Praktisk og korrekt referanse til tingbokblad

[Knut Skorpen]

Korleis bør eg referere til ei opplysing henta frå høgre side her: (T. d. Johan Larsen Ottingen i tiande line ovanfrå).

 

Kjeldeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri, Tingbok , 1749-1753, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/31256/64/

Permanent biletlenke: http://www.arkivverk...90427380065.jpg

 

Problemet er at to ark, merka med 71 og 72, er rivne ut. Og så blir det endå vanskelegare ved at protokollen har ei uvanleg nummerering: Det er kvart oppslag som er nummerert, ikkje kvar bokside.

 

Bør eg skrive folio 73a (sidan arket er merka med talet 73 på baksida)

eller bør eg skrive folio/oppslag 72, høgre side (sidan det var korrekt før arka vart rivne ut)

eller bør eg skrive folio/oppslag 70., høgre side, sidan det er slik boka framstår i dag.

 

Eller finst det andre forslag? (Å skrive heile internettlenkja i ei bygdebok ser eg som uaktuelt).

[Ole Arild Vesthagen]

I gamle protokoller var det vanlig å nummerer hvert ark (folio) og ikke hver side slik du har observert. Det er vanlig å henvise til slike sider som folio 71a for forsiden av arket, det vil si høyre side i en oppslått bok, og folio 71b for baksiden, det vil si venstre side når man har bladd om.

[Ole Arild Vesthagen]

Jeg var litt kjapp med å svare. Jeg svarte ut fra det som var vanlig praksis. Men jeg ser i protokollen du linker til at her har skriveren nummerert venstre side og ikke høyre som normal. Da blir det litt mer komplisert når to sider mangler. Jeg synes ditt forslag "Bør eg skrive folio 73a (sidan arket er merka med talet 73 på baksida)" blir mest riktig. Det er jo fortsatt arkene som er nummerert, ikke hver bokside.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I gamle protokoller var det vanlig å nummerer hvert ark (folio) og ikke hver side slik du har observert. Det er vanlig å henvise til slike sider som folio 71a for forsiden av arket, det vil si høyre side i en oppslått bok, og folio 71b for baksiden, det vil si venstre side når man har bladd om.

 

Enig i dette, men det noe uvanlige her er altså at folionummeret står på b-sida.

 

Personlig ville jeg her valgt Statsarkivet i Trondheim, Helgeland sorenskriveri, tingbok nr. 14 (1749-1753), fol. 73a.

 

Tingbokas nummer framkommer ikke i Digitalarkivet (bør rettes), men finnes i Arkivportalen.

[Knut Skorpen]

Tusen takk! Eg skal følgje råda.

[Else B. Rustad]

men det noe uvanlige her er altså at folionummeret står på b-sida.

 

 

I så fall kalles det vel ikke folio, men oppslag? I min grønne ungdom i Arkivverket (1960-årene), var dette noe av det vi pugget aller først:

 

Er alle sider nummerert, heter sidene pagina.

Er bare høyresiden nummerert, er det folio (folio a på høyre side, og folio b på venstre når man har bladd om)

Er bare venstresiden nummerert, er det oppslag (oppslag a på venstre side, og oppslag b på høyre side)

[kmg]

I så fall kalles det vel ikke folio, men oppslag? I min grønne ungdom i Arkivverket (1960-årene), var dette noe av det vi pugget aller først:

 

Er alle sider nummerert, heter sidene pagina.

Er bare høyresiden nummerert, er det folio (folio a på høyre side, og folio b på venstre når man har bladd om)

Er bare venstresiden nummerert, er det oppslag (oppslag a på venstre side, og oppslag b på høyre side)

 

Dette er min praksis, dessverre er mine første kildeopptegnelser feil mht. siste presisering av Else (oppslag) og skrevet som f."x"a og f."x"b. Dessverre var det ingen som reagerte på mine kildehenvisninger dengang (dette var jo før lenkene kom). Heldigvis er oppslag relativt sjelden, i det minste i "mine områder"

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I så fall kalles det vel ikke folio, men oppslag? I min grønne ungdom i Arkivverket (1960-årene), var dette noe av det vi pugget aller først:

 

Er alle sider nummerert, heter sidene pagina.

Er bare høyresiden nummerert, er det folio (folio a på høyre side, og folio b på venstre når man har bladd om)

Er bare venstresiden nummerert, er det oppslag (oppslag a på venstre side, og oppslag b på høyre side)

 

Da får jeg bare erkjenne at jeg ikke har vært kjent med oppslag som en etablert praksis!

[Geir Thorud]

Hvorfor gjøre det enkelt når det kan gjøres komplisert? Hva hadde blitt galt hvis man hadde ignorert hvilken side nummeret sto på, og holdt seg til framside A og bakside B på arket.

[Marius Hellerud]

Hei!

 

Jeg trodde oppslagsnummerering ble brukt når både venstre- og høyresiden i ett og samme oppslag hadde samme sidetall påskrevet, og da med venstre/høyre for å skille dem? Altså at det står for eksempel tallet 73 øverst på begge sider i samme oppslag? Står det et tall øverst på hver venstreside, i stedet for som vanlig er på en høyreside ved folionummerering, er det jo forsatt bladet som er nummerert, om enn på "gal" side. Jeg har her for øvrig, men det er sikkert bare min egen praksis, og ikke noe jeg har sett noe sted, ofte pleid å bruke vanlig folioreferanser med tilleggskommentaren "(venstrenummerering)".

