Noen som kan finne foreldrene til Gurine Pedersdatter for meg?

[Camilla Svanøe1]

Her er hun i 1900 tellingen. Jeg vet ikke hvor hun er født: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f01924&gardpostnr=179&personpostnr=1277&merk=1277#ovre

[Berit Knudsen]

Jeg tror nok at Gurine kan være født i Målselv siden det ikke står noe fødested. Noen ganger står den ingen ting, og andre ganger bare en t når de er født på stedet FT holdes.

 

Prøv å finne vielsen hennes ca. 1894.

 

Vielse nr.18 1894 http://www.arkivverk...y&idx_side=-223

Her står det flere opplysninger, så nå kan du jo selv klare å gå videre bakover med å finne dåp og foreldre.

 

Det er mye mere givende å finne opplysningene selv.

[Randi Elisabeth Haugros]

Født i Målselv:

 

http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=95335

 

Her i ft 1910, gift med Peder Moen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036953001353

 

Vielsen som Berif fant, her fra Registreringssentralen for historiske data sin digitaliserte versjon av kirkebøkene for Målselv for 1853 til 1903:

http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=19506

 

 

Vielsen til Gurines foreldre:

http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=19120

[Randi Elisabeth Haugros]

Du spurte etter Gurines foreldre, jeg legger inn litt til, kunne ikke dy meg.

 

Gurines foreldre, Marit Jonsdatter og Johan Jensen på Nysted i Målselv i 1875, de bor hos hennes foreldre:

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1924&kenr=006&bnr=0008&lnr=00

 

 

Marit Jonsdatter, født på Tynset i 1853, nr. 55:

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset, Ministerialbok nr. 20 (1848-1862), Fødte og døpte 1853, side 63.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8904&idx_id=8904&uid=ny&idx_side=-67

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070129620265.jpg

 

Marit Jonsdatters mor, Goro Embretsdatter Haugros døde i 1858: (skrevet som Ingebrigsdatter)

Kildeinformasjon: Troms fylke, Målselv i Målselv, Klokkerbok nr. 1 (1856-1866), Døde og begravede 1859, side 424-425.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9694&idx_id=9694&uid=ny&idx_side=-160

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070606630403.jpg

 

 

og faren, Jon Ingulfsen, gifter seg på nytt med Marit Eriksdatter i Målselv, i 1862:

http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=18860

 

Jon Ingulfsson med familie reiste fra Tynset til Målselv i 1855.

[Randi Elisabeth Haugros]

Gurines besteforeldre på morssiden kom fra Tynset

 

Jon Ingulfsson kom fra Hansæl nordre, ( gnr. 93/bnr13) født i 1813, gift 20/7-1839 med Goro Embretsdatter Haugros.

Goro kom fra Haugrosen øvre, (gnr. 71/bnr.3), hun var født i 1811.

 

En søster av Goro Embretsdatter ,Marit Embretsdatter, f. 1803, gift 19/2-1822 med Peder Jonson Hansæl, kom også til Målselv. De rydda garden Strømsmo.

 

Opplysningene er hentet fra Tynset bygdebok, bind I og II av Ivar A. Streitlien.

 

 

[Camilla Svanøe1]

Tusen takk Randi!! Veldig bra!

Ja Berit det er gøy å finne ut ting selv, men det er jo gøy å finne ut i det hele tatt :-) Jeg lette i masse kirkebøker uten å finne noe.

Gurines mann hadde også aner fra Tynset. Men de flyttet jo til Målselv fra Østerdalen.

TUUUUSEN TAKK igjen!!!!

[Randi Elisabeth Haugros]

Det som er så fint med å hjelpe andre, er at det innimellom dukker personer fra steder hvor du har slekt eller oversikt over slekter. Så nå er ettterkommere etter Goro Embretsdatter behørig innført i slektsprogrammet mitt. Hun kom fra øvre Haugros og jeg har etternavnet mitt fra Haugros nedre.

 

Om du vil ha mer bakover på Goro Embretsdatter og Jon Ingulson, her det mer å hente i Tynsetbøkene.

[Camilla Svanøe1]

Jeg vil ha alt jeg kan finne jeg :-)

[Berit Knudsen]

Hei. Det var ikke kritikk.

 

Noen ønsker kanskje å finne noe selv når de kan. Det er fort å gi for mye informasjon av og til, slik at vi tar fra den som spør om hjelp muligheten til å finne noe selv.

