Gå til innhold
Arkivverket

Hvordan tolke "nedre", i relasjon til indre eller ytre ?


Alv Edvardsen
 Del

Recommended Posts

At øvre og nedre blir brukt motsatt av det terrenget tilsier kan ihvertfall i noen tilfeller ha ei enkel forklaring. Hva ligger til grunn for betegnelsene? Jeg vil tro at plasseringa av husene i mange tilfeller er det avgjørende. Med deler av jordveien kan det forholde seg anderledes, og husene har ikke alltid stått samme sted. På et tidspunkt kan man tenke seg at nye hus på nedre kan ha blitt bygd høyere enn der de gamle stod. Slik kan gamle betegnelser skifte eller henge ved slik at nedre ligger høyere enn øvre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen inkonsekvens i dette. Anten det heiter inst, øvst eller fremst i dalen, vil det/den som er nærare bygda kunne vere det/den heimste.

 

Trur du skal slite for å finne døme på dette...., iallfall for gardsnamn.

Det einaste eg kjem på er ein eldre bruk av Nørevågen/Sørevågen for Nedre/Øvre Fosnavåg (gnr. 33 og 34 i Herøy).

 

Det fanst også Østre gate (=Bispegata) og Vestre gate (=Erling Skakkes gate).

Nordre og Søndre er parallelle og går i nord/sør-retning; Østre og Vestre er begge i aust/vest retning, Østre lengst sør og begge sør for Nordre og Søndre.

 

I motsetnad til mange andre namn, kan desse namna tidfestast og vi veit kven som hadde ansvaret: Gatene vart nyrydda i brannruinene då Cicignon laga byplanen i 1681 (godkjend av kongen same året).

Ettertida har ikkje betre forklaring enn at namna vart fordelte i eit svært fuktig lag...

 

Kanskje Nordre gate går mot nord, medan Søndre går mot sør? :)

 

Det eg konkret sikta til som "inkonsekvent" var til dømes Knutskoppen der det er to vatn "heimste" og "inste" vatnet, eller heimste og inste Glupvatnet i Romsdal/Lesjafjella. Det tyder i det minste på "innover" og "framover" i dalen har vore brukt omtrent synonymt.

 

Himmelretningane blir ein sjelden gong brukt på indre strøk. Til dømes "nøre" og "søre" botn som ligg på hhv nordre og søndre side av Pyttegga. Eller nordsida og sørsida av fjorden.

 

At øvre og nedre blir brukt motsatt av det terrenget tilsier kan ihvertfall i noen tilfeller ha ei enkel forklaring. Hva ligger til grunn for betegnelsene? Jeg vil tro at plasseringa av husene i mange tilfeller er det avgjørende. Med deler av jordveien kan det forholde seg anderledes, og husene har ikke alltid stått samme sted. På et tidspunkt kan man tenke seg at nye hus på nedre kan ha blitt bygd høyere enn der de gamle stod. Slik kan gamle betegnelser skifte eller henge ved slik at nedre ligger høyere enn øvre.

 

Det er eit godt poeng. Mange grender hadde utstrakt teigblanding der jordalappane låg om ein annan, medan husa kanskje låg samla i ei klynge. Somme namn kom kanskje til etter utskiftinga/utflytting frå klyngetun, andre vart kanskje hengande ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

I Antwerpen heter området på vestsiden av elva Schelde som renner gjennom byen "Linkeroever" (altså "over på den venstre siden"). Det forutsetter at man kommer sørfra!

 

Linkeroever betyr strengt tatt ikke "over på den venstre siden". Det nederlandske ordet oever betyr elvebredd (- det samme ordet som det tyske Ufer), så Linkeroever betyr rett og slett "venstre elvebredd". Navnet har strengt tatt heller ikke noe med at bydelen blir betraktet sørfra, men det relaterer seg til elvens retning - her flyter Schelde nordover, og bydelen Linkeroever ligger vest for elven, altså på dens venstre bredd.

