Fra Øvre Rendalen i Hedmark : Dømt til : " 4 Aars Strafarbeid paa Fiskeriene nordenfjelds "

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Ved noen tilfeller har jeg funnet noen " kjerringer " i slekta som ble ilagt strenge straffer pga. lejermaal . De to denne saken gjelder var beslektet i : tredje lige Ledd og dømtes derfor etter Tidens strenge Love til : Gjermund Larsen 12 Riksdaler Bod og 4 Aars Strafarbeid Paa det Hachedalske Jernværk og Ingeborg Gjermundsdatter til 6 Riksdaler Bod og 4 Aars Strafarbeid paa Fiskeriene nordenfjelds .

 

NB. Handlingen utspiller seg på 1720 tallet .

 

Det er jo klart og tydelig hva straffen her gikk ut på men :

 

- Er det noen med litt inngående kjennskap til : Strafarbeid paa Fiskeriene nordenfjelds som kan fortelle meg litt om hvilke forhold disse kvinnfolkene led under i forhold til denne straffen . Og nordenfjelds , kan det her være snakk om Nord Norge eller rett og slett i Trøndelag .

 

- Det Hachedalske Jernværk var dette i Hakkadal eller Hattfjelldalen ?

 

- 6 riksdaler var vel utrolig mye penger den gangen ,jeg tviler på at Ingeborg Gjermundsdatter noen gang hadde sett en riksdaler , men hvor mye kunne 6 riksdaler være i dagens valuta ?

 

- Og så et dumt spørsmål til slutt : Beslektet i tredje lige Ledd , var de da søskenbarn eller tremenninger ?

 

Ingeborg Gjermundsdatter ble senere gift med Jon Brynjulfsen Nordstu Haukset , som kom senere til garden " Graven " i Tylldalen . Den slekten som stammet fra dette ekteskapet fikk senere stor betydning for senere Rendalsslekter .

 

Jeg takker så meget på forhånd for innspill og svar som kan gi meg et større innblikk i Ingeborg Gjermundsdatter sin straff på fiskeriene nordenfjelds og hva dette i realiteten innebar . Dennes tid's ( samtids ) historiske perspektiver er for meg særdeles viktige i min kartlegging av slektshistorien .

[Ann-Mary Engum]

Utdrag fra lenken:

Dersom de skyldige i leiermål var beslektet eller besvogret i andre, i andre og tredje, eller i tredje like ledd, skulle de bøte av "sin ytterste formue". Det betød at Kongen beslagla alt de eide. Dessuten skulle de forvises til fiskerleiene nordpå, eller til bergverkene sørpå (på den måten fikk man billig arbeidskraft både til Finnmark, på Røros og Kongsberg). Gjentakelse av slik forbrytelse skulle uten nåde gi dødsstraff.

 

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&cad=rja&ved=0CEMQFjAC&url=http%3A%2F%2Fhome.online.no%2F~ernstsen%2FLeiermaal.htm&ei=3VCCUc28MYKR4ATJoYDoDQ&usg=AFQjCNGfGifnqPSuF5tHmPuLR5W2id07KA&sig2=KhD2a3tv8D9GAPPiBLfXog&bvm=bv.45921128,d.bGE

[Iver Mosvold]

Legger ved denne lenka fra Gamle Brukerforumet: "Dømt til Finnmarken. Hvorfor?"

http://forum.arkivverket.no/topic/163500-78159-doemt-til-finnmarken-hvorfor/page__hl__%2078159

 

IM

[Alvin Andreassen]

På 1700-tallet og noe inn på 1800-tallet kunne man bli dømt til opphold/arbeid i et fiskevær i Finnmark. Det var ikke bare i leiermålssaker. Flere av disse fiskeværene fra den gang er det nå bare navnet igjen på, slike som Omgang og delvis Makkaur. Men man ble ikke forvist bare til Finnmark. I Troms ser man at folk kunne bli forvist til fiskevær på Senja, altså i samme fogderi. Hvordan ble disse såkalte forbrytere mottatt på et lite avsides liggende sted, man kan undres.

Det nevnes at Ingeborg Gjermundsdatter ble forvist 4 år til Finnmark, men at hun senere giftet seg på sitt hjemsted. Spørsmålet er om Ingeborg i det hele tatt var i Finnmark. Fra Troms har jeg flere eksempler på at folk som ble forvist til Finnmark faktisk aldri reiste dit, men straks etter dommen etablerte seg godt på sitt hjemsted og forble der. Myndighetene (den lokale) hadde svært liten mulighet (evne, vilje, interesse) til å effektuere dommen, som for dem betydde svært lite, og den gikk nok fort i glømmeboka etter tinget.. Noen kom nok til fiskeværene, og jeg vil tro forble der. Det gjelder nok spesielt dem som havnet på et fiskevvær i Finnmark. De hadde liten mulighet (økonomisk) til å reise derfra. De hadde fått enveisbillett!

