Hvordan tolke "nedre", i relasjon til indre eller ytre ?

[Tore S. Falch]

 

Når det gjelder Østoppland eller Øst-Oppland, som i motsetning til navnet Vestoppland ikke er i praktisk bruk, så var det i alle fall i mange år navnet på heimevernsdistriktet som dekket Hedmark. Etter omorganisering av heimevernet for noen år tilbake ble Øst-Oppland heimevernsdistrikt (HV-05, som altså dekket Hedmark fylke) slått sammen med Vest-Oppland heimevernsdistrikt (HV-06, som dekket Oppland fylke) til Opplandske heimevernsdistrikt (HV-05).

 

Opplandske heimevernsdistrikt (HV-05), som har standkvarter på Terningmoen i Elverum, må være et av få eksempler på at navnet Oppland i den gamle betydningen, altså det geografiske området som nå dekkes av Hedmark og Oppland fylker (ser da bort fra den eldste betydningen, hvor også deler av Buskerud er med), fremdeles er i administrativ bruk: https://forsvaret.no/hv/org/distr/05

 

Interessant!

 

I disse fylkes- og kommunesammenslåingstider kunne man jo driste seg til å foreslå at dagens to innlandsfylker slås sammen til ett Opplandene fylke, så kan man gjenopprette betegnelsen Øst-Oppland på dagens Hedmark, og navnet Hed(e)mark(en) kan begrenses til utvetydig å dekke flatbygdene øst for Mjøsa.

 

I samme slengen kan man jo innlemme Øst-Trøndelag i det allerede sammenslåtte Trøndelag fylke. Dette er forresten ingen ny idé; Trøndernes Fagforening ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidl. Landbrukshøyskolen på Ås) har lenge hatt følgende passus i sin "formålsparagraf":

Målet er å ta att Øst-Trøndelag, Trøndernes Fagforening ha ailler godkjeint freden i Brømsebro i 1645.

TF ha i aille år kjæmpa fer å innlæmm Øst-Trøndelag (Jamtlainn å Herjedaln) i Trøndelag igjæn. Men vi ska itj verra urimeli, vi tilbyr svenskan å gi Bergen i bytte.

 

Dermed skulle mye være gjort.

Endret Februar 2, 2017 av Tore S. Falch

[Tore S. Falch]

Om Oplandenes amt ble opprettet i 1757, går Opplandene eller Opplanda som betegnelse på det indre Østlandet mye lenger tilbake i tid.

 

 

Sett i lys av det som er blitt diskutert tidligere i denne tråden om stedsnavn som sier noe om beliggenhet (ytre/indre, framre/heimre, øvre/nedre), er jo også Opplandene et interessant navn.

 

Opplandene var opprinnelig en betegnelse på de brede bygder nordover fra Oslo - Romerike, Ringerike, Hedemarken, Toten, Hadeland og Land. Navnet Upplǫnd forklares som  "de øvre landene", men i dette tilfellet må betydningen helle mer mot "innover i landet" enn "oppover i landet" - dette er flate områder uten noe spesielt høydepreg; faktisk ligger både Mjøsa (123 m.o.h.) og Randsfjorden (135 m.o.h.) lavere enn Maridalsvannet i Oslo (149 m.o.h.).

 

Vi har en parallell i Sverige med landskapet Uppland, et ganske flatt sletteland innover og nordover fra Mälaren og mer "sentralt" beliggende steder. Heller ikke her er det noe som peker oppover mot noen "øvre" områder.

 

På Byneset i Trøndelag er det en gård Oppland. Navnet er egentlig en flertallsform [opplann^jann^j], og Rygh forklarer det på denne måten:

Upplandir, af land n., den høiere liggende Gaard. Navnet passer ikke i Forhold til de nærmest foregaaende Gaarde, men maa forstaaes i Forhold til den vestenfor liggende, lavere Bygd.