 

Enda mer kjent er vel Rive gauche og Rive droite i Paris, henholdsvis Venstrebredden (i sør) og Høyrebredden (i nord) av Seinen. Her flyter Seinen fra øst mot vest.

 

I Norge har vi elvenavnet Vinstra både i Oppdal og i Øystre Slidre/Nord-Fron - den sistnevnte har gitt navn til tettstedet/stasjonsbyen/kommunesenteret i Nord-Fron. En av forklaringene på dette navnet (- som jeg tillater meg å betvile) er at det rett og slett betyr venstre - elvene lå til venstre for ferdselsveiene oppover hoveddalene som disse elvene munner ut i (Drivdalen og Gudbrandsdalen) - men altså til høyre sett i forhold til hovedelvene Drivas og Gudbrandsdalslågens retninger. Elver har det jo med å flyte nedover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for korreksjonen når det gjelder Antwerpen, Tore! Jeg bøyer meg selvsagt for den. Det var interessant å få vite at det er elvas retning som bestemmer hva som er høyre og venstre. Da kommer det altså ikke an på hvilken retning du selv kommer fra. Jeg trekker derfor tilbake min lite funderte teori om saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eg konkret sikta til som "inkonsekvent" var til dømes Knutskoppen der det er to vatn "heimste" og "inste" vatnet, eller heimste og inste Glupvatnet i Romsdal/Lesjafjella. Det tyder i det minste på "innover" og "framover" i dalen har vore brukt omtrent synonymt.

 

Det er vel ikkje noko "inkonsekvent" i dette?

Det er Inste Knutskoppevatnet som ligg lengst inne (oppe, framme), og Heimste Knutskoppevatnet som ligg nærast bygda; likeins med Inste og Heimste Glupvatnet.

Innover, framover og oppover ein dal vert det same - og mot retninga vatnet i renn (vanlegvis - men det kan kanskje finnast unnatak?). Bygdene ligg vanlegvis frå sjøen og oppover; altså nedst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser altså at betegnelsene nedre, ytre og heimre alle beskriver en beliggenhet nederst i dalen, ytterst mot fjorden/sjøen eller nærmest et sentralt sted i bygda - mens øvre, indre og framre ligger øverst eller innerst i dalen og lengst unna.

 

I Ålesund bruker man betegnelsene ytre, midtre og indre bydel der Ytre bydel omfatter øyene ytterst i vest (Hessøy, Aspøy, Nørvøy), Midtre bydel er området rundt Nørvasund, og Indre bydel omfatter Spjelkavik og områdene mot nabokommunene i øst og sørøst, altså helt i tråd med den tradisjonelle bruken av disse betegnelsene.

 

I Oslo, derimot, er det stikk motsatt: Her er Indre by betegnelsen på sentrumsbydelene, altså den delen av byen som ligger nærmest fjorden, mens Ytre by er bydelene som omkranser Sentrum, altså den delen av byen som ligger oppe i åssidene og oppover i Groruddalen (- Ytre by sammenfaller vel grovt sett med den tidligere Aker kommune). Her har begrepene indre og ytre fått en "nyere" betydning eller tolkning der indre må tolkes som inne i byen og ytre er utenfor Sentrum (- Også i London har man noe av det samme - Inner London og Outer London, og flere svenske byer har en Innerstad). I Oslo har vi har også en Ytre Ringvei som ligger lenger inn i landet enn de tre andre ringveiforbindelsene, altså lenger ut fra Sentrum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne sammenhengen er navnet på gården Østerud i Øvre Eiker interessant. Tidlige skrivemåter av gårdsnavnet (Ystarud i 1489, Ydzsterud i 1520, Ysterudt i 1542) viser at navnet betyr den ytterste rydningen og at forstavelsen Øst- ikke har noe med himmelretningen øst å gjøre.

 

Her er Oluf Ryghs forklaring:

Ýztaruð, den yderste Rydning. Gaarden maa paa den Tid, da Navnet

kom i Brug, have været det yderste beboede Sted paa Østsiden af Ekeren,

regnet fra Eker af.

