Sukkersekkar

[Sigbjørn Sandsmark]

40 Kg sekker kom fordi de passet bedre på Eropaller,som var tilpasset lasterommet på bilene. Vet nok at bondekvinnelaget også arbeidet med å få lettere sekker "det svake kjønn". Så noe godt har det medført det vi er blitt påtvunget fra EU ;-) Håper der også snart kommer påbud om hvor registeret i bøker skal være,framme eller bak i boka.

[Carsten Schanche]

Svigerfar min var en kraftkar med never så store som steikepanner, han hadde et kraftfullt håndtrykk for å si det mildt. Han kjørte godsruta Jessheim-Oslo i mange år etter krigen med lastebil uten løftelem og bar sekker på 100 kg i all slags vær til og fra gardene. Han fraktet også 200 liters oljefat som han løfta av lasteplanet ved å ta tak i den smale kanten på hver ende. Det var kanskje ikke så merkelig at begge hoftene måtte byttes seinere i livet.

 

Snill som et lam var han, men en gang var det en kar som hadde terga han over lengre tid, så tålmodigheten var overskridi for lengst. Han høgg tak i skjortekragen på plageånden og holdt han på strak arm utafor lasterampa og ba'n hølle kjeft. Det gjor'n !

[Svein O. Tislevoll]

Rett før påske i 1891 sendte bror til min oldefar 4 sekker med Thomasfosfat til min oldefar på vestlandet, hver sekk var på 100 kilo, Thomasfosfat var "et slags fint Mel" står det i brevet, det var til å gjødsle med. Sekkene ble kjøpt i Kristiania, og sendt derfra med m.a. rutebåt (dampbåt).

Litt bestefar skrev i en bok: Kraftfor for 1939 (i sekker, frå januar til november) : 25 kilo sekk mais kosta kr.5.00, 100 kilo med mais kosta kr. 21.00, 50 kg. med linfrømjøl kosta kr.12.50, 100 kg. med forsild kosta kun 4.00 kr., rugformel kosta 18,00, 70 kg. rugris kosta 11.00. Ser at dette ikke passer med første tema i tråden her, men siden andre har teke med også andre typer varer, sekker og vekt, så tek eg sjansen på å skrive dette.

Så når det gjelder sekker med dyrefor hadde man altså 25 kilo, 50 kilo, 70 kilo, og 100 kilo i 1939, og så senere 35 kilo og 40 kilo (som Reidar nevner i innlegg 23 og 25).

[Sigbjørn Sandsmark]

Åse,har du noe mål på sukkersekkene ? Egenvekta på sukker er vel ca 0,9,eller kva seier bakstekjærringane om det.

[Reidar Oddløkken]

Har hatt en hyggelig telefon i dag fra en kar på Nordmøre ( tidligere bruker av det gamle forumet) og som har lest denne tråden med interesse, og han forteller at det langt utover på 1960-tallet ble håndtert amerikanske hvetemelsekker av tekstil som veide eksakt 63.5 kg.

Syntes det var morsomt å vite :)

Er det flere som husker disse sekkene?

[Johannes S. Havstad]

Eg skjønnar eg hører til den gamle garde, når det er så mange i forumet som aldri har hatt ein 100-kilosekk på ryggen. Den første gongen eg bar 100 kilos kaligjødselsekkar frå lastebil-planet opp låvebrua,var på Gjervollsøy i A-A i 1946, då var eg 16 år.

[Kjell Fredly Smøla]

Hei!

 

Her på Nordmøre var det i alle fall melsekker som ble brukt til pyntehåndkle, duker og klær. Har selv noen duker (og pyntehåndkle) etter min mor som er fullbrodert, og det ble sagt at dette er melsekker av hvitt lerret. Min mor fortalte også at da hun gikk for presten, så brukte hun en såkalt "tigangarkjole" som var sydd av en melsekk og kantet med røde bånd og da syntes hun selv at hun ble veldig fin. Det var min mormor som sydde den. I det fattigslige miljøet i de fleste hjem her ute på den tiden, var det vanlig å bruke det man hadde mulighet til å få tak i, og melsekker var det i de fleste hjem.

 

Min kone, som er fra Aase sine trakter (fra Hyen), har også duker og pyntehåndkle som hennes mor har sydd av melsekker. Dette var oftest støylsarbeid, altså brodert i den tiden de var på støylen. Ellers i året var det nok liten tid til å brodere, gårdsarbeidet opptok det meste av tiden.

