Etterlysning: en klokker Ole Smith død før 1763 - ukjent oppholdsted

[Espen Tjernshaugen]

Spørsmålet har sammenheng med og har utspring fra denne tråden: http://forum.arkivve...ithes-akershus/

[Knut Thorvaldsen]

Det var en klokker i Rygge og Moss som het Ole (Oluf) Jensen Smith. Jeg vet ikke når han døde men det var nok før 1763. Han hadde to kjente sønner, Jacob Olsen Smith, død 1738 i Moss, overtok faren jobb som klokker og skoleholder. Han var gift med Anna Catharina Fuglesang. De hadde seks kjente barn. Jens Olsen Smith, gift med Ingeborg Hansdtr. 1 kjent barn. Han hadde også et barn med en annen kvinne. Ingen av dem har en kjent sønn med navnet Ole, men etter datidens navneskikk burde de ha det. De første kjente barna er født rundt 1725 da kirkebøkene i Moss begynner så det er mulig at de hadde en sønn som het Ole som er født før 1725. Knut Thorvaldsen

[Espen Tjernshaugen]

Det var en klokker i Rygge og Moss som het Ole (Oluf) Jensen Smith. Jeg vet ikke når han døde men det var nok før 1763. Han hadde to kjente sønner, Jacob Olsen Smith, død 1738 i Moss, overtok faren jobb som klokker og skoleholder. Han var gift med Anna Catharina Fuglesang. De hadde seks kjente barn. Jens Olsen Smith, gift med Ingeborg Hansdtr. 1 kjent barn. Han hadde også et barn med en annen kvinne. Ingen av dem har en kjent sønn med navnet Ole, men etter datidens navneskikk burde de ha det. De første kjente barna er født rundt 1725 da kirkebøkene i Moss begynner så det er mulig at de hadde en sønn som het Ole som er født før 1725. Knut Thorvaldsen

 

Mange takk for disse opplysningene, jeg får ta en ny kikk på disse kirkebøkene og se om jeg kan finne spor av noe. Har vært gjennom alle tilgjengelige kb i Østfold, men noen mangler helt og i andre er det lakuner - og helt umulig er det vel ikke at vi skal til Danmark.

[Rigmor Waler]

Hei Espen :rolleyes:

 

Kan din Ole Smith være sønn av Just Christensen Smith f. omkr. 1690 i Christiania, gift i Oslo Domkirke (Vår Frelser) 27.november 1726 med Maren Olsdatter.

 

De har barna: Christen døpt 22.mai 1728, Maria Dorthea døpt 2.august 1730, Else døpt 21.august 1732 og OLE døpt 10.februar 1734 (alle i Oslo Domkirke)

 

Just Christensen Smith var sønn av Christen Hansen Smith f. 1641 og Else Jensdatter Plade døpt 11.juli 1656 Oslo Domkirke (Vår Frelser)

 

Christen Smidt og Else Plade hadde mange barn. 10 levde ved skiftet etter faren (Christiania Skifteprotokoll 2 1701-1707, f.407a):

Hr. Hans Smidt, 28 år gammel, kapellan til Moss og Rygge.

Jens Smidt, 28 år gammel.

Peder Smidt, 24 år gammel.

Hans Jacob Smidt, 19 år gammel.

Just Smidt, 16½ år gammel.

Sidsel Smidt, Sr. Hans Madsens hustru.

Karen Smidt, 25 år gammel.

Sophia Smidt, 22½ år gammel.

Annichen Smidt, 21 år gammel.

Trine Smidt, 15½ år gammel.

De var alle til stede ved skiftet unntatt Just. Han var i tjeneste hos Sr. Henrich Carlsen.

 

Skiftet etter Else ble begynt 25.august 1723 og ble avsluttet 30.oktober 1723 (Christiania skifteprotokoll 5 1720-1728, f.149b).

Arvingene, Hans Smith (sic!), som nå er blitt sogneprest i Edsberg, løytnant Jens Smith, Hr. Hans Jacob Smith, avdøde Hans Madsens barn (Sidsel er altså død), Peter Bruun (gift med Karen), regimentskvartermester Jens Flye (gift med Sophia), Morten Sands barn (gift med Annichen), er tilstede. Også Annichen og Trine er altså døde siden skiftet skiftet etter faren. Just som har gått sin mor til hånde under hennes enkestand, får fullmakt til å opptre på de andres vegne og skal bestyre boet.

Dette skiftet gir adskillig flere opplysninger om familien enn mannens. Bl.a. hører vi at regimentskvartermester Flye, avdødes svigersønn, har tatt og oppbebåret en fordring på kvesthuset på 164 rd. Han erklærer at svigermoren hadde gitt ham den som erstatning for løsøre, gull, sølv og linnet som hun hadde lovet å "conservere" for ham og anbragt i Treschows kjeller hvor det var blitt borte. (Vel tatt av de svenske soldater under Karl XII's besettelse av byen). Flye må imidlertid ut med fordringen.

Just fremlegger et tinglest dokument, undertegnet av Else Plade 18/9 1717. Just har ikke fått noe av det gods som tilkom ham etter skiftet etter faren, unntagen gården Messum som han overtok 1713. (Gården ble 1713 solgt til brukeren for 250 rd.) Arven har gått i morens forretning. Han har derfor tilgode 698 + 400 rd. i renter for tiden 19/8 1707 - 19/8 1717: 1098 rd., "for hvilken sum han bør kerfuld fornøies", står det. Derfor får han i 1717 jordegods for 748 rd., nemlig Røsjø almenningskog med tilliggende sag på 5400 deler, Fjell i Ski anneks i Krogstad med underliggende sag på 2700 deler og et gammelt kvernhus, Avløs i Asker (Bærum), Ramstad i Follo til Fet prestegjeld i Nedre Romerike, alt med bygsel. Det skal stå hos moren så lenge Just er hos henne. Desuten har han 350 rd. tilgode. Av de 1094 rd. skal Just ha renter og når moren er død det nevnes gods. Sønnene Hans og Hans Jacob har skrevet under på at de intet har å innvende mot ordningen, og Elses bror Gregers Plade undertegner til vitterlighet. I et annet dokument skriver den gamle dame at Just har vært en lydig sønn og hennes alderdoms trøst og skjenker ham et forgylt beger.

