Flest antall barn født utenfor ekteskap... med ulike partnere...

[erling t endresen]

Heldiggris!

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi er faktisk der i dag at vi tykkjer det er stas når det dukkar opp ukjende familiemedlemer i reine Dynasti-stil, men eg tykkjer vi skal ha i minne at dette var ei svært alvorleg sak langt opp mot vår tid. Det er ikkje så reint få slike saker som har enda med planlagde dødsfall; for mor, barn eller blivande far - eller fleire av dei. Ikkje for å moralisere over innhaldet i tråden, berre for å fastslå fakta.

[erling t endresen]

Det er jeg helt innforstått med. Mange sliter også i dag med sitt "uekte" opphav. Vi skal selvsagt omhandle disse forholdene med den grad av respekt som de fortjener.

 

I dag er det kvinnedagen... gratulerer! Ikke minst det forhold at kvinne måtte svi, mens mennene ofte før gikk fri, gjør at vi bør løfte frem disse historiene, reflektere, og i sivilisasjonens navn være glade for at verden har gått noen hanefjed fremover siden 1800-tallet, selv om det også den dag i dag er en del sår å slikke på grunn av gammeldags kvinnesyn og holdninger som burde være utgått på dato for lenge siden.

[Anne Lise Hovdal]

Er jo noen i min slekt også, som har fått barn utenfor ekteskap. Har skrevet en del om mammas far tidligere, så jeg tar en annen historie her. Min formor Ambjørg Holgesdatter Rime fra Ål i Hallingdal var født ca 1717-1729(ulike

opplysninger i kildene, men siden hun får barn så sent som i 1768 så er nok 1729 nærmere sannheten). Her er hennes barn:

1)Asle Knutsom døpt 13.10.1748

2)Holge Knutson døpt 15.11.1750, og død 28.12.1817. Han ble gift i 1781 med Guro Knutsdatter Stavehaugen

Far til begge disse var Knut Asleson Skattebøl født ca 1731, og død 1757(gravlagt 09.07.1750. Han ble konfirmert i 1750, og var altså ukonfirmert da første sønnen kom

Så fikk Ambjørg en sønn med Ole Torgerison Sundrebrei:

3)Sindre Olsen døpt 29.05.1754. Etter dette leiermålet fikk hun 8 års tukthus(opplysning fra Botolf Baklien i brev en gang på slutten av 1990-tallet)

Resten av barna fikk hun med Nils Hansen Storelien, som var født ca 1721(sikkert født i Gol siden foreldrene ble trolovet der i 1720). Han døde i 1801. Han var i fengel for militærnekting. Kunne ha vært moro å ta med

historien om hvordan han kom fri fra fengslet, men lar det være her.

4)Hans Nilsen født ca 1755, og død i Hafslo i Sogn i 1846. Gift med Margit Tollefsdatter Villand i 1780(døpt 18.07.1751 og død i Hafslo i Sogn i 1846)

5)Anders Nilsen som må være født ca 1757(men ca 1751 ut fra folkellingen 1801-kan jo ikke stemme ut fra når de andre barna ble født). Konfirmasjon i 1777 som var etter broren Hans(konf.1775 eller 1776), tilisier at

han var født etter 1755.. Skifte på han 16.10.1810. Gift med Liv Endresdatter Liahagen(døpt 12.08.1753 og død etter 1810). Disse var blant mine aner. Moren fikk tukthusstraff etter dette leiermålet også

6)Birgit Nilsdatter døpt 20.05.1762, og gift med Knut Ellefsen Strand(døpt 12.12.1759 ifølge boka "Hallingslekter" og død 12.12.1817)

Så fant Nils Hansen og Ambjørg på at de skulle gifte seg etter å ha fått 3 barn utenfor ekteskap(var vel kanskje oppholdene i fengsel for begge, som gjorde at det gikk så lenge før ekteskap??). De ble gift 21.12.1763,

fikk etter det en datter:

7)Ingebjørg Nilsdatter døpt 15.05.1768, og hun døde i 1818. Gift med Syver Hermandson Kyrkjedeld/Pletten født ca 1781

 

Skulle gjerne ha sett noe om hvilken straff det ble etter det 6.leiermålet, men det ser ut som om tingbøkene for Ringerike og Hallingdal bare går til 1743 får Ål på Digitalarkivet(så inn der en dag).

