Endring av navn - Kristiania

[Ragnhild W]

Vet noen hvor en kan få opplysninger om navneendring? Perioden er ca 1880.

[Dag Aage Løkke]

Hovedstaden het Christiania fra 1624, skrivemåten ble endret til Kristiania (med K) fra 1877 - og byen endret navn til Oslo fra 1925.

Navnet Oslo har imidlertid eksistert og vært i bruk kontinuerlig fra ca år 1000, først som egen by, deretter som et fraflyttet sted ute på landet (et stykke vei fra Christiania) , deretter igjen som en bydel i Kristiania (når byen hadde utvidet seg mer og mer) - og til slutt som navn på hele byen igjen.

[Jonas Jonsson]

Er det personnavn vi snakker om, eller navn på byen?

[Ragnhild W]

Jeg ser jeg har vært uklar. Her er det snakk om personnavn, Beklager. Men takk til Dag Aage for informasjon at skrivemåten endret seg visste jeg ikke.

[Kjell Halvorsen]

Hei,

 

Jeg fant svar på mitt spørsmål om slektsnavnendring etter bevilling fra Justisdep - riktignok medio 1930 - ved å søke via Arkivportalen. Arkivene finnes i Justisdepartementet, 3. sivilkontor G og befinner seg på Riksarkivet.

 

Ved nærmere ettertanke: Inntil navneloven av 1923 ble vedtatt var det fritt fram for enhver å anta det slektsnavn/familienavn en ønsket uten spesiell tillatelse fra myndighetene.

[Dag Aage Løkke]

Alt i orden, Ragnhild! Jeg kan vel legge til at endringen fra Christiania med C til Kristiania med K skjedde offisielt i 1877.

Men de mest norskvennlige startet mye før med K, og en del "danskvennlige" fortsatte lenge etterpå med C.

[Ragnhild W]

Takk for svar. Jeg ser at dette kan bli vanskelig. Her var det fritt fram for å anta det navnet en ville.

Jeg må prøve å opprette et nytt emne for å finne svar tror jeg.

[kmg]

Alt i orden, Ragnhild! Jeg kan vel legge til at endringen fra Christiania med C til Kristiania med K skjedde offisielt i 1877.

Men de mest norskvennlige startet mye før med K, og en del "danskvennlige" fortsatte lenge etterpå med C.

 

Det har aldri vært noe vedtak om endring av Christiania til Kristiania, 1897 er et like korrekt årstall som 1877, fra dette år praktiserte kommunen K-formen, mens statlige organer altså begynte 20 år tidligere. I disse 20 årene var det heller ikke en enhetlig praksis i hverken stat eller kommune.

 

Så det skjedde IKKE offisielt fra 1877. Hvor skulle det "vedtaket" være gjort?

[Jonas Jonsson]

Skjønner ikke helt hva kmg pirker på, men denne leksikonartikkelen uttrykker det vel greit og enkelt. http://snl.no/Christiania/Oslo

[Dag Aage Løkke]

Takk for lenken, Jonas.

 

Til Geir: Takk for opplysningen om at kommunen endret skrivemåten først i 1897.

Jeg vet for øvrig at det ikke ble fattet noe stortingsvedtak om navneendring i 1877,

men mener at begrepet "offisielt" likevel er dekkende om statlige organers virksomhet.

[kmg]

Takk for lenken, Jonas.

 

Til Geir: Takk for opplysningen om at kommunen endret skrivemåten først i 1897.

Jeg vet for øvrig at det ikke ble fattet noe stortingsvedtak om navneendring i 1877,

men mener at begrepet "offisielt" likevel er dekkende om statlige organers virksomhet.

 

Jeg prøver en gang til, heller ikke statlige organer brukte "K" konsekvent fra 1877. At Jonas synes det er pirk at "endringen fra Christiania med C til Kristiania med K skjedde offisielt i 1877" ikke er korrekt, får heller være. Lenken hans er egentlig et godt eksempel på nettopp dette, men alt er jo avhengig av hvordan man vil lese. Om dere foretrekker å kalle det offisielt allikevel, kan jeg ikke gjøre noe med det, men det blir ikke riktigere av denne grunn. Slutt på "pirken" fra min side, så får heller omtrentlighetene overta.

[Dag Aage Løkke]

Jeg skal ikke kreve at min definisjon av begrepet "offisielt" skal være gjeldende, he he. For øvrig har det liten betydning for meg hvem som begynte å skrive navnet med K først - og når det skjedde - uansett har det skjedd gradvis, og enkelte navn har fortsatt gammel skrivemåte, f.eks. Christiania Glasmagasin. Det er bare sjarmerende. Ellers synes jeg det er helt OK at du korrigerer meg, Geir. Det er av og til nødvendig å bli rettet på.

[Dag Aage Løkke]

Vet noen hvor en kan få opplysninger om navneendring? Perioden er ca 1880.

 

 

Kanskje vi skal gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet?

Du er antakelig ute etter registre over enkeltpersoners navneendringer i Kristiania omkring 1880?