[Johan I. Borgos]

- 6 riksdaler var vel utrolig mye penger den gangen ,jeg tviler på at Ingeborg Gjermundsdatter noen gang hadde sett en riksdaler , men hvor mye kunne 6 riksdaler være i dagens valuta ?

 

Jeg takker så meget på forhånd for innspill og svar som kan gi meg et større innblikk i Ingeborg Gjermundsdatter sin straff på fiskeriene nordenfjelds og hva dette i realiteten innebar . Dennes tid's ( samtids ) historiske perspektiver er for meg særdeles viktige i min kartlegging av slektshistorien .

 

Til det første spørsmålet: Skiftematerialet viser (i hvert fall i Nordland) at verdien av ei fullvoksen ku blei satt til 2 - 2,5 riksdaler på den tida. Det er en av flere måter å finne verdien av en riksdaler i dagens valuta. Dessuten, rede penger var sjelden kost blant vanlige folk.

 

Til det andre spørsmålet; Jeg tror Alvin Andreassen har svart ganske presist på dette, i hvert fall stemmer det godt med inntrykket jeg har fra Vesterålen. Oppfatninga av fiskeværene i Nord-Norge som en slags straffekolonier er antakelig svært overdrevet og bygger mer på den idømte straffa enn enn på den faktiske soninga av den.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Tusen takk til Ann Mary , Iver og Johan for svar , innspill og lenker .

 

Til Alvin , tusen takk for svar og innspill : Ingeborg Gjermundsdatter dømt til 4 Aars Strafarbeid paa Fiskeriene nordenfjelds .

 

Det fremgår ikke av dommen at hun var dømt til fiskeriene i Finnmark , men i og med at benevnelsen : Nordenfjelds er brukt så kan det jo være en mulighet at hvis hunsonet dommen så kan hun vel og ha vært sendt til noen av fiskebrukene langs Trøndelagskysten .

 

Og sonet hun dommen så må hun jo iallefall ha kommet seg hjem igjen i og med at hun noen år senere stiftet familie . Hennes far , Gjermund Bergerssønn Grindflekk var vel ikke helt uten midler så jeg regner med at en returbillett lå i hans hender .

 

Men så var det disse to ( dumme ) spørsmålene ) :

 

Det Hachedalske Jernværk var dette i Hakkadal eller Hattfjelldalen ?

 

Beslektet i tredje lige Ledd , var de da søskenbarn eller tremenninger ? ( Første gang jeg ser ordet lige brukt i en slik sammenheng ) NB. Når det er sagt så har jeg ikke klart å finne ut på hvilken måte foreldrene til disse to var beslektet .

 

På forhånd tusen takk for svar og nye innspill

[Karin Moen Oslo]

Hei! Jeg vet ikke om det var Hakadals Jernverk, men det er i hvert fall gammelt nok til å være aktuelt . http://www.nittedalsporten.no/historie/hakadal.htm

[Tore Andreassen]

Innskrift fra HAKKADAL kirke:

«Oblat Æske Der er Givit til Hachedal kirke av Herr Cammer Raad Hans Sverdrup Og Hans Hustrue Antonette Ancher Ejere av Hachedals Werk». Teksten taler vel for seg selv.

 

TORE-A

[Ivar S. Ertesvåg]

Beslektet i tredje lige Ledd , var de da søskenbarn eller tremenninger ? ( Første gang jeg ser ordet lige brukt i en slik sammenheng ) NB. Når det er sagt så har jeg ikke klart å finne ut på hvilken måte foreldrene til disse to var beslektet .

 

Begge var tredje ættled etter sams ane - altså tremenningar (som eigentleg tyder 3. mann/ættledd etter ane).

 

Ein kan godt tenkje seg avstanden til sams ane er ulik (2. og 3., til dømes), men her er dei "lige".

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Tore og Ivar , da skulle jeg ha fått svar på alle mine funderinger .

 

Tusen hjertelig takk til alle for sine bidrag .

[Svein Arne Høye]

Bøtene på 16/17 hundretallet var astronomiske,sett i forhold til datidens inntekter.

 

Vil anbefale dere og lese"det unike dokument ",søndre Høye 1727.(skyhøye bøter).

 

Dette er det første forsøk på og organisere weiding/jakt,og fangst i Norge.

Det kom 8 mann fra hvert distrikt,fra Solør i sør til Tynset i Nord.

 

Disse dokumentene ligger oversatt på "rendalen historie"

Her fryser man virkelig på ryggen.

 

Ha en fin dag.

 

Svein Arne Høye.

 

www.rendalen-historie.com