Guttorm på Norheim, middelalderkilder..

[David Widerberg Howden]

Ifølge noen skrev Guttorm seg til både Tomb og Norheim, og sønn av Ivar på Norheim og Gyda Guttormsdotter. Han blir også i noen slektstavler kalt både Guttorm Ivarsson, Guttorm Gydasson Bratt. Og født 1245, 1250, 1260 eller 1281. Men ifølge kildene kan han ikke være den samme som Guttorm Gydasson. Og ifølge Leirstads artikkel i NST kan han heller ikke være den samme som Guttorm på Tomb. Det er også i en del slektstavler skrevet at kona het Gjertrud og var datter av en Kong Dugal (Men dette kan jeg ikke se er kildebelagt noe sted!)

 

Skiftet etter storbonden Guttorm på Norheim skal ha vært holdt 20. febr. 1306. I dette skiftet skal det være nevnt arvinger og tretten andre. Bla. ble Sigurd Guttormson d.e. på Torsnes nevnt.

Finnes det noen som har tilgang til dette skiftet, eller vet hva det inneholder og om det kan gi svar på om han hadde barn og om han hadde en kone som het Gjertrud/Jartrud? Eller om det finnes andre kilder for Guttorm?

Han skal ha fått fire barn:

a. Ivar Guttormsson.

b. Ingeborg/Sigrid?, g.m. Sigurd d.e. Guttormson Torsnes i Hardanger.

c. Ingebjørg, f. d. g. m. Peter på Sandven, Hardanger.

d. N. N. f. d. g. m. Sigurd Bårdson på Torsnes

[David Widerberg Howden]

Klarte selvfølgelig å lage to dubletter, må bare finne ut hvordan jeg kan slette dem..

[Johan M Setsaas]

David: Tja, det går jo an å starte her da:

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1204&s=n&str=

[Anita Holck]

Og her:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17074&s=n&str=

[David Widerberg Howden]

Tusen takk ;) Da skal jeg studere de nøye..

[David Widerberg Howden]

Og her:

http://www.dokpro.ui...=17074&s=n&str=

 

Hei Anita, ser at dette diplomet handler om Torsnes og Jondal, men er usikker på forbindelsen til Guttorm på Norheim?

Mulig det er noen jeg ikke har fått med meg der..

[David Widerberg Howden]

Lurer på om jeg skjønte sammenhengen nå, en av Guttorms døtre giftet seg med Sigurd på Torsnes?

 

Fant en transkribering av diplomet:

 

«Alle menn som ser eller hører dette brev sender Viking Eirikson, Aslak Torkelson, Ketil Erlandson, Viking Gudleikson, Gunnar Askjellson og Tore Sigurdson, lagrettesmenn Guds og sin hilsen, idet de gjør kjent at vi vet det for sant det som fedrene våre sa oss og likeledes de eldste menn som bodde i Varaldsøy skiprede og Jondal sogn, og ikke annet har hørt gjete, enn det at Torsnesmennene, den ene etter den andre som her blir nevnt: Viking og Inga, hans datter, Guttorm Kalvson (hennes sønn) og Sigurd Guttormson, Guttorm Sigurdson, Sigurd Guttormson, Bård og Guttorm Sigurdsønner, eier og har eid Knarreviksskogen ut til gjelet ved Årsand og inn til Årvik ... mellom fjell og fjord som evindelig eiendom, den ene etter den andre som vi før har nevnt. Vi førnevnte lagrettesmenn har aldri hørt gjete eller nevnt at Torsnesmennene gav («guldo») eller solgte til noen, men at hver, den ene etter den andre, har arvet fornevnte skog Knarrevik, som ligger i Ænes sogn og Varaldsøy skiprede i Sunnhordland, og til sant vidnesbyrd om dette satte vi våre segl på dette brevet som var satt opp torsdag første sommerdagen i det 20de styringsåret til vår herre Eirik med Guds nåde Norges konge».

 

KIlde: http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Guttorm%20Sigurdson%20Torsneseng.asp

[David Widerberg Howden]

Ser i en del slektstrær at Sigurd blir kalt Sigurd Gautsson Galte og da sønn av Gaut Unge Gautsson.

-Er dette også en sammenblanding av to forskjellige personer? Ifølge diplomet må han jo være sønn av Guttorm Kalvson på Torsnes.

