Sjømannsliv siste halvdel av 1800-tallet

[Arne-Sten Christiansen]

Jeg jobber med å finne ut mest mulig om min farar som døde 3 år før jeg ble født. Har bare hørt små historier under oppveksten. Nå er alle andre som kjente ham, inklusiv mine foreldre, døde. Adolf Syver ble født så tidlig som i 1857. Det har startet flere emner om han her på brukerforum.

Som 16-åring dro han til sjøs. Og det er hans sjømannsliv jeg nå er nysgjerrig på. Det jeg ønsker å få svar på går ikke dirkete på han som person, men mer allment om det å være sjømann i siste del av 1800-tallet.

Jeg vet fra annotsajonsrullen og hovedrullen når han var ute og hvor han dro. Første tokt (heter det det?) varte fra 18. mars til 29 oktober 1873. Det står at reisemålet var Leith i Skottland, men selv om det båten Lagertha skulle være et seilskip, tenker jeg at det ikke kan ha tatt 5 måneder å reise tur-retur Christiania. Kan det ha vært linjetrafikk, slik at de reiste fram og tilbake flere ganger i denne perioden eller er Leith bare et av reisemålene.

En slik periode hadde han i sommerhalvåret året etterpå også. Den gang var reisemålet Calais. Og i 1875 var målet Irland der han stakk av fra skipet og var borte og ikke returnerte før etter 30 måneder.

Jeg har flere andre spørsmål jeg gjerne skulle ha svar på, men nøyer meg med det i denne omgang.

[Jan Weberg]

Hei! Det stemmer at Lagertha var ei seilskute, nemlig en to-mastet brigg. Hvis bare linken virker, finnes det et bilde av skuta og noen opplysninger her. http://www.sjohistorie.no/skip/1354560996.99 Seilskuter ble normalt ikke benyttet i linjefart, og for Norges del var pionertiden for linjefarten først på 1890-tallet, og da kun med dampskip. Havnene du nevner var nok bare de første reisen. mvh jan w

[Magne Paulsen]

Min oldefar fra Stavanger, f. 1845, begynte sin sjømannskarriere i 1866 ifølge Sjømannsrullene. Jeg har nylig vært innom Statsarkivet og sjekket originalkildene. På samme måte som din farfar, fant jeg at min oldefar i de første 5-6 årene på sjøen var påmønstret mindre skuter som gikk ut fra Stavanger ca mars/april og vendte hjem igjen senhøstes, henimot jul. Ved påmønstring for enkeltårene ser jeg at Stockholm, Malmø, Kønigsberg, England, er oppført som bestemmelsessteder. Men som du er inne på, en slik rundtur tok ikke såpass mange måneder.

 

Ut i fra hva jeg vet om lokalhistorie for Sørvestlandet, så var det som regel utskipning av saltsild i tønner til havner i Østersjøområdet eller til havner på andre siden av Nordsjøen som var starten på sesongen. Men skutene tok utover i seilingssesongen nye laster fra havner der de befant seg, og gikk dermed i en slags kryssfart f.eks i Østersjøområdet eller Nordsjøbassenget, inntil det på slutten av sesongen ble aktuelt å finne last i retning hjemstedet, der vintrene ble tilbrakt.

 

I de større byene langs kysten var det lokale sjømannsskoler, og for ungdom med ambisjoner om en karriere som styrmann/kaptein, ble disse vintermånedene benyttet til deler av denne utdannelsen. Styrmannspapirer kunne man da omsider få etter flere slike vintersesonger på skolebenken i hjembyen.

 

Dersom din farfars skute Lagertha seilte ut fra Oslofjordområdet, kan det ha vært trelast de fraktet over Nordsjøen, istedet for sild, som var den mest vanlige eksportvare her på Sørvestlandet på 1860- og 1870-tallet.

Jeg vil tro at Leith var første lossehavn, og at skipperen ombord etter ankomst Leith sikret seg last videre i en eller annen retning i Nordsjøbassenget, kanskje også enkelte laster i retur til norsk havn. I de tider var det vi senere ville kalle for "linjefart" helt uvanlig.

