Bernhoft ny/gammel slekt (videreføring av samme tema, se [#42116]

[Remi]

Viser til gammel debatt: http://forum.arkivverket.no/topic/127591-42116-bernhoft-nygammel-slekt/page__hl__bernhoft

 

Jeg er enig med Niels Hegge i innlegg nr. 8 i nevnte debatt, at det er vanskelig å finne et godt kildegrunnlag for forbindelsen mellom Hans Andersen Bernhoft (ca. 1551-1619) og hans evt. far Anders Einersen som figurere på en god del hjemmesider på nettet.

 

Anders Einersen sin påståtte mor Mette Eriksdatter til Vixstrup er jo nevnt i Emilie Bernhoft sin bok på side XI, men der er ingen opplysninger om evt. ektefeller og barn. Er der noen kilder som kan opplyse oss om hennes forbindelse til den evt. ektemannen Einer (mulig Marcussen) og hennes evt. barn.

 

Håper noen der ute har noen gode opplysninger å komme med.

 

Hilsen Remi

[Johan M Setsaas]

Jeg hadde ført villet ”gå løs på” Hans Anderssønn, og prøvd å finne ut litt mer om han, bla kan jeg ikke se at f.eks Svein Tore Dahl (”Geistligheten..” , side 25/26) sier noe om hvor han studerte. Kanskje kan det fremkomme noen opplysninger om hvor han var fra i den aktuelle studentmatrikkelen. Var han egentlig en Bernhoft ? Villet forsøke å granske hans segl for å finne ut om han brukte ”Bernhoft seglet” Det finnes en god del diplomer og dokumenter som vedlegg til lensregnskapene. Når alt nå er digitalisert, er det enkelt å sjekke. Det står spesifisert når det finnes vedlegg (Disse ligger som regel sist, så en slipper å bla seg igjennom hele dokumentet..)

 

Har vært igjennom en del av disse lensregnskapene for Trondheim lehn, bla på søk etter noen geistlige segl. I denne forbindelse så jeg i hvert fall et par steder sett seglet til Hans Anderssønn, men det er sannelig ikke enkelt å se om han bruker ”Bjørnehodene”….Ettersom han var sp til Herø på Sunnmøre, hadde jeg villet gå løs på lensregnskapene for dette området, for å se hvorvidt han kan være nevnt i noen av vedleggene (..ofte i fogderegnskapene..). Rart er det og om han ikke skulle eie jordegods noe sted, i det minste ”kjøpegods”

 

L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.

http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0

 

 

L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.

http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0

 

Har egentlig aldri holdt på med ”Bernhoft”, så her har jeg ikke stort å bidra med.

Vet du ellers hva det finnes for referanser til hans angivelige far, "Anders Einarssønn" ?

[Johan M Setsaas]

En korreksjon: Jeg kom til å skrive at han var sp i Herø på Sunnmøre, det var han IKKE.

Derimot skrives en kannik Hans Anderssønn til Overhalla i 1616, men hvorvidt dette er samme mann, vet vi ikke. Dog er det jo ikke flere kanniker med dette navnet på denne tiden, så det burde vel være samme mann (Ref liste over kanniker fra 1616, S.T. Dahl, side 12)

[Remi]

Takk skal du ha, Johan.

 

Som du sier så er det ikke lett å se om det er noen bjørnehoder på de 2 seglene du linker til.

 

Jeg skjønner også nødvendigheten av å gjennomgå kildene for å sjekke ut om han kan ha brukt navnet selv. Det ser ikke slik ut av de underskriftene du linker til, samtidig så kaller svigersønnen han for Hr. Johannes Andersen. Svigersønnen er Lars Holgersen og hans skriver navnet slik i hans stambok, gjengitt på side 2 i Emilie Bernhofts bok om slekten Bernhoft: http://slekt1.com/boker/digitale/Stamtavle_over_slaegten_Bernhoft/Default.html

[Johan M Setsaas]

