Privateide kirker

[Kristin S. Aasen]

Skedsmo kirke var privateid 1723-1857. Min 2xtippoldefar rittmester Johan Schiørn var siste eier. I forbindelse med et spørsmål jeg hadde i facebookgruppe "Du vet du er fra Lillestrøm..." ang. ukebladreportasje om Skedsmo kirke på 1970 tallet eller 1980 tallet, så kom det innlegg med spørsmål om bakgrunnen for privateide kirker. Det har ikke lyktes meg foreløpig å finne denne ukebladreportasjen om Skedsmo kirke.

 

Kanskje noen som vet når Skedsmo kirke var i et ukeblad? Hvis, hvilket ukeblad og dato/nummer?

 

Hvordan var omfanget av privateide kirker på 1700 tallet og 1800 tallet? Hvorfor var de privateidekirker privateid en periode? Trengte staten/kongen midler til kriger, slik at de solgte kirkene? Det var det noen lurte på med stor interesse for det.

Hvorfor ble det slutt på privateide kirker? Var det fordi de som eide kirkene privat trengte penger?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Hvordan var omfanget av privateide kirker på 1700 tallet og 1800 tallet? Hvorfor var de privateidekirker privateid en periode? Trengte staten/kongen midler til kriger, slik at de solgte kirkene? Det var det noen lurte på med stor interesse for det.

 

Hvorfor ble det slutt på privateide kirker? Var det fordi de som eide kirkene privat trengte penger?

 

Salg av kirker, med tilhørende jordegods og andre inntekter, kom til ved plakat av 1. august 1721. Kirkene i byene, i Nord-Norge, i grevskapene Jarlsberg og Larvik og i baroniet Rosendal ble holdt utenfor. Salgene ble ikke gjennomført i Nord-Østerdal. Omkring 620 kirker ble solgt, av disse ca. 100 til menighetene og resten til privatpersoner. (Se Norsk historisk leksikon.)

 

Kongens motiv var åpenbart å få (mer) penger i kassa. Den store nordiske krig var nettopp over, så kassa var vel skrapt som følge av det. Samtidig var det en generell trend at jordegods ga lav avkastning, så det kunne være nyttig å frigjøre kapital til andre, mer lønnsomme investeringer. Derimot kunne kanskje kjøperne, med mer effektiv drift, tjene penger på kirkene?

 

Mange kirker var fortsatt privateid ut på 1800-tallet. Typisk var det så som så med vedlikeholdet, og mange kirker forfalt. Kirkeloven av 1851 stilte så en del krav til kirkene. Mange private eiere kunne ikke innfri kravene, og dette la grunnlag for at mange menigheter fikk kjøpe kirkene. Kirkeloven av 1897 la til rette for at alle privateide kirker skulle overdras til menighetene og forbød salg av kirker til private. (Dette avsnittet bygger jeg på St.meld. nr. 17 (2007-2008).)

[Tore Andreassen]

KLIPP FRA WIKIPEDIA:

Privatkirker var vanlig i middelalderen, og ble også kalt høgendekirker knyttet til store gårder og herreseter, men som ofte også tjente som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er Hove kirke i Vik i Sogn og Giske kirke på Sunnmøre.

I Norge i dag finnes tre private kirker: Gamlebyen kirke i Oslo, som eies av stiftelsen Oslo hospital og utleies som sognekirke til Oslo kirkelige fellesråd. Det samme gjelder Lovisenberg kirke i Oslo, som eies av Diakonissehuset samt Løkken kirke i Meldal i Sør-Trøndelag.

 

TORE-A

[Tore Andreassen]

KLIPP II FRA WIKIPEDIA:

 

Lovekirker kalles også gavekirker eller votivkirker og er kirker som har basert driften på gaver (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker.

Et eksempel på ei lovekirke er Bønsnes kirke på Røyse i Hole kommune. Votivgaver var viktig for Røldal stavkirke som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver.

 

TORE-A

[Kristin S. Aasen]

Takk for fin informasjon til Kristian H. og Tore A. Som jeg skriver/kopierer inn deler av teksten senere på fb gruppa som jeg nevnte ovenfor.

 

Skal høre med kirken i Skedsmo om de vet noe om ukebladreportasjen. Eller historielaget. Skal høre med en fjern slektning om Schiørn slektsvåpen. Da han har skrevet skoleoppgave om slekten Schiørn med tegning av slektsvåpen.

[Reidar Oddløkken]

Kongens motiv var åpenbart å få (mer) penger i kassa

 

I dag selger staten unna prestegardsskogene for å få mer penger i kassa ;)

[Jon Mamen]

Kirkene med kirkegodset var ikke kongenns eiendom. Heller ikke er prestegårdene og prestegårdsskogen statens eiendom. Men det offentlige opptrådte i rolle som formynder av kirkegodset. Det var vel slik som Kristian skriver, at jordegodset ble byttet ut med at en privat eier påtok seg forpliktelsene med vedlikehold. Kongens salg av kirkene ble nok opplevd som et overgrep. På 1800-tallet kjøpte menighetene kirkene tilbake, som regel uten den eiendomsmassen som tidligere hadde tilhørt kirken. Nå skulle kommuene ta på seg vedlikeholdet. Slik er det ennå, i hovedsak.