 

På nettsiden Terra Buskerud - historieboka.no (lenke) kan vi lese dette om gårdsnavnet Østerud:

 

Østerud er et gårdsnavn i Øvre Eiker. Det var i gammelnorsk Ýztaruð som kan oversettes med ''Ytterste-rud''. Gården må på den tid navnet kom i bruk, ha vært betraktet som den ytterst bebodde gård på Eikerns østside, sett fra hovedbygda. Begrepene øvre-nedre og indre-ytre i stedsnavn har vanligvis utgangspunkt i det gjennomløpende vassdragets fall. Østerud ligger langt inne i det vassdraget som gården ligger ved, i forhold til sentrum i Øvre Eiker, og burde strengt tatt hett ”Innerste-rud”. Dette vassdraget er imidlertid spesielt ved at det er det eneste større på Østlandet, som over en betydelig strekning renner nordover (før det snur østover og renner ut i Drammenselva). Østerud ligger sør for sentrum i bygda, og navnet må sees i sammenheng med at sørover i alminnelighet blir oppfattet som utover (ytre-ytterst).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har begrepene indre og ytre fått en "nyere" betydning eller tolkning der indre må tolkes som inne i byen og ytre er utenfor Sentrum

 

Når jeg først har nevnt noen "lokaliserings-adjektiver" som har skiftet betydning, kan jeg ikke la være å nevne en sjargong som har bredt om seg blant fotballkommentatorer. De snakker ofte om skudd mot det lengste hjørnet og mot det korteste hjørnet. Dette er jo meningsløsheter - et hjørne kan da ikke være langt eller kort? Det er meg en gåte at man ikke kan si det borteste hjørnet eller det nærmeste hjørnet!

 

Og hvis Arne Scheie & co hadde fulgt med i denne tråden, kunne de jo ha "klint til" (- for å holde oss til fotballsjargongen) og sagt det framre hjørnet og det heimre hjørnet. Det hadde det vært litt schwung over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne sammenhengen er navnet på gården Østerud i Øvre Eiker interessant. Tidlige skrivemåter av gårdsnavnet (Ystarud i 1489, Ydzsterud i 1520, Ysterudt i 1542) viser at navnet betyr den ytterste rydningen og at forstavelsen Øst- ikke har noe med himmelretningen øst å gjøre.

 

Ja, dette er interessant. "Ytre" eller "ytterste" synest her å vere relativt til sentrum i bygda eller grenda. Denne måten å bruke "inn" og "ut" kjenner vi også frå begrep som utmark og innmark. Ulike variantar av "Utigard" finn vi mange stader i landet og mange ser ut til å gjelde ut (ned) eller inn i dalen, eller ut fjorden, andre ser ut til å gjelde ut i av grenda - basert på overfladisk og amatørmessig observasjon. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Forstavelsen trans- (eller kortformer av den) i geografiske navn er ganske vanlig og betegner noe som ligger "på den andre siden" av f.eks.en elv (Transdnjestr, Transvaal eller Trastevere), et fjell (Transmontana), en skog (Transilvania) eller andre naturformasjoner.

 

Motsatsen til Trans- er Cis- og betegner noe som ligger "på denne siden". Cisjordan var tidligere en benevnelse på det vi idag kaller Vestbanken, mens Transjordan tilsvarer dagens Jordan på østsiden av elven Jordan.

 

Et litt artig eksempel er Den cisalpinske republikk som i 1797 ble opprettet etter en sammenslåing av Den transpadanske republikk (- på "den andre" siden av elven Po = nord for elven) og Den cispadanske republikk (på "denne siden" av Po = sør for Po). Her ser vi at navnsetterne har betraktet dette fra et mer sentralt beliggende sted i sør, i dette tilfellet vel fra Roma.

 

I sin faste språkspalte i Aftenposten skrev Per-Egil Hegge sist søndag (18.januar) om navnet Transdnjestr (eller Transnistria) (- se artikkelen her).

