"Hvem tror du at du er?" 2013

[Tore Andreassen]

...........får jeg vel tro at jeg har samisk opphav fra Sjomen: Lap/lapp er samisk opphav. Kan forøvrig tenke meg at språkvansker også kunne gjøre seg gjeldene i samtale mellom presten og almuen: ".....kirkebøker ikke altid er å stole på....."

 

mvh TORE-A

[Frank H. Johansen]

Det er ikke sikkert at presten på Avaldsnes ante at det var forskjell på samer og kvener :P

[Reidar Oddløkken]

"Lappisk" må da være tilføyd i kirkeboka på et annet tidspunkt?

 

Jeg syns ikke det er samme skrifta som resten av innføringen, men mulig det er feil resonnert?

 

Eller så har nå presten skiftet penn?

[Olav Bonesmo]

Setter pris på vinklingen de to første programmene har hatt, ved å dokumentere at fattig-Norge bare er en til to generasjoner bak oss i tid.

 

Noe som forundrer meg er at Skåber/Hellstrøm synes å være overrasket når de finner at dette er tilfelle for egen slekt.

 

Er det urbanisering og distanse fra primærnæring i tillegg til manglende kontakt med besteforeldregenerasjonen som skaper en slik form for historieløshet?

 

Det er klart at vi som bruker masse tid på å grave i gamle kirkebøker, skifteprotokoller og tingbøker har større forutsetninger enn kafe latte generasjonen til å forstå at livet til våre forgjengere for en stor del dreide seg om å dekke basale behov, nemlig å skaffe mat og varme for å berge liv. Satt på spissen - det burde nesten vært obligatorisk for kommende slekter å ha et besøk i en årestue for at de skulle ha en mulighet til å forstå at det å eksistere i dag er et resultat av en brutal seleksjonsprosess som våre forfedre gikk igjennom, og vi er de heldige etterkommerne av de som greide seg i den sammenhengen.

 

I hvert fall - honnør til de som står bak utformingen av denne programserien, og jeg håper inderlig at den bidrar til å gi mer innsikt i tidligere levekår, og gjennom det få noen flere til å forstå at det å leve i dagens samfunn kan sammenlignes med å vinne toppgevinsten i Lotto hundre ganger i trekk, uansett hvilken tidsperiode en ser på.

 

 

 

 

 

 

[Arild Kompelien]

Setter pris på vinklingen de to første programmene har hatt, ved å dokumentere at fattig-Norge bare er en til to generasjoner bak oss i tid.

 

Noe som forundrer meg er at Skåber/Hellstrøm synes å være overrasket når de finner at dette er tilfelle for egen slekt.

 

Nå vet jeg ikke hvor mye skolegang Hellstrøm har, men etter alder må Linn Skåber minst ha vært gjennom niårig obligatorisk skole (i dag 10 år). Man skulle tro det var mulig å formidle noe kunnskap i løpet av disse årene. Har vanskelig for å tro at fattignorge ikke har vært tema i en del timer. Kanskje er det noen historielærere her som kan si mer om det?

[Leif Biberg Kristensen]

Historiefaget på skolen har vel alltid handlet mer om konger og keisere enn om våre egne forfedre. Jeg tror ikke det er så veldig annerledes i dag.

[Helge Bjerkevoll]

Fattig er vel et relativt begrep. I min oppvekst på 1950-tallet så levde jo folk på en måte som dagens ungdom om de fikk oppleve det ville karakterisere som forferdelig elendighet. Men vi oppfattet oss jo ikke som fattige. Kanskje var det mye verre i urbane strøk med mye større forskjell på folk.

Når jeg prøver å tenke tilbake på skoletiden så kan jeg ikke huske at tidligere tiders fattigdom var et stort tema. Vi lærte litt om 30-tallet og arbeidsløshet, om bankkrakk og folk som miste hus og heim. Vi lærte om dårlige tider som resulterte i utvandring til Amerika. Men læringen mener jeg var slik at vi tok det vel ikke innover oss. Og de fleste av oss er vel slik skapt at vi helst lever i nuet og ikke tenker på eller bekymrer oss for hva de strevde med i gamle dager. Ungdommen ser vel helst fremover og ikke bakover.

Det var først når nære slektninger (og det er det jo ikke alle som har) begynte å fortelle ting de hadde opplevd at en skjønte at det sto dårlig til.

Når onkel levende fortalt om at bonden på nabogarden med følge kom og tok vedovnen de kokte på mens bestemor holdt på med middagen så gikk det jo opp for en at det ikke var så stridt. Slikt klarer ikke en middels lærer å formidle. I all fall ikke en lærer av dagens dessertgenerasjon vil jeg tro.

