Gå til innhold
Arkivverket

"Hvem tror du at du er?" 2013


Grete Singstad
 Del

Recommended Posts

Tar med konfirmasjonen til Sigrid Eriksdatter, konfirmert i Lille Elvedalens kirke i 1797, Sigrid Eriksdatter Strømmen:

 

Kjeldeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset, Ministerialbok nr. 14 (1790-1800), Konfirmerte 1797-1799, side 103-104.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9207&idx_id=9207&uid=ny&idx_side=-53

Permanent biletlenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603400055.jpg

 

 

Mvh Randi Elisabeth Haugros

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke Gjertrud Rasmusd. "Prestegaarden" det står?

 

Ser sånn ut for en amatør åsså ;-)!

 

Godt gjort og veldig morsomt at dere analyserer og resonnerer dere fram til et resultat :)

 

Har brukt opp dagskvoten min på tomler i dag så jeg får ikke gitt dere flere "liker", men rosen er herved avlevert til deg, Randi og Jan Erik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "hang meg opp i" at Nelle fikk barn med en gift, navngitt mann. Og at bare konfirmasjonen til Wilhelm ble omtalt. Hva med dåpen hans? Og guttens (altså Wilhelm) far, er det noen som har funnet ham... og om Wilhelm hadde halvsøsken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oversiktens skyld setter jeg opp anerekken her:

 

Gjertrud Estensd. Strømsbakken er datter av:

 

Sigrid Eriksd. Prestkottet, som er datter av:

 

skomaker Erik Haldorsen Eggemoen på Prestkottet (Tynset), som er bror av:

 

Lars Haldorsen Eggemoen på Strømsbakken (Alvdal) + skomaker Haldor Haldorsen Eggemoen på Kolstu (Alvdal) + Jon Haldorsen Eggemoen.

 

 

En videre titt i Alvdalsboka forteller at Sigrid Eriksd. Prestkottet er g.m. sin tremenning Esten Estensen Storsteigen (Borsa).

 

Sigrids farmor, Berit Eriksd. Olen, er søster av Estens farmor, Marit Eriksd. Olen. Deres far er Erik Olsen Reiten fra Tylldalen: http://www.jeaas.com/avvik.htm

 

 

Her går anerekken dermed både fra Nystu + Borsa Storsteigen og dobbelt fra Øvre Steigen.

 

 

Har sett litt mer på dette og uthever med fet skrift Ulvangs aner her::

 

 

Det er ikke bare Nystu Storsteigen som er felles opphav i Alvdal for Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie:

 

Fellesanen Simen Avlesen Nystu Storsteigen er født i 1634, mens Ole Knutsen Sandeggen er født i 1655. Sistnevnte er også felles forfar til de to nevnte. Hans kone, Ingeborg Olsd., hevdes i Alvdalsboka å ha blitt 103 år gammel, og dermed en av de eldste noensinne der i trakten.

 

Ole og Ingeborg Sandeggen er via Søstulien oldeforeldre til Erik Haldorsen Prestkottet. Videre er de via Nordigard Strømmen oldeforeldre til Håkon Olsen Flatens kone Kari Simensd. Fra dette paret (og Håkons bror Jon) ætter den senere slekten på Flaten, som Bjørn Dæhlie (og Reodor Felgen!) tilhører. (Håkon og Kari er også mine 3-tipp'er.)

 

Kari Simensd. Nordigard Strømmen på Flaten er da tremenning av Erik Haldorsen Eggemoen på Prestkottet og hun er i tillegg tremenning av Eriks datter Sigrids svigermor Berit Simensd. Nystu Storsteigen på Borsa Storsteigen (Sistnevnte er for øvrig datterdatter av den kjente kirkebyggeren Karl Arnesen Plassgarden på Haugen Brandvold.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt mer på dette og uthever med fet skrift Ulvangs aner her::

 

 

Det er ikke bare Nystu Storsteigen som er felles opphav i Alvdal for Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie:

 

Fellesanen Simen Avlesen Nystu Storsteigen er født i 1634, mens Ole Knutsen Sandeggen er født i 1655. Sistnevnte er også felles forfar til de to nevnte. Hans kone, Ingeborg Olsd., hevdes i Alvdalsboka å ha blitt 103 år gammel, og dermed en av de eldste noensinne der i trakten.

