Sæletungen i Vågå

[Kari N]

Jeg har en slektslinje på min fars side som kommer fra Sæletungen i Vågå. Det gjelder linjen:

Thore Nilsen f. 1836 på Sæletungen - (han hadde 8 søsken, den eldste broren Thor overtok plassen etter faren)

 

far: Niels Thorsen (Thordsen) f. 1793 g.m. Imbjør Olsdatter f. (1796 på Myrom)

farfar: - Thor(d) Thor(d)sen f. ca 1751 g.m. Ane Nielsdatter f. 1761

 

Både Niels og Imbjør døde på Sæletungen, og alle deres barn er født der.

Jeg har mange spørsmål, og håper at noen kan svare på noen av dem:

Er det noen som kjenner til denne plassen? Jeg har forstått at det var en plass under gården Sandbo (øvre?), og det må jo ha vært en husmannsplass i lang tid, da navnet var oppført i kirkeboken allerede på 1700-tallet.

 

Jeg er interessert i eventuelle bilder fra slutten av 1800/ begynnelsen av 1900-tallet, og historie omkring denne plassen, særlig på 1700-tallet og tidlig 1800-tall.

Var muligens opprinnelsen til plassen at det en gang var en av sønnene på Sandbo som fikk denne plassen, etter deling av farsgården? Er det muligens Ane Nilsdatter som egentlig kom fra Sæletungen, og ikke Thord Thordsen - kom Thord Thordsen fra et annet sokn?

 

Nils Thorsen hadde 2 døtre med navn Anne. Lenge trodde jeg at den eldste av dem døde, og at derfor den yngre fikk hennes navn, men så oppdaget jeg at denne eldste Anne Nielsdatter (f. 1818) ble gift med (en mye eldre mann), Peder Corneliussen som var gårdbruker på Dolpen i Innset /Kvikne i Hedmark. Kunne hun muligens ha flyttet til Innset som barn/ung - var noen av slektningene fra Innset?

 

Håper det er noen som vet noe :)

[Bjørn Moldal]

Når en ser geografisk på Selatunga bør den heller ligge under Håkåstad se kart gule sider, Selatunga ligger nederst på jordet til Håkåstad mot elva Finna, men det kunne jo ha vært ett hundebitt eller noe annet, så den hadde tilfalt Sandbu? Pantebok register, Pantebøker vil sikkert gi mange svar de starter ca 1720 for Vågå, Bygelsbøkene finnes og her på Digitalarkivet de og starter ca 1725. Tingbøkene for Vågå er og utlagt her på Digital arkivet de starter ca 1670, der finnes sikkert noe om Selatunga, det var vel ingen i Vågå som hadde flere tvister enn de to nabogårdene her Håkåstad og Råstad opp i gjennom tidene.

[Kari N]

Takk skal du ha !

I folketellingen står personene oppført under Sandbo (i 1801), men de bor på plassen Sæletungen ifølge kirkebøkene. Noen ganger står det også Sandbo-eie. Men jeg skal ta en titt i bygselbøkene og pantebøkene og tingbøkene, det var en god ide. Tenkte at det ikke sto mye der da det bare var en husmannsplass.

[Mari Lien]

På facebook er det ei gruppe som heiter Vågå, Heidal, Sel og omegn i gamle dager. Der er det no utlagt eit fotografi som er funne i Sælatungun, med spørsmål om nokon kjenner folka på bildet. Det er truleg teke rundt 1900. Der finn du også namnet på ho som for ei tid sidan selde plassen.

[Kari N]

Takk for tipset. Har vært innom siden og "blitt venn". Jeg kan jo legge ut bilde av min oldefar som ble født på Sæletungen i 1836. Han flytta til Fåberg i voksen alder. Jeg fant imidlertid ikke det fotografiet du nevnte. Men jeg kan jo spørre påforumet om det er noen som vet noe om Sæletungen på 1800-tallet eller tidligere.

[ambekken]

Jeg har en slektslinje på min fars side som kommer fra Sæletungen i Vågå. Det gjelder linjen:

Thore Nilsen f. 1836 på Sæletungen - (han hadde 8 søsken, den eldste broren Thor overtok plassen etter faren)

 

far: Niels Thorsen (Thordsen) f. 1793 g.m. Imbjør Olsdatter f. (1796 på Myrom)

farfar: - Thor(d) Thor(d)sen f. ca 1751 g.m. Ane Nielsdatter f. 1761

 

Både Niels og Imbjør døde på Sæletungen, og alle deres barn er født der.

Jeg har mange spørsmål, og håper at noen kan svare på noen av dem:

Er det noen som kjenner til denne plassen? Jeg har forstått at det var en plass under gården Sandbo (øvre?), og det må jo ha vært en husmannsplass i lang tid, da navnet var oppført i kirkeboken allerede på 1700-tallet.

 

Jeg er interessert i eventuelle bilder fra slutten av 1800/ begynnelsen av 1900-tallet, og historie omkring denne plassen, særlig på 1700-tallet og tidlig 1800-tall.

Var muligens opprinnelsen til plassen at det en gang var en av sønnene på Sandbo som fikk denne plassen, etter deling av farsgården? Er det muligens Ane Nilsdatter som egentlig kom fra Sæletungen, og ikke Thord Thordsen - kom Thord Thordsen fra et annet sokn?

