Pengemangelslysning for Rongen, Evanger 1754

[Nils Aksel Horvei]

Hos Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker: " Evangerboka, Gards- og ættesoge", band I (1982) under Rongen side 136 heter det: ”1754 tinglyser Ole Pedersen Eri i Lærdal pengemarkedslysning. Han meiner seg odelsrettshavar til den halve laup smør som Johannes Naveson brukar, og skal til rett tid og stad innløysa odelsretten sin”.

Står det noe mer om dette i Tingboka?

Mitt problem er at den Ole Pedersen Eri som dette etter ALL sannsynlighet refererer til - sønnen til søskenbarnet til Johannes Naveson - ifølge Alfred Espe og Kåre Hovland: "Lærdal bygdebok, III, Heim og ætt, Tønjum og Hauge sokn" (1994), side 317 var født ca 1744 (67 år ved død 1811, men 64 år ved folketellingen 1801)!!

Han er ikke nevnt døpt i kirkeboka,men ekteviet 1763. Hvor gammel måtte man være for å tinglyse pengemangelslysning?

 

 

Slektsforbindelsene fremgår av en del skifter på Rongen i Evanger 1739, på Nedre Voll i Tønjum 1741, på Arnetveit i Vinje 1742, på Fjeli i Vinje 1749 og på Lærdalsøyri i 1794. Dessuten viser Roger Lyngvær: "Ættebok for Vossestrand" (1971) og folketellingen 1701 at Ole Pedersens far, Peder Olson, var født på Selje i Vinje ca 1698, men siden dennes far, som kom fra Bidne i Opheim, var død før 1701, var Peder Olson "sønn" til farbroren Johannes Pederson på Rongen i Evanger (

http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38454/160/).

 

 

Med hilsen

Nils Aksel Horvei

[Yngve Nedrebø]

Pengemangelslysningen utsatte tidsfristen for odelssøksmål, og som ordet sier var odelsarvingen uten de pengene som skulle til for å løse inn godset. Det er ikke noe til hinder for at det ble fremmet pengemangelslysning for en 12-13 år gammel gutt, men det burde jo gjøres av andre på hans vegne. Det er altså tidspunktet for foreldelse av kravet som avgjør når en slik lysning måtte publiseres, ikke alderen på den som var odelsberettiget.

[Nils Aksel Horvei]

men det burde jo gjøres av andre på hans vegne

 

Står det noe om "andre" i Tingboka for 1754?