Remi: Har vært igjennom ”Bernhoft boken” i dag, og her var det, for å si det pent, ”mye rart”… Virketiden til Hans Anderssønn (Bernhoft) faller egentlig utenfor det jeg holder på med av genealogisk arbeide på fritiden, men det var så pass mye ”rart” i den sk. ”Bernhoft boken”, at jeg synes virkelig ikke dette bør få stå uimotsagt. (..Forbausende er det også at ingen har gitt seg i kast med dette materialet…)

 

Prøver å oppsummere litt hva Bernhoft boken omtaler (om den ”yngre” Bernhoft slekten til å begynne med..) samt hva andre (sekundære) kilder forteller om Hans Anderssønn. Tilslutt lister jeg opp det vi har av primære kilder om Hans Anderssønn. Her er det ennå mye ”å gå på”, bla dette med studiested mv.

 

I Boken om familien Bernhoft, fremkommer det særlig på side 1 under ”Familien Bernhoft 1550-1883” opplysninger som helt klart er motstridene.

 

Ved tiden rundt 1590-1600 fantes det nemlig to (Høy) geistlige med noenlunde lignende navn i Trondheim, nemlig Jens Anderssønn, og Hans Anderssønn. Dette er et faktum som tydeligvis forfatteren av denne boken ikke har fått med seg, og dermed blandes disse to personenes roller i Bernhoft boken…

 

(Muligens er dette bakgrunnen for ”misforståelsen” hos E Bernhoft med tanke på opplysningen om at Hans Anderssøn var kantor og lektor i Trondheim………….)

 

Den første, Jens Anderssønn har etter alt og dømme vært noe eldre enn Hans Anderssønn. Jens Anderssønn nevnes allerede i 1577 , da han ble kantor ved Domkirken (NRR II, side 211). Han omtales som kantor (og lektor) i 1584 (NRR II, side 688), og nevnes i 1596 i samme stilling(NRR II, side 439). Han omtales som død 18/6-1599 (NRR III, side 573). Han er ellers identisk med den Jens Anderssønn kantor som er part i en herredagsdom i 1597 (NHD 1597, side 111-113). Men i denne referansen er det også tvetydige opplysninger, , da det i registeret til NHD for 1597, i domsoverskriften(side 111), samt i innledningen, listes opp at kantoren het Hans Anderssønn. I den videre teksten i domsbrevet kalles han ellers konsekvent for Jens Anderssønn. Av NRR over, ser vi da også at kantoren vitterlig het Jens Anderssønn , og ikke Hans Anderssønn. En kilde fra 1591 nevner utrolig nok både Jens Anderssønn og Hans Anderssønn, og her kalles den første for kantor. Mao må det være hevet over en hver tvil at det var Jens Anderssønn som var kantor, og ikke Hans Anderssønn….Jens Anderssønn omtales som død 18/6-1599 (NRR III, side 573). Hos S.T.Dahl (side 40) påpekes det at han kan ha vært lik den Hr. Jens i Verdal som Schønning setter opp som gift med Anne Hansdtr, en dtr av Hr. Hans Johanssønn i Ytterøy og kone, en datter av Hans Helsing i Trondheim.

 

Den neste, Hans Anderssønn, nevnes første gang sikkert den 17.03.1591, da han underskrev kapittel eden, og altså ble en del av domkapitlet i Trondheim. I den neste kilden han nevnes, er han omtalt sammen den oven nevnte Jens Anderssønn (!!!!), nemlig erklæringen av 24.03.1591, der (igjen) Jens Anderssønn kalles for kantor til domkirken. Han nevnes som residerende kannik i 1593 og 1594, samt mottar kallet for Indrøy kannikedømme i 1596. I 1610 kalles han diakon til vår frue kirke, omtales som død 17/2 1619, og omtales postmortem i 1619 som sp til Vår frue kirke.