 

Hele problematikken blir vanskeligere, synes jeg, av at mange av de tilgjengelige protokollene på Internett ikke helt tar høyde for hvilken type nummerering det faktisk er i den aktuelle protokollen, og det kan være praktisk, og i hvert fall raskere, om man vet hvilket sidetall som vil gi treff når man går online også. Dette er i alle fall et synspunkt jeg gjentatte ganger har møtt når jeg har holdt foredrag og/eller kurs.

 

Vennlig hilsen Marius

[kmg]

Hei!

 

Jeg trodde oppslagsnummerering ble brukt når både venstre- og høyresiden i ett og samme oppslag hadde samme sidetall påskrevet, og da med venstre/høyre for å skille dem? Altså at det står for eksempel tallet 73 øverst på begge sider i samme oppslag. (Uff, dette ble litt kjelkete dersom vi ikke er enige om hva et oppslag er, merker jeg, men i en bok med paginanummerering vil det for eksempel kunne være side 2 og 3 :) ).

 

Står det et tall øverst på hver venstreside, i stedet for som vanlig er på en høyreside ved folionummerering, er det jo forsatt bladet som er nummerert, om enn på "gal" side. Jeg har her, men det er sikkert bare min egen praksis, og ikke noe jeg har sett noe sted, ofte pleid å bruke vanlig folioreferanser med tilleggskommentaren "(venstrenummerering)".

 

Hele problematikken blir vanskeligere, synes jeg, av at mange av de tilgjengelige protokollene på Internett ikke helt tar høyde for hvilken type nummerering det faktisk er i den aktuelle protokollen (og det kan være praktisk, og i hvert fall raskere, om mam man vet hvilket sidetall som vil gi treff når man går online også).

 

Vennlig hilsen Marius

 

Jeg ville altså skrevet oppslag 73 og 73b også i ditt eksempel med oppslagsangivelse på begge sider.. Hvem som i sin tid lærte meg dette, kan jeg ikke huske. Mht. folio heter det vel hhv. recto (høyre side) og verso ( venstre side) og i nevnte rekkefølge (som ligger i ordenes betydning). Om det siste er riktig, faller "venstrenummerering" såvidt jeg forstår, men jeg kan ikke på stående fot dokumentere dette, så jeg kan gjerne ta feil eller misforstå Marius.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Hele problematikken blir vanskeligere, synes jeg, av at mange av de tilgjengelige protokollene på Internett ikke helt tar høyde for hvilken type nummerering det faktisk er i den aktuelle protokollen, og det kan være praktisk, og i hvert fall raskere, om man vet hvilket sidetall som vil gi treff når man går online også. Dette er i alle fall et synspunkt jeg gjentatte ganger har møtt når jeg har holdt foredrag og/eller kurs.

 

Vår indekseringsprogramvare hadde fra starten kun muligheter for enkle (1, 2, 3, ...) og doble (..., 16-17, 18-19, ...). Først i 2009 fikk vi inn muligheten for folionummering. Det er da særlig kirkebøkene og tinglysingsmaterialet som lider under dette, siden mesteparten ble indeksert før 2009. Korrigering av dette er dessverre ikke prioritert.

[Knut Skorpen]

I så fall kalles det vel ikke folio, men oppslag? I min grønne ungdom i Arkivverket (1960-årene), var dette noe av det vi pugget aller først:

 

Då gjentar eg spørsmålet:

 

Eg vil referere til ei opplysning på høgre side her: Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/31256/64/

 

Korleis bør eg forholde meg når ei side i oppslaget er riven ut?

[Leif Salicath]

I danske kirkebøker kalles det alltid "oppslag" så vidt jeg har erfart, men de mangler ofte helt sidenr.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Då gjentar eg spørsmålet:

 

Eg vil referere til ei opplysning på høgre side her: Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/31256/64/

 

Korleis bør eg forholde meg når ei side i oppslaget er riven ut?

 

Ordskiftet viser at noen vil foretrekke å si at bildet viser oppslag 70a og 72b, mens andre vil foretrekke å si at bildet viser folio 70b og 73a. Om du velger det ene eller andre, vil det - så vidt jeg kan begripe - være utvetydig for leseren hva du mener.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I danske kirkebøker kalles det alltid "oppslag" så vidt jeg har erfart, men de mangler ofte helt sidenr.

 

I den danske tjenesten for skanna kirkebøker er opslag i realiteten synonymt med bildenummer. Jeg tittet nettopp på ei kirkebok der opslag 1 viste innerpermen og tittelbladet, mens opslag 10 viste det vi i denne tråden vekselvis har kalt oppslag 7a-7b eller folio 6b-7a. Denne bruken av ordet opslag har derfor ikke betydning for vår diskusjon.

 

(Jeg ville derfor ikke anbefale å bruke disse opslag i en kildereferanse, da kildereferansen ikke ville være overførbar til originalen, og ikke i samsvar med eldre kildereferanser.)

[Knut Skorpen]

Takk igjen. Generelt er det ein forrdel å bruke oppslag, sidan talet då samsvarer med referansen vi skriv inn i søkjefeltet. Men her vil vi ikkje få treff om vi skriv inn talet 71 eller 72; når søkjemotoren ikkje finn sidene, hoppar han til 171 og 172. Men dei som bryr seg om å sjekke referansar, har vel fantasi og erfaring til å finne fram uansett.