[Randi Elisabeth Haugros]

Her er Tynset Bygdebok bind II av Ivar Streitlien i digitalisert utgave. Da er det bare å bla i den og sjekke med kirkebøkene.

http://beta.slekt1.com/index.php/litteratur/bygdeboker?pid=205&sid=12366:Tynset-Bygdebok

 

 

 

Og Berit, tok det ikke som kritikk, blir litt for ivrig noen ganger. ......

 

Mvh Randi

[Camilla Svanøe1]

Vel Berit. Jeg hører til den typen som sier Ja takk til alt som er fakta, så hiver jeg det inn i treet mitt.

Jeg er ikke så utholdende. Så etter å ha glodd i de kirkebøkene jeg kunne finne fra Målselv uten å bli noe klokere ba jeg "forumet" om hjelp.

Aner ikke hvordan dere greier å komme opp med så mye data.

Jeg fikk et kick av å finne en del slekt i en kirkebok fra Nissedal, men jeg synes det er litt overveldene med informasjon her, dessuten synes jeg ikke det er så innlysende hvordan man skal gjøre søk og ikke skjønner jeg alltid hvordan man finner riktig kirkebok. Og finner man riktog kirkebok så er det ikke alltid presten skrev med riktig hånd. Noen ganger ser det ut som de hadde bind for øynene og skrev med lilletærne.

Og jeg jobber med data og informasjon selv :-)

Jeg er mer av "Ja takk, jo mere jo bedre" Og klarer jeg å finne noe selv, så er det også supert, men ikke noe krav. Slektsgranskning for meg er ikke noe jeg skal prøve å bli flink til. Jeg skal bare ha et så fullkomment tre som mulig og så gjerne krydre litt med noen historier.

Men for all del, hvir jeg får tips om å "sjekke der" eller "let etter dettte" så gjør jeg gjerne det :-)

Men dette forumet er faktisk det stedet som jeg har fått mest informasjon fra, pluss "Smart Match" i treet mitt.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Legger ut litt informasjon til deg om Innvandringen fra Østerdalen til Bardu og Målselv , selv om dette er skrevet for " mine " folk som emigrerte nordover , så er det nok flere fellesnevnere her som gjør at du får et innblikk i hvordan det var for Tynset og Kvikne folkene som emigrerte også .

 

Utvandringen til Bardu og Målselv

 

Utvandringen til nord Norge , Troms og Finnmark er nok i historisk perspektiv blitt noe overskygget av utvandringen til USA , men alikevel et viktig kapittel i norsk historie . Den første nevneverdige utvandring fra Alvdalsbygda var til Nord Norge , Troms og Finmark . Denne utvandringen , som også satte sitt preg på flere bygder i Sør Norge tok til i 1791 , med utreisen til Bardu og Målselv i Finnmark I årene før så hadde det nok reist en og annen familie til Trøndelag og det sørlige Nordland , og ganske så sikkert lever det etterkommere av disse den dag i dag .

 

Som oftest reiste hele familier . Det var særlig til de nye bygdene i Nord Norge , Bardu og Målselv , og her lever det ennå folk av Alvdals ætt , også av vår slekt . Noen reiste også til Trøndelag som ; Hemne, Stadsbygd , Rissa og Ørlandet andre til traktene rundt Steinkjer .

 

Mange Østerdøler og Gudbrandsdøler mistet hus og jord ved storflommen i 1789 , og den førte også med seg en del andre ulykker . Strøms hytte i Sivilla fikk slik en medfart at den reiste seg ikke mer . På samme tid begynte gruvedriften i Alvdalsbygda å gå tilbake . Det hadde vært gode tider i Alvdal i lang tid , gode arbeidsforhold , bra avsetning på skogvirke og gardsprodukter . Nå tok folk etter hvert til å merke de dårlige tidene .

 

Men de fikk snart kjennskap til at det mange steder i Nord Norge var gode muligheter for nybyggere . Det ble fortalt at det var god jord og store skoger , og at jorda kunne de få gratis .

 

Og nå hadde både Kongen og bygdenes egen mann , skoginspektør Nicolai Ramm på Tynset , vært nordover til Bardu og Målselv etter oppdrag fra myndighetene . Da Ramm kom tilbake , hadde han mye å fortelle om de store rydningsfelter der nord , som bare ventet på å bli ryddet å tatt i bruk . Og landet lokket .

