Små historier i kyrkjebøkene

[Egil Russøy]

I kyrkjebøkene finn vi namn og datoar knytt til mange personar som vi ofte ikkje har nokon annan kjennskap til. Gjennom alle desse registreringane kan det danne seg små historier om hyggelege hendingar eller store og små tragedier som ramme desse personane, som vi kanskje berre registrerer med eit namn og ein dato.

 

I går kom eg tilfeldig over ei slik historie gjennom registreringane i kyrkjeboka for Kinn, som eg fekk lyst til å dele med dåke.

 

Tidleg på året 1887 venta plassmannen Thomas Larssen og kona Alette sitt fjerde barn. Dei budde på den vesle holmen Værholmen i Batalden. Frå før hadde dei barna Lars 6 år, Hanna Jørgine 4 år og Anna Lovise på 2 år. Den 21. februar blei det nye barnet til Thomas og Alette fødd, men fire dagar tidlegare hadde sonen Lars døydd. Han blei gravlagd den 24. februar, og same dagen døydde Hanna Jørgine. Ho blei gravlagd den 1. mars, same dagen som Anna Lovise døydde. Alle dei tre barna døydde av difteri. Jenta som var fødd den 21. februar, fekk namnet Hanna Lovise Andrine, og blei båren til dåpen den 7. april, same dagen som presten utførte jordpåkastinga på gravene til dei tre søskena hennar. I løpet av eit par veker var familien som skulle blitt seks personar, blitt redusert til tre.

 

No var ikkje barnedødsfall så uvanleg på dei tider, men det skal likevel ein sterk rygg til å bære det eine barnet etter det andre til grava, berre for å kome heim at til å motta dødsbudskapen på det neste. Korleis kom dei seg vidare etter desse tragediane som kom på rekke og rad?

 

Sjølv om dette ikkje er ein familie som eg har noko tilknytning til (så vidt eg veit), så har eg fylgt Hanna Lovise Andrine eit stykke vidare, og det ser ut til at det har gått bra med ho. Halvanna etter at dei tre barna døydde, kjøpte Thomas Larsen eit bruk i Bareksten, og den vesle familien flytta dit saman med mor til Thomas. Så vidt eg har sett, fekk ikkje Thomas og Alette fleire barn. Hanna blei konfirmert i 1901, og ser ut til å ha kome godt gjennom konfirmasjonsførebuingane. I 1910 finn vi ho som dameskreddar på ladestedet Florø, der ho leigde husrom saman med mora som var blitt enke etter at Thomas Larsen døydde på Bareksten i 1903, og ho livnærte seg som vaskekone.

 

mvh Egil

[Jarl V. Erichsen]

Takk, en sterk historie!

[Tore S. Falch]

Jeg har en tilsvarende, tragisk historie i egen slekt:

Min oldemors bror, bonde og hemmansägare Daniel Eriksson og hans kone Anna Elisabet Niklasdotter på Prinserud i Torserud, Botilsäter socken på Värmlandsnäs, mistet i løpet av én måned i 1916 seks barn mellom to og ni år gamle. I dödboken for Botilsäter er alle barna innført på én og samme side, og dødsårsaken var skarlagensfeber. Bare en åtte måneder gammel datter overlevde. To år senere, i 1918, døde faren Daniel av lungebetennelse, 56 år gammel. Da var enken gravid, og hun satt altså igjen med en tre år gammel datter. De to barna vokste opp, stiftet familie og har etterslekt idag.

 

Man behøver ikke grave veldig langt tilbake før man finner historier som forteller om livsbetingelser og skjebner som vi vanskelig kan forestille oss idag.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Legger ut en jeg og fra egen slekt :

 

Simen Simenssønn , født under garden Nystu’u , Steien i Alvdal i 1736 . Simen kom til Skomakermoen under Steia . Simen var skomaker og gardbruker . Han var gift to ganger . Simen sitt liv var fylt av personlig tragedier og død som vel overgår det meste et menneske kan takle .