 

På Tjøtta i Nordland er det også en gård Oppland, og i sin forklaring av dette navnet er Rygh inne på noe av det samme som jeg forsøker å peke på i dette innlegget:

Uppland, den høit eller langt inde liggende Gaard. [...]. Gaarden ligger langt inde i Landet ved det Vasdrag, som munder ud i Halsfjorden ved Halsan. (Uthevelsene er gjort av meg.)

 

De fleste gårder som heter Oppland (eller har navn med med forstavelsen Opp-) ligger riktignok høyt i terrenget, og betydningen av disse navnene er uten tvil "den høytliggende gården", men det er altså ikke alltid at denne tolkningen stemmer med beliggenheten.

 

Jeg mener derfor at man med navnet Opplandene som betegnelse på de flate østlandsbygdene mente "de indre områdene" eller "områdene inne i landet" snarere enn "de øvre områdene". 

[Reidar Oddløkken]

Som jeg har vært inne på før, så er dette et tema i forumet som har stor interesse! Har lyst til å fremheve en del av landet som disse tingene med indre, oppe, yste, inste-benevningene kommer veldig til sin rett, og det er Eikesdal i Møre og Romsdal. Her trur jeg en finner alle variasjoner og slike navn finnes også i fjellheimen i området. 

For å ta litt i selve dalen har en Utigard, Oppigard, Austigard osv, og mulig lokalt finnes det flere -"gard"? I fjellet i området finner en f.eks. Inste Ramnåhøa, Yste Ramnåhøa, og en finner Inste Bukkeskredbotn, og en finner Yste Bukkeskredbotn! Videre finner en f.eks. Inste Snøholet og Yste Snøholet, og alle navnene sier vel i grunnen seg selv, men hadde berre lyst til å fremheve Eikesdølene som spesielt "flink" med disse navneformene, og flott at de blir tatt vare på  :) Vet ikke hva som gjør at det er så mange slike utpregede navn i Eikesdal, men har kanskje noe å gjøre med litt isolasjon og veiløshet i gamle dager?  Og er ikke godt nok kjent til hvordan disse gårdene Utigard, Austigard, Oppigard osv. ligger i forhold til hverandre, og hva som var utgangspuntet for navne-givningen? Måtte vel være et slags sentrum for stå-sted hvor de tar Uti-Austi-Oppi ut i fra? 

Endret Februar 2, 2017 av Reidar Oddløkken

[Helge Bjerkevoll]

Du skulle hatt deg ein prat med museumsmannen og språkmannen Austigard frå nettopp Eikesdalen Reidar så hadde du nok fått klart svar om opphavet til disse namna. Han skriv blant anna i ei språkspalte i Romsdal Budstikke og kjem rett som det er inn på dei gamle stadnamna rundt omkring. Slik og sist laurdag då var det mest om personnamn knytt til gardane. Men han er klar på at når klyngetuna vart oppløyst så tok dei med seg dei gamle namna frå klyngetuna. Slik at Utistuå kunne bli eit bruksnamn sjølv om det ikke høvde så godt på betegnelsen på det nye tunet og bruket. Eg regner med at slik var det andre stadar og.  

[Reidar Oddløkken]

Du skulle hatt deg ein prat med museumsmannen og språkmannen Austigard frå nettopp Eikesdalen Reidar så hadde du nok fått klart svar om opphavet til disse namna. Han skriv blant anna i ei språkspalte i Romsdal Budstikke og kjem rett som det er inn på dei gamle stadnamna rundt omkring. Slik og sist laurdag då var det mest om personnamn knytt til gardane. Men han er klar på at når klyngetuna vart oppløyst så tok dei med seg dei gamle namna frå klyngetuna. Slik at Utistuå kunne bli eit bruksnamn sjølv om det ikke høvde så godt på betegnelsen på det nye tunet og bruket. Eg regner med at slik var det andre stadar og.