 

Ole og Ingeborg Sandeggen er via Søstulien oldeforeldre til Erik Haldorsen Prestkottet. Videre er de via Nordigard Strømmen oldeforeldre til Håkon Olsen Flatens kone Kari Simensd. Fra dette paret (og Håkons bror Jon) ætter den senere slekten på Flaten, som Bjørn Dæhlie (og Reodor Felgen!) tilhører. (Håkon og Kari er også mine 3-tipp'er.)

 

Kari Simensd. Nordigard Strømmen på Flaten er da tremenning av Erik Haldorsen Eggemoen på Prestkottet og hun er i tillegg tremenning av Eriks datter Sigrids svigermor Berit Simensd. Nystu Storsteigen på Borsa Storsteigen (Sistnevnte er for øvrig datterdatter av den kjente kirkebyggeren Karl Arnesen Plassgarden på Haugen Brandvold.)

 

Da ble de kanskje enda nærmere hverandre enn 8-menninger da kanskje, og Ole K. Sandeggen er det flere som har som ane ;)

 

Det er "tjukke slekta" alt i hop til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra den senere Flaten-slekten går det etter hva jeg har sett flere linjer tilbake til Nystu Storsteigen, og det vil være nesten merkelig om ikke enda mer henger sammen her langt tilbake. Bl.a. er brødrene Jon og Håkon O. Flatens farfar, Jon Olsen ifølge Alvdalsboka (betviles her: http://www.jeaas.com/avvik.htm) bror av Avle Olsen Nordre Vetlsteigen (f. 1687), og han er vel i så fall av Avle-slekt (passer i tid til å ha den eldste Avle Storsteigen som oldefar).

 

Interessant er det utenom det felles opphavet at begge skistjerners aner rent geografisk finnes på Steigen og Vestate' i Alvdal, og begge ætter også fra Vestlandet (Dæhlie faktisk her fra Osterøy). Det er altså mulig å bli til noe i den "bransjen" uten alene å ha aner fra Østlandet ellerTrøndelag (eller Voss), som likevel kan synes å være delvis "nødvendig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått tilsendt informasjon om Vegard Ulvangs slekt på farsiden, og det var som jeg trodde at etternavnet Ulvang kom fra Ulvangen i Leirfjord. Hans oldefar Ole Martin Angel Edvardsen var født i Tverråbakken

i Leirfjord på Helgeland i 1878, men vokste opp på Ulvangen. Gift i Vardø 26.07.1910 med Johanne Berntine Johansdatter, og de fikk sønnen Johannes Ulvang i 1911 som var Vegards farfar(død i 1978). Vegard

ender opp til slutt med Falckslekten, og blant annet fogden Peter Jacobsen Falck født ca 1591 i Romsdal. Jeg kommer også inn med min slekt der med fogdens bror Adrian, så jeg har fått mitt slektsprogram nå

til å regne ut at Vegar var sønn av trettenmenning av meg. Vegard blir også direkte etterkommet dikterpresten Petter Dass(hans 8.tippoldefar ifølge mitt slektsprogram), og Falckslekten kommer en jo inn på via

Petter Dass sin mor Maren Petersdatter Falck født ca 1629.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegard blir også direkte etterkommet dikterpresten Petter Dass(hans 8.tippoldefar ifølge mitt slektsprogram)

 

Anne Lise, hva meiner du med uttrykket "direkte etterkommer"? Jeg har vært borti uttrykket mange ganger, men aldri skjønt heilt hva det innebærer. Motstykkket må jo være "indirekte etterkommer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No kom eg til å tenkje på ein lærar eg hadde i sammfunnsfag (som også omfatta historie og geografi) på ungdomsskulen, som snakka om ordet prioritere. Å seie at ein gjev noko "fyrsteprioritet" er smør på flesk, sidan ordet prioritere betyr nettopp at ein set noko fyrst. (Prior betyr nummer ein). Slik er det vel også med uttrykket "direkte etterkommar", som eg sjølv har brukt mang ein gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No kom eg til å tenkje på ein lærar eg hadde i sammfunnsfag (som også omfatta historie og geografi) på ungdomsskulen, som snakka om ordet prioritere. Å seie at ein gjev noko "fyrsteprioritet" er smør på flesk, sidan ordet prioritere betyr nettopp at ein set noko fyrst. (Prior betyr nummer ein).

 

Brukt alene er jeg enig i at førsteprioritet er smør på flesk. Men prioritet kan nummereres f. eks. som sikkerhet i gods/eiendom ved lån/pant, og da gir det en mening. Uttrykket brukt i dagligtale har vel kanskje det opphavet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Direkte etterkommere etter en bestemt person eller slekt, er selvfølgelig etterkommere i direkte linje (direkte ane-linje), mens andre typer slekt kan være fra en sidelinje til den bestemte personen eller slekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lagt merke til en del "uvøren" bruk av uttrykket 'direkte etterkommer'.