Simen sitt første ekteskap var den 17 juni 1761 med Kirsti Eriksdatter fra Søstulia , Vestate .

Samme året , i 1761 føder Kirsti deres første barn , dette er et dødfødt tvillingpar .

De neste barna som Simen og Kirsti fikk var : Simen født i 1762 , Erik født i 1764 , Ingeborg født i 1766 , Sigrid født i 1768 og Haldo født i 1772 . Fødselen til Haldo var og en tvilling fødsel , men tvillingbroren til Haldo døde bare ½ år gammel i 1772 .

 

I 1773 rammet skjebnen folket på Skomakermoen på Steia med full kraft , blodsotten kom til bygda og med blodsotten kom også andre sykdommer som rammet gardene nådeløst . På Skomakermoen hos han Simen døde nesten hele familien . En vårdag , “ søndag sexage “ ble det lagt ned 30 lik på kirkegarden i Alvdal , blant disse var Simen sin hustru Kirsti 36 år gammel , og fire av barna deres i alderen ½ år og opp til 11 år . Så i tilegg til at Kirsti døde , så døde også 7 av de 8 barna Simen og Kirsti fikk sammen . Det var bare datteren Sigrid Simensdatter som berget livet og vokste opp , og hun kom senere til garden Øver Lien hvor hun ble gift med skiløper ( militær ) Simen Jonssønn etter kongelig bevilgning .

Simen ble gift for andre gang med Marit Taraldsdatter fra plassen Synnate

Taraldsteen , Steia . Synnate skal den gangen ha vært et lite “ rom / husvære “ ute ved elveleiet . Hun var datter av Tarald Erikssønn og Ingeborg Pedersdatter fra Vivelstad i Åmot .

Simen og Marit fikk 4 barn , deres førstefødte barn : Kirsti døde 4 år gammel , deres andre barn var sønnen Simen født i 1777 han døde også ung . Om ikke dette var nok så var ulykken snart ute igjen . I 1789 flommet elvevannet inn over Skomakermoen , velta den lille stua til Simen , og tok med seg ildhuset . Bakstetakka fant dem igjen utenfor Sandeggen og elva Folla lagde seg nytt leie tvers over gardstunet . Mens dette hendte var Simen på tinget på Tynset , og kona Marit var for seg selv med to barn . Stedatteren Sigrid lå på setra i Bergerøsten og så hvordan vannstanden steg og steg . Hun skjønte straks at det sto galt til hjemme og la ivei . Da Sigrid kom ut på kanten og så nedover mot Steimoene , hadde Marit og ungene vadet utpå ei stor tue på Steimojordet og sto og ropte på hjelp . Det kom straks folk til som fikk reddet dem , men ungene hadde fått seg en støkk i livet som de aldri glemte . Simen bygde opp igjen garden der Steimoegga nå ligger . Synnaterommet ble også hans . De to barna som Simen og Marit hadde igjen i live var Ola og Kirsti .

[Torleif Odland]

Jeg satt å kikket i de digitaliserte kirkebøkene som tar for seg Laudal i Vest Agder, og noen av disse kirkebøkene går lang tilbake på 1700 tallet.

Over døde i Laudal, fant jeg en hel familie som hadde bukket under, og som var jordfestet samme dag, den 9 januar 1785.

Og under står der hva kirkeboken for Laudal beskriver.

 

9.jan begravet Torgius Jonsen Fjellestad 49 aar mand.

9.jan begravet Lars Torgiussen Fjellestad 20 aar ungkarl

9 jan.begravet Torkild Torgiussen Fjellestad 18 aar ungkarl

9 jan.begravet Allu Torgiesdatter Fjellestad 15 aar pige.

9 jan.begravet Jon Torgiussen Fjellestad 13 aar.

9 jan begravet Guri Torgiusdatter Fjellestad 11 aar

9 jan begravet Ole Torgiussen Fjellestad 9 aar

9 jan begravet Knud Torgiussen Fjellestad 7 aar

9 jan.begravet Thore Torgiussen Fjellestad 4 aar

 

Denne innførselen i en kirkebok er noe spesiell, en far og 8 barn blir jordfestet samme dag.

