Sone Gunleifson Rudlend, sk. 1752 i Eiken (V-A)

[Bjørn K Nilssen]

Takk for informasjonen. Jeg skal innom folkebiblioteket i Kristiansand i løpet av dagen, så får jeg se hva de har der.

Jeg sitter med bind 1 og 2 av Eikens bygdebøker foran meg - lånt på biblioteket i Kristiansand.. Men det kan jo hende de har flere?

Men de går ikke så langt opp som Rudlende. Stopper på Meland, så heller ikke Nøkland er med der.

Dessverre finnes det ikke register i de to første bindene - alt spares til slutt :(

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg sitter med bind 1 og 2 av Eikens bygdebøker foran meg - lånt på biblioteket i Kristiansand.. Men det kan jo hende de har flere?

Men de går ikke så langt opp som Rudlende. Stopper på Meland, så heller ikke Nøkland er med der.

Dessverre finnes det ikke register i de to første bindene - alt spares til slutt :(

 

Så det var der Eiken-bøkene var, ja ;)

Dersom Meland er med i bind 2, kunne du kanskje ha bry til å sjekke om det står noe relevant der som kan kobles til folket på Rudlend?

[Bjørn K Nilssen]

Så det var der Eiken-bøkene var, ja ;)

Dersom Meland er med i bind 2, kunne du kanskje ha bry til å sjekke om det står noe relevant der som kan kobles til folket på Rudlend?

Det står egentlig overraskende lite om nabogården Rudlende.

Sender deg en PM.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser at det er mange av de samme navnene som går igjen på flere av gårdene i Eiken, og at det i seg selv kan bli en utfordring - særlig fordi mine løse tråder fortaper seg i tida før den første kirkeboka starter (1710). Antakelig var også folket på de fleste Eiken-gårdene i slekt med hverandre.

 

Det jeg likevel ser som sannsynlig, er at det var Gjertrud Larsdatter som hadde tilknytningen til Rudlend, mens Sone Gunlefsen antakelig må ha vært relativt nært beslektet med sine samtidige på Haddeland og Meland.

[Bjørn K Nilssen]

Jeg ser at det er mange av de samme navnene som går igjen på flere av gårdene i Eiken, og at det i seg selv kan bli en utfordring - særlig fordi mine løse tråder fortaper seg i tida før den første kirkeboka starter (1710). Antakelig var også folket på de fleste Eiken-gårdene i slekt med hverandre.

 

Det jeg likevel ser som sannsynlig, er at det var Gjertrud Larsdatter som hadde tilknytningen til Rudlend, mens Sone Gunlefsen antakelig må ha vært relativt nært beslektet med sine samtidige på Haddeland og Meland.

Det har du nok helt rett i :)

I flg bygdeboka var Sone Gunleivson (f ca 1680 sk 1752) sønn av Gunleiv Olson Gardøl (f ca 1649), som bodde på Bryggesåk.

Gunleiv var gift i 1679 med Anna Olsdtr Bryggesåk Ytre (d ca 1702)

Sone var gift med Gjerturd Larsdtr Rudlende, og flyttet til Rudlende.

Der må vi nok vente på neste bind i bygdebok-serien for å få vite hva som skjedde ...

Gunleiv og Anna var forøvrig i nær slekt med hverandre, og måtte ha kongebrev for å få gifte seg.

Og de hadde også en datter, Siri (1693-1764).

[Oddbjørn Johannessen]

Det har du nok helt rett i :)

I flg bygdeboka var Sone Gunleivson (f ca 1680 sk 1752) sønn av Gunleiv Olson Gardøl (f ca 1649), som bodde på Bryggesåk.

Gunleiv var gift i 1679 med Anna Olsdtr Bryggesåk Ytre (d ca 1702)

Sone var gift med Gjerturd Larsdtr Rudlende, og flyttet til Rudlende.

Der må vi nok vente på neste bind i bygdebok-serien for å få vite hva som skjedde ...

Gunleiv og Anna var forøvrig i nær slekt med hverandre, og måtte ha kongebrev for å få gifte seg.

Og de hadde også en datter, Siri (1693-1764).

 

Fantastisk! Takk skal du ha.