I boet er det 12 skilderier, derav 3 par, alle med sort ramme. De verdsettes til henholdsvis 16 mark, 1 rd. og 6 mark, og 2 rd. Maleriene på Bymuseet har forgylte rammer, men de behøver jo ikke å være opprinnelige.

Bøkene i dette skiftet er bare 24. De er delvis de samme som mannen eide, dels er det kommet nye til, bl.a. Fredrik II's bibel, verdsatt til 10 rd., og Glossarium Dana Norveg.

Apotekerens regning er verd å nevnes. Den gamle dame har til seg og sin datterdatter (vel den skrøpelige Kirsten) fått adskillige medisiner i 1721 og 1722. Bl.a. lyder 2 poster på olje til "tyrkisk balsam" den ene gang for 10 rd., den annen gang for 11 rd. Tyrkisk balsam må vel være det samme som Mekkabalsam utvunnet ved innsnitt i stammen av de arabiske balsamtre. Hele produksjonen ble i middelalderen forbrukt ved sultanens hoff. En flaske av denne balsam nevnes blant de fyrstelige gaver som den egyptiske sultan i 1461 sendte dogen i Venetia. Ved utkokning av bladene og grenene fikk man en simplere balsam som tidligere ble solgt i Europa. Det er vel denne det er tale om her. Også den har altså vært dyr.

Om avdøde Sidsels barn med avdøde Hans Madsen hører vi at Ingeborg var hos Helle Michelsen, og Kirsten var så skrøpelig og vanfør at hun ikke kunne tjene noe til sitt underhold, men trengte en pike til sin opvartning. Derfor hadde hennes svoger Ole Hansen (Herseter - Holst) vedtatt å forsørge henne for renten av den kapital som tilfalt henne. Ole Herseter, som han vanligvis kaltes, var gift med Kirstens søster, Else Cathrine. Kirstens underhold kostet årlig ekteparet 60 rd., og det skulle de få beregne seg av den arv som tilfalt Kirsten etter bestemoren hvis hun døde før dem. Den avdøde datter Annichen, gift med avdøde Morten Sand, etterlot seg 2 umyndige sønner som delte hennes lodd.

Bygården som man forgjeves hadde forsøkt å få et fordelaktig bud på og som nå var verdsatt til 2400 rd., ble overtatt av Flye. Arvingene lot foreløbig sine midler bli stående i eiendommen.

Boet ble gjort opp slik:

Aktiva 16260 rd.

Gjeld 7347 rd.

Rest 8913 rd.

Sønnenes lodd 1273 rd.

Døtrenes lodd 636 rd.

Også denne begravelsen har vært meget dyr, og denne gang får vi spesifiserte regninger. Det er levert harpiks og 400 fortinnede spikere til kisten, som snekkeren har fått 8 rd. for å lage. Jacob Nielsen, gullsmed har gravert platen, rektor, konrektor og skolen får 10 rd. for sangen, presten 16 rd. for prekenen, for jord og klokker betales 11 rd. Dessuten får klokkeren og "mennene som bad" betaling for deres "Umage". Vekteren får 2 rd. for å oppkaste graven og legen som har sett til den syke, 10 rd. De etterladte får sine sørgeklær betalt på begravelseskontoen, tjenerene likeledes. Og så kom det en ekstrautgift til. Da man satte ned Else Plades kiste, hadde man måttet fjerne "Grev Sponechs Søns Lig", men glemte å sette det ned igjen. Graven måtte derfor åpnes på nytt. I kirkeboken står det ganske riktig, kjørt inn etterpå, et notat under 28/8 om at "Grev Sponechs lidet Barn udtat og nu af Kielderen nedsat i Jorden." Familiens gravkjeller, eller som den nevnes "vores Græfte" har etter kirkeboken ligget på søndre side.

 

Jeg har notert en god del om Christen Hansen Smith også, men har desverre glemt å skrive ned hvor på nettet jeg har funnet det meste, men skal prøve å finne det igjen :blink:

 

Justs bror Hans Jacob Smith, var forøvrig sogneprest til Vinger og Svanche (Franche) von der Wide Eimhaus søster Anne Margaretha Eimhaus giftet seg i Vinger 29.juni 1763 med Johan Caspar Barth.

Så det er kanskje verdt å ta en titt på det.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Rigmor Waler]

Jeg fant det igjen: http://www.infonorway.net/article.php?id=1393

 

*Smil* fra Rigmor

[Espen Tjernshaugen]

Hjertlig takk, Rigmor :)

 

Dette ga noen nye perspektiver, om det viser seg at Ole Justesen Smith også er en person som bare forsvinner blir dette høyst interessant. Det viser seg at en Mr. Ytter befant seg på Røer samtidig med Svanche (identisk med procurator Ytter som senere var på Atlungstad og Hvefsen på Stange?), andre ting peker mot Bragernes - men jeg lar dette bero til jeg får gjennomgått en del bakgrunnsmateriale som jeg venter tilgang på (NSF`s nettsted har vært stengt siden i går ettermiddag, veldig ubeleilig!)