 

Mvh. Kjell

[Annalisa Thelin Knutsen]

Fra Amerika har Strand Historie og ættesoglag fått denne historien om hvordan de brukte melsekkene.

http://www.strandhistorie.no/index.php/vorerotter/utvandring/489-melsekken

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eit artig dikt - noko å tenkje på i vår "bruk-og-kast"-tid.

[Idar Kaare Loe]

Da gikk i konditorlære en gang i tiden, på 60-tallet, skulle vi læregutter alltid fylle opp alle kister med mel og sukker på ettermiddagen etter at at alle svenne hadde holdt dag. Lageret lå i fjerde etasje og sving-trappa var både trang og bratt. 50 kg kils sekker var det vanlige, og det gikk bra hvis du ikke traff noen på vei opp. Men en dag det ble tomt nede i verkstedet. Da sprang "gammelmesteren" på 73 år opp på loftet, tok en sekk med finmel under den ene armen og en sekk med "Tate and Lyle" under den andre, kom springendes ned den trange passasjen og brølte: "Hælvetes gutvalpa, dæm kain jo ittj for f . . arbeid engang". Vi tei still!

[Jan Sæthre]

Det var mange ting som vart levert i 100 kg sekk tidlegare. Har høyrt historier om bestefar min som tok ein 100-kilo sekk under kvar arm og bar den opp frå båten.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg takkar for to nye stadfestingar av kva folk handterte - eg har høyrt folk seie at dette ikkje kunne vere muleg, men det kunne det, tvillaust.

 

Eg takkar for to nye stadfestingar av kva folk handterte - eg har høyrt folk seie at dette ikkje kunne vere muleg, men det kunne det, tvillaust.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg tykkjer det er utruleg at dette var vanleg. Eg er rett nok revmatikar, og hadde iallefall fått store problem med alt slitet f.eks. på ein gard for over 50 år sidan. No for tida er forresten kraftfôr å få i sekkar på 25 eller 800 kg, men dei sistnemnde skal heldigvis ikkje berast.

 

Lurer forresten på korleis ryggane til desse slitarane vart når dei vart gamle. Dette er nok mykje av årsaka til at eldre folk ofte går med krokne ryggar og vonde (utslitne) hofter.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Å vere gammal for nokre generasjonar sidan var ikkje det same som i dag. Far min (f.1911) sette seg ein gong til å rekne på kor gamle dei eigentleg var desse utgamle krokane han kunne hugse frå barndommen sin, og han var nede på 50-60-talet med fleire. Slitet var nok ein viktig grunn!

[Anne Lise Hovdal]

1850-1860-tallet? Det er jo ikke så langt tilbake å huske for en som ble født i 1911. Jeg som er født i 1958 husker en dame som ble født i 1869, og hun var 97 år da hun døde i 1966. Det var en av naboene der jeg

vokste opp. Ja det var nok mye slit på 1800-tallet, og også senere.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Beklagar, der har eg gjerne ikkje uttrykt meg tydeleg nok. Eg prøvar igjen: Når han rekna etter, viste det seg at fleire konkrete personar som han kunne hugse frå sin ungdom som svært gamle, skrøpelege og krokete var godt under 60 år gamle.

[Dag Aage Løkke]

Jeg tror at de fleste forsto hva du mente, Aase, selv om du skrev "på 50-60-talet" istedenfor "i 50-60-åra". Det gikk jo klart fram av sammenhengen.

[Anne Lise Hovdal]

Beklager. Det var nok bare jeg som var litt treg her og ikke forsto hva du mente.

[Ivar S. Ertesvåg]

1850-1860-tallet?

 

Ho meinte vel 50-60 års alder....

 

Vi kan finne at folk i 60-åra (alder) er førte opp med dødsårsak "alderdom":

Det vert sagt at dei fleste menn over 30 år var plaga av revmatisme o.l. etter lange og kalde dagar på sjøen.

