Gå til innhold
Arkivverket

Pantebok, Smedstuen i Østre Aker


Inger Karin Haarbye
 Del

Recommended Posts

På Smedstuen (nær Stovner i Oslo) bor mine 6xtippoldeforeldre Christopher Olsen og Rønoug Larsdatter. Jeg vet ikke når de kommer dit (og jeg vet ikke mer om deres bakgrunn), men de bor der i alle fall der i 1715 (en dåp). Christopher Olsen dør, det finnes et skifte etter ham fra 1729. Barna er Ole 14år, Hans 11år og datteren Berte, som er gift med Knud Larsen. Enken er gift igjen med Hans Torkildsen. Ole blir senere oppsitter på Nordre Ammerud gård, Hans bor på Smedstuen med kone og barn.

 

Smedstuen var nok en ganske liten gård. Det ser for meg ut til at Christopher Olsen ikke har eid gården selv.

I panteregisteret finner jeg dette: http://www.arkivverk...y&idx_side=-189

 

Videre finner jeg innføringen i panteboken: http://www.arkivverk...y&idx_side=-207

(nesten øverst på første siden).

 

Jeg forstår det slik at enken Rønoug Larsdatter her overtar Smedstuen fra Claus Pedersen? Kan noen hjelpe meg med en kort sammenfatning av teksten i panteboken?

 

Jeg prøver jo å finne veien videre bakover fra Christopher Olsen og Kari Larsdatter. Skulle gjerne hatt noen flere tråder å nøste på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innholdet bekrefter det du har skrevet. Plassen (ikke gård) Smedstuen i Aker skjøtes fra Claus Pedersen boende på Lille Strøm til Rønnaug Larsdatter (gift med Hans Torkildsen) og hennes arvinger avlet i hennes første ekteskap med Christopher Olsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Espen! Smedstuen ser ikke ut til å ligge under noen (annen) gård, men det har det vel antagelig gjort en gang. Også i pantebøker har det egen side og eget "nummer". Her beskrives den som en gård, men jeg antar at den er en slags oppgradert husmannsplass? Kanskje under Fossum?

 

Jeg antar at Christopher og Rønoug kommer fra Skedsmo eller Nannestad, (f.eks. denne), men det vet jeg jo ikke. Kirkebøker mangler for Aker rundt århundreskifte 1600/1700.

 

Jeg har googlet og funnet ut at Claus Pedersen ganske riktig har holdt til på Strøm, og det er vel trolig at han er en lenke til fortiden. Jeg har funnet ham som ektefelle i noen slektstrær der ute, men egentlig ikke mer om ham selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Inger Karin, jeg tenkte at siden Claus Pedersen ga skjøte til Rønnaug og hennes arvinger fra første ekteskap (og ikke hennes mann i andre ekteskap som hun var gift med når overdragelsen skjedde) så må dette være grunnet i en eller annen forbindelse mellom Claus Pedersen og Rønnaug selv eller hennes første mann Christopher Olsen. En slik tilknytning kan godt være basert på et slektsskap.

 

Smedstuen blir beskrevet som plass i panteboken, men om den før skjøtet ble drevet som en vanlig husmannsplass underliggende en gård ser det ut som den i alle fall ved denne forretningen blir en selvstendig eiendom eller bruk.

 

I en tingbok fra 1700 nevnes en beboer Sofie Tidemansdatter på en plass Smerud under Hellerud, beliggenheten beskrevet som ved/under/ovenfor Gjelleråsen og inntil allfarveien. Kan dette være samme plass eller er det en helt annen? - Om det er interessant så gi beskjed så skal du få referanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Inger Karin, jeg tenkte at siden Claus Pedersen ga skjøte til Rønnaug og hennes arvinger fra første ekteskap (og ikke hennes mann i andre ekteskap som hun var gift med når overdragelsen skjedde) så må dette være grunnet i en eller annen forbindelse mellom Claus Pedersen og Rønnaug selv eller hennes første mann Christopher Olsen. En slik tilknytning kan godt være basert på et slektsskap.

 

Jeg har jo også tenkt denne muligheten. Claus Pedersen har nok ikke selv bodd på Smedstuen, jeg tenker at han har kjøpt den - og at Christopher har drevet den fra den tid (1712).