Det var sikkert ikke noe dumt forslag med å ta ein prat med han du nevner, men kjenner godt noen som heter Utigard også, med far fra Eikesdalen, så hvis jeg treffer han så skal jeg spørre han litt om dette fenomenet både når det gjelder dal og fjell, i mine øyne spesielt Eikesdalen :) Hvor holder språkmannen Austigard til?

Endret Februar 2, 2017 av Reidar Oddløkken

[Helge Bjerkevoll]

Det var sikkert ikke noe dumt forslag med å ta ein prat med han du nevner, men kjenner godt noen som heter Utigard også, med far fra Eikesdalen, så hvis jeg treffer han så skal jeg spørre han litt om dette fenomenet både når det gjelder dal og fjell, i mine øyne spesielt Eikesdalen :) Hvor holder språkmannen Austigard til?

Han har nok adresse Molde.

[Tore S. Falch]

På 1.2.2017 den 14.59, Tore S. Falch skrev:

 

I disse fylkes- og kommunesammenslåingstider kunne man jo driste seg til å foreslå at dagens to innlandsfylker slås sammen til ett Opplandene fylke, så kan man gjenopprette betegnelsen Øst-Oppland på dagens Hedmark, og navnet Hed(e)mark(en) kan begrenses til utvetydig å dekke flatbygdene øst for Mjøsa.

 

 

 

På 2.2.2017 den 10.39, Tore S. Falch skrev:

 

Opplandene var opprinnelig en betegnelse på de brede bygder nordover fra Oslo - Romerike, Ringerike, Hedemarken, Toten, Hadeland og Land. Navnet Upplǫnd forklares som  "de øvre landene", men i dette tilfellet må betydningen helle mer mot "innover i landet" enn "oppover i landet" - dette er flate områder uten noe spesielt høydepreg; faktisk ligger både Mjøsa (123 m.o.h.) og Randsfjorden (135 m.o.h.) lavere enn Maridalsvannet i Oslo (149 m.o.h.).

 

[...]

 

Jeg mener derfor at man med navnet Opplandene som betegnelse på de flate østlandsbygdene mente "de indre områdene" eller "områdene inne i landet" snarere enn "de øvre områdene". 

 

 

Andre og mer betydningsfulle personer enn jeg har tenkt tanken om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylker, og det foreslåtte navnet på regionen er Innlandet - se denne artikkelen på nrk.no idag. Jeg synes det hadde vært mer historisk sus over navnet Opplandene - selv om betydningsinnholdet i dette gamle navnet altså er det samme som i navnet Innlandet.

 

[Reidar Oddløkken]

Andre og mer betydningsfulle personer enn jeg har tenkt tanken om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylker, og det foreslåtte navnet på regionen er Innlandet - se denne artikkelen på nrk.no idag. Jeg synes det hadde vært mer historisk sus over navnet Opplandene - selv om betydningsinnholdet i dette gamle navnet altså er det samme som i navnet Innlandet. (sitat Tore S. Falch) 

 

Helt enig Tore, en slik tanke har nok ulmet, men navnevalget skurrer! Syns de kunne valgt et navn med litt historisk sus, og dessuten finnes Innlandet i Kristiansund f.eks. fra før, også syns jeg de kunne tatt i bruk igjen de gamle amt-betegnelsene i stedet for fylke :-)

 

(Har ikke prøvd forumet etter at det kom i ny utgave og kjenner ikke igjen funksjoner, så vet ikke hvordan dette svaret virker) ?

 

Ser nå at jeg skulle brukt siter-knappen!

Endret Februar 22, 2017 av Reidar Oddløkken

[Tore S. Falch]

 

 

1.2.2017 den 14.59, Tore S. Falch skrev:

I disse fylkes- og kommunesammenslåingstider kunne man jo driste seg til å foreslå at dagens to innlandsfylker slås sammen til ett Opplandene fylke, så kan man gjenopprette betegnelsen Øst-Oppland på dagens Hedmark, og navnet Hed(e)mark(en) kan begrenses til utvetydig å dekke flatbygdene øst for Mjøsa.