[Gunnar Sigdestad]

Ad. dei siste innlegga her:

 

Under bispevisitasen i Davik i 1820, karakteriserer biskop Pavels soknepresten Claus Frimann, då 74 år gammal, som olding... :)

[Reidar Oddløkken]

Husker tomme striesekker som det f.eks. hadde vært havre i var forbruksvare når de kjørte med hest før i tiden, skogsarbeid, mosekjøring fra fjellet, osv. og ble brukt til høy (niste til hesten), og som sittepute på sle`an, tømmerbukken osv. Men sekker som det hadde vært sukker i, "folkemjøl", osv var vel av finere stoffkvalitet og passet bedre innomhus for å si det slik. Kan egentlig ikke huske slike sekker fra heimen, men de ble vel kanskje snappet opp i lagrene, butikkene osv.?

 

Artig tema du startet her Aase :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg er nokså sikker på du har vore borti ting som er laga av slikt råstoff du og Reidar, men du har berre ikkje visst det. Stempelmerka blei fjerna så godt ein kunne, og viste det att, blei det gjerne plassert på ein usynleg stad, brodert over eller dekt til på annan måte.

 

Somme lurer kanskje på kva eit slikt emne har her å gjere, men eg ser på dette som arkivstoff godt som noko; historien om forfedrene våre er ikkje "komplett" før vi kjenner dagleglivet deira - og no veit t.d. kor tunge løft som vart forventa at ein skulle greie før i verda.

[Reidar Oddløkken]

 

Somme lurer kanskje på kva eit slikt emne har her å gjere, men eg ser på dette som arkivstoff godt som noko; historien om forfedrene våre er ikkje "komplett" før vi kjenner dagleglivet deira - og no veit t.d. kor tunge løft som vart forventa at ein skulle greie før i verda.

 

Det er sikkert som du sier at jeg har vært borti ting som er laget av slik råvare, men har bare ikke visst det og tenkt over det.

Men nå skal jeg ha øynene med meg når jeg flyr på loppemarkeder og auksjoner :)

 

Slike emner som dette må vel i høyeste grad være stuerene her i forumet, ja jeg vil si at alt som har vært tilknyttet dagliglivet og kulturen til våre forfedre, også som vi selv husker fliker av, er høyst relevant for forumet, så bare kjør på med slike emner! :)

[Reidar Oddløkken]

Husker i den vesle stua til bestemor og bestefar først på 50-tallet når jeg tenker meg om, bosten i senga var nok trukket med strie fra sekker, eller ble strie solgt i metervis?, jeg tror kanskje ikke det? Og under strien (inni bosten) tror jeg faktisk det var halm? Men det var nok en skinnfell oppå, men mener å huske at bestefar (d. 1956) også brukte skinnfell over seg?

Som jeg har sagt før, et artig tema dette!

[Helge Bjerkevoll]

Ja det må jo være vanskelig for dagens unge å forestille seg de tunge løft og den belastning alle disse tunge sekker ga. Og det er artig å høre om den oppfinnsomhet folk hadde med å gjøre seg nytte av innpakningen. Absolutt en del av vår historie som vi må ta vare på Aase.

Noen ser visst også litt nytte i gamle sekker i dag. Fann denne fine sekken på nettet: http://naturligstemn...tsekk_fra_.html

 

De store kolli og de tunge løft resulterte jo også i en del (heller tvilsomme?) historier om hvor mye en mann kunne bære.

Fra heimbygdas Gards og slektshistorie leser jeg følgende fortalt: "Kristen skulle ogso bere en mjølsekk i korre handa og ein med tennene samtidig". Dette må ha vært rundt år 1900 og er det, slik jeg har forstått av denne tråden, at sekkene på den tid var hundre kilo, altså tilsaman 300 kg så er vel dette noe overdrevet :)

 

Min befatning med tunge sekker dreier seg om løft av sementsekker i min pure ungdom da jeg var med far på bygningsarbeid. Mener at den første tida var sekkene 50 kg for så å gå over til å bli 40 kg. I dag griner en jo på nesen av de tunge 25 kg sekkene. Min jobb kunne være å styre med eltemaskina og måtte da bære sekkene fra stabelen og bort til den, ofte hele dagen, og dette var jo et slit for en spinkel ungdom, men verst var kanskje støvet en dro i seg. Dette var papirsekker, men ser at det også her tildels har blitt brukt jutesekker som kanskje kom til nytte til forskjellig bruk.

 

http://www.royken.kommune.no/Tjenester/Kultur-og-fritid/Royken-bibliotek/Cementmuseet/