[Anita Aamo]

Som historielærer på videregående skole kan jeg forsikre om at faget ikke lenger handler om konger og keisere. Derimot jobber vi blant annet med den økonomiske og sosiale krisa i f.eks mellomkrigstida, og fattigdommen mellom de to verdenskrigene burde derfor ikke være noe ukjent tema for de unge.

[Helge Hålåsæter]

Jeg tror nok du må gjøre dine egne opptak. Programmene blir liggende på nett-tv i en begrenset periode.

 

arkivet@nrk.no leverer nok.

Jeg fikk tilbud om et spesielt "Tore på sporet" : ca 1000 kr

[Helge Hålåsæter]

Programmet lå ute på nettet dengang flere år etter sendt, men var forbeholdt Norge (filtrert).

Vet ikke hvordan det er nå, flere år etter det igjen.

[Dag T. Hoelseth]

Som historielærer på videregående skole kan jeg forsikre om at faget ikke lenger handler om konger og keisere. Derimot jobber vi blant annet med den økonomiske og sosiale krisa i f.eks mellomkrigstida, og fattigdommen mellom de to verdenskrigene burde derfor ikke være noe ukjent tema for de unge.

En diskusjon om hva historiefaget skal dekke på videregående skole ligger nok utenfor temaet til denne tråden, men hvis du virkelig mener at historefaget ikke lenger tar for seg sentrale keisere og konger m.m. og deres rolle, for ikke å snakke om monarkiet som institusjon, så blir jeg virkelig skremt.

 

DTH

[Anita Aamo]

Til Dag Holseth. Nå uttrykte jeg meg kanskje litt klossete. Det jeg prøvde å si, var at historiefaget primært(!) ikke går ut på å lære om konger og keisere, i alle fall ikke når vi snakket om 1900-tallet. Forøvrig henvises det til læreplan i historiefaget på Utdanningsdirektoratets sider.

[Anett Ytre-Eide]

Det er jo positivt hvis dette er på pensum nå. Selv lærte jeg ingen ting om vanlige folks hverdag i grunnskolen, men har studert det senere. Jeg tror det er ganske mye uvitenhet om dette blant folk flest. Det er heller ikke, som nevnt over, alle tenåringer som følger like oppmerksomt med i timene.

[Stian Høiset]

Det er mulig vi er ute av trådemnet, nå.

 

Selv hadde jeg (f. 1960) Edvard Bulls "Nordmenn før oss" som historiebok på videregående. Den gikk vel for å være ganske radikal, og omtalte også arbeiderforhold, uten at det sitter i ryggmargen i dag. Av hukommelsen var det norsk sjøfartshistorie (ingen søndagsskole) som gjorde mest inntrykk. I tillegg til vage minner om forskrudde danskeprinser. Men på skolen lærer du jo masse teori. Det var ikke før samtaler med besteforeldre og at jeg startet gransking av slekta selv jeg fikk en aha-opplevelse. Morfar (f. 1906) vokste opp som yngste barn av 8 søsken i et hus med ett soverom. Min mormor fortalte at de snudde bordene opp-ned og la ungene oppi på kvelden. Slikt lærer man vel neppe i historiebøkene i dag?

[Anita Aamo]

Vi er nok litt ute i pereferien, ja, men jeg kan ikke dy meg. Her er kompetansemålene for historiefaget i 3. klasse på videregående skole.

 

 

http://www.udir.no/kl06/HIS1-02/Kompetansemaal/?tbm=Vg3___Etter_Vg3_studieforberedende_utdanningsprogram%2bEtter_Vg3_studieforberedende_utdanningsprogram

[Frank H. Johansen]

Men nok om histroiepensum :)

 

Det er vel Vegard Ulvang som skal til pers førstkommende mandag? Blir interessant å se om de finner noen lokale Trysi-Knut'er blant anene hans!

[Grethe Flood]

Her må jeg nok skuffe deg, Frank H. Johansen, mht til lokale Trysil-Knuter. Jeg har gjort de grunnleggende slektshistoriske undersøkelsene til dette programmet (min siste deltaker er Kari Simonsen), og jeg har ikke funnet noen lokale skiløpere i generasjonene bakover. Da måtte vi nok kartlagt enda mer, men det har dukket opp en del andre spørsmål som har vært spennende, men utfordrende og problematiske. Og så kan jeg si at jeg har hatt god nytte av det jeg lærte om kommunale arkiver da jeg jobbet i Byarkivet, fordi liknende arkiver finnes rundt om i landet og kan gi nyttig informasjon om personene det handler om.