Mvh Magne

[Arne-Sten Christiansen]

Mange takk til Jan og Magne. Her fikk jeg overveldende gode og interessante svar. Ekstra kjekt å få se bildet av Lagertha i Sjøhistorisk database. Jeg har prøvd å søke opp de to andre skipene som jeg vet han var på. Den ene med litt usikkerhet om navnet "Kjellestad" fant jeg ikke. Den andre mener jeg het Napoleon 3. Jeg fant bare en fullrigger som het Napoleon. Kan det være den? Hva ble en fullrigger brukt til i forhold til en brigg?

[Richard Johan Natvig]

Hei,

i Norsk Maritimt Museums skipsregister (http://www.marmuseum.no/no/bibliotek/skipsregistre/) finner du to skuter med navnet Napoleon III (http://www.marmuseum.no/no/?module=Search&action=publicSearch&qtype=Articles.Article&qroot=39&templatefolderid=39&onlyPublic=true〈=no&pagesize=5&_ips_encoding=utf-8&query=napoleon), og tre skuter med navn Kjellestad.

Vennlig hilsen Richard Natvig

[Arne-Sten Christiansen]

Takk til Richard! Det er nok umulig å finne ut hvem av de to Napoleon III-skipa farfar var på. Jeg ser at den ene var en brigg og den andre en bark. Kan de gi noen indikasjoner på hva som er rett skip? Når det gjelder Kjellestad, så fant jeg ikke disse. I Nasjonalt Skipsregister gikk jeg inn på skip på K og der var de ikke listet. Er det andre måter å gå fram på for å finne disse?

[Richard Johan Natvig]

Beklager, jeg glemte å legge lenken til skuta Kjellestad: http://www.marmuseum...uery=kjellestad

Søkefeltet er forresten "gjemt" opp til høyre på siden til Norsk Maritimt Museum.

 

samme sted (http://www.marmuseum...&query=lagertha) finnes tre Lagertha. Det er neppe det første skipet, bygget i 1818, som din farfar reiste ut med, tvilsomt at det fremdeles var i fart. Skip nr. 2 (LAGERTHA ex britisk ELOTH) kan se ut for å ha vært i engelsk ei da din farfar reiste ut. Det tredje skipet kan kanskje passe, LAGERTHA ex canadisk WATERLILY. Det hørte hjemme Son fra 1873, og dersom farfaren din kom derfra eller i nærheten passer det godt.

[Jan Weberg]

Forskjellen mellom de forskjellige typene av seilskip ligger i riggingen og seilføring. En fullrigger har minst tre master som alle er skværrigget. D.v.s at fullriggeren er utstyrt "tverrseil" på alle master, i motsetning til mindre skipstyper. http://ostfold.kulturnett.no/fredrikstadskuter/html/fakta.html På disse tegningene kommer dette tydelig fram. Typene fullrigger og bark var altså større skip og var mest brukt på langfart. "Cristian Radich" og "Sørlandet" er begge tremastede fullriggere. Fullriggere kunne også være både fire og fem-mastede. Den vel mest berømte fullriggeren i historien var Storbritannias "Cutty Sark". Denne hurtigseileren skal ha kommet opp i hele 17 knop, og seilte faktisk fra dampdrevne skip ved enkelte anledninger når vinden bar godt. mvh jan w

[Arne-Sten Christiansen]

Her var som sagt utrolig mye god informasjon. Jeg drister meg til å stille et spørsmål til. Disse som var ute tokt (?) i sommerhalvåret måtte vel ha et arbeid i vinterhalvåret. Var det greit få jobb for bare deler av et arbeidsår. Var det spesielle typer jobber som var aktuelle for en ung mann i Christiania? Adolf Syver ble etter endt fartstid brannmann i Christiania.

