Hvordan tolke "nedre", i relasjon til indre eller ytre ?

[Alv Edvardsen]

Hei. - Har noen en løsning på hvordan man skal forstå betegnelsen "nedre" på en del av en gård i et skifte. - Dette altså i forhold til de senere vanlge benevnelsene på gårdpartene, indre og ytre ? - M.v.h. Alv.

[Ivar S. Ertesvåg]

det følgjer vel (vanlegvis) den vanlege tydinga av orda; "nedre" ligg lågare over havet enn resten; medan ytre/indre må ha ei anna referanse.

I ein dal kan "nedre" og "ytre" vere det same - fordi dalen går oppover i terrenget.

Nemningane er gjerne knytte til plasseringa av tunet, slik at ein stor del av arealet til "nedre" kan ligge høgare i terrenget.

Og det kan tenkjast at tunet er flytta og fått med seg namnet til ein stad høgare enn "øvre".

[Toril Basberg]

Av det jeg kjenner til av gårder, er det flere med såkalt oppigår'n og nerigår'n. Da lå deler av gården litt oppi dalen, mens andre deler lå lenger ned i dalen, men uten den helt lange avstanden. Mange gårder i Norge er bygd i heng, dvs at tomta er rimelig bratt.

 

Vennlig hilsen

Toril Basberg

[Sigbjørn Sandsmark]

Og her er Indre og ytre Sandsmark med forskjellig gårds NR og 2 Km avstand - tilnærma lik høyde over havet. Tidligere var det Øvre og Ytre,har aldri sett nedre brukt.

Dette var vel ikke spørsmålet,men det var et gods på 1500-1600 tallet og da ble indre brukt.

[Alv Edvardsen]

Hei og takk til dere. - I det aktuelle tilfelle lå de ulike gårdpartene av samme gård, omtrent like høyt over havet, langs en ganske flat landevei og like langt fra sjøen og med et par kilometer mellom tunene. - Etter min mening er det da ingen "logisk" løsning på spørsmålet. -

 

En mulighet ville kanskje ha vært at det i det gamle hovedtunet hadde vært to bolighus, men det er i så fall ukjent. - M.v.h. Alv.

[Ivar S. Ertesvåg]

Du må kjenne historia til dei to tuna for å svare på slike spørsmål. Kor lenge har tuna lege der dei ligg no? Er det eitt gardsnummer, og har det alltid vore slik?

[Iver Mosvold]

I Rendalen prestegjeld har vi en snodig sammenblanding mellom par-begrepene Indre/Ytre og Øvre/Nedre:

Øvre Rendal: (Omkring Bergset og langs elvebreddene oppover mot nord)

Ytre Rendal: (Lomnessjøen-Otnes-Åkerstrømmen)

På Bergset (i Øvre Rendal) ligger kommuneadministrasjonen, og hovedkirken.

Elva som renner gjennom bygda fortsetter herfra, renner ut i Lomnessjøen, hvor vi har tettstedet Otnes (med Ytre Rendal kirke). Fra Lomnessjøen renner elva videre til Åkerstrømmen (også et tettsted, - beliggende i Ytre Rendal sokn) hvor den renner ut i Storsjøen.

Begrepene Indre og Nedre Rendal finnes ikke.

Men skulle man komme i skade for å bruke dem likevel ville nok rendølen dratt på smilebåndet og forstått hva du mente.

IM

[Tore S. Falch]

Bare en liten kommentar når det gjelder Ytre Rendal:

 

Det kan se ut til at denne delen av Rendalen tidligere er blitt kalt Nedrebygden.

 

Se denne første siden i den eldste kirkeboken fra Rendalen der presten i 1661 skrev Fortegnelse paa Huis J Nedre-Bygden forfalden er, fra den første Tiid Jeg kom till steden, Nemblig fra den 24 October ANNO 1661. Og i sin første innførsel skriver han at Allehelgens Dag i november 1661 giorde Jeg min første tieniste i Nedre bygden (Ytre Rendal, Ministerialbok nr. 1 /1 (1661-1680), Kronologisk liste 1661-1662).