 

Det er vel bare barn som er direkte etterkommere? Alle andre etterkommere er bare etterkommere. I ordboka er 'direkte' forklart med bl.a. 'uten mellomledd el. avbrudd'. Det skulle bety at jeg er direkte etterkommer av min mor og min far. Men av min farfar er jeg bare etterkommer. Min far er derimot direkte etterkommer av min farfar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bibliotekenes svartjeneste har en variasjon av din forklaring: http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=2023 Synes nok selv at uttrykket er "smør på flesk", men jeg skal ikke legge meg borti hvordan andre uttrykker seg, så lenge det ikke er fullstendig feil eller misvisende...

 

Men nå er vi kanskje litt på vidvanke igjen. Får ikke sett dagens program direkte pga. fotball- og innebandytrening, men gleder meg til å få sett det på nettet eller i reprise senere denne uken. Tror det blir et spennende program. Og Hanne Kroghs aner har vi jo diskutert her tidligere...

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg kjenner igjen noen av Ulvangs aner som mine egne, kan jeg gi en del nye opplysninger som resultat av egen forskning.

 

Erik Haldorsen Kottet, eller skomaker, som han ble kalt i kirkeboka, hadde en datter, Siri Eriksd., som er nevnt i skiftet på Kottet etter ham 04.01.1804. Der opplyses at hun er 22 år gammel og tjener hos Halsten Estensen Strømmen i Alvdal. Året før, i skiftet etter Siris mor, Gjertrud Rasmusd., 26.01.1803, tjener hun hos sin farbror, Lars Haldorsen Strømmen.

Kottet var en husmannsplass under Prestegården hvor det bodde to familier da Siri ble født. Erik ble kalt husmann med jord i folketellingen 1801. Årsaken er at han i 1796 kjøpte 3 ksk i Utby. Parten i Utby het Lillestu i skriften og Vehlstu på tynsetmål. Det er derfor feil når det skrives at Siri var født i Utistu Utby.

Erik drev sagbruk sammen med broren Jon. De fikk 20 rd bot i 1802 for å ha satt opp sag ulovlig. Noen år før, i 1793 hadde Haldo levert 6 sagbord og 50 takspon til det nye kirkebygget. Gamlekirka brant i 1792.

Da Erik og Gjertrud ble trolovet 12.04.1770, ble han kalt Bougen og hun Præstegrd. Altså tjente hun i prestegården på Tynset. At presten så lot paret bli husmannsfolk under prestegården viser at han var fornøyd med henne. For å tjene i prestegården hadde hun nok fremvist en god attest fra forrige husbond. I lister over ekstraskatten i 1763 finner vi henne i tjenerstaben til oberstiger Arne Iversen i Foldal, ved Friederichs gaves kobberverk. Så attesten kom vel derfra.

Gjertrud var av bergmannsætt. Foreldrene hennes, Rasmus Kristoffersen og Marit Jørgensd., kom fra Kvikne til Foldal da drifta ved Friederichs gaves kobberverk begynte. I Kvikne bodde de trolig på en plass under Grøtli der Gjertrud ble født, dåp i 1744 i Kvikne kirke. I Foldal ryddet Rasmus «Fly-pladsen» (Flyen Nordre) under Kroken og bor det i 1753 (Foldal bygdebok). Gjertrud er oppkalt etter den første kona til Rasmus, som døde i Kvikne 1741. I følge opplysninger i kirkeboka for Kvikne om trolovelsen til Rasmus og Marit i 1744, kom hun fra Reten i Kvikne. Far til Rasmus, Kristoffer Rasmussen, er nevnt som husmann under Orkeng i Kvikne i millitærmanntallet 1735. Broren Kristoffer Kristoffersen, som også dro til Foldal, er også nevnt manntallet. Alderen oppgitt for Kristoffer Rasmussen er 52 år, for Kristoffer Kristoffersen, 14 år, og for Rasmus Kristoffersen, 9 år. Bygdebok for Foldal opererer med andre fødselsdata.

 

Odd H. Tjade

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en svært interessant utredning!