 

Hegge skriver bl.a.:

Transnistria betyr at det ligger på den andre siden av Dnjestr, noe det gjør hvis man ser det fra Moldova. Det russiske navnet er ikke så lett å uttale hvis man ikke er trønder: Pridnjestrovje. Det kan oversettes med «som ligger på vår side av Dnjestr», hvilket er riktig hvis ståstedet er Ukraina eller Russland.

 

Her ser vi altså at et område har forskjellige navn basert på navngiverens geografiske (og politiske) ståsted, i dette tilfellet på hvilken side av elven Dnjestr man befinner seg.

 

Nå skal man kanskje være forsiktig med å ta  Hegge i skole og trekke hans språkkunnskaper i tvil - spesielt hans russiskkunnskaper! - men jeg tror han tar munnen litt for full når han oversetter det russiske navnet til "som ligger på vår side av Dnjestr". Det russiske navnet Pridnjestrovje (Приднестро́вьеkan vel riktigere oversettes med det noe enklere "ved Dnjestr". Men uansett ser vi jo betydningsforskjellen mellom de to navnene.

 

Og at dette landområdets navn er storpolitikk, er denne nettsiden et bevis på: Pridnestrovie info - What's in a name: "Pridnestrovie" vs "Transnistria" (lenke).

Her står det bl.a.

As per our constitution, the country’s official name is “Pridnestrovskaia Moldavskaia Respublica”. This is Russian and means, literally translated, the “On-the-Dniester Moldavian Republic”. Official shortform name is “Pridnestrovie”. We abbreviate the country as “PMR”. No other usage is official and any other names should be avoided.

 

Og videre:

Although “Transnistria” is the name most commonly used to describe Pridnestrovie in English, the name is wrong on two counts: It is not from our language, and it doesn’t even describe the territory of our country accurately.

Transnistria is a Romanian word. It is an artificial geographic term created in World War II by Romanian Fascists to designate a territory of about 16,000 square miles, designated for the annihilation of Jews deported from Romania. It was an area situated in south-western Ukraine, between the River Dniester to the west, the River Bug to the east, the Black Sea to the south, and a line beyond the city of Moghilev – Podolsky to the north.

The name Transnistria was decreed into existence by the Romanian dictator, Marshal Ion Antonescu, in the summer of 1941. The name of that territory was in existence until the spring of 1944, when the Soviet Army re-conquered southern Ukraine.

In Romanian, the Dniester River is called the Nistru River.

“Trans-Nistria” literally means “beyond the River Dniester”. Abroad, the name “Transnistria” is widely used by foreigners to describe our country, but it is an incorrect term, it is not used locally and it should be avoided. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

På Lomnes i Rendalen ligger tunet til Søstu (Søristu) nordenfor Nordstu. Det skyldes at brukeren av Søstu etter en brann bygde sine hus i trygg avstand fra de øvrige tunene.

 

 

Jeg har det samme fenomenet i mitt nærmeste nabolag her i Oslo: Husene på Søndre Tåsen gård (Tåsenveien 71) ligger nord for husene på Nordre Tåsen gård (Nils Lauritssøns vei 39) - men Nordre Tåsens grunn (g.nr.54) strakte seg litt lengre nord enn Søndre Tåsens (g.nr.53).

 

Hvis vi beveger oss ut over Norges grenser, fant vi tidligere en parallell på den arabiske halvøy. Før de to Jemen-republikkene slo seg sammen i 1990, strakte Sør-Jemen seg lengre nord enn Nord-Jemen. (Nå skal det riktignok sies at hverken Nord- eller Sør- inngikk i landenes offisielle navn, men det var slik de vanligvis ble omtalt.)