Jeg vet ikke om slike registre finnes. Navneloven kom jo ikke før i 1923. Det var kanskje fritt fram før den tid?

 

Disse spørsmålene stiller jeg for å få på banen noen som kan mer om dette.

 

Her er en av flere mulige lenker til navneloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20020607-019.html

[kmg]

Kanskje vi skal gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet?

Du er antakelig ute etter registre over enkeltpersoners navneendringer i Kristiania omkring 1880?

Jeg vet ikke om slike registre finnes. Navneloven kom jo ikke før i 1923. Det var kanskje fritt fram før den tid?

 

Disse spørsmålene stiller jeg for å få på banen noen som kan mer om dette.

 

Her er en av flere mulige lenker til navneloven: http://www.lovdata.n...020607-019.html

 

Det eldste jeg kjenner til og som indirekte svarer på spørsmål ( anarki ja, registre nei ), her kopiert etter googling:

 

 

Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne

 

 

1897

1 Septbr.

Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne

Cirkulære fra Kirkedepartementet til Biskoperne:

Foranlediget ved Henvendelser til Departementet angaaende Spørgsmaalet om, hvorledes der bør forholdes med Hensyn til Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne, hvor saadant er paabudt, skal man meddele Følgende:

Med Hensyn til Personer, der er i Besiddelse af eget Slægtsnavn, bliver selvfølgelig altid dette at indføre som Efternavn, der ikke uden speciel Bemyndigelse (Bevilling) bør tilstedes forandret eller ombyttet med et andet. Dog kan det tilstedes saadanne Personer uden Bevilling foran det egentlige Slægtsnavn at tilføie sin Faders Daabsnavn med Endelse, der betegner Afstamningen, samt Navnet paa en Gaard (Plads e.l.), hvoraf Vedkommende selv eller nogen af hans Forældre er Eier (Bruger). Et saadant Navn har dog alene Karakteren af et personligt Tilnavn og gaar ikke i Arv til Børnene som Slægtsnavn. Ligeledes kan gift Kvinde bibeholde eller gjenoptage sit eget tidligere Slægtsnavn som Tillæg foran Mandens.

Personer, der mangler Slægtsnavn, ansees, forsaavidt de ikke indføres med Faderens Efternavn, berettigede til som Efternavn at optage sin Faders Daabsnavn med Endelse, der betegner Afstamningen, samt Navnet paa en Gaard (Plads e.l.), hvoraf Vedkommende selv eller nogen af ens Forældre er Eier (Bruger).

Naar en Person, der saaledes har Valget mellom flere Tilnavne, har antaget et af disse og ved Konfirmationen faaet dette indført som Efternavn i Kirkebogen, bør han vedblivende anføres alene med dette Efternavn, medmindre han erhverver naadigt Bevilling til dets Forandring eller Ombytning med et andet.

Et saaledes antaget Tilnavn kan dog ikke ansees som et egentlig Slægtsnavn, som det maa ansees som Pligt ogsaa for Vedkommendes Børn at bære. Denne Egenskab kan Navnet først antages at have faaet, naar det optages af Efterslægten, i hvilken Henseende det dog maa ansees tilstrækkeligt, at Børnene (ved Konfirmationen) optager Navnet, hvorved det antages at være gaaet over til et virkeligt Slægtsnavn, der senere ikke kan forandres uden ved Bevilling.

Med Hensyn til den i enkelte Distrikter almindelig herskende Uskik, at Forældre i Daaben giver sine Børn fremmede Slægtsnavne, bemærkes, at der ikke findes noget Forbud mod at give et Barn et Familienavn som Daabsnavn, men at dette efter sin Natur altid maa blive at betragte som et Fornavn og ikke under nogen Omstændighed bør anerkjendes som Efternavn, medmindre Bevilling hertil er meddelt.

Med foranstaaende Rundskrivelse skal man anmode Hr. Biskopen om at gjøre samtlige Sogneprester inden Stiftet bekjendt, idet man vedlægger det fornødne Antal Exemplarer til Fordeling.

 

Kilde

Norsk Lovtidende. 1ste Afdeling. 1897, s. 453-454.

[Jonas Jonsson]

 

 

Jeg prøver en gang til, heller ikke statlige organer brukte "K" konsekvent fra 1877. At Jonas synes det er pirk at "endringen fra Christiania med C til Kristiania med K skjedde offisielt i 1877" ikke er korrekt, får heller være. Lenken hans er egentlig et godt eksempel på nettopp dette, men alt er jo avhengig av hvordan man vil lese. Om dere foretrekker å kalle det offisielt allikevel, kan jeg ikke gjøre noe med det, men det blir ikke riktigere av denne grunn. Slutt på "pirken" fra min side, så får heller omtrentlighetene overta.

 

Embetsverket og byråkratene brukte altså ikke offisielle navneformer og rettskriving konsekvent. Jeg lar meg ikke sjokkere av denne opplysningen, og kan ikke se at du har kommet med ny og oppsiktsvekkende informasjon :) Så får man kanskje la denne ballen ligge, vi blir neppe enige.