 

På pag.33 i samme kirkebok omtaler han Øvre Rendal som Øffre Bygden (Øvre Rendal, Ministerialbok nr. 1 /2 (1661-1680), Kronologisk liste 1661)

[Iver Mosvold]

Bare en liten kommentar når det gjelder Ytre Rendal:

Det kan se ut til at denne delen av Rendalen tidligere er blitt kalt Nedrebygden.

Dette er vel forklaringen på det jeg kalte en snodighet. Flott med denne utfyllingen, Tore!

 

Kanskje det kan finnes tilsvarende kildebelegg for at nordre del av bygda (Øvre Rendal) har blitt kalt INDRE Rendalen, som par-begrep til YTRE Rendal.

 

IM

[Toril Basberg]

Tror nok det er litt avhengig av hvor i landet begrepene ble brukt. Søkte en del rundt på nettet, har lest litt, og logikken er der. Det er gjerne gårder som er eller har vært delt i to. Da har de gjerne to hovedhus. Slik blir indre/ytre og øvre/nedre brukt i fht hvordan gårdene lå. Alle fire uttrykkene kommer fram i forskjellige historier som gjelder gårder. Uttrykkene er logiske i fht beliggenhet i terrenget. Uttrykkene ble kanskje ikke brukt overalt, og kan være forskjellig i fht dialekter og steder.

 

Vennlig hilsen

Toril Basberg

[Sigbjørn Sandsmark]

På ytre Sandsmark som ligger i syd for indre,var der brann 1732 hvor hele klyngetunet brann opp. Så ble det gjennopbygt,men navnet på den gamle plaseringa ble beholdt. Der omfor ligger i dag nedforbi,og der inne ligger husa ytterst osv,ja i en sann forvirring for andre enn innfødte.

[Tore S. Falch]

For å forvirre ytterligere: På Romerike og i Solør har man også betegnelsen Arstun - se tråd 79991 (lenke) i det gamle debattforumet.

[Oddbjørg Brænd]

Bare en liten kommentar når det gjelder Ytre Rendal:

 

Det kan se ut til at denne delen av Rendalen tidligere er blitt kalt Nedrebygden.

 

Se denne første siden i den eldste kirkeboken fra Rendalen der presten i 1661 skrev Fortegnelse paa Huis J Nedre-Bygden forfalden er, fra den første Tiid Jeg kom till steden, Nemblig fra den 24 October ANNO 1661. Og i sin første innførsel skriver han at Allehelgens Dag i november 1661 giorde Jeg min første tieniste i Nedre bygden (Ytre Rendal, Ministerialbok nr. 1 /1 (1661-1680), Kronologisk liste 1661-1662).

 

På pag.33 i samme kirkebok omtaler han Øvre Rendal som Øffre Bygden (Øvre Rendal, Ministerialbok nr. 1 /2 (1661-1680), Kronologisk liste 1661)

 

Bare en digresjon.

Øvre og Ytre.

Når man ser på ordene så er de ganske like. Starter med en vokal, fulgt av en konsonant. Fire bokstaver i hvert ord, samme måten å uttale ordene på, samt samme endelse. På en måte tvillingsord som uttalemessig passer godt sammen og som er lette å uttale.

[Iver Mosvold]

Kan det være slik at YTRE (av UT) referer seg til innlands-vann, fjord eller hav. Mens INDRE (av INN) referer seg til det som på samme område IKKE grenser opp mot vannet, fjorden eller havet. (Eks: Se på Ytre og Indre ARNA innenfor BERGEN )

 

Vi har begrepene "UT mot havet" v.s. "INN i landet".

"UT på vannet" v.s. "INN i skogen" osv...osv.