 

Vil legge til litt om Gjertrud Rasmusd. (understreker Ulvangs aner for oversiktens skyld): Ifølge de data om hennes familie som gis ovenfor må hun være sønnedatter av Kristoffer Bjørnsen på Øvre Grøtli, som nok er sønn av smelter Bjørn Jonsen, og bror av Ole Olsen Sæters kone Karen Bjørnsd. Familien er omtalt i nye Kvikneboka på s. 131. Kristoffer eier både halve Sæter og senere halve Grøtli. Bjørn Jonsen er en av to norske smeltere som nevnes helt fra Kvikneverkets første tid. Smelteprosessen er på den tid svært krevende, så de kyndige i dette hentes mest fra tysk område eller Falun. De norske smelterne lønnes noe lavere enn de tyske, så de er antagelig mindre erfarne enn disse. (Enkelte opplysninger er hentet fra bergingeniør Ragnvald Størens manuskript til verkshistorie for Kvikne.)

 

Ole og Karen Sæter er svigerforeldre til Johan Iversen Prytz med diverse etterslekt i Kvikne, bl.a. undertegnedes. Johans dattersønn, Johannes Estensen fra Estensplassen, bor på Jørgensplassen, der Ole Jørgensen og deretter Per Jørgensen Reiten også holder til, men ikke samtidig med Johannes. Nye Kvikneboka s. 238 nevner ingen Marit som søster av disse, men det er ikke alltid den boken har med alle barn. (På naboplassen Baggarden bor Johannes sin bror Sakarias Estensen, som muligens overtar denne etter sin kones søster og hennes mann etter deres død.) For øvrig er Johan Prytz sin søster Maren svigermor til Rasmus Kristoffersens bror, Jakob K. Grøtli. (For ordens skyld: Gjertrud Rasmusd. på Prestkottet er ut ifra ovenstående tremenning av Estenssønnene Knut, Sakarias og Johannes fra Estensplassen.)

 

Marit Jørgensd. er ant. datter av Jørgen Hanssen på Reiten. Sistnevntes navn og patronym leder tanken litt mot Brattbost (som jeg lenge har ment er et noe sannsynlig oppphav til slekten Prytz), men begge navn kan her mest sannsynlig tilhøre tilflyttede verksfolk. Jørgen Reiten har også en sønn Vincent. Dette navnet er sjeldent i verksmiljøet, men finnes hos et fåtall verksansatte på Røros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skal ikke alltid godta kb for "god fisk", se http://www.arkivverk...ny&idx_side=-22 hvor Nelle/Nille nederst på siden nevnes å komme fra Hadsel. Årsaken til feilen er trolig at navnet Nelle var kjent i bruk i Hadsel på den tiden. Det er vel bevist at Bergen er korrekt.

 

I dette tilfellet er nok begge opplysninger riktig.

I klokkerboken for Hadsel ser vi at Nelle er innflytter i Mai 1858

Finner ikken henne nevnt i Ministerialboka for samme periode.

 

http://www.arkivverk...y&idx_side=-217

 

http://www.arkivverk...71107610482.jpg

 

Indflyttet fra Bergen, Alstadhaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en svært interessant utredning!

 

Vil legge til litt om Gjertrud Rasmusd. (understreker Ulvangs aner for oversiktens skyld): Ifølge de data om hennes familie som gis ovenfor må hun i følge nye Kvikneboka være sønnedatter av Kristoffer Bjørnsen på Øvre Grøtli, som nok er sønn av smelter Bjørn Jonsen, og bror av Ole Olsen Sæters kone Karen Bjørnsd. Familien er omtalt i nye Kvikneboka på s. 131. Kristoffer eier både halve Sæter og senere halve Grøtli. Bjørn Jonsen er en av to norske smeltere som nevnes helt fra Kvikneverkets første tid. Smelteprosessen er på den tid svært krevende, så de kyndige i dette hentes mest fra tysk område eller Falun. De norske smelterne lønnes noe lavere enn de tyske, så de er antagelig mindre erfarne enn disse. (Enkelte opplysninger er hentet fra bergingeniør Ragnvald Størens manuskript til verkshistorie for Kvikne.)

 

Ole og Karen Sæter er svigerforeldre til Johan Iversen Prytz med diverse etterslekt i Kvikne, bl.a. undertegnedes. Johans dattersønn, Johannes Estensen fra Estensplassen, bor på Jørgensplassen, der Ole Jørgensen og deretter Per Jørgensen Reiten også holder til, men ikke samtidig med Johannes. Nye Kvikneboka s. 238 nevner ingen Marit som søster av disse, men det er ikke alltid den boken har med alle barn. (På naboplassen Baggarden bor Johannes sin bror Sakarias Estensen, som muligens overtar denne etter sin kones søster og hennes mann etter deres død.) For øvrig er Johan Prytz sin søster Maren svigermor til Jakob Kristoffersen Grøtli, som nye Kvikneboka hevder er bror av Rasmus Kristoffersen, .

