Hjelp til å tyde utdrag fra Sinnsykeprotokoll fra " Tussehaugen " asyl i Bergen

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei er det noen som kan hjelpe meg å tyde legens vurderinger av denne pasienten ved " Tussehaugen " sinnsykeasyl i Bergen .

 

På forhånd tusen takk for god hjelp .

[erling t endresen]

jeg gjenkjenner ordene svinsk, som forhen,i høi grad urenslig, så hun stinker, hvor hun kommer, svinsk/ korporlig, uvirksom uforandret, stinker osv. uff, for noen uttrykk!

 

en pasient jeg har vært borti på Møllendal i Bergen rundt 1895 kalles"den mest svinske på hele asylet", så det må være et gjengs språk

[Anne Lene Hagen]

Jeg leser:

 

 

26/5-85 I høi grad urenslig, så hun stinker hvor hun kommer.

6/1-88 Rolig, uvirksom, men svinsk ____?

15/4-91 Uforandret.

19/5-94 Uforandret, svinsk som forhen. 15/12-95 svinsk som forhen.

____`? 4/11-97 som forhen 7/9-98 uforandret.

18/3-1901 (? usikker på år) som forhen.

 

Men, asyl ? Er dette årsaken til oppholdet ?? Ja da ser vi heldigvis noen ganger at tidene har forandret seg .

[Kjell Lauritzen]

6.1. 88. Rolig, uvirksom, men svinsk, koprofag (=spiser avføring)

-

-

urenslig

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Erling , Anne og Kjell : Tusen takk for hjelp og innspill .

 

Det var " svinske " greier det her . Det begynner å lukte av slektshistorien det her .

 

Denne dama her er datter av min 2 x tippoldefar og søster til min tippoldemor . Hun er født i Romedal på Hedmarken . Hun ble tidlig erklært " sinnsyk " og var pasient på gamle Dikemark Sinnsykeasyl også før hun havnet på " Tussehaugen " i Bergen .

 

Jeg har bestilt pasientjournalen hennes fra det gamle arkivet på Dikemark , så det er nok underveis håper bare den informasjonen er mer utfyllende .

 

Det som er interesant i denne sammenhengen er at hennes far også var erklært sinnsyk , han forsvant fra sitt hjem , garden Struperudsveen i Romedal i Stange vinteren 1863 og ble gjenfunnet død sommeren 1864 i nabokomunen Åsnes .

 

Presten skriver om han i kirkeboka følgende : " sandsynlig ihjelfrosset i sindsvak tilstand "

 

Men det jeg lurer på her er : var de sinnsyke begge to eller var det demens eller nåtidens Alzenheimer . Alzenheimer er vel så vidt jeg vet arvelig . Legen ved Tussehaugen skriver " Dementi " som diagnose på henne . ( se vedlagt bilde ).

 

Hun var også " kræmerske " antagelig så fartet hun da rundt omkring til fots å forsøkte å livberge seg som best hun kunne med å selge , hva det vet jeg ikke , men det var vel ikke rare greiene hun hadde å selge , og av vedlagte bilde så fremgår det at hun hadde bopæl i Gausdal ( noen få mil nordvest for Lillehammer )

 

Hva gardsfolk og andre potensielle kunder måtte mene når hun kom traskende for å selge sine ting , det kan man vel bare prøve å forestille seg , hun ble vel jaget fra gard til gard tenker jeg . For en skjebne og for et liv den dama hadde , huff og huff .

 

Hvor og hvordan hun oppholdt seg i Gausdal har jeg ikke klart å finne utav , men det skulle jeg gjerne likt og visst .

 

Og hvordan havnet hun i Bergen ?

 

Jeg synes det er godt og veldig greit å få slike ting inn i slektshistorien også , for det bidrar jammen til å sette ens liv i forhåpentligvis i et mer riktig perspektiv . Intet skal og bør skjules .

 

Synspunkter er meget velkomne .

[Dag Aage Løkke]

Det som slår meg - bortsett fra det tragiske og triste - er at diagnosen stort sett var uforandret i over 30 år (jeg tolker det siste årstallet som 1907).

Fikk man noen som helst behandling den gang, eller var et opphold på sinnssykehus utelukkende en oppbevaring og isolasjon fra samfunnet?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Dag Aage : det kan virke på meg som at da som i stor grad nå , ble vel " verstingene " pasifisert ved å bli holdt innesperret , og jeg kan vanskelig forestille meg at på den tiden fantes tilstrekkelig ekspertise som hadde som mål å skulle få disse stakkars menneskene på rett kjøl rent psykisk sett .

 

Litt fra Rosenberg sinnsykeasyl " Tussehaugen " Asyl i Øvregaten .

