Sild i ulike variantar

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg er klar over at det er store lokale skilnader på ord og uttrykk og konserveringsmåtar rundt i landet, men kan nokon gjere greie for dette hadde det vore flott!

 

Frå min barndom i Gloppen, Sogn og Fjordane hugsar eg røykjesild, kubbesild - eg har også høyrt nubbesild, men veit ikkje om det var her - og det vi kalla spensle; det siste var ganske hard sild som blei skoren i tynne bitar men hang så vidt i hop i eine sida. Eg veit ikkje om dette var eit ord vi fann opp sjølve, eller om det er gangbart andre stader. Og var røykjesilda nødvendigvis røykt?

 

Velkomne inn på bana, eg serverer virtuelle kalde poteter attåt emnet.

[Ivar S. Ertesvåg]

Nebb(e)sild er vel ikkje sild... - men ein annan fisk (Horngjel).

 

kva med boknesild?

 

røykjesild må vel vere røykt...

 

 

Prøv med %sild i Nynorskordboka http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi

og i Grunnmanuskriptet til Norsk ordbok http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi

[Johan Arthur Hansen]

I Haugesund og omegn er lubbesild brukt. http://no.wikipedia.org/wiki/Lubbesild

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ordbøker er ein fin ting, men eg er meir ute etter det som rører seg i folkedjupet, gjerne med barndomsminne attåt.

[Reidar Oddløkken]

Silda som alle gikk og ventet på for 40-50-60 år siden, tror det helst var i januar/februar, ble kalt "Fersksild" på mine kanter, og den ble tilberedt i flere varianter, hvor det ble laget sildekaker, og den ble renset og stekt i panne, og var det rogn i den ble den også stekt og den var kjempegod (og gjerne det beste i hele silda) :)

 

Dette var vel det de også kalte storsilda, og som det huskes fra avisbilder, en skog av fiskebåter som lå samlet f. eks. i Ålesund o. andre steder.

 

Ellers i året ble det kjøpt "spikkjisild" som lå i lake i spann, og det var snøgg mat i onna på sommeren med flatbrød og poteter til, selv om en kunne være lei den i blant.

 

Den vakumpakkede spekesilda i dag er ikke etende i forhold til den som var konservert på gamlemåten og som lå i lake.

 

Dette var vel kanskje ikke det trådstarter var ute etter, men syns det var naturlig å nevne gamle gode smaksopplevelser som er sjelden i dag :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Midt i emnet, Reidar, det subjektive er vesentleg for meg!

[Astrid Ryen]

Jeg er enig i at spekesilda i dag ikke holder mål sammenliknet med den som var før. Jeg bodde i Kristiansund i de årene etter krigen da sildefisket var på sitt beste. Vi spiste silda kokt og stekt eller i form av sildkaker, spekkesild og sildgryn (dvs sildsuppe).

 

 

Sildgryn:

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/programmer_nrk_trondelag/1.6488789

[Helge Bjerkevoll]

Ja spikjesild er godt! Og spesielt god er spikjesilda laga av feitsilda inne i fjordene. Men ho skal ikkje ha åte. Silda skal bare være kverka, ikkje oppgjort og ikkje fjerna mageinnhold. Men god sild til speking skal helst ha lite mageinnhold. Silda som eg fikk med ein nabo for 14 dager sidan ligg nå og godgjer seg i sildelake :)

 

Noen ganger hadde vi sildesodd. Mest som ei kjøttsuppe der sildestykke erstatta kjøtt.

[Reidar Oddløkken]

Jeg er enig i at spekesilda i dag ikke holder mål sammenliknet med den som var før. Jeg bodde i Kristiansund i de årene etter krigen da sildefisket var på sitt beste. Vi spiste silda kokt og stekt eller i form av sildkaker, spekkesild og sildgryn (dvs sildsuppe).

 

 

Sildgryn:

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/programmer_nrk_trondelag/1.6488789

 

Denne suppa i lenken din så god ut!

[Reidar Oddløkken]

Det var vel også før i tiden noe de kalte "honndågåsild", som kom i handelen ut på sommeren,

jeg husker den ikke akkurat selv, men har hørt om den.

Den brukes kanskje noen steder enda?

 

Det er vel denne silda som er beskrevet her:

 

http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Nordlands_amt_2.djvu/139

 

Det er kanskje også denne silda Helge er inne på?

[Arnfinn Kjelland]

Viss du har høve til å ta ein Oslo-tur og besøke Norsk etnologisk gransking (NEG) på Bygdøy: http://www.norskfolkemuseum.no/no/Forskning/Norsk-etnologisk-gransking/Hva-er-NEG/ kan du få sjå igjennom nokre av dei sprøjelistene: http://www.norskfolkemuseum.no/no/Forskning/Norsk-etnologisk-gransking/Alle-undersokelser/NEGs-Sporrelister/ dei har som inneheld informasjon om sild. Eg ser i alle fall at det gjeld liste 27: Fisk i kosthaldet frå 1950.