[therese]

Jeg har forsøkt å svare på et annet innlegg jeg fant fra deg, tror jeg, men klarte ikke å sende noe svar der. Det gjaldt et brev til Amerika fra Josefine Gjerrud Thomassen, min oldemor.

[Arne-Sten Christiansen]

Jeg har forsøkt å svare på et annet innlegg jeg fant fra deg, tror jeg, men klarte ikke å sende noe svar der. Det gjaldt et brev til Amerika fra Josefine Gjerrud Thomassen, min oldemor.

Har sendt deg en personlig melding om dette.

[Arne-Sten Christiansen]

Jeg fikk mye godt svar på temaet, men mye vil ha mer. Vet noen om det er mulig å finne sjømannsprotokoller fra andre land. Som nevnt i første innlegg stakk min farfar av fra et norsk skip mens det lå i havn i Waterford i Irland. Jeg må tro at det var der han fikk hyre på et utenlandsk skip. Det kan ha vært irsk eller kanskje britisk? Men det er vel også mulig kanskje at det kan ha vært skip fra andre nasjoner? Finnes det muligheter til å finne ut av dette.

[Magne Paulsen]

"Sjømannsprotokoller" i utlandet er temmelig sikkert nokså håpløst å jakte på. Og særlig når du ikke vet noe som helst om skipsnavn eller skipets nasjonalitet. Vet ikke om Mønstringsprotokoller i ulike land i det hele tatt er digitalisert.

 

Men du kan iallefall finne mere informasjon om det skipet din farfar opprinnelig seilte med, "Lagertha". Digitalisering/scanning av gamle aviser (historical newspapers) ved flere lands nasjonalbiblioteker, er i ferd med å åpne en ny verden for oss som jakter på fakta om sjømannslivet til en eller flere av våre forfedre. Skipstelegrammer sto nemlig på trykk nesten daglig i større aviser i inn- og utland.

 

Siden jeg oppdaget disse nye kildene for noen måneder siden har jeg hatt stor glede av de mange funnene jeg gjorde om anløpssteder rundt i verden til skipene min oldefar førte på 1870- og 1880-tallet. Som regel står både skipsnavn og skipperens navn oppført og da hadde jeg straks bevis for at min oldefar var ombord på gitt tidspunkt. Dersom din farfar var underordnet mannskap må du istedet basere evt søketreff på den kunnskap du har om hans sjømannsliv.

 

Det britiske nasjonalbibliotekets database for "historical newspapers" gir mange treff for skipet "Lagertha", men jeg er ikke i stand til å vurdere om din farfar var ombord på de årstall/datoer som databasen gir treff på. Minuset ved den engelske databasen er at du ikke får åpnet avissidene uten et abonnement. Abonnementet finnes heldigvis i flere prisgrupper, det billligste på 2 dager koster deg ikke mere enn noen og seksti kroner.

Her er linken til det engelske databasen: http://www.britishnewspaperarchive.co.uk/

Jeg ser at irske aviser også er med her.

 

Nylig ble jeg også oppmerksom på at det finske nasjonalbiblioteket har en god søketjeneste for gamle aviser (velg svensk som språk). Et søk der på "Lagertha" gir også mange treff. Den finske tjenesten er gratis. Anbefaler deg å kikke på den og finne ut om din farfar var ombord på noen av de nevnte datoer.

Her er linken http://digi.lib.helsinki.fi/index.html?language=sv

 

Som vi var inne på i tidligere innlegg var det trolig i Østersjø- og Nordsjøfart de mindre skutene var engasjert fra tidlig vår til sent på høsten før de dro tilbake til overvintring i hjemmehavn. Så jeg tror du kan ha bra utbytte av å lete i gamle aviser i hele dette området.

 

I vårt hjemlige Nasjonalbibliotek har jeg også hatt god nytte av tilsvarende skipsnotiser i Aftenposten, men de begynte ikke med slikt før fra januar 1880. Nå synes jeg at NBs database for gamle aviser er lite brukervennlig og det tok meg litt tid å komme inn i systemet der jeg kunne begynne å søke i Aftenpostens gamle årganger.

