Gamle ord , utrtrykk , setninger ; satt i en sammenheng ; Hvordan tolke dette ? Her er det bare for alle å legge ut gamle ord og uttrykk .......

[Espen Tjernshaugen]

Hei Bjørn.

 

Det lille jeg visste har jeg fra denne siden: http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf

 

Beklager at jeg glemte å henvise til den i går.

[Reidar Oddløkken]

Hei Bjørn.

 

Det lille jeg visste har jeg fra denne siden: http://www.bjornnyhe..._roros1600t.pdf

 

Beklager at jeg glemte å henvise til den i går.

 

Fin lenke :)

 

Og mange spesielle navn også, som Erik Våghals f. eks, hvem var det tro?

 

(Men nå sporet jeg vel av temaet ?)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei Bjørn.

 

Det lille jeg visste har jeg fra denne siden: http://www.bjornnyhe..._roros1600t.pdf

 

Beklager at jeg glemte å henvise til den i går.

 

Hei Espen , den linken der har jeg benyttet meg mye av , den har vist seg å være meget nyttig .

 

Fant en mastergradsoppgave i går som omhandler Årdal verk i gammel tid . Mye interesant lesestoff her , men det som var særdeles spennende var at fra side 81 og nedover så var det mange biografier over folk som var ansatt ved Årdal verk i de tidligste tider .

 

Deriblant masse Rørosfolk som dro fra røros og bosatte seg i Årdalsområdet pga. at de fikk seg arbeid ved verket .

 

Så her er det nok noen som har aner fra Røros som kanskje kan finne igjen noen som forsvant " sporløst "

 

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23277/MASTER_KnutBryn.pdf?sequence=1

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

En liten linje fra Jacob Breda Bull ( Rendalsmål )

 

Noen som kan oversette / omformulere denne til " godt norsk " ?

 

og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsalder’s mystikk opptrer kun som rudimenter eller som rent ut innvandret i en sildig tid

 

på forhånd takk

 

 

 

 

 

[Espen Tjernshaugen]

Forslag:

 

... og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsaldres mystikk opptrer kun som levninger (rester), eller som rent ut innvandret i en senere tid ...

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Forslag:

 

... og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsaldres mystikk opptrer kun som levninger (rester), eller som rent ut innvandret i en senere tid ...

 

godt forslag Espen , tusen takk .

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Trenger litt hjelp til å omformulere denne til dagens norsk :

 

Efter Karls Simensens Skifte i 1720 gir Karl Simensen, som i 1719 hadde faat Bemyndigelse av sin utkommanderede Søn Jon til at handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Det er spesielt denne siste setningen som jeg ikke helt forstår betydningen av : handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Karl Simensen skifter i levende live her da han dør først i 1734 . Sønnen Jon er sønn Nr. 2 og Erik er sønn Nr. 3

 

Jon ble utkommandert til Danmark og deltog i 1719 i Fredrik den 4des Besettelse ( okkupasjon ) av Strømstad.

 

På forhånd tusen takk for hjelp .

[Ivar S. Ertesvåg]

Efter Karls Simensens Skifte i 1720 gir Karl Simensen, som i 1719 hadde faat Bemyndigelse av sin utkommanderede Søn Jon til at handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Det er spesielt denne siste setningen som jeg ikke helt forstår betydningen av : handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

- Utkommanderte Jon hadde gjeve faren Karl fullmakt til å gjere som han sjølv (altså Karl) ville, også i saker som vedkom Jon.

- Erik fekk overta garden etter faren. Fullmakta gjorde at dei ikkje trong vente på samtykke frå Jon.

 

Det står ikkje her om Karl eigde eller bygsla garden; dvs. om Erik vart eigar (fekk skjøte) eller om han fekk overta bygselen.

Det er heller ikkje klart om dette var ei gåve, eller om det var Erik sin arvelut i skiftet (og dei andre fekk tilsvarande lutar i jord/lausøyre/pengar).

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

- Utkommanderte Jon hadde gjeve faren Karl fullmakt til å gjere som han sjølv (altså Karl) ville, også i saker som vedkom Jon.

- Erik fekk overta garden etter faren. Fullmakta gjorde at dei ikkje trong vente på samtykke frå Jon.

 

Det står ikkje her om Karl eigde eller bygsla garden; dvs. om Erik vart eigar (fekk skjøte) eller om han fekk overta bygselen.

Det er heller ikkje klart om dette var ei gåve, eller om det var Erik sin arvelut i skiftet (og dei andre fekk tilsvarande lutar i jord/lausøyre/pengar).

 

Hei Ivar , tusen takk for hjelp . Av artikkelen så fremgår det ikke annet enn at :

 

En kjenner til Birger Nordset sine barn , datteren Ingeborg ble som nevnt gift med Simen Karlssønn sin bror , Ola Karlssønn Utstu Berkset , og tre av sønnene kom til Bolstadgardene i Øvre Rendalen . Den siste sønnen var Berger Bergerssønn , og han ble værende på Nordset , og en ser han som bruker av 2 huder på Nordset i 1633 .