 

Pasientene skulle ha muligheter for sysselsetting. I arkivet etter Øvregaten asyl finnes arbeidsprotokoller (1862-1908) som gir innblikk i de sykes aktiviteter og hverdag. Kvinnene arbeidet med «husgjerning», lapping og strikking, karding og spinning.

Det var et krav at «Legemlig Revselse maa ikke finde Sted.» Innsperring i «eensomt» værelse eller mekaniske tvangsmidler måtte kun anvendes i kortere tid, og når de sykes tilstand gjorde det nødvendig. Tvangsprotokollene fra Øvregaten asyl (1862-1908) inneholder kronologiske innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen.

 

I folketellingen av 1865 bodde 34 pasienter på asylet, i tillegg til «overvoktersken», tre «voktersker», en vokter, og kokken. I folketellingen 1900 huset asylet 51 pasienter, samt bestyrerinne, «overvokterske», fire «voktersker», overkokke og en kjøkkenpike. Pasientene var kvinner med ulik bakgrunn, flere var forhenværende tjenestepiker, gårdskoner og fattiglemmer.

Mange pasienter bodde på asylet resten av sitt liv. For de fleste ble oppholdet betalt av fattigkommisjoner og amt. Noen få fikk oppholdet betalt «For Privates Regning»: av far, av en velgjører eller av formynder. I enkelte tilfeller ble oppholdet dekket som et spleiselag mellom f.eks. formynder, en gårdbruker og pastoren. I 1904 kostet et opphold kr. 1.27 pr. dag.

 

Gunvor Gudmundsdatter Struperudsveen :

 

Gunnår( Gunnor / Gunnvor ) Gudmundsdatter Struperudsveen

, født 24 april 1826 . Konfirmert 10 oktober 1841 . Gunvor ble tidlig erklært sinnsyk . I 1875 kommer det frem at sykdommen er fastslått etter at Gunvor fylte 4 år . Gunvor er i 1875 benevnt som ugift og

“kram handlerske“

og underholdt av Gausdal ( ? ) fattigvesen . Hun var på dette tidspunkt innlagt på Gaustad Asyl i Vestre Aker i Akershus og erklært sinnsyk . I 1885 var hun innlagt ved Rosenberg sinnsyke asyl i Bergen ( Tussehaugen ) , og Gunnvor sin bostatus var

“

Patient ved sindsygehus “

I 1891 var hun også innlagt ved Rosenberg sinnsyke asyl ved kvinne avdelingen i øvregaten 29 i Bergen . Hun er nå benevnt som forhenværende

“kræmmerske“

.Hennes status er fortsattugift og

“sindsvak som er fremkommet senere”

Forsørges av fattigkassen ved Hedmarkens amt . Den triste historien om Gunvor slutter med at hun dør ved Rosenberg sinnsyke asyl i Bergen den 15 februar 1904 . Dødsårsaken var :

erysipeloid eller slakterfinger , spekkfinger som det også kaltes . Det er en akutt betennelse i huden ( ligner erysipelas ) som skyldes bakterien Erysipelothrix rhusopathiae . Bakterien kan finnes i rå fisk, fjærfe og kjøttprodukter. Tilstanden sees oftest hos slaktere og fiskere , og vises som en rødfiolett, varm , øm flekk, oftest på finger eller hånd . Flekken utvikles i løpet av dager og brer seg gradvis utover med tilheling sentralt i flekken . Dagens behandling er antibiotika , så det kan synes som at den stakkarslige Gunvor ikke fikk noe slags behandling som kanskje kunnet ha forhindret sykdomsbildet ( antibiotika eksisterte ikke på denne tiden ) Gunvor ble begravet i Bergen på fattigvesenet sin bekostning

[Eli Randmo]

Denne saka får eg til å undrast kva som skjer med helseopplysningane våre når me døyr. Eg trudde det var strenge reglar som teieplikt og innsyn i helsejournalar. Misser me eit slikt vern når me døyr ?

 

Med helsing Eli Randmo

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Denne saka får eg til å undrast kva som skjer med helseopplysningane våre når me døyr. Eg trudde det var strenge reglar som teieplikt og innsyn i helsejournalar. Misser me eit slikt vern når me døyr ?

 

Med helsing Eli Randmo

 

Eli , jeg fikk opplyst følgende ved min henvendelse til Bergen Byarkiv og Arkivtjenesten vedrørende gamle Dikemark : Viktige deler av de forskjellige arkivene ved disse anstaltene er klausulert , tidsaspektet spiller en stor rolle , formålet med opplysningene i dette tilfellet spilte stor rolle , slektskapet og det at hun ikke hadde noen etterkommere spilte også inn .