Merkelig navnevalg/oppkalling: Mathias Lundholm (Kleve), født 1834

[Hilde Lea Næss]

Jeg undrer meg over et ektepar fra Bergens navnevalg til sin andre sønn, født i 1834.  

 

Etter å ha giftet seg i Bergen i 1831(http://da.digitalarkivet.no/kb/vi/person/pv00000000725581) og fått sønnen Andreas Johan Julius, flytter Knud Engelbrigt Klæve og Augusta f. Kjønning til Kristiansund. Deres neste sønn får et navn som så vidt jeg forstår ikke har noen likhet med øvrige familienavn: Mathias Lundholm. Påfølgende barn får navn knyttet til "familietradisjonen": Bergitha Augusta født 1836, Anthonette Marie født 1838, Arentine Cornelia født 1840.

 

Barnets mor Anthonetta Augusta Kjønning har vært gift tidligere. Kan navnet ha noe med hennes forhenværende ektemake å gjøre? Hun gifter seg første gang i 1818. Tilsynelatende ikke, hans navn var Johan Christopher Cold.  

 

Barnets far Knud Engelbrigt Klæve er født i 1804 og er sønn av Anders Rognaldsen Kleiven og Birthe Knudsdatter. Anders Rognaldsen Kleiven er fiolinmaker (dør i Bergen i 1806). Det samme er hans eldre bror Rasmus Cornelius Kleve (dør i Bergen i 1833). Selv er han oppført som musikklærer/musicus. Øvrige søsken er Arent Johan født 1795, Knud Engelbert født 1796 og Bergita Lovise født 1800.

 

Nå har det seg slik at det fra 1820-1827 bodde en svensk fiolinist ved navn Mathias Lundholm i Bergen. Han var fiolinlærer og kunstnerisk leder av Bergen filharmoniske orkester ("Harmonien"), og skal ha hatt en høy stjerne i byen. En cellist ved navn Kleve skal ha spilt i orkesteret i denne perioden, dette må ha vært en av de to brødrene. Det er med andre ord ikke tvil om at Knud Engelbrigt Kleve og den svenske fiolinisten Mathias Lundholm må ha vært nært bekjent. Men var det vanlig å kalle opp barn på denne måten?

 

Karen jeg undrer meg over er:

Mathias Lundholm født i Kristiansund 21. februar, døpt 14. mars 1834

(Skannet kirkebok, dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=12&uid=920268&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B5R24340%2503%25B1%2581b%25C5J%25D6%2599V%2586F%25D6%25B5%2500%25C8I%2509%25E4). Senere handelsbetjent og gift med Margrethe Berntine f. Danielsen. Deres barn Hansine Martine Kleve og Augusta Antonette Kleve er født i Kinn, Elen Kristine Kleve og Bernard Kristoffer Kleve er født i Florø, alle (?) senere bosatt i Ålesund. Jeg har ikke funnet ut når Mathias Lundholm døde, men hans kone Margrethe er gift på nytt ved folketellingen i 1875 (Ålesund).

 

Bernard Kristoffer Kleve får i 1887 en sønn som døpes Bernhard Mathias Lundholm Kleve.

[Harald Søren Storaker]

Siste avnitt av sitatet fra Norsk Lovtidende 1897 som Geir Kamsvaag Berntsen viste i debatten "Endring av navn - Kristiania"

Med Hensyn til den i enkelte Distrikter almindelig herskende Uskik, at Forældre i Daaben giver sine Børn fremmede Slægtsnavne, bemærkes, at der ikke findes noget Forbud mod at give et Barn et Familienavn som Daabsnavn, men at dette efter sin Natur altid maa blive at betragte som et Fornavn og ikke under nogen Omstændighed bør anerkjendes som Efternavn, medmindre Bevilling hertil er meddelt.

Med foranstaaende Rundskrivelse skal man anmode Hr. Biskopen om at gjøre samtlige Sogneprester inden Stiftet bekjendt, idet man vedlægger det fornødne Antal Exemplarer til Fordeling.

 

Kilde

Norsk Lovtidende. 1ste Afdeling. 1897, s. 453-454.

 

I Nord-Norge var det ikkje uvanlig å oppkalle prominente personer i bygda. På den måten blei preste-etternavn som Gentofte fra Danmark til vanlig fornavn i Nord-Norge (Jentoft).

[Kari Sandberg]

Jeg har vært borti tilfelle hvor man har oppkalt barn etter en person man ønsker å ære !

 

 

[Knut Holt Sandblost]

Jeg har også sett mange eksempler på dette. Jernverkseier og eidsvollsmann Jacob Aall på Nes Verk (1773 - 1844) ble oppkalt en rekke ganger ved at ansatte og venner gav sønnene hans navn, og han selv gav to av sine sønner navn etter venner.

[Tore S. Falch]

Se også denne tråden om oppkalling av barn.