 

 

Jeg blåser liv i denne gamle, interessante tråden, for jeg kom til å tenke på enda en inkonsekvens når det gjelder himmelretninger i geografisk-administrative navn:

 

Med betegnelsen Vestoppland menes distriktet som utgjøres av områdene Toten, Hadeland og Land. Betegnelsen blir benyttet av f.eks. Vestoppland politidistrikt (inntil 1/1 2016), Vestoppland fengsel, Vestoppland Kommunale Kraftselskap, Vestoppland Kammerkor - og selv er jeg medlem av Vestoppland Slektshistorielag.

 

Her kommer inkonsekvensen:

Vestoppland strekker seg lenger øst enn de to andre delene av Oppland fylke (- Østre Toten er fylkets østligste kommune), og de to andre delene av Oppland fylke - Valdres og Gudbrandsdalen - strekker seg begge lenger vest enn Vestoppland. Vestoppland er med andre ord den østligste delen av Oppland fylke.

 

Så kommer forklaringen:

Oplandenes amt var en administrativ enhet som ble opprettet i 1757, og det omfattet dagens Oppland og Hedmark fylker. Amtet ble i 1781 delt i Kristians amt (= Oppland fylke fra 1919) og Hedemarkens amt (Hedmark fylke fra 1919), og disse ble også kalt henholdsvis Vestre og Østre Oplandenes amter. Vestoppland ble hengende igjen som betegnelse på distriktet vest for Mjøsa som altså utgjøres av de gamle fogderiene Toten og Hadeland og Land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med betegnelsen Vestoppland menes distriktet som utgjøres av områdene Toten, Hadeland og Land. Betegnelsen blir benyttet av f.eks. Vestoppland politidistrikt (inntil 1/1 2016), Vestoppland fengsel, Vestoppland Kommunale Kraftselskap, Vestoppland Kammerkor - og selv er jeg medlem av Vestoppland Slektshistorielag.

 

Her kommer inkonsekvensen:

Vestoppland strekker seg lenger øst enn de to andre delene av Oppland fylke (- Østre Toten er fylkets østligste kommune), og de to andre delene av Oppland fylke - Valdres og Gudbrandsdalen - strekker seg begge lenger vest enn Vestoppland. Vestoppland er med andre ord den østligste delen av Oppland fylke.

 

Så kommer forklaringen:

Oplandenes amt var en administrativ enhet som ble opprettet i 1757, og det omfattet dagens Oppland og Hedmark fylker. Amtet ble i 1781 delt i Kristians amt (= Oppland fylke fra 1919) og Hedemarkens amt (Hedmark fylke fra 1919), og disse ble også kalt henholdsvis Vestre og Østre Oplandenes amter. Vestoppland ble hengende igjen som betegnelse på distriktet vest for Mjøsa som altså utgjøres av de gamle fogderiene Toten og Hadeland og Land.

 

Om Oplandenes amt ble opprettet i 1757, går Opplandene eller Opplanda som betegnelse på det indre Østlandet mye lenger tilbake i tid.

 

På grunn av navnehistorien burde dagens fylker Oppland og Hedmark ha hett nettopp Vest-Oppland og Øst-Oppland, akkurat som vi (enn så lenge) har Aust-Agder og Vest-Agder og Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det er flere enn meg som synes at Hedmark er et uheldig navn på fylket, særlig fordi altfor mange er usikre og ikke greier å skille mellom landskapsnavnet Hedmarken, som omfatter flatbygdene øst for Mjøsa og som fylket er oppkalt etter, og fylkesnavnet Hedmark. Ikke sjelden hører man i media og andre steder at for eksempel Skarnes eller Rena ligger på Hedmarken, hvilket ikke er tilfelle. Forleden ble det nevnt på tv at fotballaget Kongsvinger er fra Hedmarken. Reporteren hadde ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Oplandenes amt ble opprettet i 1757, går Opplandene eller Opplanda som betegnelse på det indre Østlandet mye lenger tilbake i tid.

