Ukjent ord 1771: Gienbeed?

[Olav Bonesmo]

I tingbok for Romsdal 1771, s. 287a kommer et ord som er ukjent for meg, gjenbeed.

Det koblet mot en sak mellom presten og bøndene på Sogge, hvor Soggemennenes kreaturer kommer inn på prestens aker og eng:"..om sommeren efter gienbeed om våren og før gienbeed om høsten.."

 

Kan nogen i denne sag give oplysning - for å holde seg til stilen fra 1771?

 

Olav Bonesmo.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kan det være "gjenbeite"?

[Reidar Oddløkken]

I tingbok for Romsdal 1771, s. 287a kommer et ord som er ukjent for meg, gjenbeed.

Det koblet mot en sak mellom presten og bøndene på Sogge, hvor Soggemennenes kreaturer kommer inn på prestens aker og eng:"..om sommeren efter gienbeed om våren og før gienbeed om høsten.."

 

Kan nogen i denne sag give oplysning - for å holde seg til stilen fra 1771?

 

Olav Bonesmo.

 

Prøver bare å tenke litt høyt, og kan tenke meg at "kreaturene til Soggemennene" er utuktne, og bryter seg innpå prestens aker og eng i beste vokst-tid, i perioden mellom vårbeite og høstbeite på innmarka, altså perioden mellom groa på våren og håen på høsten, men dette er bare min teori :rolleyes:

 

Tror nok Svein Arnolf har rett!

[Olav Bonesmo]

At Soggemennenes kreaturer er utuktne går fram av et av prestens vitner:".. et av Halvor Østigards kreaturer er slem at springe gjerdsgården og med hornene løfte grinden av hengsler og krok slik at alle kreaturene kommer inn på prestens åker og eng..."

 

Gjenbeite begrepet er ukjent for meg, Reidar sin teori høres troverdig ut, spørsmålet jeg sitter med er at midtsommers burde kreaturene vært på setra, men det er ikke gitt at Soggebøndene hadde seter.

[Reidar Oddløkken]

Jeg tror gjenbeite er et brukt ord i dag også, men vi skulle vel hatt et bevis på at gienbeed og gjenbeite er det samme, og det beviset manglet i min teori :huh:

 

Artig lesning da, om kua til Halvor Østigard som hadde lært seg løsningen, med å bruke horna til å løfte av grinda til presten, det er slik dette kan være, at det er enkelte individ hvor ingen ting hjelper :)

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ordet "beed" vet jeg i hvert fall betyr beite. "Gien" betyr saktens "igjen", men definisjonen av dette ordet kan være så mangt på den tid. Det ble f.eks. også brukt i forbindelsen "gienboer", altså "nabo".

[Sigbjørn Sandsmark]

Før utskiftinga her på bruket var der delevis fellesbeite med de andre bruka om våren,og etter Mikkelsmess om høsten. Er det noe slikt som menes der nevnes jo vår og høst?

[Olav Bonesmo]

Gienbeede begrepet dukket opp i en tvistesak mellom presten Skanke og Soggebøndene hvor presten klagde på at Soggebøndenes kreaturer beitet på hans åker og eng.

I en markegangssak året etter, med utgangspunkt i at presten har hugget i Soggebøndenes skog, kommer det fram at Soggebøndene har beiterett 14 dager om våren og 14 dager om høsten i "Prestefonnen". Prestegårdens aker og eng ligger mellom Soggegårdene og Prestefonnen.

I samme markegangssak kommer det fram at prestens kreaturer har beiterett når de drives til en seter over Soggegårdenes grunn, men ikke på hjemreisen.

En alternativ tyding av begrepet kan da ligge i gjensidighet, partene har en form for vekselbruk av beiteland.

Andre forslag?

[Gunnar Sigdestad]

Det ser ut til at Svein har rett i innlegg #2, at det er gjenbeite som er meint.

Det er ganske naturleg òg, at dyra beiter på ei mark vår og haust, og om sommaren er dei på sætra...