 

Den store foregangsmannen når det gjaldt å nyttiggjøre seg disse verdifulle dalførene var fogden i Senja og Troms ; Jens Holmboe . På sine lange embedsreiser hadde han fått klar forståelse av at Målselv og Bardu var svært godt egnet for “ bureising “ . Og han var det som fikk folk til å tro på nettopp det å bli rydningsmenn så langt fra hjembygda Alvdal .

 

Mange Alvdøler er gjennom tiden kommet til disse bygdene . Flere hjem i Alvdalsbygda har slekt både i Bardu og Målselv . Og gardsnavn som Steien , Eggen , Baugen , Øtmoen , Haugen og Rønningen støter en på der nord , gardsnavn som de første “ bureiserne “ tok med fra hjembygda si .

 

Trolig var det Nicolai Ramm som fikk den 55 årige garmaker Ola Olssønn Brandvoll og den 40 årige Jon Simenssønn Kaldbekken til å ruste seg ut for nybrottsarbeid langt der mot nord . Nicolai Ramm var nabo med han Jon Simenssønn , og med han Ola Olssønn hadde han forretninger med både på skogs og kullbrukets området .

 

Disse to ble da de første som tok sine familier med og reiste til Bardu . Det var sommeren 1791 . Navnene deres står innrisset med gullbokstaver sammen med Jens Holmboes navn på en granittstøtte som ble reist til 100 år’s minnet i 1891 .

 

Helt uten midler var nok ikke disse to nybyggerne , ialle fall ikke Ola Olssønn Brandvoll , han var som tidligere nevnt av vår slekt fra garden Haugen på Barndvoll . Han var garmaker ved Strøms hytte til denne ble stoppet i 1789 . Halvbroren hans , Avle Olssønn døde i 1773 , og kona hans Maren var død to år tidligere . Sønnen deres , Ole Avlessønn , var bare 8 år da faren døde . Og garmaker Ola Olssønn foresto driften av garden Haugen til ungene ble såpass voksne at de selv kunne overta garden . Ola Olssønn var således ikke eier av noen egen gard . Han hadde mange voksne barn , både gutter og jenter , som skulle ha noe å bygge fremtiden på . Derfor satte han kursen mot Bardu .

 

Han Jon Simenssønn var eldstegutten og hadde odelen til garden Kaldbekken på Tynset .

 

En gråværsdag på vårparten i 1791 tok disse to familier farvel med hjembygdene sine for aller siste gang . Med litt utstyr og proviant og koner og barn i langsleden , gikk reisen først til Trondheim . Langs leia nordover fulgte de til dels Nordlandsjektene . På turen var de innom Ervik , der fogd Holmboe bodde , og fikk således sikkert gode råd .

 

Da han Jon Simenssønn reiste fra hjemmet sitt på Tynset satte han ei kullkorg på sleden , og oppi der plaserte han kjerring og unger , og så gikk ferden til Trondheim . Det er blitt fortalt at da de kjørte ut fra gardstunet , stemte han Jon i og sang :

 

Velt alle dine veie

og all din hjertesorg

på ham som har i eie

den hele himlens borg .

 

De kom først til handelsstedet Kleven , like sør for Finnsnes . Senere dro de over Sørreisa , og utpå sommeren nådde de opp til Bardujord . De hadde nådd reisens mål , og her tok disse to Østerdøler opp kampen mot villmarken .

 

De bygde ei stue med et rom ca. 3,5 meter i firkant , og i dette rommet bodde de to familiene med flere barn den første vinteren . Her i dette rommet , mellom de andre som bodde der , døde kona til han Jon en vinterdag . Jon la liket på skikjelken for å dra det de fire milene til sjøen , for så å komme videre med båt til Ibestad , der hun kunne bli gravlagt i kristen jord . Barna sto ved hytteveggen og så den siste reisa til moren sin så lenge de kunne . Jon slet seg frem i dypsnøen , men måtte gi opp da han var kommet halvveis . Han grov mned liket av hustruen i ei snøfonn og forlot det der til våren kom .

 

Med stort strev gikk det fremover med de to nybyggerfamiliene . De var nøysomme , selvhjulpne og flinke i arbeidet . De var sparsommelige og påpasselige , og på vakt mot alt som ville øde velferden deres .

 

Ved fegrinda sto vakthuset med skyteskår så bjørnen ikke fikk herje og slå ned i den lille kuflokken deres . De strødde sand på snøen om våren så de kunne komme tidlig til med hakke , spaden og arden . Og når kornet var sådd og treharva dratt , var åkerlappen i tankene deres både natt og dag til kornet var vel i hus .