 

På grunn av navnehistorien burde dagens fylker Oppland og Hedmark ha hett nettopp Vest-Oppland og Øst-Oppland, akkurat som vi (enn så lenge) har Aust-Agder og Vest-Agder og Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det er flere enn meg som synes at Hedmark er et uheldig navn på fylket, særlig fordi altfor mange er usikre og ikke greier å skille mellom landskapsnavnet Hedmarken, som omfatter flatbygdene øst for Mjøsa og som fylket er oppkalt etter, og fylkesnavnet Hedmark. Ikke sjelden hører man i media og andre steder at for eksempel Skarnes eller Rena ligger på Hedmarken, hvilket ikke er tilfelle. Forleden ble det nevnt på tv at fotballaget Kongsvinger er fra Hedmarken. Reporteren hadde ikke peiling.

 

Et sidespor: Som Kongsvinger-kar som har bodd i Oslo i 17 år, har jeg mang en gang hatt denne samtalen med kollegaer:

-"Hva skal du i helga, da?"

-"Skal nok "hjem" og besøke foreldrene mine en tur."

-"Ah, på Kongvinger, ja"

-"Stemmer"

-"Du får ha god tur til Hedmarken i helga, da!

-"...?!?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Oplandenes amt ble opprettet i 1757, går Opplandene eller Opplanda som betegnelse på det indre Østlandet mye lenger tilbake i tid.

 

På grunn av navnehistorien burde dagens fylker Oppland og Hedmark ha hett nettopp Vest-Oppland og Øst-Oppland, ...

 

Ein kommisjon nedsett av Kyrkjedepartementet gjorde framlegg i 1905 om at amt skulle verte sysle,

at dagens Oppland og Hedmark skulle heite Vest-Oppland og Aust-Oppland. Eit mindretal i komiteen

instillte også på at Buskerud skulle heite Sør-Oppland, medan fleirtalet gjekk inn for Drammen.

Saka vart lagt til sides (ein var opptekne med unionsoppløysing m.m.) og henta framatt eit tiår seinare.

To professorar (Falk og Hegstad) gjorde ny utgreiing (1915 og 1916) og framlegg om å bruke nemninga "fylke"; og at namna

skulle vere Vest-Oppland, Aust-Oppland og Ringerike.

Kyrkjedept. og Justisdept gjekk inn for Oppland, Hedmark/Heidmark og Ringerike. I Stortinget (1918) vart

vedaket Oppland, Hedmark og Buskerud.

For Akershus amt (dagens Akershus og Oslo) var framlegga i 1905 Oslo sysle (fleirtalet) og Romerike sysle (mindretalet);

i 1916/18 Oslo for Oslo og Ringerike for Akershus. Vedtaket vart Kristiania og Akershus.

 

Striden om namna skal ha vore hard, særleg på austlandet... og langt inn i regjeringskontora.  Du finn sikkert ein del

"underhaldning" i avisene og kanskje også i odelstingsreferata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig tema som fikk meg til å ta en runde med meg selv om de gårdene min morsfamilie kommer fra ved Levanger. Vi bodde på Ner-Tingstad (dvs nedre). Det er den nordligste av Tingstadgårdene, men den ligger nede ved Levangerelva. Stor-Tingstad er den som ligger lengst øst og høyest, og kunne jo ha blitt nevnt "øvre" selv om den er klart størst. Så finner vi vestre, lille og vestre lille Tingstad, som vel har vært husmannsplasser en gang. Jeg tror at det som er førende for de navn gårdene fikk etter, er hvem som er eldst. Og det er Stor-Tingstad, som  en gang kun het Tingstad. Den følgende navnsetting passer kanskje best med terrenget.

 

Mer pussig synes jeg min mormors hjemgård i Hegra er navngitt. Den het på 1500-tallet Bjørngård, men skal ha vært del av en enda større gård før dette. Rundt 1800 ble gården delt i Vestre og Østre Bjørngård ved at to brødre fikk hver sin del. Så gikk det kort tid før den østre ble delt på nytt. Den "avdelte" heter i dag Bjørngård østre østre! Der var mormor fra, men i dagligtale sa hun aldri annet enn Bjørngård. (Bjyngål på hegramål). Det gjorde de sikkert også på de to andre Bjørngårdene. Kanskje hadde de noe i dagligtalen som skilte gårdene fra hverandre for fremmede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein kommisjon nedsett av Kyrkjedepartementet gjorde framlegg i 1905 om at amt skulle verte sysle,

at dagens Oppland og Hedmark skulle heite Vest-Oppland og Aust-Oppland. 