[Oddbjørn Johannessen]

Med god hjelp har jeg nå begynt å få en viss oversikt over disse Eiken-anene mine. Jeg har også sett at mange av dem må ha vært temperamentsfulle! Det er ikke få krangler, slåsskamper (og også enkelte drap) som må ha preget Eikensamfunnet - særlig på 1600-tallet.

[Leif Erik Nilsen]

Med god hjelp har jeg nå begynt å få en viss oversikt over disse Eiken-anene mine. Jeg har også sett at mange av dem må ha vært temperamentsfulle! Det er ikke få krangler, slåsskamper (og også enkelte drap) som må ha preget Eikensamfunnet - særlig på 1600-tallet.

Jeg er veldig interessert i utfyllende informasjon fra Eiken, ikke minst hvis du har kildeinformasjon. Jeg regner jo med at det er flere linker her mellom din slekt og min. Eventuelt kan du sende meg en pm om du har mer enn det som har kommet fram her i forumet?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er veldig interessert i utfyllende informasjon fra Eiken, ikke minst hvis du har kildeinformasjon. Jeg regner jo med at det er flere linker her mellom din slekt og min. Eventuelt kan du sende meg en pm om du har mer enn det som har kommet fram her i forumet?

 

Det jeg har til nå, er for en del basert på sekundære kilder (Eiken gards- og brukshistorie), men supplert med det jeg har funnet av skifteopplysninger. Her har en jo et godt hjelpemiddel mht. å peile seg inn på riktige skifter via de skannede skiftekortene for Lister. Jeg må "systematisere" litt før jeg legger ut noe mer her, men jeg sender deg en PM.

[Bjørn K Nilssen]

Med god hjelp har jeg nå begynt å få en viss oversikt over disse Eiken-anene mine. Jeg har også sett at mange av dem må ha vært temperamentsfulle! Det er ikke få krangler, slåsskamper (og også enkelte drap) som må ha preget Eikensamfunnet - særlig på 1600-tallet.

Og da som nå skylder de ofte på 'fylla har skylda' - og det stemmer nok ;)

Leste nylig Liestøls Ættesoger (fra Råbyggelaget/Åseral), med soga om Knut Skraddar (også en slektning). Ganske blodige saker...

 

Apropos kilder:

Hvis man får en henvisning til en primærkilde (direkte fra originalpapiret?) fra en annen, er det da ikke lenger en primærkilde, med mindre man selv går inn og sjekker den selv (hvis man greier å lese det da..)?

Jeg hadde en grandonkel, født og oppvokst i Eiken/Telhaug. Han var prest, og drev et grundig forskningsarbeid på slekta i Eiken og Åseral. Brukte massevis av tid på arkiver rundt om, og skrev i 1982 en slektsbok på 200+ sider. Alt det jeg har hatt anledning til å kontrollere der med originalkildene har stemt.

Er det sånn at for at dette skal være "riktig/seriøst" så må jeg selv gå inn og sjekke alle original-kildene?

 

PS. Du referer til 'Eiken gards- og brukshistorie'. Er dette noen eldre bøker, eller er det de nye (som egentlig heter 'Gards- og ættesoge for Eiken')?

[Oddbjørn Johannessen]

Og da som nå skylder de ofte på 'fylla har skylda' - og det stemmer nok ;)

Leste nylig Liestøls Ættesoger (fra Råbyggelaget/Åseral), med soga om Knut Skraddar (også en slektning). Ganske blodige saker...

 

Apropos kilder:

Hvis man får en henvisning til en primærkilde (direkte fra originalpapiret?) fra en annen, er det da ikke lenger en primærkilde, med mindre man selv går inn og sjekker den selv (hvis man greier å lese det da..)?

Jeg hadde en grandonkel, født og oppvokst i Eiken/Telhaug. Han var prest, og drev et grundig forskningsarbeid på slekta i Eiken og Åseral. Brukte massevis av tid på arkiver rundt om, og skrev i 1982 en slektsbok på 200+ sider. Alt det jeg har hatt anledning til å kontrollere der med originalkildene har stemt.

Er det sånn at for at dette skal være "riktig/seriøst" så må jeg selv gå inn og sjekke alle original-kildene?