 

Heldigvis er "Lagertha" et så spesielt skipsnavn at det neppe er tvil om at det er "ditt" skip du finner ved å bruke skipets navn som søkebegrep.

Anbefaler deg å prøve deg litt fram og se om du greier å finne informasjon som passer inn i din sammenheng. Lykke til.

 

Beklager at jeg ikke har noe å bidra med når det gjelder ditt egentlige spørsmål her.

Mvh Magne

[Arne-Sten Christiansen]

"Sjømannsprotokoller" i utlandet er temmelig sikkert nokså håpløst å jakte på. Og særlig når du ikke vet noe som helst om skipsnavn eller skipets nasjonalitet. Vet ikke om Mønstringsprotokoller i ulike land i det hele tatt er digitalisert.

 

Men du kan iallefall finne mere informasjon om det skipet din farfar opprinnelig seilte med, "Lagertha". Digitalisering/scanning av gamle aviser (historical newspapers) ved flere lands nasjonalbiblioteker, er i ferd med å åpne en ny verden for oss som jakter på fakta om sjømannslivet til en eller flere av våre forfedre. Skipstelegrammer sto nemlig på trykk nesten daglig i større aviser i inn- og utland.

 

Siden jeg oppdaget disse nye kildene for noen måneder siden har jeg hatt stor glede av de mange funnene jeg gjorde om anløpssteder rundt i verden til skipene min oldefar førte på 1870- og 1880-tallet. Som regel står både skipsnavn og skipperens navn oppført og da hadde jeg straks bevis for at min oldefar var ombord på gitt tidspunkt. Dersom din farfar var underordnet mannskap må du istedet basere evt søketreff på den kunnskap du har om hans sjømannsliv.

 

Det britiske nasjonalbibliotekets database for "historical newspapers" gir mange treff for skipet "Lagertha", men jeg er ikke i stand til å vurdere om din farfar var ombord på de årstall/datoer som databasen gir treff på. Minuset ved den engelske databasen er at du ikke får åpnet avissidene uten et abonnement. Abonnementet finnes heldigvis i flere prisgrupper, det billligste på 2 dager koster deg ikke mere enn noen og seksti kroner.

Her er linken til det engelske databasen: http://www.britishne...rarchive.co.uk/

Jeg ser at irske aviser også er med her.

 

Nylig ble jeg også oppmerksom på at det finske nasjonalbiblioteket har en god søketjeneste for gamle aviser (velg svensk som språk). Et søk der på "Lagertha" gir også mange treff. Den finske tjenesten er gratis. Anbefaler deg å kikke på den og finne ut om din farfar var ombord på noen av de nevnte datoer.

Her er linken http://digi.lib.hels...tml?language=sv

 

Som vi var inne på i tidligere innlegg var det trolig i Østersjø- og Nordsjøfart de mindre skutene var engasjert fra tidlig vår til sent på høsten før de dro tilbake til overvintring i hjemmehavn. Så jeg tror du kan ha bra utbytte av å lete i gamle aviser i hele dette området.

 

I vårt hjemlige Nasjonalbibliotek har jeg også hatt god nytte av tilsvarende skipsnotiser i Aftenposten, men de begynte ikke med slikt før fra januar 1880. Nå synes jeg at NBs database for gamle aviser er lite brukervennlig og det tok meg litt tid å komme inn i systemet der jeg kunne begynne å søke i Aftenpostens gamle årganger.

 

Heldigvis er "Lagertha" et så spesielt skipsnavn at det neppe er tvil om at det er "ditt" skip du finner ved å bruke skipets navn som søkebegrep.

Anbefaler deg å prøve deg litt fram og se om du greier å finne informasjon som passer inn i din sammenheng. Lykke til.

 

Beklager at jeg ikke har noe å bidra med når det gjelder ditt egentlige spørsmål her.