 

NEG har òg laga eit stikkordsregister til spørjelistene, der ein finn tilvising til alle der sild har vore tema: http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/1862/STIKKORDREGISTER%20TIL%20NEGs%20SP%C3%98RRELISTER%20120123.pdf

 

Men, det du finn på vevsidene er dessverre berre spørjelistene og spørsmåla, ikkje svara. NEG har hatt informantar i alle kommunar (frå før samanslåinga på 1960-talet), men det er slett ikkje alle informantar som har svart på alle (dei tusenvis) av spørsmåla NEG har sendt ut - forståeleg nok. Men det kan finnast "skattar" inn i mellom svara.

 

Vonleg klarar folkemuseet ein eller annan gong å skaffe midlar for å formidle innhaldet i dette materialet på nett.

 

(Dette vart visst ei avsporing i høve det opphavlege spørsmålet - orsak viss dette er kjent / uinteressant.)

[Finn Gunnar Oldervik]

Eg må vel seiast å vera oppalen på sild, så eg har da litt greie på ymse silderettar som vi brukte på våre kantar av landet i alle fall, - dvs Aure på Nordmøre.

 

Men eg må vedgå at eg ikkje var alt for glad i sild som unge, - det var for mykje bein. Den mest vanlege silderetten som vart bruka i min heim var nok sildsuppe eller sildegryn som det ofte vert kalla andre stadar. For å meir smak på suppa brukte mor oftast å koka eit suppebein eller ein fleskesvor i krafta. Silda skulle vera speka. Heimavla timian hugsar eg at mor brukte i suppa i min barndom.

 

Elles var sjølvsagt vanleg spikkjesild populært om silda var god, - helst skulle ho ha mykje ister i buken. Det siste vart rekna som ein delikatesse og når mor reinska sild vart det ofte kamp om kven som skulle få isteret, oftast servert på eit flatbrød.

 

Kokt og steikt sild var vanlege middagsrettar, men eg var ikkje alt for glad i steikasild og har til dags dato likt kokasild best. Når storsilda dukka opp skulle det helst skaffast ei tønne med sild som gjerne skulle vara heile året. Slik som Reidar lika eg rogna best, gjerne steikt.

 

Så hadde vi noko som vi kalla saltpetasild. Det var salta feitsild, gjerne salta rund og skåre i stykker før ho vart kokt. Om silda var stor, så vart ho flekt før ho vart salta. Dvs. at eine helvta vart skild frå ryggbeinet, men ho skulle halda saman i buken. Ryggbeinet hang altså med eine helvta av silda, men hovudet vart fjerna. Denne silda vart så kokt etter å ha ligge i salt over natta. Vi kalla retten for flakksild. På Stranda på Sunnmøre brukte dei denne silda til å laga boknasild av. Men boknasilda skulle helst lagast av vårsild, for den var mykje magrare enn vintersilda (flakksilda skulle helst vera feit). Eg er ikkje 100 % sikker på korleis dei laga boknasilda, men trur dei hadde den berre eit par timar i salt før dei hengde den opp til turk. Den var altså flekt før den vart salta. Slik som andre har nemnd, så vart det laga sildekaker, og etter at det vart vanleg med frysar i heimen vart det oftast laga rikeleg slik at ein kunne frysast ned til seinare bruk.

 

Den silda som vart rekna å eigna seg best til spekesild var feitsilda (haustsild) fiska i månader med r i seg. Helst skulle ho vera notstått slik at ho hadde reinska seg for åte. Då stod ho seg best utan å sleppa feittet. Av og til vart det laga røykasild, men det var helst til pålegg at denne vart brukt.. Som pålegg vart det sjølvsagt også laga til sursild av spekesild. Oi, så må eg ikkje gløyma sildballen. Det var også ein mykje brukt rett i eldre tid og det var god mat tykte eg.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Mange takk for gode og fargerike svar! Ister på flatbrød har eg vore borti eg og, takk for påminninga. Beina hugsar eg så altfor godt, dei har alltid vore ei plage. Eg tek gjerne imot fleire innspel!

[Ola Morken]

Stekt sild, nam, nam. Men lukta!! Hvor mange dager tok det å få den ut av veggene?

[Leif Johannessen]

Flaksild, som FGO nevner, var vanlig også på Helgeland.

 

Litt fra Feitsildsoga (Kåre Fasting 1962): Det var (vitenskapelig) strid om sommersilda var en egen art. G.O. Sars mente at sommersilda , feitsilda, bare var yngre årganger av storsild og vårsild. Han angir aldersklassene slik: 1) Årets yngel, æsja, 2) det foregående års, Kristiania, 3) det nest foregående års, middels, 4) yngel fra det dernest foregående år, kjøpmanns, og endelig 5) yngel fra det femte år, som er veritabel vårsild eller gråbeinsild.

 

”Kristiania” gikk visstnok dit og videre til Opplandene.