 

PS. Du referer til 'Eiken gards- og brukshistorie'. Er dette noen eldre bøker, eller er det de nye (som egentlig heter 'Gards- og ættesoge for Eiken')?

 

 

Beklager! Det er de samme bygdebøkene jeg sikter til - men brukte feil tittel.

 

Når det gjelder begrepet primærkilder, så er det førstehåndskilder (f.eks. originale (eller skannede) kirkebøker, skifter, pantebøker osv.). En framstilling på bakgrunn av primærkilder blir en sekundærkilde (f.eks. bygdebøker, slektsbøker o.l.). Nå er det selvsagt stor kvalitetsforskjell på sekundærkilder, og det virker jo som om din grandonkel har gjort et godt arbeid.

[Bjørn K Nilssen]

Beklager! Det er de samme bygdebøkene jeg sikter til - men brukte feil tittel.

Synd!

 

Når det gjelder begrepet primærkilder, så er det førstehåndskilder (f.eks. originale (eller skannede) kirkebøker, skifter, pantebøker osv.). En framstilling på bakgrunn av primærkilder blir en sekundærkilde (f.eks. bygdebøker, slektsbøker o.l.). Nå er det selvsagt stor kvalitetsforskjell på sekundærkilder, og det virker jo som om din grandonkel har gjort et godt arbeid.

Det har han, men han hadde jo ikke bygdebøkene til hjelp - så jeg har funnet ganske mye som han ikke hadde snust opp. Nesten hele mors-slekta består av koblinger på kryss og tvers mellom Eiken, Grindheim og Åseral.

 

Vil kravet til primærkilder si at databasene på Digitalarkivet, folketellinger f.eks., ikke er "godkjente" som primærkilder, siden det ikke er originalkilder, men en digitalisering av disse? Men scanning/mikrofilm er OK?

[Oddbjørn Johannessen]

Synd!

 

Det har han, men han hadde jo ikke bygdebøkene til hjelp - så jeg har funnet ganske mye som han ikke hadde snust opp. Nesten hele mors-slekta består av koblinger på kryss og tvers mellom Eiken, Grindheim og Åseral.

 

Vil kravet til primærkilder si at databasene på Digitalarkivet, folketellinger f.eks., ikke er "godkjente" som primærkilder, siden det ikke er originalkilder, men en digitalisering av disse? Men scanning/mikrofilm er OK?

 

Dette har vært oppe til diskusjon flere ganger her i Digitalarkivet. Generelt er det vel enighet om at avskrifter ikke kan kalles primærkilder i egentlig forstand, mens skanning vil bli "godkjent" av de fleste. Problematikken her går på at avskrifter kan inneholde feiltolkninger, feilrubriseringer osv. (bl.a. er det mange feil i de "trykte" 166X-manntallene her i DA). Skanning burde jo være OK (selv om det vel finnes "purister" som mener at man helst skal se originalen her også...).

[Bjørn K Nilssen]

Dette har vært oppe til diskusjon flere ganger her i Digitalarkivet. Generelt er det vel enighet om at avskrifter ikke kan kalles primærkilder i egentlig forstand, mens skanning vil bli "godkjent" av de fleste. Problematikken her går på at avskrifter kan inneholde feiltolkninger, feilrubriseringer osv. (bl.a. er det mange feil i de "trykte" 166X-manntallene her i DA). Skanning burde jo være OK (selv om det vel finnes "purister" som mener at man helst skal se originalen her også...).

Jeg er nok ingen purist, så dersom du f.eks. går til kildene på vår felles 8x/9x tippoldefar Steinar Torsen Gardøl og finner ut hvilke "misgierninger" han ble dømt for i 1590 så hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot å innlemme det i dataene mine :) Jeg sliter med den gamle håndskriften og sproget..

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er nok ingen purist, så dersom du f.eks. går til kildene på vår felles 8x/9x tippoldefar Steinar Torsen Gardøl og finner ut hvilke "misgierninger" han ble dømt for i 1590 så hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot å innlemme det i dataene mine :) Jeg sliter med den gamle håndskriften og sproget..

 

Det er selvsagt helt OK - og det er jo da bare å referere til bygdeboka :)