 

Om innholdet står det videre som kommentar:

«Dette interessante diplom viser 7 generasjoner som må ha eid og bodd på Torsnes. Diplomet synes å være utstedt for å bevise odelen til Knarrevik skog. Ved en lagmannsdom i 1411 ble da også Torsnes-mennenes krav på skogteigen godkjent. Den første vi får rede på av ætta, er Viking. Han må rimeligvis være født omkring 1180-1200. Viking har datteren Inga gift med en mann som het Kalv. De hadde sønnen Guttorm Kalvson. Vi vet ikke mer om noen av disse enn at de må ha eid Torsnes. Guttorm Kalvson har den ovenfor nevnte sønn Sigurd Guttormson som bruker det nevnte våpen. De må ha tilhørt ei stormannsætt som synes å ha forbindelse med storætter i Ryfylke siden det nevnte brev er utstedt på Talgje. Sigurd Guttormson nevnes første gang i 1306 i skifte etter storbonden Guttorm Ivarson på Norheim, Kvam».

[Rune Thorstensen]

Jeg skal ikke late som om jeg har noen særlig kunnskap om middelalderen og tiden før den i Norge. Her er jeg nokså blank. Men med så mange like navn er det lett å gå surr og havne på feile veier. Jeg skal derfor forsøke meg på en forenklet oppstilling basert på de kildene som det er henvist til i denne tråden.

 

1. Viking på Torsnes, usikkert om når han levde men det antydes at han trolig døde rundt 1170/80

 

2. Datteren Inga Vikingdtr. gift med Kalv på Torsnes ca 1190-1240

 

3. Deres sønn Guttorm Kalvson, Torsnes ca 1220-1280. Om det er rett er det usikkert om Viking kan ha dødd før 1170. Da ville i så fall Inga ha vært rundt 50 år da sønnen ble født.

 

4. Hans sønn Sigurd Guttormson Torsnes ca 1270-1330 gift med Sigrid Guttormsdtr. Norheim, Kvam. Hun var datter av Guttorm Ivarson Norheim død ca. 1305

 

5. Hans sønn Guttorm Sigurdson Torsnes ca 1300-1360

 

6. Hans sønn Sigurd Guttormson Torsnes ca. 1330-1400 gift med Herborg Bårdsdtr. Norheim, Kvam f. ca. 1340, datter av Bård Karlhovedson og Magnhild Arnvidsdtr.

 

7. Deres sønner Bård ca 1370-1440 og Guttorm Sigurdsønner.

 

Bård gift med Gyrid Torbergsdtr. Norheim død e. 1445.

 

Jeg kan ikke gå god for at dette er korrekt, men det er som sagt hentet fra kildehenvisningene her i denne debatten. Om jeg skulle ha missforstått noe, ville jeg sette stor pris på å bli korrigert.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg kjem ikkje til å hekte meg på debatten fordi eg ikkje har det minste å bidra med, men eg har berre lyst til å pirke litt på det fyrste innlegget ditt. Skal ein kome vidare i slike spørsmål er det lite nyttig å skrive "i følge noen" og i "noen slektstavler". Du bør kunne legge fram kven "noen" er, slik at ein kan finne dei opphavlege kjeldene til kvar påstand, og dermed unngå å byggje på luftslott-grunnmurar, det skjer ofte nok..

[Are S. Gustavsen]

I møte med middelalderproblemstillinger må det utøves forsiktighet og ikke minst nøyaktighet. I dette ulendte terrenget er det lett å foreta feilslutninger og fallgrubene er ofte flere enn mulighetene videre.

 

Når dette er sagt, er vi i en noe heldigere situasjon når det gjelder forhold knyttet til det nåværende Hordaland og Sogn og Fjordane. Jo Rune Ugulens doktogradsavhandling fra 2006 (bruk den reviderte fra 2008) er tilgjengelige via Internett og kan lastes ned her: https://bora.uib.no/handle/1956/2108

 

I de langt fleste tilfellene utgjør Ugulens avhandlig forskningsstatus når det gjelder personer nevnt i middelader i nevnte området. Det er uansett greit å ha Ugulens avhandling som en plattform idet man skal diskutere de ulike slektene i dette området, da avhandlingen behandler alle vesentlige forhold og har alle de nødvendige kildereferansene man trenger på dette nivået.

 

Vennlig hilsen

 

Are

[David Widerberg Howden]

Eg kjem ikkje til å hekte meg på debatten fordi eg ikkje har det minste å bidra med, men eg har berre lyst til å pirke litt på det fyrste innlegget ditt. Skal ein kome vidare i slike spørsmål er det lite nyttig å skrive "i følge noen" og i "noen slektstavler". Du bør kunne legge fram kven "noen" er, slik at ein kan finne dei opphavlege kjeldene til kvar påstand, og dermed unngå å byggje på luftslott-grunnmurar, det skjer ofte nok..