 

(Kildereferansene for Hans Anderssønn er gjengitt nedenfor)

 

Som vi ser, kan det ikke herske noen tvil om at det er to forskjellige geistlige personer som forfatteren av ”Bernhoft boken” åpenbart blander sammen. Spørsmålet blir så hvem av disse to som hun gjengir seglet til i bokens første side. Under et av disse seglene står det nemlig

anført Jens Anderssønn…

 

Som far til Hans Anderssønn (Bernhoft) henregner forfatteren av Bernhoft boken rådmannen Anders Einarssønn i Trondheim. Denne påstanden følges opp av Erlandsen (Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift . H. 1 (1844), side 61, som sier at Hans Anderssønn var sønn av Anders Einarssønn, rådmann i Trondheim, men som også gjentar misforståelsen om at Hans Anderssønn var kantor og lektor…..

 

”Hans Andersen (Bernhoft), søn af Anders Einersen (Bernhoft), Raadmand i Thronhjem. Blev 1589 cantor og lector, 1590 resid capellan til vor Frue kirke, 0g 1616 sogneprest sammesteds. Døde 16. april 1619. Hans hustru Anna døde 1627, 69 aar gl. Børn: 1) Christen B. Etc etc” http://www.nb.no/utl...f#&struct=DIV60

 

En rådmann Anders Einarssønn i Trondheim er ellers umulig å påvise , jfr f.eks. S.T.Dahl

 

Bang har ellers en mer ”nøktern” omtale av Hans Anderssønn (A.Chr Bang: ”Den norske geistlighed i reformations aarhundredet 1536-1600), og nevner side 284 at Hans Anderssønn var kapellan til vår frue kirke, senere sogneprest samme sted, og at han underskrev kapitteleden 17 mars 1591 (ref D.N.12, nr. 667)

Han nevnes som kapellan i Vår frue kirke i en erklæring av 1. mai 1593 sammen sognepresten til Domkirken, Hr. Jens Nilsen, samt i dokument om sildtienden fra 1594 , også sammen sp i Domkirken, Hr. Jens Nilsen. Videre at han den 18. september 1596 fikk brev på Inderøy prestegjeld, som han lot betjene av vicepastorer (NRR III, side 437). Han døde 17 april 1619 som sp til Vår frue kirke. Etc etc

http://www.wangensteen.net/Bibliotek/geistlighed/index.html#/287/zoomed

 

S.T.Dahl nevner som sagt ellers en kannikeliste på side 12 i sin bok, og som skal være fra 1616, men han unnlater dessverre å oppgi kilden for denne listen. Her skrives en kannik, Hans Anderssønn til Overhalla. Dette kan knapt nok være noen andre en Hans Anderssønn (Bernhoft). I Overhalla var det i tiden frem til 1616, en residerende kappelan ved navn Christoffer Hanssønn von Affelen (S.T.Dahl side 57). Denne var gift med en datter av Hans Anderssønn, Margrete Hansdtr(død 11/8-1631). Dette i seg selv burde kunne knytte Hans Anderssønn til Overhalla…

 

Kildereferanser, kanniken Hans Anderssønn (Bernhoft):

 

17.03.1591 Underskrev kapitteleden. Mao var han fra nå av medlem av Domkapitlet og som sådan, en kannik. (D.N.12, nr. 667)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str=

 

24.03.1591: Erklæring fra Jens Anderssønn, kantor til Domkirken og Hans Anderssønn

L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.

http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0

 

01.05.1593 (dateringen i diplomet er Valborgsdagen) Erklæring fra Jens Nilssønn og Hans Anderssønn, residerende kanniker i Trondheim. Mao kan han på dette tidspunktet ikke ha hatt et eget kannikedømme, men var altså residerende kannik, bosatt i Trondheim. Det er vel dette diplomet som Bang refererer til (side 284), og han kaller Hans Anderssønn for residerende kappelan til Vor Frue kirke, men i dette diplomet kalles han vitterlig for residerende kannik…

L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.

http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0

 

27.04.1594 Underskrev sammen en rekke andre geistlige den sk. ”Sildtienden”. Hans Anderssønn kalles her for residerende kannik. Brevet er referert i 1641 i NRR III, side 73.