 

Smedstuen blir beskrevet som plass i panteboken, men om den før skjøtet ble drevet som en vanlig husmannsplass underliggende en gård ser det ut som den i alle fall ved denne forretningen blir en selvstendig eiendom eller bruk.

 

I en tingbok fra 1700 nevnes en beboer Sofie Tidemansdatter på en plass Smerud under Hellerud, beliggenheten beskrevet som ved/under/ovenfor Gjelleråsen og inntil allfarveien. Kan dette være samme plass eller er det en helt annen? - Om det er interessant så gi beskjed så skal du få referanser.

 

Jeg tror ikke det er samme. En mulighet er Hellerud i Aker, nå Oslo, det ligger på den andre siden av Groruddalen ifht. Stovner (og "min" Smedstua), men lenger syd. Mest sannsynlig er det Hellerud i Skedsmo som menes, det ligger på den andre siden av Gjelleråsen ifht. Stovner, såvidt innenfor Skedsmo. Det er likevel ikke mer enn ca. 5km i luftlinje mellom disse to siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaring m. t. p. beliggenhetene til Smedsrud og Smerud. Jeg er godt kjent med området slik det er i dag, men vet ganske lite i forhold til hvordan det var noen hundre år tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaring m. t. p. beliggenhetene til Smedsrud og Smerud. Jeg er godt kjent med området slik det er i dag, men vet ganske lite i forhold til hvordan det var noen hundre år tilbake.

 

Da kan det også være greit å vite at veier/ferdsel ikke gikk der de går i dag. På den tiden (rundt ca. 1700) gikk veien over Stovner og selve Gjelleråsen. Det var derfor mye kortere mellom Hellerud og Stovner enn i dag. Den gamle kongeveien over Gjelleråsen finnes fortsatt i dag. Den har aldri vært mer enn en ridevei. Senere på 1700-tallet kom den gamle Trondheimsveien, som gikk lenger vest, over Skillebekk - og deretter også over Gjelleråsen. Disse to veiene gikk altså begge over Gjelleråsen og forbi Lahaug hhv. Lahaugmoen. En kikk på kartet vil vise at både Stovner og Hellerud lå meget sentralt til på denne tiden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør litt mer her, siden det gjelder samme sted. Pantebøker er litt nytt for meg, og jeg synes det er litt vanskelig å finne frem. I registeret som gikk på gården/plassen Smedstuen fant jeg ikke mer i den aktuelle perioden enn dette som jeg tidligere har nevnt. Jeg har lett litt videre for å prøve å finne mer om Rønoug Larsdatter etter ektemannen Christopher Olsen døde, eller om Smedstuen. Det finnes også et panteregister for samme periode som går på navn, og der fant jeg Rønoug Larsdatter på Smedstuen igjen. I panteregisteret for Aker Sorenskriveri 1711-1740 I 1b finner jeg dette , innføringen i panteboken er på s 239. (Høyre side)

 

Det dreier seg om Smedstuen, og om Rønoug Larsdatter og Julius Fossum, april 1732.

 

Er det en uoppgjort gjeld til Julius Fossum?

Er Rønoug Larsdatter fortsatt i live, eller er hun død?

 

Hva er avtalen videre? Jeg vet jo at hennes sønn Hans Christophersen senere bor på Smedstuen.

 

Julius Fossum og Rønoug Larsdatter er begge mine aner, og hans datter Ingeborg gifter seg med hennes sønn Ole i 1735. Fossum er også nabogården til Smedstuen (Stovner i Oslo/Østre Aker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kjapt forsøk, merk: jeg har for egen lettvinthets skyld normalisert bruken av store forbokstaver, og

er usikker på riktigheten av "ck" i enkelte ord og navn - og det er sikkert noen feil her og der, men

meningen av innholdet burde komme godt nok frem :)

 

 

Saasom ieg Rønnoug Larsdatter Smedstuen, udj Aggers herret hafde tilgode,

tillige med min Sl. mand Christopher Olsens arffvinge et hundrede rbdr hos dem dannemand