 

De vevde selv tøy til klær , og selv barket og garvet de skinnet og hudene de laget fottøy av , i lyset fra tyriveden på åren , eller fra talglysene de selv støpte .

 

Bardudølene tok med seg mye fra de gamle hjembygdene sine , både av seder og skikker , gards og stedsnavn .

 

Dette ble litt i korte trekk om de to første som km til Bardu fra Alvdal og Tynset . Ola Olssønn Brandvoll , garmakeren fra Strøms hytte i Alvdal bygde garden Eggen i Bardu i 1791 , trolig hadde han hatt med seg noen midler , og han hjalp sønnene og svigersønnene sine til hjem og livsmuligheter . Jon Simenssønn bygde garden Kaldbekken og senere Jevningen . Det er litt trist å vite at disse to rydningsmenns og deres hustruers og barns gravsteder er ukjent , men det er nesten sikkert at de alle er gravlagt ved Bardu kirke .

[Camilla Svanøe1]

Wow, for en flott historie! Jeg har tenkt veldig på hvordan det må ha vært for de som flyttet nordover.

Og så har jeg vært nyskjerrig på hvorfor de flyttet fra Tynset til Troms, hvor lang tid de brukte på reisen, hvorfor de reiste etc.

 

Jeg har en Kalbekken i familietreet mitt! Mari Olson Kjæreng (Født Embretsdatter Kalbakken eller Kalbekken) Hun levde fra 1732 til 1807 og er min tipp x 5 oldemor. Muligens i slekt med Jon?

[Vigdis E Nysted]

Mor til Gurine Johansdatter, Marit Johnsdatter, er datter til min tipp-tippoldefar John Ingulsen ;-) Min tippoldemor er Goro. 

[Camilla Svanøe1]

Hei!

 

Og Goro er min Tipp tipp oldemor, så da er jeg dine eventuelle etterkommere sine fem-menninger :-) artig

Jeg mangler alle data videre oppover i slekten for Jon Ingulfsen, har du noe å dele der? 

[Anne-Lise Hansen]

Dette emnet ble "Startet av Camilla Svanøe 03 May 2013"

.

Etternavnet ditt forsvant ved den siste forumoppdateringen, Camilla. Dette endres nå greit på Min profil på Digitalarkivets forside: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Endret September 15, 2014 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

Visningsnavnet "vivivi" er vel heller ikke i tråd med forumreglenes krav om fullt navn som visningsnavn.

.

.Problemer med forumet etter oppdateringen? Liste over hvordan de forskjellige problemene kan løses

[Randi Elisabeth Haugros]

Bjørn A. Løkken har lagt ut en fin beskrivelse av utvandringen fra Østerdalen til Bardu og Målselv.

 

Hvis du vil lese om utvandring fra Tynset, kan du lese Arne Dag Østigards bok Veien mot Nordlyset, utgitt på Sollia Forlag 1991.

 

Goro Embretsdatter hadde en søster, Marit Embretsdatter, f. 1803, gift 19/2-1822 med Peder Jonson Hansæl. De rydda garden Strømsmo.

Det er et bilde av Marit Haugros i boka.

Endret September 15, 2014 av Randi Elisabeth Haugros

[Randi Elisabeth Haugros]

Dåpen til John Ingulvson i 1813, med foreldre ingul Johnsen og Marit Johnsdr Hansæl.

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Ministerialbok nr. 15 (1801-1814), Fødte og døpte 1813, side 26.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9208&idx_id=9208&uid=ny&idx_side=-31

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603400095.jpg

 

 

Ingul Jonson med foreldre og søsken i ft 1801 Tønset:

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18010437&gardpostnr=50&personpostnr=282&merk=282#ovre

Endret September 15, 2014 av Randi Elisabeth Haugros

[Camilla Svanøe1]

Tusen takk alle sammen. Den historien om disse utvandrerne fra Tynset traktene og til Målselv, er jo egentlig helt utrolig. Tenk å gå så langt og lenge for å slite seg til en gård. Veldig fascinerende. 

Skal få oppdatert treet mitt litt her også ser jeg. Har ikke hatt så mye tid til å holde på i det siste, men plutselig er man innom igjen og da renner det brått på en hel haug med slektninger fra diverse kanter har jeg inntrykk av. 