[Leif B. Mathiesen]

Hovedstaden het Christiania fra 1624, skrivemåten ble endret til Kristiania (med K) fra 1877 - og byen endret navn til Oslo fra 1925.

Navnet Oslo har imidlertid eksistert og vært i bruk kontinuerlig fra ca år 1000, først som egen by, deretter som et fraflyttet sted ute på landet (et stykke vei fra Christiania) , deretter igjen som en bydel i Kristiania (når byen hadde utvidet seg mer og mer) - og til slutt som navn på hele byen igjen.

 

På kartet fra 1830 finnes Opslo (Oslo) i høyre bildekant.

http://www.byarkivet...h/Kart_1830.jpg

 

(Jeg lærte på skolen at Oslo betyr Lo-elvens os. :) )

[kmg]

På kartet fra 1830 finnes Opslo (Oslo) i høyre bildekant.

http://www.byarkivet...h/Kart_1830.jpg

 

(Jeg lærte på skolen at Oslo betyr Lo-elvens os. :) )

 

Forenklet kan du si at Opslo(e) fra 1624 var det området som vi etter 1925 kaller Gamlebyen. Det var ikke ubebodd etter brannen og flyttingen av byen.

 

Det du lærte på skolen er ikke korrekt, man vet ikke med sikkerhet navnets opprinnelse, men Loelven er et mye yngre navn enn Opsloe/Åsloe osv. (mange gamle skrivemåter) så forklaringen du fikk på skolen kan du med sikkerhet sette strek over.

[Ragnhild W]

Hei

Takk for mange svar. Jeg forundres også over at i folketellingen i 1900 og i 1910 brukes familienavnet dvs farens "etternavn" på barna, men ved leting i kirkebøker finner jeg at farens fornavn med endelsen "sen" er brukt på de samme barna.

[Dag Aage Løkke]

Det er egentlig ikke så merkelig. Patronymene (navn som forteller hvem faren er) var egentlig ikke navn, bare en informasjon om avstamning.

Men etterhvert ville folk ha familienavn som gikk i arv, og navneloven i 1923 kom og fastsatte og regulerte dette.

 

Et eksempel:

 

Hans Eriksen får sønnen Jens. Presten skriver Jens Hansen ved dåpen, uten å spørre, for Jens er jo en Hansen (sønn av Hans).

At Jens er sønn av Hans, er udiskutabelt (vanligvis da) og presten skriver det som en selvfølge. Det er noe gutten er, ikke noe han heter.

 

Senere vil denne Hans Eriksen at Eriksen skal være familienavn og alle barna hans får dette. Eller de velger å bruke det selv.

Derfor kan dette variere på en og samme person i den perioden da man gikk over fra gammel til ny navnepraksis.

[Harald Søren Storaker]

Et eksempel fra FT-1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392097618/

Brødrene Einar og Rolf blei seinere kjente personer, men dei brukte ikkje etternavnet Olsen.

[Dag Aage Løkke]

Slettet fordi det ble noe kluss med skriftstørrelsen (umulig å lese)

 

Samme problem i neste innlegg

[Dag Aage Løkke]

^{Samme problem her}

[Dag Aage Løkke]

Det jeg prøvde å si i de to forrige innleggene var bare en kommentar om familien til Einar Gerhardsen - hvor faren først valgte sitt etternavn som familienavn for alle, mens barna senere brukte farens fornavn - først som patronym og senere som familienavn også for sine etterkommere.

[Dag T. Hoelseth]

Det eldste jeg kjenner til og som indirekte svarer på spørsmål ( anarki ja, registre nei ), her kopiert etter googling:

 

 

Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne

 

 

[...]

 

Kilde

Norsk Lovtidende. 1ste Afdeling. 1897, s. 453-454.

Jeg synes det er fint at folk har glede av de historiske tekstene jeg har lagt ut på nettsiden min. Men selv om jeg (selvsagt ikke) har copyright på gjengivelsene av Lovtidend-kunngjøringene, synes jeg det vil være riktig at man forteller hvor man har funnet teksten: http://www.hoelseth....rk18970901.html

 

Når det gjelder antagelse av etternavn, så finnes det flere eksempler på stadfestelse ved kgl.res., jf. flere slektsartikler i Slektshistoriewiki.

 

DTH

[kmg]

Jeg synes det er fint at folk har glede av de historiske tekstene jeg har lagt ut på nettsiden min. Men selv om jeg (selvsagt ikke) har copyright på gjengivelsene av Lovtidend-kunngjøringene, synes jeg det vil være riktig at man forteller hvor man har funnet teksten: http://www.hoelseth....rk18970901.html

 

DTH

 

Når det gjelder antagelse av etternavn, så finnes det flere eksempler på stadfestelse ved kgl.res., jf. flere slektsartikler i Slektshistoriewiki.

 

DTH

 

Jeg kjente til innholdet fra før, men latskap gjorde at jeg googlet og burde derfor henvist til hvem som hadde lagt ut teksten.