Julius Fossum her udj Aggers herret, og da ved skiftet, som Kongl: Mayts sorenskriver

tillige med bøydelensmanden og mand blev holden og slutted d: 19 december 1729 [.....]

ieg nu tillige med min havende mand Hans Torckildsen, forglemt at give skifte

retten tilkiende, at de penger som den dannemand Julius Fossum var skyldig til

stervboet efter min Sl. mand Christopher Olsen, hvilcke foreskrevne penge neml:

et hundrede rbdr som for før ermeldt er mig tillige med min nu havende mand

Hans Torckildsen rigtig betalt lenge førend skiftets slutning, som Julius Fossum

selv til mig erlagt og betalt haver med alle sine paagaaende louglige renter,

mens som ieg fornemmer efter skiftebrevets og lodsedlernes formeld at

fornefnte hundrede rbdr er udlodnet paa mine tvende sønner, [..]: Ole

og Hands Christophersønner, paa enhver 50 rbdr, da som ieg aldeeles icke neg

ter rigtighed, mens for min egen [reigning] tilskriver mig selv at være

ansvarlig for det til enhver af mine tvende sønner neml: Ole og Hans Chri

stophersønner udlodende hundrede rbdr, saasom ieg samme penge rigtig

haver annammet med alle sine renter af den dannemand Julius Fos

sum, og som ieg da foreskrevne penge haver [impliceret] og udlagt til min

nu paaboende plads Smedstuens indløsning, hvor jeg da ved denne

min qvittering icke alleene [holder] og fuldkommelig skal være mine egne

sønners formyndere, saasom fra d: 19 december 1729 og efterdags, icke skal

komme den dannemand Julius Fossum eller hands arvinger til nogen

ringeste svarelse, mens naar mine tvende sønner Ole og Hans Christopher

sønner naar de kommer til myndige aar og alder, da skal de have sine fulde

lod udj mit faste gods Smedstuen for de et hundrede rbdr, saasom ieg deris

arvepart, de et hundrede rbdr er til godsets indløsning haver betalt,

og om ieg ved døeden skulde afgaae, saa tiener nu denne min qvittering

til efterretning icke alleene for mine tvende sønner, mens end og for deris

tilsatte formyndere nemlig Ole Erlandsen Toggerud og Christopher [.....]

Romsaas, saa de kand vide hvor udj deris formynderskab er bestaaende

og at denne min qvittering skal være rigtig, saa ieg eller mine arvin

ger icke ringeste skilling haver at fordre hos den dannemand Julius Fossum

eller hands arvinger og til stadfæstelse haver ieg venlig anbedet de tvende

dannemænd Peder Stubberuud og Anders Frogner med mig og min nu

havende mand Hans Torckildsen at underskrive og forseigle. Smedstuen

d: 23 april 1732. Hans Torckildsen

 

Peder Nielsen Stubberud Anders Frogner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Det var jo svært nyttige opplysninger. Men litt uventet at de hadde lånt Julius Fossum penger. Julius kjøpte Fossum i 1723, tror jeg det var.

 

Da tenker jeg vel at Christopher Olsen ikke har vært så dårlig stillet heller.

Dumt at det mangler kirkebøker i Aker 1688-1714 og delvis også 1720-1732...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bringer deg ikke lenger bakover, og det kan godt hende du har dette fra før: manntall 1762 Aker:

 

 

No 207 /Smedstuen / Selveyer / Hans Christopherson; Lisbeth Olsd: / Peter Engebretsøn (tjenestekar) / Karen Knudsd: (piger over 12 år) / Mons Monsøn og Inger Knudsdatter (husmenn og innerster).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Hans Christopherson er yngste sønn av Christopher Olsen og Rønoug Larsdatter. Jeg vet at han overtok Smedstuen. Han blir en sidegren i mitt stamtre, men han er interessant fordi også han kanskje kan bidra til mer opplysninger om foreldrene. Jeg vet svært lite om Christopher og Rønoug, bortsett fra at de har bodd på Smedstuen. Christopher døde jo ca. 1729, men jeg vet ikke hvor eller når de er født - eller når Rønoug dør (har forsøkt å finne det).

