Gamle ord , utrtrykk , setninger ; satt i en sammenheng ; Hvordan tolke dette ? Her er det bare for alle å legge ut gamle ord og uttrykk .......

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Gildre:

http://www.nob-ordbo...= &ordbok=begge

 

Tusen takk Kai

 

Når det gjelder begrepet : DYREVEIDE , var dette lovpålagt regulering av jakt / allslags jakt ?

 

PÅ forhånd takk .

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Nå lurer jeg litt igjen da .......... Det er fra Alvdal :

 

Halvor er i 1801 nevnt som “ underkolfut “ , året etter er han blitt “ kolfut “

 

Jeg skjønner at det har noe med kull å gjøre , men hva slags stilling var dette egentelig ?

 

På forhånd takk for svar og innspill

[Astrid Ryen]

Hva med kullfogd?

[Ingelin Andresen]

Hei

Fra denne lenken:

http://dt.no/kultur/...rdene-1.6294975

 

 

Kol-fut, brukes i Drammen, og betyr fyrbøter.

 

mvh, Ingelin

[Astrid Ryen]

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Kullfogd

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

http://lokalhistorie...ksikon:Kullfogd

 

Der var den i boks , tusen takk til Astrid og Ingelin for svar og innspill .

[Astrid Ryen]

Men jeg vil si at det Ingelin gir lenke til - at fyrbøter kalles kolfut - er både morsomt og interessant.

[Ivar S. Ertesvåg]

Nå lurer jeg litt igjen da .......... Det er fra Alvdal :

 

Halvor er i 1801 nevnt som “ underkolfut “ , året etter er han blitt “ kolfut “

 

Jeg skjønner at det har noe med kull å gjøre , men hva slags stilling var dette egentelig ?

 

Bjørn, har ikkje du lest "An Magritt"....?

[Harald Søren Storaker]

Ein stynjur - er det ein gauk?

 

Eg vaks opp i Eiken, indre Vest-Agder. Dei gamle brukte noen dyrenavn som nå ikkje er vanlige lenger: - svinsoks (grevling), bjor (bever), tjor (stut). Eg husker også at ordet "stynjur" blei bruk, helst som et skjellsord. På internett kom eg over et folkeminne fra Vigmostad som omtalar stynjuren: http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=23&sobi2Id=4569&Itemid=305

Det er ein fugl som galer, så det skulle passe best med gauken. Er det noen som veit om det stemmer?

[Ivar S. Ertesvåg]

Ein stynjur - er det ein gauk?

 

Eg vaks opp i Eiken, indre Vest-Agder. Dei gamle brukte noen dyrenavn som nå ikkje er vanlige lenger: - svinsoks (grevling), bjor (bever), tjor (stut). Eg husker også at ordet "stynjur" blei bruk, helst som et skjellsord. På internett kom eg over et folkeminne fra Vigmostad som omtalar stynjuren: http://www.historier...4569&Itemid=305

Det er ein fugl som galer, så det skulle passe best med gauken. Er det noen som veit om det stemmer?

 

Frå Norsk Ordbok 2014 ("grunnmanuskriptet") http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=59&tabid=993

 

stynjur m. 1. = stunulv, stynulv (s.d.). (Ma, Li, meir sjl. i formi "stynúr"). Sjå ur m. 2. ein som busar ut med alt, altfor endefram menneske (VAgd). Sjå stumse. R.

 

styn-ulv (`y) m. ein stor rovfugl, d.s.s. hubro, bergulv (So, Nu). Å. Heiter òg: "stinulv" (- stutt i el. é - Dal, VAgd), "stønjål" (No), "stønuve" (NVTel), "stinuv(e)" og "sténuv" (Set, Rbg, Ma), "sténul" (Rbg, Ma), R, "sténål" "stænål" (Helg), Å. Jfr. stunulv, steinulv, stynjur. Til stynja; siste lekken umlaga av uv (etter ulv). T.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

 

Bjørn, har ikkje du lest "An Magritt"....?

 

Hei Ivar

 

Nei ... den har jeg faktisk ikke lest .... men det var en god ide , det får bli neste sengelektyre .

[Harald Søren Storaker]

stynjur m. 1. = stunulv, stynulv (s.d.). (Ma, Li, meir sjl. i formi "stynúr"). Sjå ur m. 2. ein som busar ut med alt, altfor endefram menneske (VAgd). Sjå stumse. R.

 

styn-ulv (`y) m. ein stor rovfugl, d.s.s. hubro

 

Så stynjuren er ein hubro! Det passer jo bra, både med lyden, ille-varsel, og som person-beskrivelse!

 

Takk!

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Kan noen gi meg en forklaring på disse skatteformene , hentet fra Tynset på midten av 1600 tallet : BEFESTNINGSSKATT OG GALEISKATT

 

Kan det ha noe med krigsstyr og skipsskatt å gjøre ?