Mvh Magne

Her er liten grunn til å beklage. Det du skriver om muligheten til å følge Lagertha er interessant nok i seg selv. Ellers har jeg enda et annet og sikkert minst like vanskelig spørsmål som jeg kommer tilbake til seinere når jeg får tenkt ut en god formulering.

[Arne-Sten Christiansen]

Har kjapt sjekket ut de finske avisene. Ser, som du skriver, at det er mange treff på Lagertha. Farfar var bare med det skipet en sesong (heter det sesong?). Det var i 1873. Der var det ingen treff. Det var flere på blant annet 1874. Det betyr vel at skipet ofte hadde last til og fra Finland, men ikke i denne sesongen. Målet for turen er i annotasjonsrullen oppgitt som Leith, men det har jeg jo nå lært bare var første landingssted. Dersom det var vanlig at noen skipene noen gangere seilte i Nordsjøbassenget og andre ganger i Østersjøområdet, så var 1873 kanskje i Nordsjøen? Skal gå inn på den engelske databasen en annen dag.

[Arne-Sten Christiansen]

^{Fant raskt en ankomst i Queenstown når jeg gikk inn i den engelske databasen. Kan trenge hjelp til tolkning av innholdet. Har tatt og lagt ved slik at noen kanskje kan hjelpe til å forklare om det også viser hvor skipet kom fra og skulle til.}

[Arne-Sten Christiansen]

I Dundee Courier - Saturday 28 June 1873 står Lagertha under overskrifta Maritime Extracts sammen med mange andre skip. Hva kan det være? Hva betyr dette? Har også her lagt ved et bilde som viser et lite utsnitt av sida. Er spent på om jeg også kan finne anløpet i Leith.

[Arne-Sten Christiansen]

I #16 skrev jeg om en ankomst til Queenstown. Dette var i en britisk avis. Jeg finner denne byen i New Zealand og kanskje også Sør-Afrika og kanskje i Australia. Jeg tenker det må være en Queenstown i Storbritannia. Noen som vet noe om dette?

[Arne-Sten Christiansen]

I #16 skrev jeg om en ankomst til Queenstown. Dette var i en britisk avis. Jeg finner denne byen i New Zealand og kanskje også Sør-Afrika og kanskje i Australia. Jeg tenker det må være en Queenstown i Storbritannia. Noen som vet noe om dette?

Fant ut at byen i dag heter Cobh og ligger i Irland.

[Magne Paulsen]

Det bildet du gjengir for Queenstown (nåværende Cork/Cobh) i Irland gir ingen mening. Jeg finner ikke "Lagertha" nevnt der.

 

Dundee Courier 28. juni 1873 - Her er nevnt "Lagertha" (med Smith som skipper) som "left Cronstadt for Montrose (Skottland)".

Cronstadt er idag Kronsjstadt innerst i Finskebukten, på en øy utenfor St. Petersburg. Det kan muligens ha vært korn de fraktet derfra til skotsk havn.

 

Ettersom jeg p.t. ikke har behov for noe nytt abonnement på The British Newspaper Archive, så kan jeg ved søk bare få opp det enkle utdraget som viser at her er "noe" som gjelder skipet du søker etter. Men jeg ser at også avisen Glasgow Herald 27. mai 1873 har et treff for "Lagertha from Chronstadt May 20". Men her må du nesten gå inn og sjekke selv hva som står på den avissiden. Antagelig gjelder det samme seilingen som referert i Dundee Courier 28. juni.

 

Dersom du kan gjengi fullstendig hva som står i avisteksten, kan jeg forsøke å hjelpe deg med tolking av den informasjonen som sto på trykk.

 

Ut i fra den erfaringen jeg hadde med kartleggingen av min oldefars skuter i årene omkring 1870, så ser jeg at de flere ganger var inne i Østersjøhavner (med sild bl.a.) og så hadde de deretter kanskje en kornlast fra en annen Østersjøhavn til havn i Skottland. Altså inkluderte sesongen seilinger både på Østersjøen og Nordsjøen. Både Dundee og Leith fant jeg som lossehavner for min oldefars skuter for kornlaster fra Østersjøhavner.