- dette gir oss en pekepinn på hvordan vi forholder oss til disase par-begrepene.

 

Jeg har en misstanke om at begrepene Øvre/Nedre i hovedsak brukes der hvor geografiske orienteringspunkter som HAV, FJORD OG INNLANDSVANN ikke dominerer geografien. Følgelig brukes Øvre/Nedre relativt mer i innlandet enn langs kysten.

 

IM

[Alv Edvardsen]

Takk for innspill. -- Det finnes jo mengder av eksempler der ulike parter av en gård har fått benevnelsen Uti-garden, Inni -garden, Oppigarden, Nerigarden, Øvrebø, Nedrebø. o.s.v. -

Hva jeg forstår, er det ingen logisk løsning på benevnelsen Nedre, i relasjon til de senere vanlige benenelsene Ytre og Indre, på de ulike partene av denne gården da den blev delt. - For alt jeg vet, kan det hele jo være en feilskrift av noen. -

Jeg tror det er best å bare la det hele være "uløst" foreløpig. Kanskje dukker det opp noe som løser saken etterhvert. - M.v.h. Alv.

[Reidar Oddløkken]

Artig tema dette, så jeg syns at debatten kan fortsette i stedet for at det ligger uløst :-)!

[Ivar S. Ertesvåg]

Artig tema dette, så jeg syns at debatten kan fortsette i stedet for at det ligger uløst :-)!

I så fall må nok Alv rekne med å grave fram alle tenkjelege opplysningar som kan kaste lys over namnebruken på akkurat desse gardane..... (det har eg naturlegvis ikkje noko i mot, men kanskje Alv har?)

[Knut Holt Sandblost]

Farfar var født på Hempå (Hempåstuggu) Moene i Oppdal. Nabobrukene het Uti (Utistuggu) og Oppi (Oppistuggu).

 

Oppi er greit; det bruket ligger lenger opp i dalsida enn de andre.

Uti ligger ligger lengst ut i dalføret (dvs lengst fra bygda/kirka) altså utover

Hempå ligger nærmest bygda/kirka, altså hemover (hjemover)

[Geir Tverå]

Hei. - Har noen en løsning på hvordan man skal forstå betegnelsen "nedre" på en del av en gård i et skifte. - Dette altså i forhold til de senere vanlge benevnelsene på gårdpartene, indre og ytre ? - M.v.h. Alv.

 

Kanskje lettere å besvare spørsmålet hvis du oppgir hvilken gard det dreier seg om (og hvilket skifte).

[Aase R Sæther - Gloppen]

Som eit innspel til Reidar som vil diskutere artige fenomen i samband med dette - eg kan nemne nemninga Deira / Døyra som du finn på fleire gardar i vårt område. Det har sjølvsagt opphav i eigedomsbegrepet Deira som motstykke til Vårt, men har vandra litt vidare nærmast uavhengig av motstykket sitt, slik at vi her på vårt tun snakkar om grannen vår sitt område som "Inn med Døyra" - dyra hans heiter Døyra-kyrne, gamle-tanta heitte Eili Døyra osv osv.

 

Om ein då lurer på kva begrep som var brukte på hi sida av tunet så er ikkje svaret så veldig overraskande: Dei ville omtale vårt område som "Ut med Døyra", dyra våre ville heite Døyra-kyrne og gamle-tanta ville heitt Eili Døyra - osv osv.

 

Ei utfordring for tilflyttarar må vi kunne seie.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ei utfordring for tilflyttarar må vi kunne seie.

Vistnok autentisk:

- Goddag, det er vel her som er hisida?

- nei..., hi sida er der borte, over fjorden.

[Dag Aage Løkke]

I Antwerpen heter området på vestsiden av elva Schelde som renner gjennom byen "Linkeroever" (altså "over på den venstre siden"). Det forutsetter at man kommer sørfra! Og i Roma heter den bydelen der Peterskirken ligger "Trastevere" (som betyr "på den andre siden av Tibern"), noe som forutsetter at man befinner seg på østsiden når navnet lages! Dette er med andre ord to eksempler på svært subjektive navnefastsettelser.