(Bang (side 284) sier ellers at Hans Anderssønn kalles residerende kappelan ved vor Frue Kirke ved dette dokumentet, men det er altså feil, han kalles residerende kannik

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=37&innhaldid=2&storleik=

 

18.09.1596 Fikk brev av kongen på (kannikedømet) Inderøya (NRR, III, side 437). Han kalles her Hr. Hans Anderssønn, kannik.

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=221&innhaldid=2&storleik=

 

25.04.1610 Prins Kristian V’s hylling i 1610, nevnes i Domkapitlets fullmakt, Hr. Hans Anderssønn som diaconus til Vor frue kirke

(Aktstykker til de Norske stændermøders historie 1548-1661 (1929), side 125.

 

17.04.1619 Døde Hans Anderssønn. Etter dagbok opptegnelser av svigersønnen Hr. Laurits Holgerssønn, ( Art av O. Grønlie i NST II, side 180ff)

30.09.1619 Post mortem, Kildereferansen til at han døde som sp til Vor Frue Kirke, må være et brev gjengitt hos Rørdam: Arrebos levnet,(1857) side 296, der altså Hans Anderssønn (post mortem) skrives til vår frue kirke.

http://books.google.no/books?id=fGkJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=r%C3%B8rdam+arrebos+levnet&hl=no&sa=X&ei=9K35T8LTA6Oo4gT5ld3ZBg&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false

 

Så noen usikre, men mulige belegg for Hans Anderssønn:

 

24.01.1594 kjennes Johannis Andreæ B’s påskrift i et håndskrift, og som er referert i NGL IV, side 722/723: En bok innbundet i brunt, og utenpå trykt H. A. 1594. (Chr Univ 530 fol.)

Her skrives Johannis Andreæ B. To ggr. ( f. eks i bl. 5) (Kan dette B stå for nettopp Bernhoft ?) Interessant, er det også hvordan denne Johannis Anderssønn er kommet i besittelse av disse skriftene. Disse omfatter bla. Landsloven / Frostatingsloven, og hvor det etter disse også refereres til Olav Vigfastssønn, ( lagmann i Trondheim tom 1538 ). Utelukkes kan det vel ikke at denne Johannis har arvet disse håndskriftene, og altså selv sørget for å få disse innbundet i året 1594. Mellom 1594 og 1599 har vel denne ”boken” kommet til Jakop Trolle, deretter i 1599 til Niels Lange. I 1796 eides den av en Ivar Perssønn Bø i Gausdal.. Nettopp det faktum at denne boken, eller håndskriftene skifter eier i 1599, gjør det like mulig at denne Johannis Andreæ er lik kantoren Jens Anderssønn som døde i 1599 (S.T.Dahl side 40) som om han skulle være lik Hans Anderssønn (Bernhoft), som jo var i live til 1619. ( Bang refererer uten videre (side 284) til at dette var et håndskrift som Hans Anderssønn eide, men vi kan ikke uten videre være sikker på det. Det kan like gjerne være kantoren Jens Anderssønn som eide håndskriftet….). Det som kan tale for at det virkelig var Hans Anderssøn som eide denne, er at det er trykt H.A. utenpå, og altså ikke J. A…

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=703&innhaldid=5&storleik=

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=704&storleik=

 

(1616) Nevnes en Hans Anderssønn som kannik til Overhalla (i Namdalen). Hos S.T.Dahl (side 12) refereres en kannikeliste fra 1616, der Hr. Hans Anderssønn skrives til Overhalla. Dahl oppgir ingen kildereferanser til denne listen, og jeg har ikke kunnet finne opprinnelsen til denne listen (ennå)

[Johan M Setsaas]

Forholdene rundt Hans Anderssønn (Bernhoft) og kantoren Jens Anderssønn kompliseres ytterligere ved at det synes å ha vært en ”tredje” person med samme navn, nemlig den Hans Anderssønn som nevnes som kannik i 1556 (D.N.12, nr. 660)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11116&s=n&str

Videre nevnes i 1563 (NRR I, side 318) en Hans Anderssønn som får stadfestelse på Buksnes i Lofoten, noe han var gitt allerede i 1562 av Erik Rosenkrants. Rosenkrants var ved dette tilfellet lensherre på Bergenhus, noe som i og for seg kunne trekke denne Hans Anderssønn mot Bergen. Opplysningen er ikke enkel å tolke..