 

Marit Jørgensd. er ant. datter av Jørgen Hanssen på Reiten. Sistnevntes navn og patronym leder tanken litt mot Brattbost (som jeg lenge har ment er et noe sannsynlig oppphav til slekten Prytz), men begge navn kan her mest sannsynlig tilhøre tilflyttede verksfolk. Jørgen Reiten har også en sønn Vincent. Dette navnet er sjeldent i verksmiljøet, men finnes hos et fåtall verksansatte på Røros.

 

Her må jeg ta med litt mer (har korrigert mitt innlegg vist ovenfor i forhold til hva jeg skriver videre):

 

Da jeg kjøpte nye Kvikneboka for noen år siden, regnet jeg med å få en bok som er etterrettelig, dvs. hvor oppgitte data stemmer noenlunde med virkeligheten. Jeg er jo nødt til å benytte denne (med tillegg av Krokmoens utskrifter for 1600-tallet) for å oppnå en rask oversikt i området. Men gang på gang blir en lurt av nevnte bok, bl.a. i en annen debatt her for noen dager siden og i en tilsvarende for noen år siden ang. en norskættet berømthet i USA. Nå synes jeg det begynner å nærme seg en skandale hvor lite sjekket en del opplysninger i nevnte bok synes å være (bitvis mer å regne som "makkverk" enn som bokverk), for ikke å snakke om at den er nokså "ufullendt" ang. eldre ledd. Utsalgsprisen er på linje med andre bygdebøker, men mange av dem er litt mer til å lite på!

 

Til saken: Tjade opplyser ovenfor at Rasmus Kristoffersen er sønn av Kristoffer Rasmussen på Grøtli. Dette stemmer med listen over verksansatte i 1724 på s. 99 i Tax-boken, der Kristoffer Rasmussen beboende ovenfor Plassen under gården Grøtli angis å være 41 år og ha 5 barn, samt ha arbeidet ved verket i 12 år.

 

Mens nye Kvikneboka altså på s. 131 forteller at Kristoffer Bjørnsen på samme Grøtli er far til Rasmus Kristoffersen og hans brødre. Dette harmonerer temmelig dårlig med at Kristoffer Bjørnsen alt i 1652 nevnes som knekt ved verket, men antagelig er han svært ung da, siden faren er født i 1618. Likevel kan han i teorien være far til barn født helt til slutten av århundret, særlig hvis han har en langt yngre kone. (Dette er litt sannsynlig tilfelle med navnebroren Kristoffer Ellefsen ved samme verk, som ikke later til å stifte familie før han er i 40-årene. For øvrig er det kun ganske få Kristoffer å finne i trakten.)

 

Min utredning ovenfor er skrevet under forutsetning av at Kviknebokas versjon er rett - den nevner ingen andre Kristoffer på Grøtli, og noen passende Kristoffer Rasmussen finnes vel ikke i boken (i likhet med mange andre faktisk eksisterende). Det hadde vært greit å få dette avklart, samt å finne de riktige anene hvis Rasmus Kristoffersens far har patronymet Rasmus. Jeg regner nok helst med at Tjades versjon er den riktige her!

 

Tillegg 23.01.2013 - med takk til Holan for assistanse:

 

Dåpen til Gjertrud Rasmusd. i 1745 er å finne i kirkeboken for Kvikne s. 145: Tredje kvinnelige fadder og tredje mannlige er hhv. Marie Jørgensd. og Hans Jørgensen Reiten. Sistnevnte er nok morbror til dåpsbarnet, mens førstnevnte kan være en søster av Hans. Ingen av disse er nevnt i nye Kvikneboka (ikke akkurat unormalt!), men Jørgen Hanssen Reiten må jo forventes å ha en sønn Hans. Dåpsbarnets farbror, Kristoffer Kristoffersen, er andre mannlige fadder. (Andre kvinnelige fadder er Guri Petersd. Hun kan jo tenkes å være søster av dåpsbarnets farmor, Kari Pedersd., men dette patronymet er ganske vanlig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Torbjørn i at det var en gripende historie om Hanne Kroghs farmor og far. Er jo viktig at det kommer frem hvordan det var på barnehjem og psykratrisk sykehus også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.