 

I Feitsildsoga er det tatt inn ”Opplevelser og minner som sildefisker” fra Tomas Johansen, Nesna, født i Sjona 9/7 1883. Her sies det: ”Når den kommer opp i en lengde på 10-13 cm kan den anvendes til hermetisk nedlegging, den benevnes da mussa (tidligere i Nord-Norge kril). Fra 13 til 19 cm nyttes flere benevnelser: Bladsild, skjæresild m.m. Når silda kommer opp i en større lengde, betegnes den som feitsild og graderes da med antall pr. kg.” Eksportsilda ble sortert og merket i 8 klasser, fra 500 pr. tønne opp til over 2000 pr. tønne, tilsvarende fra 16 til 80 stk. pr kilo.

 

Ivar Aasen nevner ikke så mange varianter: ”Mad, Mussa, Bladsild, Notsild, Storsild etc.” (Norsk Maalbunad 1925). ”Mad” var antakelig sild som var for liten eller dårlig til menneskeføde og som derfor ble brukt til agn.

[Finn Gunnar Oldervik]

Stekt sild, nam, nam. Men lukta!! Hvor mange dager tok det å få den ut av veggene?

 

 

Når første storsilda kom om vintrane hevda dei at det lukta steikt sild over heile Kristiansund. Det trur eg gjerne er sant også. Den kraftige lukta kjem nok helst av at ho vart steikt på for sterk varme. Det skjer da ei omdanning av feittet som skapar den kraftige lukta, samt at feittet vert usunt pga av omdaninga.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Onkelen min som var snikkar påsto at han ikkje hadde bruk for middagsmat i sildesesongen - han kunne berre ta med kalde poteter på arbeid, så kom det alltids steikt-sild-lukt ein eller annan stad frå. Men min barndoms SPENSLE - tørka sild skoren som ein kam - er det eit ord vi har dikta sjølve, eller er det kjent frå andre stader?

[Finn Gunnar Oldervik]

Men min barndoms SPENSLE - tørka sild skoren som ein kam - er det eit ord vi har dikta sjølve, eller er det kjent frå andre stader?

 

 

Har aldri høyrd om nokon slik måte å laga til silda på, men oppskjeringa tipper eg at var for at silda skulle turka fortare. Elles så var vel dette også ein variant av boknasilda kanskje?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Nei, silda vart oppskoren ved servering - ho var tørr og nokså hard, og eg hugsar spesielt kor blank ho var.

[Gunnar Sigdestad]

Spensle, eller spengsel, som dei seier i Davik, er vel berre måten silda er opphengd på. Rundsalta, gana sild. knyter ein ihop, to og to med ein tråd og hengjer den på ei trode til spekjing.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk Gunnar, det var ikkje urimeleg å tru at det var eit Davike-ord! Kjenner du også oppskjerings-måten eg skildrar?

[Gunnar Sigdestad]

Nei, Aase, oppskjeringsmåten kjenner eg mindre til; eg berre dreg av ròdet og et "opp og nedføre"...

 

Ivar Aasens Norsk Ordbog: Spensl, n. Fæstebaand, Stroppe til at omspænde eller fæste med. (Spænsel). [....]

[Finn Gunnar Oldervik]

her i bergensområdet sier vi nubbesild!

 

 

Men kva var eigentleg nubbesild då?

 

Nei, Aase, oppskjeringsmåten kjenner eg mindre til; eg berre dreg av ròdet og et "opp og nedføre"...

 

Ivar Aasens Norsk Ordbog: Spensl, n. Fæstebaand, Stroppe til at omspænde eller fæste med. (Spænsel). [....]

 

Det er kanskje same stammen som i "sperre". Å sperre fisk betyr vel å feste saman to og to rundfiskar med ei stroppe som så vert hengt over råer på ein fiskehjell.

[Finn Gunnar Oldervik]

Slik jeg husker det - var det saltet og tørket sild. Hvor lenge og hvor mye det ble saltet og tørket kan kanskje andre svare på.

Ble ihvertfall spist i biter sammen med rømme og flatbrød.

 

 

Høyres ut som det kan vera det same som boknasild då. Den låg visst i salt i ca 2 timar før den vart opphengd. Er ingen tradisjon for dette på våre kantar, men på Sunnmøre derimot er folk ville etter å få tak i "vårsild" for å laga boknasild av.

[Gunnar Sigdestad]

Sild som er flakt etter ryggen og heng ihop i buken, blir her hjå oss berre vaska i sjø og tredd vrengd innpå ei trode, altså med innsida ut. Det blir kalla turrsild eller boknasild. Somme røykjer henne litt òg. Poenget er at ho ikkje skal vere salt, men turke fort. Dersom silda er mager, kan ho etter ei tid bli for turr/hard. Og før ho vert turr, kanskje etter berre fire-fem dagar, er ho svært god dampa. Eg legg henne då oppå potetene når eg kokar dei, og dampar silda 5-7 minutt. Suveren mat... :)

 

Boknasild betyr berre at silda er opphengd til turking. Storsild eller vintrasild som er opphengd heil, to og to, kallar vi kubbesild. Den blir litt salta, og står seg lenger utan at ho blir hard.