 

To professorar (Falk og Hegstad) gjorde ny utgreiing (1915 og 1916) og framlegg om å bruke nemninga "fylke"; og at namna

skulle vere Vest-Oppland, Aust-Oppland...

 

Synd disse navneforslagene ikke ble vedtatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også opptatt av disse prefiksene.

Heter det lille Bårdseth eller Lille Bårdseth.

Eller kan det rette være Bårdseth lille? Jeg sett også folk skrive Bårdseth Lille.

Hva er det rette. Eksisterer det noen norsk standard eller er det fritt fram?

 

Norge er et underlig land med lite standarder i språk. Se også alle de forunderlige måtene man skriver datoer på! Jeg er oppvokst i Tyskland og der er muligens alle slike ting enklere. Og Arkivverket har latt seg påvirke fra USA? Men datoer er en annen debatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En snarvei til offisielle navnefastsettelser finner vi faktisk på Yr.no.

Jeg bor på gården Søndre Garder i Vestby.

Nederst på Yr-siden for denne lokasjonen står det:

Godkjente skrivemåter: Garder søndre (godkjent av Kartverket i 1979), Søndre Garder (godkjent av Kartverket i 1979).

 

Altså to godkjente skrivemåter.

 

Og i bygda har navnet alltid vært "Søgarn", men det forstås knapt lenger av noen.

 

Ellers: Fornøyelig debatt!

 

Mvh Jarleif

 

 

Endret av Jarleif Nordheim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Oplandenes amt ble opprettet i 1757, går Opplandene eller Opplanda som betegnelse på det indre Østlandet mye lenger tilbake i tid.

 

 

Det er jeg klar over, men jeg er ikke så sikker på om navnet Vestoppland er like gammelt, hverken som en geografisk eller en administrativ betegnelse. I gammel tid har man nok heller holdt seg til landskaps- og fogderinavnene som en betegnelse på hele eller deler av det området som idag kalles Vestoppland.

 

 

 

Jeg er også opptatt av disse prefiksene.

Heter det lille Bårdseth eller Lille Bårdseth.

Eller kan det rette være Bårdseth lille? Jeg sett også folk skrive Bårdseth Lille.

Hva er det rette. Eksisterer det noen norsk standard eller er det fritt fram?

 

 

Det vanlige på norsk er at adjektivet kommer foran substantivet. Derfor vil det være riktigst å kalle gården for Lille Bårdset, og jeg regner med at det er slik den er blitt benevnt blant folk.

 

I matrikler og i andre lister er det imidlertid vanlig å etterstille slike beskrivende attributter (store, lille, ytre, indre, øvre, nedre o.s.v.) - i dette tilfellet som Bårdset lille. Da vises tydeligere de forskjellige gårdpartenes felles opprinnelse i én navnegård eller ett matrikkelnummer, og det er naturlig ikke minst når gårdsnavnene er ført alfabetisk.

 

Fritt frem? Tja, det kan nesten se slik ut. Et forholdsvis nytt boligområde på Hamar har fått navnet Hamar Vest, altså med etterstilt adjektiv i strid med tradisjonell norsk språkbruk. Og i hovedstaden er "Oslo vest" og "Oslo øst" gått inn i språket og blitt gangbare betegnelser. Uten at jeg har gått dypt inn i materien, har jeg en følelse av at dette er ganske nye betegnelser som er kommet inn i språket de siste førti-femti årene. Jeg kjenner ikke til tilsvarende tilfeller fra andre norske byer (- bortsett fra City Syd i Trondheim!), men det kan skyldes at man ikke på samme måte som i Oslo har et bosetningsmønster med så påtagelige forskjeller mellom vest og øst og dermed heller ikke det samme "behovet" for slike fellesbetegnelser som har et betydningsinnhold utover det rent geografiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Godkjente skrivemåter: Garder søndre (godkjent av Kartverket i 1979), Søndre Garder (godkjent av Kartverket i 1979).