Mvh Magne

[Arne-Sten Christiansen]

Det bildet du gjengir for Queenstown (nåværende Cork/Cobh) i Irland gir ingen mening. Jeg finner ikke "Lagertha" nevnt der.

 

Dundee Courier 28. juni 1873 - Her er nevnt "Lagertha" (med Smith som skipper) som "left Cronstadt for Montrose (Skottland)".

Cronstadt er idag Kronsjstadt innerst i Finskebukten, på en øy utenfor St. Petersburg. Det kan muligens ha vært korn de fraktet derfra til skotsk havn.

 

Ettersom jeg p.t. ikke har behov for noe nytt abonnement på The British Newspaper Archive, så kan jeg ved søk bare få opp det enkle utdraget som viser at her er "noe" som gjelder skipet du søker etter. Men jeg ser at også avisen Glasgow Herald 27. mai 1873 har et treff for "Lagertha from Chronstadt May 20". Men her må du nesten gå inn og sjekke selv hva som står på den avissiden. Antagelig gjelder det samme seilingen som referert i Dundee Courier 28. juni.

 

Dersom du kan gjengi fullstendig hva som står i avisteksten, kan jeg forsøke å hjelpe deg med tolking av den informasjonen som sto på trykk.

 

Ut i fra den erfaringen jeg hadde med kartleggingen av min oldefars skuter i årene omkring 1870, så ser jeg at de flere ganger var inne i Østersjøhavner (med sild bl.a.) og så hadde de deretter kanskje en kornlast fra en annen Østersjøhavn til havn i Skottland. Altså inkluderte sesongen seilinger både på Østersjøen og Nordsjøen. Både Dundee og Leith fant jeg som lossehavner for min oldefars skuter for kornlaster fra Østersjøhavner.

Mvh Magne

Under overskriften Shipping Intelligence i The Western Daily Press, saturday, May 24, 1873 står det tre avsnitt med hver sin overskrift. En overskrift har tittel Queenstown. Der står følgende: "ARIVED: - Manhatten (s) and Greece (s), Liverpool; Oceanic (s) New York; Veritas and Secret, Trinidad; Lagertha, Baltimore. SAILED: Auffredy, London."

Jeg har også funnet et anløp i Gravesend 4. eller 5. oktober 1873. Det er bare året 1873 som er interessant for meg. Jeg hadde kanskje regnet med å finne anløp i Leith siden det står som mål for turen i annotasjonsrullen.

[Magne Paulsen]

Nå skal jeg være forsiktig med å gi deg noen altfor skråsikre svar, men jeg er veldig i tvil om det du har funnet om anløp av Queenstown gjelder "ditt" skip. Såvidt jeg forsto av de første kommentarene til din etterlysning, så var "Lagertha" en mindre skute, altså ikke beregnet for Atlanterhavsfart. "Lagertha" i Queenstown står oppført som ankommet fra Baltimore (USA). Spørsmålet er om det i samtiden også fantes en annen skute (kanskje engelsk) som krysset de store hav? Også med erfaring fra min oldefars seilskuteliv, så vet jeg at Queenstown Irland var et sted skutene ofte anløp på vei fra andre siden av Atlanteren eller fra afrikanske havner for å finne ut hvilken lossehavn befrakter hadde valgt for lasten som var ombord i skipet fra en oversjøisk lastehavn. I den tiden var man avhengig av telegrafen og Queenstown var en mye benyttet havn (som lå rimelig strategisk til) for telegrammer til skipenes kapteiner, i de tilfeller der de f.eks bare visste at lasten de hadde ombord skulle til "Nord-Europeisk havn".

Gravesend er praktisk talt London, og det var også helst de store skutene som losset/lastet der.

 

Jeg finner det mere sannsynlig at den "Lagertha" du har funnet i skotske havner er den rette.

