Hva er et "Hagaardsgjærde"?

[Jostein Garcia de Presno]

Har transkribert en jordskifteforretning fra Vanylven på Sunnmøre fra 1887. Det er mye snakk om et "Hagaardsgjærde", uten at det er forklart hva dette er for noe. Har inntrykk av at Hagaard er noe annet enn et egennavn. Noen tips?

[Tore Andreassen]

Kan nevne at i TYDAL kalles et gjerde for "HÅGGÅ". :unsure:

 

TORE-A

[Berit Knudsen]

Er du sikker på at det ikke står Høgaardsgjærde ?

[Odd Annar Tangen]

Noen steder i Trøndelag sier man håggå om hage. Så da kan det jo bli hagegjerde.

 

Odd Annar

[Kai Løseth]

I Ivar Aasens Norsk Ordbog står:

Hagegard, m. 1.) Havegjærde. (Hagagar, Søndre Berg).

2.) Gjærde imellem to Gaardes Udmarker eller Græsgange. Afvig. Hagar, Sdm. Haagar, Sogn.

Sdm. = Sunnmøre, der Vanylven ligg.

[Gunnar Sigdestad]

I Davik i Nordfjord der eg kjem frå, heiter ein stad Hagarden. Det er grensa mellom innmarka og utmarka frå fjellfoten og ned til sjøen...

[erling t endresen]

Og i ei gammel sangregle for barn (som jeg iblant bruker i min jobb i barnehagen her i Egersund) heter det:

 

"Krågå sadd på haga-gard og ropte heim itte kvass-stein...." osv.

 

De litt eldre bøndene i "landssoknet" sier at de skal "hage", dvs sette opp gjerde.

[Helge Bjerkevoll]

Tydinga til Kai ovenfor stemmer godt med det jeg har erfart. Kjenner til 3 "Hagarder" i nærområdet. Detter er gardsbruk på grensa til nabogarden. Alle de 3 bruka var tidligere plasser. Bonden på hovedgarden ville ha oppsyn med beitemarka og noen som passa på at husdyra ikke beita på feil side av gjerde/garden som var satt opp langs grensen. Dette ble da hagarder.

[Erik Døving]

"Hagard" slik eg kjenner det er grense i utmarka mellom nabobruk eller nabogrender, ofte rett opp fjellsida der grensa følgjer den brattaste lina. Ein "gard" er i dette tilfellet eit gjerde, så "Hagardsgjerde" er då strengt tatt smør på flesk.

 

Grensa mellom utmark og innmark går på Vestlandet ofte langs fjellfoten. Eg kjenner ikkje uttrykket "hagard" om det gjerdet som markerer denne grensa, kanskje "utmarksgjerde" har vore nytta. Der utmarka er felleseigedom (ikkje utskifta) er dette ei viktig grense fordi det markerer skillet mellom full privat eigedom og sameige i utmarka (etter utksifting kan beiteretten fortsatt gjelde heile utmarka frå hagard til hagard).

[Reidar Oddløkken]

Kjenner heller ikkje betegnelsen "Hagaardsgjerde", men på mine trakter brukes nok "Ha`felle" eller "Hafelle" om gjerdet mot utmarka eller grensegjerde mellom eiendommer..

[Jostein Garcia de Presno]

Tusen takk, alle sammen, for gode innspill. Etter å ha lest gjennom teksten en gang til med dette in mente, er det klart at det her er snakk om gjerde (steingard) mellom gårdene. I samme tekst brukes "Udmarksgjærde" om gard mot utmarka.

[Ivar S. Ertesvåg]

Tusen takk, alle sammen, for gode innspill. Etter å ha lest gjennom teksten en gang til med dette in mente, er det klart at det her er snakk om gjerde (steingard) mellom gårdene. I samme tekst brukes "Udmarksgjærde" om gard mot utmarka.

 

Det kan vere du har misoppfatta dei gode innspela....

 

eit "gjerde" kan vere eit inngjerda område - ofte har det vorte teke i bruk som bustad (plassebruk, men kan vere skyldsett seinare; evt. eit bruk/tun er lagt dit ved utskiftinga på 1870/80-talet). Slike "gjerde" finn vi mange stadar på Sunnmøre; gjerne med ei forstaving (t.d. "Breivikgjerdet" og "Hansgjerdet" i Ulstein).

 

Ein "hagard" var, på Sunnmøre - som Kai og Erik har sagt - gjerdet (altså eit stengsel, gard, langs grensa) mellom innmark og utmark.

"Hagardsgjerdet" kan altså vere gjerdet (inngjerda område, plassen) ved hagarden (grensa).

 

Kva det er her, kan vi kanskje seie noko om dersom vi får sjå teksten. Dersom det er ein bustad, vil han kanskje ha sett fleire spor i kjeldene.

[Erik Døving]

Søk hos Kartverket tyder på at det eit par stader på Vestlandet og Nordland var bruk/gardar med namnet "Hagarden", "Hagaardsgjærdet" kan då vere ein del av utmarka under Hagarden som har blitt eit eige bruk. Men eg finn ingen i FT for Vanylven med bustad (gard) "Hagar...." eller "Hagaar...". Derimot finn eg under Vestnes ein husmann på "Hagarsteien", det kan vere ein husmann som har fått ein liten teig ved hagarden. Tilsvarande på Stranda ein husmann på "Hagarsplads" under Helsem.

[Helge Bjerkevoll]

Ja Hagard har (i alle fall her i Vestnes i Romsdal og Haram på Sunnmøre) blitt brukt som benevnelse på en plass/bruk/bustad.

Eksempelvis så sier vi fortsatt Gjelstenhagarden, Hagarden på Rekdal og Hagarden på Bjørkevoll (Vestrefjord i Vatne).

Gjelstenhagaren består av flere plasser (senerer selveierbruk), med navn som Hagardsvoll, Hagardsmyr, Ellingplassen på Hagara. På Hagardområdet på Rekdal har vi "Eljasplassen på Hagara", Karolesplassen på Hagara. På Bjørkevoll på andre sida av "fogderigrensa" har vi "Haggarden" (bruk nr 3) og Haggardsbakken (br nr 4) Haggarden her omfatter flere bruk/bustader og folk sier de skal på Hagarden når de skal besøke noen av de som bor der, og der budde han "Nils på Hagara". Så det er ingen tvil om at Hagarden har blitt brukt om stedet og ikke bare om gjerdet mot nabogarden.

[Arild Kompelien]

På Holsnøy i Nordhordaland finner en Hagardstjønna. Der er det en steingard, og dette er i utmarka, og passer veldig godt til Aasens definisjon gjengitt av Kai i # 5:

2.) Gjærde imellem to Gaardes Udmarker eller Græsgange.