 

Altså to godkjente skrivemåter.

 

Og i bygda har navnet alltid vært "Søgarn", men det forstås knapt lenger av noen.

 

 

 

Jeg har et eksempel på det motsatte: En av gårdene jeg har sterk slektstilknytning til, har i matrikler, jordebøker, pantebøker o.l. alltid blitt skrevet som "Deset søndre" (i Åmot i Østerdalen). Når jeg har snakket med folk i Deset-grenda og nevnt dette gårdsnavnet, har jeg opplevd at de ikke engang forstår hvilken gård jeg snakker om. Der er den alltid blitt benevnt som Søgarden - og blir det fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En snarvei til offisielle navnefastsettelser finner vi faktisk på Yr.no.

Jeg bor på gården Søndre Garder i Vestby.

Nederst på Yr-siden for denne lokasjonen står det:

 

Godkjente skrivemåter: Garder søndre (godkjent av Kartverket i 1979), Søndre Garder (godkjent av Kartverket i 1979).

 

Altså to godkjente skrivemåter.

 

Og i bygda har navnet alltid vært "Søgarn", men det forstås knapt lenger av noen.

 

Ellers: Fornøyelig debatt!

 

Mvh Jarleif

 

At Yr bruker offisielle navn blir jeg usikker på. Sjekket mitt barndomshjem på Ner-Tingstad ved Levanger, og sannelig bruker de formen Ner-Tingstad! Det er jo ganske pussig at dialektordet "ner" skal få slik verdighet! Jeg undrer på om dette egentlig er lurt med tanke på de som skal søke på nettet med bakgrunn i andre dialektformer? Men Norgeskart (og dermed Statens kartverk) bruker samme form. "Telefonkatalogen" Gule sider har adressen Tingstad for den som i dag bor på Nedre Tingstad. Nabogården på andre siden av Ner-Tingstad, heter Nedre Hegle i følge "Gule sider"! Så man er ikke akkurat konsistent i navnebruken.

 

I 1910-tellingen er gårdene benevnt: Tingstad lille, Tingstad vestre osv. Søkemessig må det være mer hensiktsmessig enn dialektformer?

 

Som et personlig a propos kan jeg legge til at jeg var langt opp i småskolen før jeg skjønte at Ner-Tingstad var det samme som Nedre Tingstad!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg klar over, men jeg er ikke så sikker på om navnet Vestoppland er like gammelt, hverken som en geografisk eller en administrativ betegnelse. I gammel tid har man nok heller holdt seg til landskaps- og fogderinavnene som en betegnelse på hele eller deler av det området som idag kalles Vestoppland.

 

Enig i det.

 

- - - - - - - - -

 

Når det gjelder Østoppland eller Øst-Oppland, som i motsetning til navnet Vestoppland ikke er i praktisk bruk, så var det i alle fall i mange år navnet på heimevernsdistriktet som dekket Hedmark. Etter omorganisering av heimevernet for noen år tilbake ble Øst-Oppland heimevernsdistrikt (HV-05, som altså dekket Hedmark fylke) slått sammen med Vest-Oppland heimevernsdistrikt (HV-06, som dekket Oppland fylke) til Opplandske heimevernsdistrikt (HV-05).

 

Opplandske heimevernsdistrikt (HV-05), som har standkvarter på Terningmoen i Elverum, må være et av få eksempler på at navnet Oppland i den gamle betydningen, altså det geografiske området som nå dekkes av Hedmark og Oppland fylker (ser da bort fra den eldste betydningen, hvor også deler av Buskerud er med), fremdeles er i administrativ bruk: https://forsvaret.no/hv/org/distr/05

Endret av Ronny R. Haugen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.