Mvh Magne

 

[Arne-Sten Christiansen]

Etter mitt siste svar her oppdaget jeg at emnet er blitt oppgradert til "Populært". Jeg tenker at det må bety at det er mange som kan være interessert i det de forventer å treffe på når tittelen er "Sjømannsliv siste halvdel av 1800-tallet". Utgangspunktet mitt er å finne ut mer om egen farfars sjømannsliv, men jeg har også interesse av denne historien mer allment. Jeg har lyst til å nevne for interesserte at Karsten Alnæs i sin "Historien om Norge - bind 3 Mot moderne tider" som omtaler 1800-tallet, har interessante kapitler fra s. 398 til 416. Blant annet et kapittel som heter "Et sjømannsliv". Ellers så har jeg et annet emne i brukerforum som er relevant i denne sammenhengen: Annotasjonsrulle for sjømenn -reisemål.

 

Nå skal jeg være forsiktig med å gi deg noen altfor skråsikre svar, men jeg er veldig i tvil om det du har funnet om anløp av Queenstown gjelder "ditt" skip. Såvidt jeg forsto av de første kommentarene til din etterlysning, så var "Lagertha" en mindre skute, altså ikke beregnet for Atlanterhavsfart. "Lagertha" i Queenstown står oppført som ankommet fra Baltimore (USA). Spørsmålet er om det i samtiden også fantes en annen skute (kanskje engelsk) som krysset de store hav? Også med erfaring fra min oldefars seilskuteliv, så vet jeg at Queenstown Irland var et sted skutene ofte anløp på vei fra andre siden av Atlanteren eller fra afrikanske havner for å finne ut hvilken lossehavn befrakter hadde valgt for lasten som var ombord i skipet fra en oversjøisk lastehavn. I den tiden var man avhengig av telegrafen og Queenstown var en mye benyttet havn (som lå rimelig strategisk til) for telegrammer til skipenes kapteiner, i de tilfeller der de f.eks bare visste at lasten de hadde ombord skulle til "Nord-Europeisk havn".

Gravesend er praktisk talt London, og det var også helst de store skutene som losset/lastet der.

 

Jeg finner det mere sannsynlig at den "Lagertha" du har funnet i skotske havner er den rette.

Mvh Magne

Takk for at du med slik innsikt kan hjelp meg med dette. Det høres sannsynlig ut at det må være et annet skip med samme navn selv om det er litt underlig.

[Arne-Sten Christiansen]

Har funnet ut det fantes minst 3 skip med navn Lagertha. Jeg var vel tidlig klar over at det var to, men må ha hatt en tanke om hvem av dem som var aktuell for meg. Noen av lenkene tidlig i denne tråden er råtne nå. Her er sjøhistorie.no. Vi kan også finne skip gjennom Norsk Maritimt Museum sine nettsider. I tillegg kom jeg over nettsiden shipindex.no der en må betale litt for å se informasjonen, men kan se om det gir treff på søkeord uten å betale. Jeg fant informasjon om Lagerhta i alle disse tre. Problemet mitt nå er at jeg må prøve å finne ut hvilket av de minst tre skipene som er aktuelle for meg.

[Magne Paulsen]

Jeg ser av listen til Norsk Maritimt Museum at det må være den Lagertha ex Waterlily din farfar seilte med.

Ser der at den var såpass stor at den til og med har seilt på USA Østkyst. Så da kan det godt stemme at det var dette skipet som var innom Queenstown på vei fra Baltimore til nordeuropeisk havn i 1873.

På den annen side ser jeg at den "Lagertha" som du fant i Dundee Courier i 1873 hadde en skipper ved navn Smith.

Han står ikke på listen over skipets førere i Norsk Maritimt Museums info om skipet.

Kanskje var det da i "Østersjø/Nordsjø"-sammenheng et annet og mindre fartøy du fant, og muligens av annen nasjonalitet?

 

I de oppslagene du fant for anløp av Queenstown og Gravesend i 1873 står muligens også skipperens navn oppført etter skipets navn. Kan det være et navn som finnes blant skippernavnene i Sjøfartsmuseets register for "Lagertha"??

Magne