Hans kone er nevnt som Anne Larsdatter.

Ved å lese kirkeboken for Laudal over døpte, finner en så ut at paret har fått 10 barn imellom 1760 og 1781, de to eldste er nevnt som Allu og Lars, og har nok dødd som spedbarn trolig.

Dermed kan det fastslås nokså sikkert, at en farsott utslettet en hel familie på Fjellestad i Laudal. Presten har hatt jordpåkastelse den 27 des. 1784 ved Laudal kirke, og ny dato er innført til 9 jan. 1785, Og presten har notert sykdommen blodgang. I Agder gikk de fra høsten 1783 til slutten på 1785 en stor farsott, årsaken skal ha vært et kjempeutbrudd i vulkanen Laki på Island 9 juni 1783, et utbrudd som lagde hungersnød og død i hele Europa, og som var den direkte årsak til den franske revulusjonen. Der finnes mange historier i kirkebøkene, og nøster en bak forhenget, finnes det ofte årsaker til dette.

[Jon Mamen]

Det er sterke historier. Vil bare bemerke til Bjørn at søndag sexagesima er en vintersøndag. Etter gamle betegnelser er kommende søndag, 3 februar, søndag sexagesima dette år.

[Berit Knudsen]

Jeg har også en historie, ikke en trist, men komplisert.

 

To søstre Olava og Gunhild Hansdt. fikk hvert sitt uekte barn 1874 og 1875. Olava Hd. og Elias Nilsen fikk i 1874 Anna Otlilie. Gunhild Hd. og Hans Nilsen fikk Anna Josefine i 1875, men hun døde i 1879. Fedrene var også søsken.

Så bytter de partner og Hans og Olava blir gift i 1875 og Elias og Gunhild ble gift i 1876. I 1875 Bodde Elias hos broren Hans og kona Olava.

 

I 1897 giftet Anna Otilie Eliasdt seg med Thorvald Eriksen. Thorvald var broren til Josefine Eriksen, som var gift med Martin Hansen. Martin H. var sønn av foran nevnte Hans Nilsen og Olava Hansdt.

Da blir Martin og Anna Otilie halvsøsken på morssiden, og fedrene deres var brødre. (Thorvald og Josefine var fra en helt annet fylke enn de andre).

 

Noen som vet hva Anna Otilie og Martin blir i forhold til hverandre på farssiden?

[Arild Kompelien]

Fra dødsinnførselen til Ragnhild Arnesdatter i Hof kirkebok, Hedmark i 1738:

"Dette menniske blev d. 22 Marty Dømt af Sorenskriveren Sr. Hans Winsnæs til at undvige dette Fogderie fordj hun havde æreskiendet sin Mands Søster Sigri Tollevsdatter Aasnæs, desforuden var hun ogsaa et Halstarrig og forfærdet menniske der hafde modvillig Separeret sig fra sin Mand, hvorfore hun udj 1 1/2 aars tiid iche blev admitteret til den Hellige Nadve, blev iche heller betienet før sin Død, thi Døden overfaldt hænde uformodende."

[Sigrun Knutrud]

I min familie har vi denne historien på dagen idag- ikke såå langt tilbake.

 

Fra Sunnylven/Geirangers klokkerbok 1885-1963 s.49, døde og begravede 1907:

 