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=190&innhaldid=2&storleik=

 

Det har vært vanlig å anta at den Johannes Andreæ Nidrosiensis som ble innmatrikluert ved Rostock i november 1554 (Daae ”matrikler…” side 83) er lik den senere kantoren Jens Anderssønn ( se f.eks Dahl side 40 ) Men av kapittel eden (D.N.12. nr. 667), synes denne Jens Anderssønn å ha underskrevet denne en god del senere en rundt 1556-1560. Han nevnes som undertegner av eden kort før Hans Anderssønn i 1591:

(Utdrag av kapittel eden, fra Laurits Paaske frem til Hans Anderssønn)

 

Laurentius Pascha: Nicolaus Georgij, Nicolaus Georgij Suenb.

Joannes Andreæ: Iohannes Petrj

Johannes Magnus Ns. Christiernus Michaelis. Laurentius Clementis

[ob: 16³

Stephanus Olai Canutus Iohannis Joannes Nicolaj

Iohannes Andreæ. Ao 91. 17 Martii. Petrus Olaj Jsogæus.

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str

 

Spørsmålet som ”blir hengende i luften”, blir jo hvem denne Hans Anderssønn fra 1556 og 1563 egentlig var ? Kan han være lik enten kantoren Jens Anderssønn eller Hans Anderssønn (Bernhoft) ? Det som synes å tale i mot dette, er vel at disse begge to undertegner kapittel eden senere enn 1556..

 

Av innholdet av Bernhoft boken kan en slutte at det ikke bare er mangelfulle kildebelegg for en sammenheng mellom den ”eldre” og den ”yngre” ”Bernhoft” slekt, men det finnes faktisk ikke et fnugg av kildebelegg for en slik sammenheng overhodet… Mao er et mulig slektskap mellom f. eks Christoffer Erikssønn (Bernhoft) og Hans Anderssønn (Bernhoft) helt ”uti det blå”…Vi vet jo ikke en gang om de aktuelle personene vitterlig kalte seg for Bernhoft, eller hvorvidt de førte samme eller lignende segl. Så er det da altså denne uoversiktlige situasjonen rundt 2 stk (?) geistlige Hans Anderssønn og en Jens Anderssønn i Trondheim i tiden ca 1550-1600.. Her må det gjøres en god del mer utredning for å oppklare hvem som er hvem.

 

Når Bernhoft boken oppgir familietradisjonen om en Marcus Bernhoft som lensmann eller lensherre i Trondheim, så er denne opplysning selvsagt dette helt umulig. Muligens kan dette ha sitt utgangspunkt i en sammenblanding med Christoffer Erikssønn (Bernhoft) som vitterlig var lensherre over Bakke og Steinvikholmen slott (ikke lenet..). (Forfatteren av Bernhoft boken påpeker samme forhold..) . Et alternativ er jo, dersom denne Marcus Bernhoft i det hele tatt har eksistert, er at han har hatt en forlening utenfor Norge.

 

Derimot er Bernhoft bokens opplysning om denne Marcus Bernhofts angivelige sønn, Einar Marcussønn, borger i Trondheim interessant. Årsaken er kort og godt at det vitterlig fantes en borger Einar Markvardssønn i Trondheim rundt 1550 (…Navne kombinasjonen Einar og Markvard var forholdsvis uvanlig i Trondheim rundt 1550, så denne opplysningen burde i seg selv påkalle en viss grad av oppmerksomhet..). (…Et annet spm er jo også hvorvidt Marcus og Markvard kan tolkes som samme navn….) Dette plasserer jo selvfølgelig ikke Einar Markvardssønn automatisk inn som en forfader av Hans Anderssønn (Bernhoft), men opplysningen i Bernhoft boken er i seg selv så interessant, at de opplysninger som vi har om Einar Markvardssønn bør nevnes. Einar Markvardssønn nevnes i 1548 i Trondheim by (NLR VI, side 18), nevnes som lagrettsmann i Trondheim i 1552 (D.N.11, nr. 680) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10399&s=n&str=