 

Av Berger Bergerssønn og Ragnhild sine barn kjenner man til kun to , og disse var ; sønnen Tore Bergerssønn som ble gift med Kari Jonsdatter og datteren Ingri Bergersdatter som ble gift med vår stamfar Simen Karlssønn Berkset ( Nygard Nordset )

 

Tore Bergerssønn og Kari Jonsdatter fikk garden “ Gammelgarden “ ( Negard ) Nordset som nevnt ovenfor , og datteren Ingri Bergersdatter og Simen Karlssønn fikk garden Nygard Nordset ( Nordstu )

 

 

Således kan det se ut som at Simen Karlssønn ; far til Karl Simenss, fikk gardparten Nygard Nordset etter utskillelsen fra hovedgarden Nordset i Øvre Rendalen

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hva ligger det i denne setningen og hvorfor ?

 

Denne Olav Gjetvoldssønn ga fra seg garden til sin svigerssønn og ble føderådsmann , men i 1698 tok han livet sitt ved hengning .

Svigersønnen Gjermund Bergerssønn fikk bygselsbrevet på garden tinglyst 20 juli 1699

 

 

" Olav Ojetvoldssøns bueslot ble hans kongelige majestæt hjemfalden "

 

PÅ forhånd tusen takk

[Espen Tjernshaugen]

"bueslot" er vel det samme som bos-lod = formue. Ole Gjetvoldsens formue gikk til kongens kasse som en straff fordi selvmord dengang var en forbrytelse.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

"bueslot" er vel det samme som bos-lod = formue. Ole Gjetvoldsens formue gikk til kongens kasse som en straff fordi selvmord dengang var en forbrytelse.

 

takk igjen Espen , for nok et kjapt svar .

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei her lurer jeg på hva disse to ordene betyr og hva de innebærer :

 

" Halv Mandebot " og " Finnogrekum "

 

 

Om “ Heimråd og kvakksalveri “

De midler man i gammel tid var i besittelse av til farsottenes og epidemienes bekjempelse i Rendalen, var visstnok ytterst få og ufullkomne . Leger fantes ikke ; “ Kloke koner “ som drev hemmelige kunster eller satt inne med gamle utprøvde husråd , var visstnok selv i det 17 århundre den eneste “legehjelp“ pussig nok i konkuranse med prestefruene , som inntil det 19 århundre på mer enn en måte måtte fungere som leger for sine sognebarn , og som derfor har høstet mer enn en velsignelse . Uvitenheten om sykdommene vesen , årsaker og helbredelse var selv i det 17 århundre stor hos bøndene , selv i de som lå nærmere by distriktene . Årelating var helt fra “ Arilds tid “ et universalmiddel mot alt “ ondt blod “ som ble ansett som hovedårsak til de fleste sykdommer . Under en blodsott epidemi i 1650 årene , utga en mann seg fra Hof sogn ved navn Knut Røstan , seg for å kunne helberede blodsott , ved å skjære seg selv og andre i armene ved armleddet / håndleddet , så senene åpenbarte seg i dagen !!! Blodsott skulle med blod fordrives !!! Han selv overlevde både blodsotten og “ kuren “ ; men en gardsdreng , Ola , fikk blodforgiftning og døde , og den selvutdannede legen fikk sin straff “ Halv Mandebot “ Trollmidler og hemmelige blandinger av de merkeligste saker var almindelige som legemidler både til innvortes og utvortes bruk . “ Mand Ister “ som var fett av likene til døde menn blandet med villhonning var en særlig helsebringende smørning (salve) “ Finnogrekum “ ….. Gudene må vite hva det var !!! , dette skulle være et ypperlig middel for innvortes bruk , av navnet kan man anta at det er lånt av finnene eller lappene . I det 18 århundre var tilstanden ikke stort bedre ; leger fantes ikke for den som ikke kunne reise fra bygda , til tross for sykdommen , og legge seg inn host feltskjæreren i Elverum , som da var nærmeste legestasjon . Først etter 1814 kom det mer moderne legehjelp til bygdene .

på forhånd tusen takk for svar og innspill .

[Kai Løseth]

Kan Finnogrekum vere foenum-graecum?: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trig_f-g.htm

Kan likne på fillegrek, fillegrækum

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Kan Finnogrekum vere foenum-graecum?: http://www.rolv.no/u...er/trig_f-g.htm

Kan likne på fillegrek, fillegrækum

 

Fantastisk Kai , den trodde jeg faktisk skulle forbli uløst .

 

Men så var det straffen " Halv Mandebot " da ??? hva innebar denne ?

 

På forhånd takk for svar og innspill .

 

NB Her er det bare for alle som ønsker det å benytte seg av denne tråden til å legge ut gamle ord og uttrykk , for det sitter nok mange rundt omkring og lurer på mangt og mye som det sikkert er greit å få svar på , noe som andre også kan dra nyttet av .