 

Ellers var det også to av mine oldefedre som fikk barn utenfor ekteskap(mormors far Isak Olai Mikkelborg Olsen født på Nordnesøy i Rødøy på Helgeland i 1874, og farfars far Lorents Henriksen Hovdal født på

Frosta i Trøndelag i 1849). Den siste fikk to barn utenfor ekteskap(en datter før han ble gift, og en sønn da han var enkemann.Han ble gift med siste barns mor etter at barnet var født)

[Harald Søren Storaker]

Så fikk Ambjørg en sønn med Ole Torgerison Sundrebrei:

3)Sindre Olsen døpt 29.05.1754. Etter dette leiermålet fikk hun 8 års tukthus

 

5)Anders Nilsen som må være født ca 1757(men ca 1751 ut fra folkellingen 1801-kan jo ikke stemme ut fra når de andre barna ble født). Konfirmasjon i 1777 som var etter broren Hans(konf.1775 eller 1776), tilisier at

han var født etter 1755.. Skifte på han 16.10.1810. Gift med Liv Endresdatter Liahagen(døpt 12.08.1753 og død etter 1810). Disse var blant mine aner. Moren fikk tukthusstraff etter dette leiermålet også

6)Birgit Nilsdatter døpt 20.05.1762, og gift med Knut Ellefsen Strand(døpt 12.12.1759 ifølge boka "Hallingslekter" og død 12.12.1817)

Så fant Nils Hansen og Ambjørg på at de skulle gifte seg etter å ha fått 3 barn utenfor ekteskap(var vel kanskje oppholdene i fengsel for begge, som gjorde at det gikk så lenge før ekteskap??). De ble gift 21.12.1763,

fikk etter det en datter:

 

Konge i denne tidsperioden var den alkoholiserte Fredrik V, med fem barn utafor ekteskap: http://no.wikipedia....anmark_og_Norge

 

Under emnet i denne tråden stiller våre konger sterkt:

Christian IV (1577-1648), med 2 ektefeller med 18 barn, 3 elskerinner og 6 uekte barn

Fredrik III (1609-1670), med 1 ektefelle med 7 barn, 1 elskerinne og 1 uekte barn

Christian V (1646-1699) med 1 ektefelle med 7 barn, 1 elskerinne og 5 uekte barn

Fredrik IV (1671-1730) med 1 (plikt)ektefelle med 5 barn, 2 (venstrehånd)ektefeller med 4 (u)ekte barn

Fredrik V (1723-1766) med 2 ektefeller med 6 barn, ? elskerinner og 5 uekte barn

Fredrik VI (1768-1839) med 1 ektefelle med 8 barn, 1 elskerinne med 4 uekte barn

Oscar I (1799-1859) med 1 ektefelle med 4 barn, 1 elskerinne og 2 uekte barn

 

Ei av elskerinnene til Christin IV var søster til mi 8xt-oldemor http://gw1.geneanet.org/hasto?lang=no;m=RL;p=anders+hanson;n=plate;l1=2;p1=hans+ulrik;n1=gyldenlove;l2=11;p2=thoralf+skagestad+angell;n2=hansen

Så eg er i familie med noen av disse danske Gyldenløvene -

[Anne Lise Hovdal]

Skal også være noen historier om Oscar den 2, og min tippoldemor Lorentse Jacobia Hansdatter skal være en datter av han(har blitt sagt fra mor til datter etter det. Lorentses var min mormors mormor). Lorentse var født

i Mo i Rana 6.september 1845, og Oscar må jo da ha besøkt Mo i Rana i november/desember 1844 om dette skulle være riktig. Hans Eliassen står som hennes far kirkeboka. Har vært borti på internett noen historier om

han tidligere. Jeg har lagt han inn som far i slektsprogrammet og lagt inn noen navn bakover uten særlig intensiv forskning. Har også lagt inn Hans Eliassen som Lorentses mor ble gift med og forsket på hans aner. Oscar

den 2 skal ha hatt flere barn utenfor ekteskap.