(Han kalles her dog for Einar Marqualsson, men det kan knapt være noen annen person Einar Markvardssønn )

Dessuten nevnes han i den sk. ”skipsskatten fra 1563 i Trondheim: NLR III, side 194, der han omtales som ”Einer Marckorttsenn schipper oc styrmand til sin halffue fractt”

 

Muligens er han også lik den personen som nevnes i OER, 1536, under kosthold i Bergen (Regnskap Bergen 1536), der en Einer Marcusson får betalt 2 g. i kosthold for Jon Skriver for året 1535 (…Dette mer en antyder at Einar Markvardssønn var i erkebiskop Olav Engelbregtssøns tjeneste…). Med tanke på det ( i Trondheim på 1500-tallet) uvanlige patronymet Markvardssønn, kan det ellers nevnes at det i Trondheim i 1548 omtales en Jon Markvardssønn i NLR VI, side 23 og ei Anne Markvardsdatter i NLR VI, side 24.

 

Spørsmålet er hvorvidt det i det hele tatt er mulig å komme noe videre med dette, men en nærmere avklaring rundt Hans Anderssønn (Bernhoft) burde i det minste kunne la seg gjøre.

 

 

 

 

 

[Remi]

Takk skal du ha, Johan. Jeg må si at du går grundig til verks i det du setter deg fore.

 

Det ser mer og mer ut som at det kan bli vanskelig å knytte den gamle slekten med den yngre. Noe som for meg er greit siden hans mulig farslinje blander seg etterhvert bort i både Rømer og Bolt og deretter til de kongelige, noe som jeg betviler er riktig.

 

Sønnen til Hans, Anders/Andreas immatrikuleres ved Københavns Universitet 11. mai 1620 ved navnet Andreas Iohannis Nidrosiensis, med en bemerkning: K. M.: Andr. Ioh. Bernhovius. Se side 45: http://old.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B1-1-100OCR.pdf så her ser det ut til at sønnen i hvertfall bruker Bernhoft-navnet.

[Johan M Setsaas]

Ja, dette er et godt belegg for at sønnen Anders brukte Bernhoft navnet. Så gjenstår det jo bare å finne belegg for at også hans far,Hans Anderssønn brukte Bernhoft navnet. Navnet kan jo ha kommet fra morsiden, men det er jo også andre muligheter her...

(jfr Erkebiskop Aslak Bolt, som på farsiden var en "Rømer" men som selv hadde Bolt navnet fra mora, eller Jon Anderssønn Teiste , som hadde Teiste navnet etter moras første mann, Jon Teiste )

 

Et mål for å kunne komme videre med dette, må være å lete (..på bred basis, dvs inkl Danmark og muligens Tyskland..) etter personer som brukte dette navnet før 1600.

[Remi]

Dette er fra Lauritz Holgersens stambok skrevet av han selv og hans datter Elisabeth og hennes ektemann Jacob Wirthmann. Laurits Holgersen var gift med Hans Andersen sin datter Birgitte. Disse notatene er publisert av Oddvar Grønli i NST 2, side 180 ff.

 

En mulig hilsen fra hans kommende svigerfar Hans Andersen (side 185): Memento morj. / Joh. Andreas /scribebat / A^o 1605 / 2 maij.

 

Lauritz sin vielse med Birgitte Hansdatter (side 186):

Anno 1609. 25 post Trin: solennj nuptiarum ritu matrimonio mihj jungebatur conjux mea dulsiccima Birgitta Johannis. f. Faxit deus ter opt. Max vt pio & flagranti animorum consensu sic vnà transigamus hinc vitam, vt tandem in cælo consortes æternorum bonorum evadere possimus per Christum Jesum Amen.

Hans Andersens død (side 187):

Anno salutis 1619 17. Aprilis sub 7. vespertinam fatis concessit vir pietate & probitate conspicuus Dominus Johannes Andreæ pastor ecclesiæ qve est D. virginis Nidr: socer meus desideratissimus.