 

På nettsidene til NRK har jeg funnet en foreløpig omtale av programmet om Ulvang som gir en pekepinn om hva han er mest interessert i å få vite mer om:

 

"NRK1, mandag 14.1.2013 kl. 21.30

Hvem tror du at du er ?

 

Norsk underholdningsserie. Kjente personer søker etter sine røtter. Hvis det er én ting Vegard Ulvang lurer på om slekta er det omstendighetene rundt oppveksten til oldefaren Wilhelm Skogsholm, en mann som kom fra en brokete bakgrunn, men endte opp med å få kongens fortjenestemedalje i gull. Sesong 2.(3:8)

[Reidar Oddløkken]

Mens vi venter på Ulvang har jeg lyst til å ta turen tilbake til Alta og gruvene i Kåfjord litt igjen. Iflg. Årbok for Glåmdalen 1976 hang det i 1952 flere tegninger i Kaffistova i Tromsø av kobberverket i Kåfjord, tegnet av franskmannen Barthelemy Lauvergne. Kobberverket hadde rundt 1870 og utover i tjeneste kvinner som hadde tittelen "malmbankerske", og Lauvergne skal i en av tegningene ha skildret ei kvinne som satt på toppen av en malmhaug og banka malm. Ja, er det noen som er kjent i Kaffistova i Tromsø og som har sett disse tegningene?

Jeg regner ikke med at kona til Nikolai (Wilhelmine) er med på noen tegning, men tenkte kanskje at hun hadde vært innom malmbankingen, ettersom kvinnene i den harde tiden ved kobberverket var engasjert i dette arbeidet?

[Anne Lise Hovdal]

Lenkene du la ut Grethe virker ikke, og jeg får noe med 404 error. Jeg gjetter ellers at Vegar Ulvang har etternavnet fra Ulvang i Leirfjord på Helgeland(har hørt eller lest det ett eller annet sted), men er jo ikke sikkert

det er den grena det forskes på

[Grethe Flood]

Det synes å være morfaren Wilhelm Skogsholm som står i fokus i programmet om Ulvang, morfaren hadde en broket oppvekst og endte med å få Kongens fortjentsmedalje i gull. Han har til og med et gate oppkalt etter seg i Vadsø - så vidt jeg husker fra researchen jeg gjorde. Jeg kan og vil ikke røpe mer om oldefar Skogsholm, men jeg er veldig spent på hva de har trukket fram i programmet.

[Grete Singstad]

Det synes å være morfaren Wilhelm Skogsholm som står i fokus i programmet om Ulvang, morfaren hadde en broket oppvekst og endte med å få Kongens fortjentsmedalje i gull. Han har til og med et gate oppkalt etter seg i Vadsø - så vidt jeg husker fra researchen jeg gjorde. Jeg kan og vil ikke røpe mer om oldefar Skogsholm, men jeg er veldig spent på hva de har trukket fram i programmet.

 

Det blir kanskje ikke noen tur til Land da, men det blir helt sikkert spennende lell. :-)

[Anne Lise Hovdal]

Ja det blir spennende å se hva som er trukket frem og Vegard Ulvangs helgelandsslekt, og hans andre slektsgrener. Jeg bodde i Sandnessjøen på Helgeland i 17 år, og vet omtrent hvor Skogsholmen og Ulvangen er

selv om jeg aldri har vært på noen av stedene. Ulvangen er i dag i Leirfjord kommune

[Reidar Oddløkken]

Da er det mye som tyder på at vi har et ski-ess som også nedstammer fra Helgeland, i tillegg til at vi har et skøyte-ess som også nedstammer fra Helgeland, og prisvinner på Hamar i dag, så dette blir spennende, kanskje de blir i slekt til slutt?

[Reidar Oddløkken]

Da tror jeg det ble flere som fikk Vegard Ulvang som fjern slektning, etter dagens oppslag i Østlendingen å dømme :ph34r:

 

Men denne linja til Alvdal blir nok ikke berørt i kveldens program.

 

 

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10867826

[Grete Singstad]

Godt program. Igjen en påminning om vår nære fortid. Om fattigdom, slit, utfordringer og ulike skjebner.

 

Vegard Ulvang har god spredning på sine aner, som berører flere fylker.

Hans oldefar, Wilhelm Rasmussen Skogsholm ble født utenfor ekteskap i Helgeland. Det ble også en annen oldefar. Julius ble født utenfor ekteskap i Land i 1884, og flyttet senere til Kirkenes.