Gå til innhold
Arkivverket

Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste ?


Leif Salicath
 Del

Recommended Posts

  • 4 uker senere...

Sigurd Engelstad stilte seg ganske kritisk til Finne-Grønns siste bok og teorier om slekten Paus' opprinnelse. Jeg drøftet med ham og veidirektør H. W. Paus hvordan vi skulle få med Paus i min bok Norske slektsvåpen. Begge var klar over at oksehode-våpenet til Paus var basert på misforståelse av et middelalder segl med et påfuglhode og for en person med tilnvavn Paue . Våpenet kom med i innledningen i min bok og ikke blant de andre slektsvåpnene. Det var Finne-Grønns gode venn og støttespiller, pavelig greve Paus, som fikk lansert oksehode-våpenet og påberopte seg adel fra middelalderen. I brev av 10.3.1968 skrev Engelstad til meg bl.a.:

 

"Jeg har nå studert Finne-Grønns bok om slekten Paus’ eldste ledd, og må si at det er ganske påfallende hvor løst underbygget hans bok i virkeligheten er. Det hele hviler omtrent utelukkende på konjekturer som stadig må suppleres med nye hypoteser for å få kabalen til å gå opp, men leser man hans bok omhyggelig blir man uvilkårlig slått av hvor lite overbevisende hans hypoteser virker. ...... jeg har i det hele meget vanskelig for å tro at noen ansvarsbevisst genealog i dag for fullt alvor vil våge å hevde at det finnes en påviselig sammenheng mellom middelalderslekten og den nuværende. Jeg for min del vil i hvert fall ikke gjøre det. Hvis noen mener å kunne føre sikre beviser for dette ut fra det foreliggende kildemateriale, plikter vedkommende bent frem å offentliggjøre dette på en eller annen måte. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift stiller med glede til rådighet for en slik utredning. ………… slekten ikke kan føres lenger tilbake enn til de 2 brødre, prestene Hans Povelsen (Paus) i Fredrikstad og Peder Povelsen (Paus) i Kviteseid.. "

 

I Hans Krags Norsk heraldisk mønstring (segl med våpen i tiden 1699-1730) og i den helt nye boken Magtens besegling (segl i 1661) er det embetsmenn Paus med segl og våpenskjold som ikke gir noen antydning om forbindelse med en angivelig Paus-slekt i middelalderen.

 

Jeg kan ikke se at det er kommet noen slektshistoriske arbeider etter 1968 som styrker påstanden om tilknytning mellom slekt i middelalderen og dagens slekt Paus. Det skal bli spennende å se om noe dukker opp, for her er det oppgaver for dere som kan håndtere den vanskelig oppgaven det er å forske på middelaldergenealogien.

 

Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Det er kommet omfattende artikler om slekten Paus på norsk og engelsk wikipedia, skrevet av pseudonymet Msbmt (samme som "Due"?). Der er Finne-Grønns bok hovedkilden til slektens angivelige eldste historie med kanniken Hans Olufsson (f. ca. 1500, d. 1570) som stamfar og med at han "held the highest rank (itself non-hereditary) of Norwegian nobility at the time". Der er også tranen som seglmotiv for sognepresten Paulus Petri Windius fra 1661, tegnet som et ovalt skjold og fargelagt med samme farger som Paus hos Trætteberg i Kaffe Hag-boken fra 1933. På engelsk wikipedia er det en omfattende artikkel av bl.a. pseudonymet Msbmt om Norwegian nobility der samme Hans Olufsson er spesielt omtalt i avsnittet Medieval secular aristocracy – clerical section. Der er også gjengitt i farger Trættebergs misforståtte Paus-skjold fra 1933! Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.