 

 

 

På 22.2.2017 den 0.02, Tore S. Falch skrev:

 

Andre og mer betydningsfulle personer enn jeg har tenkt tanken om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylker, og det foreslåtte navnet på regionen er Innlandet - se denne artikkelen på nrk.no idag. Jeg synes det hadde vært mer historisk sus over navnet Opplandene - selv om betydningsinnholdet i dette gamle navnet altså er det samme som i navnet Innlandet.

 

 

 

 

Jeg ser at den tidligere statsarkivaren (- ikke statsantikvaren, NRK!) på Hamar, Per-Øivind Sandberg, mener det samme som jeg om navnet på det nye, sammenslåtte fylket Hedmark+Oppland (nrk.no: Kva skal det nye fylket heite?):

Ja til Opplandene

– Det er det gamle namnet på desse regionane, og da bor også Hedmark og Oppland ta det gamle namnet "Opplandene" frå same tid. Opplandene betyr nemleg dei områda som er innover i landet frå Viken, seier tidlegare statsantikvar i statsarkivet på Hamar, Per-Øivind Sandberg.

Sidan han starta i jobben som statsantikvar har han vore for å slå saman dei to fylka, og sjølv om han bur i dagens Hedmark meiner han ein bør ta det gamle Opplandene-namnet.

– «Innlandet» er eit håpløst namn

– For Guds skyld, ikkje kall det «Innlandet». Buskerud og Hallingdal er også delar av innlandet, Telemark er langt frå kysten også. Og motsatsen er jo utlandet ...

 

 

 

Endret Mai 26, 2017 av Tore S. Falch

[Ronny R. Haugen]

Eller enda bedre: Opplanda.

 

Her er for øvrig et godt innlegg i debatten av Ivar Teigum, trykt i Gudbrandsdølen Dagningen:

 

https://www.gd.no/debatt/leserinnlegg/innlandet/fylkesnamnet-opplanda/o/5-18-418324

Endret Mai 26, 2017 av Ronny R. Haugen

[Bjørn K Nilssen]

Opplandene/Opplandet vs Innlandet? 

 

Ikke sikker på om Opplandene dekker mer enn Oppland og Hedmark. Hva med Trøndelag da?

 

Når det gjelder Innlandet så er det bare disse to fylkene som faktisk ikke grenser til havet, så sånn sett burde Innlandet være dekkende nok?

 

 

 

[Frank H. Johansen]

Trøndelag har ingenting med navnet Opplandene å gjøre...

[Bjørn K Nilssen]

14 timer siden, Frank H. Johansen skrev:

Trøndelag har ingenting med navnet Opplandene å gjøre...

Jeg vet jo det, men i navnet/ordet ligger det ikke noe som ekskluderer de andre fylkene som ligger "ovenfor" Oslo. Jeg bare påpekte at "Innlandet" sånn sett er mer presist, da det kun er de to fylkene som kun er "Innland" uten kyst.

[Ronny R. Haugen]

34 minutter siden, Bjørn K Nilssen skrev:

Jeg vet jo det, men i navnet/ordet ligger det ikke noe som ekskluderer de andre fylkene som ligger "ovenfor" Oslo. Jeg bare påpekte at "Innlandet" sånn sett er mer presist, da det kun er de to fylkene som kun er "Innland" uten kyst.

 

Om Hedmark og Oppland er de to eneste fylkene uten kyst, er "Innlandet" likevel ikke en presis betegnelse på de to fylkene, da innlandet er så mye mer. Nesten alle fylker har sitt innland. Er du setesdøl, halling, rørosing eller hurdøling er du ikke mindre fra innlandet enn eksempelvis en valdris eller trysling.

 

Om den eldste betydninga av navnet Opplanda også omfatter deler av Buskerud, er Opplanda med de administrative grensene fra 1757 derimot greit avgrenset til dagens Hedmark og Oppland fylker og derfor et passende navn på den eventuelle nye regionen.