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Men så var det straffen " Halv Mandebot " da ??? hva innebar denne ?

 

 

Har du leita på nettet...? http://no.wikipedia.org/wiki/Mannebot

Det var straffeutmålinga i dei eldre lovene.

I 1650 var det Kristian IVs lov (frå 1604, men store delar ei omsetjing av Magnus Lagabøte si Landslov) som galdt:

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-051.html

 

halv mannebot vil seie at Knut måtte betale halvparten av det han måtte betalt for eit vanleg drap

- vi kan kanskje seie at det vart delt skuld mellom Knut og offeret.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Har du leita på nettet...? http://no.wikipedia.org/wiki/Mannebot

Det var straffeutmålinga i dei eldre lovene.

I 1650 var det Kristian IVs lov (frå 1604, men store delar ei omsetjing av Magnus Lagabøte si Landslov) som galdt:

http://www.hf.uio.no...chr-IV-051.html

 

halv mannebot vil seie at Knut måtte betale halvparten av det han måtte betalt for eit vanleg drap

- vi kan kanskje seie at det vart delt skuld mellom Knut og offeret.

 

Hei Ivar og takk for svar , joda jeg googlet , men på Halv Mandebot og ikke bare Mannebot , så da var det ikke så rart at det ikke dukket opp noe løsning .

[Erik Døving]

Hva ligger det i denne setningen og hvorfor ?

" Olav Ojetvoldssøns bueslot ble hans kongelige majestæt hjemfalden "

 

Grunnloven (den 199 år gamle) nemner faktisk "boslod" i §104: "Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes."

 

Graver-utvalgets forslag, bokmål: "Ingen skal bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse."

Graver-utvalgets forslag, nynorsk: "Ingen kan bli frådømd sin faste eigedom eller heile eiga si på grunn av eit brotsverk."

 

Så det ser ut til at den gamle regelen om å tape eigedommen sin vart oppheva på Eidsvoll. Truleg eit framsteg.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei , jeg lurer litt på hva som ligger i denne setningen og hva det betyr i denne sammenhengen

 

“føre Rigtighed , om hun her widere sigh will opholde”.

 

 

En annen prestesønn , Rasmus Hansson , oppkalt etter sin morfar Herr Rasmus Madssøn, virket også på hytteplassen . I 1658 ble kviknejenta Randi Grøntyven trukket for retten på grunn av ulovlig leiermål med Rasmus på “ Elffuedallens Werck “. De var nemlig i slekt , noe som tyder på at Herr Hans eller hans prestefrue Anne Rasmusdatter må ha vært av kvikneslekt . Fogden Bang mente at Randi Grønntyven burde “lide etter kongens forordning” ( Straffes etter Christian den IV strenge lovverk )

På hennes vegne møtte faren Ola Grøntyven . Han vedgikk forseelsen på datteras vegne. Stakkars Randi Grøntyven ble dømt til å forvises fra Akershus stift . Og her kommer noe som er noe uklart : “føre Rigtighed , om hun her widere sigh will opholde”. Men hvis hun eide noe , skulle dette tilfalle kongen

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill .

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hvilken kirke og hvilket anneks var dette, Vinnill anneks har jeg aldri hørt om .

 

Den godeste presten tjente bra. I 1632 skjenket han en flott kalk til kirka i Vinnill anneks. Der står: “Haver ladet Mig giøre til Tonsedt Præste Sogn Anno 1632. H. Hans Lafversøn. W. E. xvll D. A. S - I. O. R. T.” Trolig fikk de andre kirkene også liknende gaver.

 

Og er det noen som vet om det i noen av kirkene i det tidligere Tynset prestegjeld henger porttrett av presten Herr Hans Lauritzen ?

 

På forhånd takk for svar og innspill.

[Jon Mamen]

Vinnill er vel dagens Vingelen

[Reidar Oddløkken]

Vinnill er vel dagens Vingelen

 

Det stemmer!

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Jon og Reidar , tusen takk .... har vært i kontakt med sognepresten i kirka i dag .... trivelig kar forresten , han skulle " gå på leiting " etter kalken i kirka , han antok at den sto i safen , sammen med det andre gamle kirkesølvet .

 

Men så var det dette da : Og er det noen som vet om det i noen av kirkene i det tidligere Tynset prestegjeld henger porttrett av presten Herr Hans Lauritzen ?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

“ Engslæt i Kiølen og Dybedahle , 3 læs hø . Schaug til Gaardtznøte . Fiskeri i Almindingen . Dyregildre sammestedz . Sommerbeed paa Kiølen og i Omdahlen . Ligger i Elffuebrud “

 

Her er det ordet " DYREGILDRE " jeg lurer på betydningen av . Det synes vel å ha noe med jakt eller beiting å gjøre , men hva ?

 

Kan det være gamle fangstgraver som gardene i gammel tid hadde hevd på det her er snakk om ?

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill

[Kai Løseth]

Gildre:

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gildre&begge=+&ordbok=begge