 

Ole Christophersen fra Smedstuen og Ingeborg Juliusdatter Fossum er mine aner, og Ingeborg er langs min morslinje. Det har vært spennende funn i jakten på hennes opphav! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også kikket over begravelsene i Aker frem til 1763 uten å finne Hans Torkildsen eller Rønnaug Larsdatter, eller d. v. s. jeg fant en Hans Torchelsen 51 år gl. fra Dælenenga begravet 25 juli 1751 - men han kan det neppe være, fordi senere samme år, 25 oktober 1751 ble det tinglyst en føderådskontrakt mellom Hans Torkildsen og hans kone Rønnaug Larsdatter med stesønn/sønn Hans Christophersen på Smedstuen:

http://www.arkivverk...80929211160.jpg

 

Rønnaug var altså fortsatt i live i oktober 1751, men hverken hun eller Hans Torkildsen nevnt der i tellingen 1762. Føderådskontrakten inneholder et punkt om at hvis Rønnaug døde før ektemannen, og den gjenlevende ville flytte så skulle stesønnen Hans Christophersen utbetale ham 70 rd.

 

Hans Christophersen selger i 1766 Smedstuen til Guttorm Gulbrandsen fra Skrukkelia på Hadeland. Smedstuen betegnes da som gård av størrelse 1 lispund tunge:

http://www.arkivverk...80929220266.jpg

 

Det begraves ei Rønnaug Larsdatter 69 år gammel den 12 februar 1776 i Akershus slottsmenighet, hun passer vel ikke helt men nevner det allikevel.

 

Tar også med den forretningen fra 1712 hvor borgermester i Christiania Niels Roll selger Smedstuen til Claus Pedersen og han kjæreste Kirsten Samuelsdatter (øverst på høyre side). Nedenfor denne forretningen selger borgermesteren gården Stovner til bygdelensmannen i Fet, Hans Evensen og hustru Dorthea Hansdatter. I dette siste salget unntas Smedstuen og husene på en plass [bolte-støcket?] som tilhørte Christopher smed, og viser da at Smedstuen opprinnelig hørte til Stovner: http://www.arkivverk...80929210386.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen, Espen, her var det jo mye! Rønougs datter Berte ble gift i 1729 (før skifte etter faren), så jeg vil tro at Rønoug ikke kan være født senere enn ca. 1690. Det er ikke uventet at Smedstuen lå under Stovner, det er Stovner og Fossum som er de litt større gårdene der. Det kan høres ut som om Christopher Olsen var "Christopher Smed", og at han allerede bodde på Smedstuen i 1712.

 

Hvor det blir av Berte vet jeg ikke, men moren kan jo ha flyttet til henne på sine gamle dager. Med sønnene Hans på Smedstuen og Ole på Ammerud, så er de begge i Aker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berthe Christoffersdatter elller moren Rønnaug finner jeg ikke i 1762, har lett både i en database og den avfotograferte originalen på http://slektskilder.blogspot.com/

 

Du skriver lenger opp at Berthe ble gift med Knud Larsen, og den eneste Knud Larsen i hele Aker i 1762 holder til på nabostedet til Smedstuen - ekteparet Knud Larsøn og Karen Amundsdatter på Jomfrubråten - kan dette være enkemannen etter Berthe som har giftet seg på nytt tro?

 

Dette er kanskje ikke så relevant i forhold til det du spør etter, men det hender jeg henger meg opp i enkelte slike gåter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg i at Berte også kan gi mer informasjon dersom jeg finner henne. Jeg har ikke funnet barn etter ekteparet (familysearch), og jeg lurer jo da på om Knud eller Berte er død tidlig. Han var forøvrig soldat i Lothes (eller Læthes?) Compagnie da de giftet seg. Jeg prøver nok å finne ut mer om Berte etterhvert.

 

Sånn for ordens skyld: Jomfrubråten er ikke nabogård til Smedstuen. Bare i "nummer". Antagelig er Smedstuen plassert så feil ifht. nabogårdene fordi den tidligere har vært husmannsplass. Det står også noe om det her, se under "4. Gård like vest for Stovner....". Jomfrubråten og Kverner ligger på en annen kant av Aker/Oslo.