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill

[Inger Eik]

Utnevnelse til skoleholdere ble etter det jeg vet, foretatt av presten. Jeg leste en gang i et skrift som jeg ikke husker navnet på, at presten plukket ut et par 'lyse hoder' ved konfirmasjonen. Disse fikk et par måneder undervisning av klokkeren, og så ble de satt til å holde skole. Presten hadde visstnok pålegg fra militære myndigheter om å velge noen som ikke hadde kraft eller helse tiil å være soldater. Hvis jeg kommer på hvor jeg leste dette, skal jeg nevne det. Men det må ha vært fra Bergen - Sunnhordaland hvor min farsslekt kommer fra. Jeg har mange aner som har vært skoleholdere, senere lærere.

 

OOps! Jeg svarte visst på et innlegg fra side 1. Jeg oppdaget ikke før nå at det er mange flere sider her...

 

Inger

[Håvard Moe]

Kan noen gi meg en forklaring på disse skatteformene , hentet fra Tynset på midten av 1600 tallet : BEFESTNINGSSKATT OG GALEISKATT

 

Kan det ha noe med krigsstyr og skipsskatt å gjøre ?

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill

 

Befestningsskatt, eller festninsskatt vart inndrive på ulike tidspunkt for å finansiere kriger og festningsverk. Det same med galeiskatt for "marinen" (sjå òg her

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Befestningsskatt, eller festninsskatt vart inndrive på ulike tidspunkt for å finansiere kriger og festningsverk. Det same med galeiskatt for "marinen" (sjå òg her

 

Tusen takk til Håvard og Inger for svar og innspill .

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei  kan noen gi meg en grei forklaring på hva disse ordene i forbindelse med skatter betyr 

 

Fra 1668 Jordebok for Hedemarken fogderi ;

 

Brennvedskatt 

 

Kjolpenge 16 sk

 

Rostjeneste 15 skl .

 

Kvernskatt ; 12 skl

 

Proviant 1 ort 12 skl

 

Hammerspenge 

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill 

 

 

Endret Februar 21, 2016 av Bjørn A Løkken

[Ivar S. Ertesvåg]

Norsk Historisk Leksikon / lokalhistoriewiki.no svarar på nokre av spørsmåla:

 

Kjolepengar: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Kjolepenger

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Munderingspenger

 

Rossteneste: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Rosstjeneste

 

Kvernskatt: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kvernskatt

 

"Proviant" må vere proviantskatt: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Proviantskatt

 

(Brenne-)vedskatt finn eg ikkje nokon artikkel om  - men det er nemnt her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Arbeidsplikt

 

Hammarspengar finn eg ikkje noko om. Er det knytt til reiskapen hammar (evt. smedar - t.d. i militæret), eller til byen Hamar?

 

Det står kanskje noko først i rekneskapen om dei ulike skattane.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tusen takk for det Ivar S Ertesvåg

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Noen som vet hva denne setningen betyr ; 

 

 uagtet hans Vey derigjennem er opspurgt lige indtil

 

Det er tatt ut av en mordsak ;

 

forgiæves er eftersøgt i Gulbrandsdahlen, uagtet hans Vey derigjennem er opspurgt lige indtil han tog til Fiælds paa Skie.

 

 

Endret April 5, 2016 av Bjørn A Løkken

[Tore S. Falch]

Jeg har gitt min tolkning i innlegg 7 i din tråd om selve mordsaken.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Jeg har gitt min tolkning i innlegg 7 i din tråd om selve mordsaken.

 

Nå kom jeg inn fra tur med min 4 beinte '' sønn '' , og husket på at jeg ikke hadde skrevet LØST her . Takk for reminder Tore S 

[Christian Arentz]

"I Slutningen av forrige Aarhundrede paa Tyske Kirkegaard  i Bergen skal der være funnet en Liigsteen over Familiens Stamfader, Henrik Arentz, om hvem det paa Stenen hed: "Henricus Arentz, filius Episcopi Bremensis, mortuus 1644." (Otto Delphin Amundsen, 1955). Hva kan dette bety?

[Ivar S. Ertesvåg]

"I Slutningen av forrige Aarhundrede paa Tyske Kirkegaard  i Bergen skal der være funnet en Liigsteen over Familiens Stamfader, Henrik Arentz, om hvem det paa Stenen hed: "Henricus Arentz, filius Episcopi Bremensis, mortuus 1644." (Otto Delphin Amundsen, 1955). Hva kan dette bety?

 

Om du tenkjer på, "Henricus Arentz, filius Episcopi Bremensis, mortuus 1644." så tyder det vel noko slikt som

Henrik Arentz, son åt biskopen i Bremen, døde 1644.

[Christian Arentz]

Ja, det kan passe at dette var sønn av erkebiskop Heinrich III av Bremen (11. nov. 1550 - 22. april 1585) g.m. Anna Betzdorf v. Broich (ca. 1. mars 1554 - ca. 27. apr. 1608), aka Heinrich von Breithmar (pleie-sønn av drost v. Hagen, Reinart v. Breitmar), som som ung gutt var tilstede som vitne v. deres vielse 25. okt. 1575 i Hagen, Bremische. Han kan senere ha vært på flukt etter Heinrich IIIs død (første Lutheranske reformasjonsprest i Bremen).

Takk for den, Ivar! (dette har jeg allerede publisert på tysk).

Endret April 5, 2016 av Christian Arentz