 

Hei Aase!

 

I utgangspunktet enig der ja, beklager det.

Skal se om jeg finner noen eksempler, florerer nok av dem på internett, geni, ancestry, heritage osv.

 

I møte med middelalderproblemstillinger må det utøves forsiktighet og ikke minst nøyaktighet. I dette ulendte terrenget er det lett å foreta feilslutninger og fallgrubene er ofte flere enn mulighetene videre.

 

Når dette er sagt, er vi i en noe heldigere situasjon når det gjelder forhold knyttet til det nåværende Hordaland og Sogn og Fjordane. Jo Rune Ugulens doktogradsavhandling fra 2006 (bruk den reviderte fra 2008) er tilgjengelige via Internett og kan lastes ned her: https://bora.uib.no/handle/1956/2108

 

I de langt fleste tilfellene utgjør Ugulens avhandlig forskningsstatus når det gjelder personer nevnt i middelader i nevnte området. Det er uansett greit å ha Ugulens avhandling som en plattform idet man skal diskutere de ulike slektene i dette området, da avhandlingen behandler alle vesentlige forhold og har alle de nødvendige kildereferansene man trenger på dette nivået.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

Igjen takk Are!

 

Har lett etter den avhandlingen en stund nå, her var det mye bra.

Skal se om jeg får bestilt NSTs siste pakke med CDer også ;)

Er vel bla. der jeg finner artiklene til Henning Sollied...

[Arild Hamrum-norheim]

Hei;

Jeg er fersk som slekts"gransker" og ønsker etter hvert å få etterprøvd forbindelser ved hjelp av primærkilder. Dette er et stort arbeid og som for mange av forbindelsene er gjort tidligere av andre slektsgranskere. Finnes det noen mulighet til å få ta del i disse eller en oversikt over hvor det foretatt primærkildesjekk?

 

Mvh

Arild Hamrum-Norheim

[David Widerberg Howden]

Hei Arild.

Nå begynner det å bli lenge siden denne debattråden..

 

Det er veldig varierende hva som finnes av kildebasert forskning på slekter.

Du må nesten utdype litt mer hvilke du ønsker å kunne mer om og i hvilken tidsepoke.

 

Hvis det dreier seg om Norheims-ætten som er denne trådens tema, så har

Jo Rune Ugulen skrevet det som finnes av oppdatert kunnskap om denne slektskretsen i sin avhandling som

du finner her: https://bora.uib.no/handle/1956/2108

 

Avhandlingen er basert på solid forskningsgrunnlag med primærkilder som hovedkilde.

Generelt finnes det veldig variende kvalitet av forskning på disse slektene, men ved å søke

i registeret til NST og Genealogen vil du nok finne endel andre forskningsbaserte artikler:

http://genealogi.no/navneregisterMen det må nevnes at ikke alle artikler, har i årenes løp vært like gode og

ny forskning, samt undersøkelse av tilgjengelig primærkilder bør utføres.

[Arild Hamrum-norheim]

Hei David;

Tusen takk for svar.

Jeg er i en tidlig fase, men selvsagt er Norheimslekta interessant.

 

Har som et utgangspunkt å se om det er mulig å koble dagens Norheimslekt til personer nevnt i arveoppgjøret fra Norheim i 1306.

 

Mvh

Arild

[Odd Handegård]

Hei David;

Tusen takk for svar.

Jeg er i en tidlig fase, men selvsagt er Norheimslekta interessant.

 

Har som et utgangspunkt å se om det er mulig å koble dagens Norheimslekt til personer nevnt i arveoppgjøret fra Norheim i 1306.

 

Mvh

Arild

 

 

Dersom du er helt i starfasen, er de lokale bygdebøkene for Kvam (av Torpe) det rette stedet å begynne - regner med at du allerede har gjort det, og da kan du finne linjene dine bakover til 1600-tallet (en del av dem).

 

Litteraturen om middelalderen er både god (Ugulen og Lars Hamge m.fl.) men også i noen grad tvilsom. Før eller siden ender all litteratur i det tomme intet - fordi det ikke eksisterer skriftlige kilder før 1300). Jeg lagde i sin tid en oppsummering av slektslitteraturen for Hardanger og Sunnhordland (og litt av Ryfylke) for middelalderen, og den er kontinuerlig blitt oppdatert (e-bok 700 sider). Boka er ikke skrevet for etablerte slektsforskere, men inneholder så mye av relevant litteratur og kildehenvisninger at den burde være nyttig for ganske mange.

 

http://www.valeforlag.no/ 

 

Odd Handegård