«Samtlige 13 paa dette blad opførte omkom i sneskred. Den 22de februar løsnede i Lenshornet et skred, som tok ned alle hus paa Vesteraas, hvor i det øieblik opholdt sig 20 mennesker. Flere fik alvorlige kvestelser, men kun 3 døde. Næste dag løsned et sneskred i «Alldergodt», gik over Storsæteren paa den andre side elven, bøidde saa av og kom nedover Holebak. Kristian Holebaks hus tok ned. Foruten Kristian Holebaks familie, undtagen han selv og hans 2 ældste sønner, var ogsaa Rasmus Holebaks kone og to børn flyttet til dette hus, da de mente sig tryggere der end i sit eget. Alle omkom ialt 10- undtagen gutten Ivar paa 9 aar som fulgte med skredet helt ned til veisvingen ved Krotefossen og var uskadd. Hvad der i anledning denne ulykke blev foretaget paa Søndmør og rundt hele landet- ja enda videre, er at finde i Sundelven herredstyres arkiv. -Kr. Frøysa»

 

Kristian Holebak (1870-1953, min farfar) ble hardt rammet, idet han mistet kona Lovise Marta Toresdtr, svigerforeldrene Tore Toreson Holebak og Brit Ivarsdtr, foruten 4 barn: Lars Emil f.1904, Karl f.1901, Inga Bertine f. 1895 og Klara f.1900.

 

Foruten sønnen Ivar som her er nevnt, er det er sagt at han og de to eldste sønnene var på Vesteraas for å hjelpe til med oppryddingen etter det første skredet, og dermed unngikk å bli tatt selv.

 

Men Kristian Holebak led flere tap:

 

Ca ett år før ulykken døde enda en sønn, 5 mnd gamle Petter Henrik.

 

Kristian Holebak giftet seg igjen med Anna Petrine Karolusdtr Grande, og 25. mai 1909 rammes familien igjen. Annas far Karolus Pedersen Grande er ute på fiske da han blir tatt av snøskred: «Omkom paa en fisketur ved Hjerkland, idet et sneskred kom over ham i inderste Hjerklandsviken», står det i kirkeboka.

 

Kristian og Anna flyttet etter hvert fra Geiranger og bodde på forskjellige plasser. De fikk 4 barn og det 5. barnet, Anton, dør etter to dager i 1915, og rett etter dør også Anna! I løpet av 9 år mistet altså Kristian Holebak 6 av sine 13 barn , 2 koner og 3 svigerforeldre. Han giftet seg for tredje gang med Annas eldre søster Regine, og etter hvert slo han seg ned med familien utenfor Ålesund.

[Anne Lise Hovdal]

Mye tragisk her. Jeg har også en historie fra egen slektsforskning. Min 3 ganger tippoldefar Ingvald Pedersen Kolberg var født i Skogn i Nord-Trøndelag i 1761, og ble gift med Ingeborg Andersdatter 22.11.1789. Eldste datter

Marithe døde var 1/2 år gammel da hun ble gravlagt 01.08.1790. Tvillingene Ole og Ragnille døde 12 og 15 dager gamle i 1791, og 29.12.1792 kom et dødfødt pigebarn. Sønnen Peder ble født 19.07.1994, og døde 4 dager

gammel. Moren Ingeborg døde på barselsseng 26.07.1794. Så ble Ingvald gift pånytt med Malena Jacobsdatter Segtnan 01.11.1795. Deres datter Ingeborg Anna født 22.12.1795 var eneste barnet som overlevde, og ble

voksen. I 1798 fikk de sønnen Jacob som døde 12 år gammel i 1810, og 08.02 1800 fikk de sønnen Lars som ble gravlagt 28.02 samme år

 

Kan føye til at Ingeborg Andersdatter hadde 4 barn fra før med tidligere ektemann, og sønnen Sacharias født ca 1783 var død før 1794(ikke nevnt ved skiftet etter moren Ingeborg). De andre 3 barna

hennes levde iallefall i 1794.

[Anne Lise Hovdal]

Overskriften er jo småhistorier fra kirkebøkene, og jeg fikk lyst til å ta med en historie om en av mine forfedre i Ål i Hallingdal som ifølge kirkeboka døde 101 år gammel(nederst til høyre):

 

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Ål, Ministerialbok nr. I 1 (1744-1769), Døde og begravede 1745-1746, side 301-302.

Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8544&idx_id=8544&uid=ny&idx_side=-141

Permanent bildelenke:http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070314650241.jpg

 

Vet ikke om jeg forstår alt, men det var Thomas Sire som var 101 år og hadde 58 barn og barnebarn(?). Han var gift 2 ganger.Tror det står noe om at han gikk til kirken 1/4 mil inntil det siste år. Alderen 101 år kan

være noe for høy, ut fra andre kilder. Slike innføringer i kirkebøker i forbindelse med dødsfall er sjeldne!!

[Terje E Skrolsvik]

Ad små historier i kirkebøkene kan jeg legge til denne historien om min tiptipoldemor Bente Jacobsdatter Sund som frøs ihjel på Røros 11/5-1803.

 

 

 

Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16221&idx_id=16221&uid=ny&idx_side=-117

Permanent bildelenke:http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070907660402.jpg

[Astrid Ryen]

Selv midt i mai kan man fryse ihjel i i disse traktene, når det oppstår storm og snøfokk som her.

[Tore S. Falch]

Ad små historier i kirkebøkene kan jeg legge til denne historien om min tiptipoldemor Bente Jacobsdatter Sund som frøs ihjel på Røros 11/5-1803.

 

Her er en transkribering av kirkebokinnførselen:

 

Den døde var Gunder E. Fugels hustru Bente Jacobsdatter.

 

Hun gik sund og frisk fra sit huus onsdagen den 11 Maii til Nils Michelssens Sæterbolig 3/4 Miil fra Fæmunds Hytte for at hente en Sek Høe til sine creature, og havde besluttet samme Aften at være hiemme igien; da hun ikke kom, formodede Mand, Børn, og Naboer, at hun var gaaet til nærmeste Gaard i Tufsingdal 1/8 Miil fra Sæterboligen for at blive Natten over. Torsdags Morgen d.12.Maii begynte Storm og Sneefog at rase; Manden ledsaget af Jon O. Langen, Michel J. Feragen, Ladse J. Nordvig og Hans T. Kok[?] [..?] da for at eftersøge hende; efterat disse vare gaaede samme [..]svej 1/8 Miil fra Fæmunds Hytte, fantes Qvinden - liggende død - men ikke i minste Maade paa noget Lem beskadiget. Manden og de 4 Ledsagere troe, at hun - udmattet af liden underholdning denne Vinter og udsat for vedvarende kold Nordenvind paa TilbageReisen - er falden i Afmagt, og saaledes mistet sit Liv. De anvendte forgieves de dem bekiendte RedningsMidler for ihielfrosne, og bragte hende strax Hiem med sig. Da den lange vei herhid fra Fæmund paa denne Aarets Tid er vanskelig og næsten ufremkommelig, har de ikke været i Stand til, før nu, at indfinde sig med Liiget, som ikke kunde videre besigtes, da Stads Chirurgus Mathisen ikke var tilstede.

[Terje E Skrolsvik]

Ja det var litt av en tragedie det som beskrives der. Gunder og Bente hadde tilsammen 12 barn. 7 barn levet da hun døde. Barnene ble spredd. Sønnen Gunder ,min tipoldefar kom til ei fru Sommer på Singsaker.Trur det må være Maren Brun Wasmuth, g m Hans Jessen Sommer, hvor han ble gift med ei Ane Hansdatter Aamotsagen.

[Reidar Oddløkken]

Selv midt i mai kan man fryse ihjel i i disse traktene, når det oppstår storm og snøfokk som her.

 

Og selv ved St. Hans kan en fryse ihjel i disse fjelltraktene, har selv ei tippoldemor som frøs ihjel i fjellheimen St. Hans-helga 1852.

 

Men har ikke lyktes i å finne dødsfallet i kirkebøkene.

[Jon Erik Berg-Hansen]

En meget sterk beskrivelse følger her (øverst s.26):

 

http://www.arkivverk...ny&idx_side=-29

 

Børnene vare sammenvoxne Misfostere, der ved en Operation, som varede i 4 Timer, bleve lemmede fra hinanden og udtrukne med Instrumenter.