[Johan M Setsaas]

Ser av art til O. Grønlie i NST 2, som du refererer til over, at den godeste Grønlie ikke har oversatt de latinske tekstene. Har du tilfeldigvis disse oversettelsene Remi ?

 

Har ellers vært igjennom de studentmatrikler som ligger ute på hjemmesiden til Lars Ove, samt for Københavns universitet (NSF`hjemmeside) for å forsøke å finne noen spor. Har sjekket disse matrikler for perioden 1520-1590, uten å finne tilnavnet Bernhovius el lignende. Dessuten finnes det svært mange Johannes Andreæ som studenter innenfor det aktuelle tidsrom, så dette kan bli vanskelig.

 

Det er mulig at en studie av segl kan hjelpe til. Det kunne kanskje derfor være en jobb å forsøke (via et bildebehandlingsprogram) å invertere seglet etc, til Hans Anderssønn ( ...finnes jo ihvertfall to steder i Lensregnskapene, og som er lenket til over..) for å forsøke å finne ut hvilket segl han brukte. Når det gjelder Einar Markvardssønn, så ser det ikke ut for at hans segl vedhenger det diplomet som jeg linker til over (..antar i forhold til antallet segl som vedhenger at det kun er rådmennenes segl som henger ved brevet...). Men en kan ikke være sikker. Det bør derfor rettes en henvendelse til RA med spm om hans segl vedhenger diplomet..

[Remi]

Nei, jeg har ikke oversettelsene. Men på side 2 (side 26 online) om Hans Andersen i E. Bernhoft sin bok har hun oversatt notisen om dødsfallet til Hans.

 

Har du sett igjennom NSF sin Segl-bok, Johan. Jeg har den hjemme, så jeg kan se i den i løpet av helgen. (Er nå på jobb.)

[Johan M Setsaas]

OK. Da får vi begynne fra start, og prøve å oversette den latinske teksten som Grønlie refererer i sin art i NST.

 

Er selv ikke hjemme akkurat nå, så jeg har ikke tilgang til NSF boken, men så vidt jeg husker, så er det kun seglet til domkapitlet som vedhenger hyllingen i 1591, ikke de enkelte geistlige sine segl...Men jeg kan ta feil.. Dog får jeg ikke sjekket dette selv før over helgen...

[Johan M Setsaas]

Den første notisen om Hans Anderssønn i Laurits Holgerssøns bok , NST 2 (side 185):

Memento morj. / Joh. Andreas /scribebat / A^o 1605 / 2 maij., burde referere til Hans Anderssøns testamente, som altså må være satt opp 2. mai 1605 (Jfr. Memento= husk, og Mori= avgang, slutt, død). Er ikke særlig stø i latin, så det er mulig andre kan korrigere / forbedre forståelsen av denne innførselen...

[Remi]

Da Hans Andersen skrev dette i 1605 så burde Lars Holgersen være hjemme hos faren i Åfjord.

 

Kan en mulig oversettelse være:

 

Memento morj: Huske meg (jeg er klar over at "morj" kan bety død, men "mori" kan kanskje også bety "til"

 

Meningen med dette, slik jeg tolker det, er "husk meg, Hans Andersen, skrevet, anno 1605, 2. mai."

 

Dette var jo en stund før Hans ble Laurits sin svigerfar.

 

La det bare bli sagt, latin er langt fra mine sterkeste sider, på dette området er jeg mer eller mindre blank.

[Astrid Ryen]

Memento mori betyr "husk at du skal dø", husk at du er dødelig. Resten: skrev Joh. Andreas 16 mai 1605.

[Johan M Setsaas]

Astrid: Har du sett eksempler på at strofen "Memento mori" benyttes ved testamente ?

[Astrid Ryen]

Astrid: Har du sett eksempler på at strofen "Memento mori" benyttes ved testamente ?

 

Nei det har jeg ikke. Men jeg har da heller ikke lest noe geistlig testamente!