 

Ellers ser jeg at det finnes et par "Knudsdøtre" på Smedstuen i 1762, om de har noe med Berte å gjøre vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, du har helt rett m. t. p. Jomfrubråten....og jeg leste det du referer til på Ager.no i går, så sløv kan man altså bli!

 

En ting å forsøke for å komme bakover, selv om det er litt arbeidskrevende og man må slumpe til å ha flaks: lete opp f. eks alle med Lars/Laurits og Christoffer som fornavn i de panteregisterne som kan være aktuelle, for deretter sjekke arvingene i de respektive pantebøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Det er en stund siden jeg har vært innom Brukerforumet, og det ser ut til at dere har rullet opp Smedstuens historie. Jeg har litt å tilføye. I matrikkelforarbeidet 1723 matrikkelprotokollen står Smedstuen oppført som rydningsplass, med Christopher som oppsitter, men i eksaminasjonsprotokollen til samme det samme står Claus Pedersen som eier. I ekstraskattemanntallet 1711 står "Smedestuen" under sager (Sauger), hvor det bodde en husmann, qvinde, børn, 4 par sko (mao 2 barn). Tiendemanntallet fra 1700 har ikke med sager. Tienden var skatt på korn. Så må vi tilbake til Fogderegnskapet, Matrikkel og skattemanntall, Aker 1695, hvor vi finner at det er 3 sager på Stovner.

 

Panteboken viser til at det var farsarven til sønnene som var brukt til å kjøpe gården. Det er nok derfor at skjøtet gikk på Rønoug og hennes sønner. Det ingen spesiell grunn til å tro at eieren var slekt. Strøm var forresten også en gard i Sørkedalen, men det kan godt ha vært på Romerike (Lillestrøm, Strømmen).

 

I en annen tråd er det nevnt at Christopher og Rønoug kunne ha vært fra Skedsmo eller Nannestad. Jeg finner denne vielsen i Nannestad:

Nannestad cop: 26. des. 1705: Christopher Ols. Tømte och Ronou Larsdatter tiente begge hos fogden paa Engestad (Engelstad).

 

Jeg har gått gjennom ekstraskatten 1711 fra Nannestad. Den er rik på informasjon og har med navn på mannen og barna. Jeg finner 4 Christopher Olsen, 2 enslige og to som var gift, men de har litt mange barn og ingen som passer med Berte og Ole. Det kan ha vært dette paret som har flyttet til Aker. Vi må se om Berte eller Ole ble født i Nannestad, eller om Christopher og Rønoug fikk andre barn der. Jeg har et annet par på Grorud sag som også kom fra Nannestad. Det var litt yngre.

 

Litt morsomt for meg at mine aner bodde på Smedstuen, for da vi var nygift fikk vi OBOS leilighet i Smedstuen borettslag. Da bodde vi på fedrnes jord uten å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Kari! Jeg har sett den vielsen i Nannestad, (og navn/kombinasjon er nok ikke så vanlig), men jeg er foreløpig absolutt ikke sikker. Ved skifte 1729 etter Christopher er datteren Berte gift, sønnene Ole og Hans er 14 hhv. 11 år. Berte må jo da være født før ca. 1710. Hans har jeg funnet, han er født på Smedstuen (døpt 26.2.1719).

 

Ole bør jo være født ca. 1715.

 

Jeg har også følgende:

Jonn døpt 19 Sep 1715, Krestopher Smedstuen. s. 56. Mini 2

­http­://­www­.­arkivverket­.­no­/­URN­:­kb_read­?­idx_kildeid­=­7675­&­idx_id­=­7675­&­uid­=­ny­&­idx_side­=-­33­

 

Dette kan være en sønn som er død før skiftet i 1729, men jeg tror egentlig at det er skrevet feil navn - og at dette er Ole. Det får jeg nok aldri vite... Det er likevel sannsynlig at Ole er født på Smedstuen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de kom fra Nannestad, kan Berte og Ole være født der. Om husmannen på Smedestuen i 1711 var Christopher og kona, så hadde de to barn. Jeg har ca 1704 og ca 1710 som anslått fødselstidspunkt på disse to. Jeg har ikke tid til å sjekke med kirkeboken for Nannestad nå, kanskje senere i uken. Jeg hadde også funnet Joen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.