Moderen døde strax efter Operationen.

[Tore S. Falch]

Her er noen andre eksempler på kirkebokinnførsler ved siamesiske tvillingfødsler:

 

Kongsberg, Ministerialbok nr. 4 (1756-1768), Døde og begravede 1767, side 177 :

"..Simon Simonss & Cathrine Frantzd. Kielstrup Ægte-Folk deres dødfødde Daatter. NB: Samme Barn var et Monstrum eller Vandskabning, der var fød med 2de Hoveder, som begge vare lige store, og et hvert saa stor, som ellers almindelig et Barne-hoved, ja saa lige af skabning med Øyne, Ørne, Mund og Næse, at Man ikke skulle skielle det eene fra det andet, der var og et fuldkommen Skillerum imellem et hver hoved, at de ikke vare voxne tilsammen, og imellem Skillerummet, som var Midt-halsen, var een Tap af Been og Kiød udgroed i Veyret af Tykkelse og Længde, som een liden Finger; thi begge hovederne stode hver henimod sin Axel; i det øfrige hvad de andre Lemmer angik, var samme Barn af Skabning, som ellers et andet Barn. Dette kand ieg med desstørre vished anføre, saasom ieg self med egne Øyne har beskuet dette barn, og ey gaaet efter andres relation alleene."

 

Elverum, Ministerialbok nr. 0 (1729-1739), Kronologisk liste 1733-1735, side 6-7

 

Vanse, Ministerialbok nr. A 10 (1846-1861), Døde og begravede 1848, side 331:

1848. Febr. 23.Gaardm. Peder Pedersen Kylleberg og Hustru Anne Benedichte Larsdtr.- 2 Pigebørn, som vare sammenvoxede. Jordpaak. forret. 19. Mars 1848.1/3-48. Angivelsen er skeet af Cand. med. Reymert; Fostrene der vare isammenvoxede fra Navlen indtil Midten af Brystbenet, og fra den ene Brystvorte til den anden, fødtes i den 10de Ugemaaned og med megen Besværlighed, kun ved Anvendelsen af indvendige og udvendige Haandgreb, som Fødselsvidenskaben lover for visse[?] abnorme Fødsler. De vare døde, skjøndt man omtrent 6 Timer før Lægens Ankomst havde sporet Liv. Fostrenes Organisation gjorde det aldeles umuligt, at de kunde føre noget selvstændigt Liv udenfor Moderen. Moderen har forhen kun født 3 velskabte Børn, som endnu lever.

[Kjell Lauritzen]

Denne tråden minner meg om "Interessante sidefunn i kirkebøkene" i det gamle forumet.

 

Jeg kom over følgende pussighet i Ministerialbok for Skien, 1752, så langt jeg klarer å tyde det:

(høyre side, midt på)

 

Sophia Siwertsdatters uEkte søn kaldet Jan....(jeg tar ikke med fadderne)

 

Barnefaderen udlagt da hun sa fra ved offentlig Absolution udi Kirken blef Absolveret Een som kryber paa Rompen ved nafn Christen Hermands som lærer smaa børn at læse paa Snipetorp

 

Permanent sidelenke :http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7886&idx_id=7886&uid=ny&idx_side=-158

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061207020198.jpg

 

Hm, hvorfor er ikke lenken klikkbar nå ?

 

Hvorfor blir den ikke blå ?

[Astrid Ryen]

Rediger: Sett inn et mellomrom mellom kolon og http. Dette har hjulpet meg flere ganger.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vambeset i Gloppen er ingen stor gard - i ein periode på 1700-talet var det tre bruk. På denne sida, i 1729, er alle tre konene gravfesta på same dag. Spesielt.

 

Eg ser forresten at den "vanlege" aldersfordelinga mellom born og vaksne er broten dette året. Særleg på neste side er ei stor mengde vaksne og gamle som er døde - er det nokon som har ei forklaring på kva som tek mange fleire vaksne enn vanleg dette året?