfor kirkereformatoren Johan Huss (1370-1415), og kanskje også vise at han hadde kunnskap om kirkehistorien?

[Anne-Lise Hansen]

Eksempelet ditt (og mitt) er jo fra nyere tid, men jeg vil tro barnedåper hadde en mye større sosial betydning på 1700-1800-tallet.

 

I 'Moss bys historie' bind 2 om denne perioden, skriver Niels Johan Ringdal om 'Fadderskapets finesser' på s. 106, at hvilke som

ble invitert (og som ikke ble invitert..) til å være faddere, markerte hvem som var akseptert i det 'gode selskap' eller ikke.

 

Her ble familiene av og til gjort stas på ved at barnet for eksempel fikk fadderens navn som mellomnavn.

 

Hovedsaken er vel at en ønsket å kommunisere dannelse og tilhørighet - sosialt og kulturelt.

[kmg]

Her var det mye tull. Men for å ta det viktigste; vedr. etternavn, reglene det vises til gjelder NYE navn fra 2002 og er ikke gjeldende for gamle slektsnavn - som mitt eget, et dobbelt etternavn uten bindestrek og som arves av mine barn (om det ønskes). Dessuten å operere med klare definisjoner på over hundre år gamle navn, er også meningsløst, hva er et "mellomnavn" i 1900 for de som levde akkurat da - kan noen vise til en samtidig kilde som benytter (og definerer) begrepet mellomnavn. Det skulle vært interessant å se. Hvorfor man blander inn dagens regelverk for nye navn, har jeg vanskelig for å se vitsen med.

 

Et innlegg viser til Ringdals oppfatning av fadderbruk. Jeg skal ikke være skråsikker mht. Moss, men har en mistanke om at dette er like feilaktig der som det ville vært for gamle Christiania. Kikk på en familiefars bruk av faddere vs. hvilke foreldres barn han selv var fadder for, så vil man (i det minste i "min" by) oppdage en vesensforskjell i sosial status for de to gruppene for de aller, aller fleste. Og det er ikke overraskende med tanke på hva som lå bak og hadde ingenting med tilhørighet i "det fine selskap".

 

Jeg skal egentlig ikke blande meg inn i "diskusjoner" her på forumet, men av og til...

 

 

 

 

[Anne-Lise Hansen]

(...)

Et innlegg viser til Ringdals oppfatning av fadderbruk. Jeg skal ikke være skråsikker mht. Moss, men har en mistanke om at dette er like feilaktig der som det ville vært for gamle Christiania. Kikk på en familiefars bruk av faddere vs. hvilke foreldres barn han selv var fadder for, så vil man (i det minste i "min" by) oppdage en vesensforskjell i sosial status for de to gruppene for de aller, aller fleste. Og det er ikke overraskende med tanke på hva som lå bak og hadde ingenting med tilhørighet i "det fine selskap".

Jeg er ikke sikker på om jeg helt oppfatter hva du mener med at det for de aller fleste var forskjell i sosial status? At fadderen oftest har høyere sosial status enn familien? Mitt eget eksempel fra Moss kan illustrere at du har rett i det (om jeg forsto deg rett.)

 

Min tipp tippoldefar ble døpt Jacob Collet og blant de sosialt fremstående fadderne var Karen Eliesons andre ektemann, løytnant Lindemann (Paul Peter 1771-1845). (Karens mor var Anna Collett.) Barnets far var en fattig trompeter Lars Christophersen som døde i fattigdom noen få år senere. Jeg har ikke funnet Lars Christophersens opphav og kan ikke forklare døpenavnet på noen annen måte enn at løytnant Lindemann ville gjøre ære på trompeteren og hans familie. Dåpen: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-58 (nest nederst)

Fadderne: Fru Anna Lund, Madame Hvidt, jomfru Maria Debes, Toldkasserer Hiortaas, Fabriquør Wilde og Lieut. Lindemann. (Fru Anna Lund er også en Collett, gift med Reg. chirurgus ved det smaalehnske dragon regiment Adam Lund, antar jeg. Hun var født Bull, ser jeg etterpå.)

.

.

Endret Februar 25, 2012 av Anne-Lise Hansen

[kmg]

Jeg er ikke sikker på om jeg helt oppfatter hva du mener med at det for de aller fleste var forskjell i sosial status? At fadderen oftest har høyere sosial status enn familien? Mitt eget eksempel fra Moss kan illustrere at du har rett i det (om jeg forsto deg rett.)

 

Min tipp tippoldefar ble døpt Jacob Collet og blant de sosialt fremstående fadderne var Karen Eliesons andre ektemann, løytnant Lindemann (Paul Peter 1771-1845). (Karens mor var Anna Collett.) Barnets far var en fattig trompeter Lars Christophersen som døde i fattigdom noen få år senere. Jeg har ikke funnet Lars Christophersens opphav og kan ikke forklare døpenavnet på noen annen måte enn at løytnant Lindemann ville gjøre ære på trompeteren og hans familie. Dåpen: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-58 (nest nederst)

Fadderne: Fru Anna Lund, Madame Hvidt, jomfru Maria Debes, Toldkasserer Hiortaas, Fabriquør Wilde og Lieut. Lindemann. (Fru Anna Lund er også en Collett, gift med Reg. chirurgus ved det smaalehnske dragon regiment Adam Lund, antar jeg.)

.

.

 

 

Du har oppfattet meg helt korrekt. (Siden du nevner Collett var dette en familie som i lang tid på 1700-tallet brukte Leuch'er og Collett'er som faddere, og tilsvarende for Leuch'ene). Det altoverskyggende generelle er nettopp at faddere har høyere status enn dåpsbarnets foreldre. Skal du plassere "dine egne" så befinner de seg i et sjikt mellom egne barns faddere og de foreldres barn man selv er fadder for, ikke en matematisk beregnet status, men god nok som tommelfongerregel. (Jeg har noen titusener fadderskap i Christiania å bygge på)

[kmg]

Du har oppfattet meg helt korrekt. (Siden du nevner Collett var dette en familie som i lang tid på 1700-tallet brukte Leuch'er og Collett'er som faddere, og tilsvarende for Leuch'ene). Det altoverskyggende generelle er nettopp at faddere har høyere status enn dåpsbarnets foreldre. Skal du plassere "dine egne" så befinner de seg i et sjikt mellom egne barns faddere og de foreldres barn man selv er fadder for, ikke en matematisk beregnet status, men god nok som tommelfongerregel. (Jeg har noen titusener fadderskap i Christiania å bygge på)

 

Men mht. "å gjøre ære på", er nok dette ikke nok til å verve faddere. Akkurat nå har jeg ikke tid til å se på ditt eksempel, men jeg kjenner alle fadderne og deres familier.

[Anne-Lise Hansen]

Ja, jeg lever i håpet om å finne ut av det engang.

(Jeg synes så avgjort at du skal 'blande deg i diskusjonene' her - det er sikkert ikke bare jeg som setter pris på det hver gang du skriver innlegg.) :)