Heller ikke prestegårdsskogen tilhører staten. Opplysningevesenets Fond forvalter prestegårder og prestegårdsskog. Fondet er hjemlet i en egen Grunnlovsbestemmelse.

https://info.ovf-nett.no/ovf

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Kirkene med kirkegodset var ikke kongenns eiendom.

 

Det er i og for seg et definisjonsspørsmål. Ved reformasjonen slo kronen alt kirkegods under seg, men den fant raskt ut at det var hensiktsmessig å øremerke kirkegodset til kirkenes vedlikehold og prestebordsgodset til prestenes underhold. Kirke- og prestebordsgodset ble derfor administrert lokalt, og avkastninga gikk til kirkene og prestene, men man må kunne si at kronen sto bak. (Klostergods og bispegods havnet som kjent direkte under kronen.)

 

KLIPP FRA WIKIPEDIA:

Privatkirker var vanlig i middelalderen, og ble også kalt høgendekirker knyttet til store gårder og herreseter, men som ofte også tjente som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er Hove kirke i Vik i Sogn og Giske kirke på Sunnmøre.

I Norge i dag finnes tre private kirker: Gamlebyen kirke i Oslo, som eies av stiftelsen Oslo hospital og utleies som sognekirke til Oslo kirkelige fellesråd. Det samme gjelder Lovisenberg kirke i Oslo, som eies av Diakonissehuset samt Løkken kirke i Meldal i Sør-Trøndelag.

 

De privateide høgendeskirkene i middelalderen er en litt annen historie enn de privateide kirkene fra 1720-tallet og utover. Høgendeskirkene var privateide fordi det var private (les: stormenn) som selv hadde tatt initiativ til og bekostet bygginga.

[Kristin S. Aasen]

Takk for de siste innlegg.

 

Jeg har selv jobbet med revisjon av kirkelig fellesråd. Noen kommuner jeg reviderte hadde den gang for noen år siden kirkeforvaltning som sørget for drift av kirker og kirkegårder. I samarbeid med kirkelig fellesråd underlagt bispedømmene. Jeg tror det fortsatt er slik i dag. Kommunene får midler fra staten som de fordeler til forskjellige poster, bl.a. til kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd enkelte kommuner har ytret ønske om mer penger til forskjellige kirkelige formål. Men kommunene prioriterer først og fremst deres egne poster skoler, institusjoner osv.

[erling t endresen]

Da Egersund by brant i 1843, ble ca 4/5 av byen lagt i aske. Jeg mener å ha hørt at kirken ble spart, for den var eid av bønder i landssoknet som kom med seilduk og bar til vann og holdt materialet vått så deres eiendom ikke skulle bli flammenes rov.

[Terje Hatvik]

KLIPP FRA WIKIPEDIA:

Privatkirker var vanlig i middelalderen, og ble også kalt høgendekirker knyttet til store gårder og herreseter, men som ofte også tjente som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er Hove kirke i Vik i Sogn og Giske kirke på Sunnmøre.

I Norge i dag finnes tre private kirker: Gamlebyen kirke i Oslo, som eies av stiftelsen Oslo hospital og utleies som sognekirke til Oslo kirkelige fellesråd. Det samme

gjelder Lovisenberg kirke i Oslo, som eies av

Diakonissehuset samt Løkken kirke i Meldal i Sør-Trøndelag.

 

TORE-A

 

Opplysninga om at det pr i dag berre er tre kyrkjer i privat eige her til lands, er nok ikkje heilt rett. Her er

ei til, Lysekloster kapell på Lysekloster hovedgård i Os, bygt og innvigd i 1663. Og den kyrkja har alltid vore i privat eige:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Lysekloster_kapell

 

Som det framgår av lenka i dette innlegget er eigaren av dette private kapellet den same som eig Lysekloster hovedgård, nemleg Georg von Erpecom jr.

[Jon Mamen]

Det er en populær talemåte å si at kirkene var privateide etter salget i 1720-åra. Det betyr ikke at kirken sto til kirkeeierens rådighet slik han lystet. Kirkene var fremedeles menighetens kirker. Det salget virkelig gjaldt, var de gårder og rettigheter kirken hadde, som skulle sikre at den hadde økonomi til drift og vedlikehold. Dette godset ble solgt, mot at kirkeeieren tok på seg ansvaret for drift og vedlikehold. Dette ble ofte forsømt. Etter at formannskapsloven kom, kjøpte mange kommuner kirken tilbake, men uten godset kirken hadde eid tidligere. Fra da av har kommunen en plikt til å betale for drift og vedlikehold, etter budsjett satt opp av menighetsråd/kirkelig fellesråd i kommunen. Så må kommunen avgjøre hvilken standard som skal følges, og hvor mye som skal bevilges til dette formålet.

[Erik Døving]

Denne oversikten over dei største jordeigarane på Nordmøre var Kongen og ulike "prestebord", i tillegg ein del privatpersonar og den lokale kyrkja. Kongen, den lokal kyrkja og prestebordet vart altså rekna som 3 separate eigarar.

http://home.online.no/~larssh/Jordegods.html

[Kristin S. Aasen]

Takk for de 4 siste innleggene. Interessant å lese det derehar skrevet, spesielt Erling E. historie om brann på kirke i Egersund i 1843 hvor privateiere bar vann på seilduk.

 

:)