 

Da de to eldste brødrene til en av mine tippoldefedre delte slektsgården mellom seg i 1828, ble forresten den ene delen kalt "Framme"!

 

Senere tilføyelse: Se interessant korreksjon vedrørende Antwerpen i innlegg 53 av Tore S. Falch!

[Ketil Harbek]

Man skulle tro at ordparene indre/ytre og nedre/øvre ville høre sammen. Men i Hobøl i Østfold har vi Øvre Hobøl og Ytre Hobøl – ingen har hørt om nedre eller indre. Og Hobølelva renner fra Øvre til Ytre (som den burde).

 

Brukt sammen med fylkesnavnet Østfold finner man både Øvre og Nedre, Ytre og Indre brukt. Nedre og Ytre er temmelig overlappende. Og automobilklubben KNA har en lokalavdeling som for sikkerhets skyld heter Indre Ytre Østfold (men jeg tror de mener Indre og Ytre, for det er ikke flere i Østfold).

 

Hvis man ser på et kart over byen Horten, finner man marinebasen Kaljohansvern på en halvøy som stikker ut i Oslofjorden nord for bysentrum. Lokalt kalles denne også Indre Horten …

 

Det ser ut som det heller er lokale og historiske forhold enn logiske som styrer denne ordbruken.

[Iver Mosvold]

Man skulle tro at ordparene indre/ytre og nedre/øvre ville høre sammen. Men i Hobøl i Østfold har vi Øvre Hobøl og Ytre Hobøl – ingen har hørt om nedre eller indre. Og Hobølelva renner fra Øvre til Ytre (som den burde).

Og øvre Hobøl grnser til den delen av ENEBAKK som kalles YTRE ENEBAKK!

Jeg vet ikke helt hvor INDRE Enebakk kan plasseres, da begrepet ikke er i bruk, men enten må man se til KIRKEBYGDA med Enebakk kirke, - eller kanskje "innover" (mot Christiania) hvor grensen til AKER tidligere gikk.

Disse relative begrepene har åpenbart sin historie, som vi ikke alltid kjenner til.

 

Iver Mosvold. Hamar.

(RETTE sida ta Mjøsa)

[Arild Kompelien]

Man skulle tro at ordparene indre/ytre og nedre/øvre ville høre sammen. Men i Hobøl i Østfold har vi Øvre Hobøl og Ytre Hobøl – ingen har hørt om nedre eller indre. Og Hobølelva renner fra Øvre til Ytre (som den burde).

---- ---- -

 

Hvis man ser på et kart over byen Horten, finner man marinebasen Kaljohansvern på en halvøy som stikker ut i Oslofjorden nord for bysentrum. Lokalt kalles denne også Indre Horten …

Det ser ut som det heller er lokale og historiske forhold enn logiske som styrer denne ordbruken.

 

I de aller fleste tilfellene vil jeg tro ordparene indre/ytre, øvre/nedre hører sammen. Men mye kan ha forandret seg med tida, og noen nemninger går i glemmeboka. Hvis man tenker seg en gard Ytre Berg ligger det implisitt i det at det må være minst to bruk/garder Berg der ytre blir brukt for å skille den ene fra den andre. Eller sagt på en annen måte, det ville forbause meg om det var en gard kalt Ytre Berg hvis det i omgivelsene var (eller hadde vært) kun en gard Berg.

 

I Våler i Solør kalles en del av bygda Nordhagan. Med det skulle en tro det også var en del som gikk under navnet Sørhagan. I dag er det ingen som kjenner til noe Sørhagan. Men i noen rettssaker rundt 1720 nevnes Sørhagan og også hvilke garder som hørte til der. Dette som et eksempel på at nemninger av en eller annen grunn går i glemmeboka.