[Odd Annar Tangen]

Beklager Erling at jeg beveger meg litt utenfor trådens emne.

 

Må bare ta med noe fra Stjørdalsboka.

 

Den 23.april 1723 blir Anders Olsen Børstad døpt i Værnes kirke.

 

Han giftet seg første gang 1744 og fikk 7 barn i dette ekteskapet.

 

Kona døde 1756 bare 29 år gammel.

 

Anders giftet seg igjen 1757 og ble far til 7 nye barn. Denne kona døde i 1770, 35 år gammel.

 

Anders giftet seg for tredje gang i 1772 og ble igjen far til 7 nye barn.

 

Det som er fantastisk her er at 17 av barna nådde voksen alder.

 

Anders døde før 1801 og den siste kona 1814.

 

Beklager avsporinga.

 

V.h.

Odd Annar

 

P.S.

En annen ting man ser her hvor vanskelig kvinnene hadde det på denne tiden med alle fødslene tett på hverandre.

 

Til alle jenter; gratulerer med dagen.

[Tore S. Falch]

Vi er faktisk der i dag at vi tykkjer det er stas når det dukkar opp ukjende familiemedlemer i reine Dynasti-stil, men eg tykkjer vi skal ha i minne at dette var ei svært alvorleg sak langt opp mot vår tid. Det er ikkje så reint få slike saker som har enda med planlagde dødsfall; for mor, barn eller blivande far - eller fleire av dei. Ikkje for å moralisere over innhaldet i tråden, berre for å fastslå fakta.

 

Jeg synes du har et godt poeng og en nyttig påminnelse. Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok- og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser. For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke og blir noe annet enn et navn og noen årstall - for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste.

 

Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider, er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem. Kanskje er ikke det så rart - det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten, mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted.

 

Jeg har imidlertid et eksempel på at også den ugifte barnefaren kunne bli gjenstand for sambygdingers fordømmende folkesnakk. En kamerat av min tippoldefar gjorde tidlig i 1872 en ugift pike gravid, og i oktober nedkom hun med en datter. Barnefaren var i mellomtiden blitt soldat og tjenestegjorde som gardist i Den Norske Garde i Stockholm. I et brev datert Stockholm den 21.mai 1872 skriver han til min tippoldefar at "det er dog alltids rart naar en kommer saa langt fra Hjemmet fra Slegt og Venner, og i et Fremmed Land, og ikke har nogen man kan holde seg trygt til, og veed at man skal være på alles Tunger Hjemme, som forskut og foragtet, saa blir Verden mørk fortidlig, men naar Lodet saa er faldet saa maa man finde sig i Skjebnen, og takke Gud saa vel for Uvær som for gode Dage", og han skriver at "jeg tenker tilbage paa svundne Dages leg og munterhed som aldri kommer tilbage mere vidst for meg - skjønt for Deg og flere af mine Kamerater kan være flere Glædens Dage tilbage".

 

Nå, 141 år senere, kjenner vi jo ikke hele historien eller hele bakgrunnen for at gardisten var som forskut og foragtet der hjemme - kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet, kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært de vakreste eller mest amorøse, kanskje var ikke kjærligheten gjensidig. Kanskje var det helt andre ting som gjorde at han var paa alles Tunger. Uansett - den ulykkelige gardist og barnefar vendte ikke tilbake til sin hjembygd. Han ble gift med en svensk dame, og de bosatte seg i Kristiania der han gjorde karriere som musikkhandler og oppfinner. Ekteskapet var barnløst, men paret tok til seg en pleiedatter.

 

Og datteren? Hun døde ett og et halvt år gammel i mai 1874.