 

Nils Thorsen hadde 2 døtre med navn Anne. Lenge trodde jeg at den eldste av dem døde, og at derfor den yngre fikk hennes navn, men så oppdaget jeg at denne eldste Anne Nielsdatter (f. 1818) ble gift med (en mye eldre mann), Peder Corneliussen som var gårdbruker på Dolpen i Innset /Kvikne i Hedmark. Kunne hun muligens ha flyttet til Innset som barn/ung - var noen av slektningene fra Innset?

 

Håper det er noen som vet noe :)

[ambekken]

Anne Nilsdatter Sæletungen f.6/8 1818, og hennes søster Brit f. 10/7 1820 gikk over Dovrefjell for å søke tjeneste. de ble fulgt over fjellet av sin far, men måtte så gå selv ned Drivdalen. Der gikk de inn på en gard det var bryllup og mye folk, og fikk tjeneste hos hver sine gardbrukere som var gjester. Vet ikke nøjaktig årstall, men antagelig snart etter den yngstes konfirmasjon.Ane (Anne) ble i 1842 gift med Peder Corneliussen Dolpen. Brit ble i 1860 gift med Sivert Andersen Flaten. Begge i daværende Kvikne kommune. Ane og Peder fikk barna Kornelius f. 1841, Ingeborg f. 1843, Nils f. 1848, Peder f. 1852, Mikkel f. 1863. (Innset Bygdebok under garden Persplass) Brit og Sivert fikk barna Ane f. 1854 d. 1869, Anders f. 1861 og Ingebrigt f.1864.

(Innset Bygdebok under garden Flaten)

Brit døde i 1904 og Ane i 1908. Brit er min manns oldemor gjennom sønnen Anders, hans bestefar.

[ambekken]

Thore Nilsen f. 1836 på sæletungen, hadde med Ymbjør Andersdotter Steien f. 1833, dottera Rønnog (Rønnau) Thoresdotter f. 13/11 1837. Hun ble gift med Ole Hansen Lunde, og en av deres døtre, Ingeborg Olsdatter Lunde, har mange etterkommere på Innset.

[ambekken]

Beklager feilskriving! RønnogTthoresdatter er fødd 1857.

[Kari N]

Hei,

 

Tuuusen takk!! Dette var mye mer enn jeg hadde ventet å få av svar. Jeg må få tak i den bygdeboken fra et bibliotek. Dette var veldig interessant, den historien om hvordan de havnet i Kvikne.

Jeg hadde funnet barna deres og ektemakene i kirkebøkene, men lurte veldig på hvordan/hvorfor de kom dit. Jeg visste heller ikke at Thore hadde en datter med Ymbjørg, eller rettere, hadde ikke lett etter det, for han giftet seg 1859 på Fåberg med Berthe Christensdatter, og etter at han ble enkemann giftet han seg med Ida Johnsdatter fra Gausdal som er en av mine oldemødre.

Mange takk igjen!

 

Kari

[Kari N]

Hei igjen, :rolleyes: har du forresten fullstendig navn på bygdeboken, og forfatter og utgivelsesår? Jeg har litt problemer med å finne den noen bibliotekdatabase, og skulle veldig gjerne lånt den.

Kari N

[Helge Hålåsæter]

Det er ingen bygdebok for Vågå hovedsogn (Heidal har).

[Kari N]

Det var bygdebok for Innset /Kvikne :)

[ambekken]

Det var bygdebok for Innset /Kvikne :)

"Innset, en bygdebok" under redaksjon av A.E. Tronshaug. bind II, Gårdsbruk. Adresseavisens Boktrykkeri, Trondheim 1975. Denne boka finns ikke i salg lenger, den var vel trykt i et begrenset opplag. Tynset bibliotek avd. Kvikne har den vet jeg, og kanske Berkåk bibliotek. :)

[Kari N]

Takk igjen til deg :rolleyes: Da skal jeg prøve å få lånt den på fjernlån

 

Kari

[Kyrre Martin Sveen]

Jeg må også nesten takke for historien om jentene som gikk over fjellet.

Ane Nielsdatter Sæletungen er min kones tipp-tipp-oldemor.

Hun ble forøvrig konfirmert i Kvikne i januar 1838, så turen over fjellet må ha skjedd før den tid.

[ambekken]

Jeg må også nesten takke for historien om jentene som gikk over fjellet.

Ane Nielsdatter Sæletungen er min kones tipp-tipp-oldemor.

Hun ble forøvrig konfirmert i Kvikne i januar 1838, så turen over fjellet må ha skjedd før den tid.

Ja, det fant vi også ut av! Vi fikk vite at jentene var 12 og 14 år (!) da de gikk over fjellet. Så fant vi konfirmasjonene. Brit ble k. i Innset kirke 17/1 1838, og Ane 21/1 1838 i Kvikne kirke som du skrev. Den første tjenesten de fikk var på gardene Toset og Sundset, vet ikke hvem som var hvor. Det siste faren sa til dem var at de måtte huske på at det ikke er gull alt som glitrer. De to gardene ligger på hver side av en elv, og om søndagene, når de hadde litt fri, gikk de til elva og ropte til hverandre. Denne historien, om reisen over fjellet m.m., fikk vi fra Ingvar Flaten, som fikk den fortalt av sin far Ingebrigt Sivertsen som var søn av Brit Sæletungen. så denne kilden er sikker. Dessverre vet vi ikke hvor jentene tjente senere, frem til de ble gift, det er dårligt med folketellinger for det tidsrom, men efter giftermålet har vi ganske god oversikt. Det går an å gå inn på Geni.com, og søke på navnet, der har min datter lagt inn ganske mye :)