Håper dette innloggings / profiltullet er i orden nå. Hvor dan bytter man bilde da? Dette er jo hønngammelt... lol

[Anne-Lise Hansen]

Du må kanskje lagre endringen, for du har fortsatt Camilla2000 som visningsnavn.

[Anne-Lise Hansen]

Bildet endrer du øverst i Generelle kontoinnstillinger: http://forum.arkivverket.no/index.php?app=core&module=usercp&tab=core&area=profileinfo

Endret September 15, 2014 av Anne-Lise Hansen

[Randi Elisabeth Haugros]

Fra Tynsetboka s. 178 under Hansæl nordre, gnr.93, bnr. 13:

Jon Ingulson f.1813, g. 20/7-1839 med Goro Embretsdatter Haugros, (71-3), f1811, d. 1858. De reiste til Målselv i 1855 og hadde garden Nysted i Øverbygd. Jon g. 2. g. 23.12 1862 i Målselv med Marit Eriksd. f. 1820.

Barn:

1.Marit d. e. f. 9/12-1839, register til Målselv 1860 og g. 1874 med Johan Hansson solbergnes f. 1848, og de hadde denne garden i Øverbygd.

2. Jon f. 20/5-1842, til Målselv i 1855, konfirmert i Bardu i 1858.

3. ingulf ?

4. Embret Jonson f. 3/5-1845, til Målselv i 1855, tok tjeneste hos Embret Pederson Hansæl på Strømsmo, konf. 1862, kjøpte garden Nordhus i 1878, g. M. Marie Johansd f. 1847, og g. 2.g. 1/1-1884 m. Kaja Emilie Johansd. f. 1864 i Målselv.

5 Goro f. 3/6-1847, til Målselv i 1855, g. M. Erfaring Efraimsson frå Nord-Sverige. De hadde garden Stensrud i i Bardu.

6. Mali f. 16/4-1850. Til Målselv i 1855, g. 12/7-1874 m. Halvor Halsteinsen Strømsmo f. 1847 i Bardu. De hadde garden Myhre.

7. Marit d. y. f. 30/5-1853. Til Målselv i 1855, konfirmert i Bardu 1870, g. 1875 m. arb. Johan Nikolai Jensen fra Ibestad, f. 1855.

 

Det kommer ei ny ætt på Hansæl i 1863.

 

Jon Ingulsons foreldre var Ingul Jonson f. 1779, d. 1829, g. 7/8 1812 m. Mari Jonsdatter Vassmoen (71-1).

F. 1789, d. D. 3/8-1878

Barn:

1. Jon

2. Johan, f. 26/12-1814, hadde Ingulsrommet i Stjørdalen, d. 28/7-1868, g. 14/11-1842. M. enke Dortea Halvorsdatter. Okkenhaug, f. 1804 i Skogn, d. 1878.

3. Erik, f. o d. 1816

4. Erik, f. 1/3-1818, reiste til Nordland i 1839 , hadde Solbernes i Øverbygd, Målselv.

5. Mali, f. 12/3-1820, d. 13/11-1826.

6. Elen, f. 18/12-1822, sjå Brumoen (86-1)

7. Gjertru, f. 20/5-1825. Til Målselv 1842, g. 1848 m. Hans Martin Johansen Solbergnes f. 1829. Han drukna i 1861 i Fjellfroskelva.

8. Mali, f. 11/1-1828, til Lenvik 1850.

9. Ingeborg, f. 30/4-1830, d. 24/12-1843

 

Foreldre til Ingul Jonson var Jon Ingulson Nysen, Os, f. 1737, d. 20/3-1819, g. 1772 m. Magdalena (Mali) Eriksd Østvang, Os, f. 1747 d. 9/6-1814

 

Barn

1. Gjertru, f. 1774, sjå Stugusjøen (106-3)

2. Ågof, f. 1776, sjå Myrvang (98-35)

3. Ingul.

 

Det står i bygdeboka at Jon Ingulson frå Os er den første brukeren en har greie på.han får skjøte 17/2-1808. Han betaler 24 sk i sølvskatten i1816. Sonen Jon får skifteskjøte 11/11-1830. Hans etterkommere har garden til 4/12-1863 og ei ny ætt fløtt inn, denne æra er her ennå.

 

Det var det. Nå kan du fylle inni treet ditt. Mangler aner til noen damer ennå, Magdalena fra Os, hun fra Vassmoen og hun fra Haugros øvre

[Camilla Svanøe1]

Dette emnet ble "Startet av Camilla Svanøe 03 May 2013"

.

Etternavnet ditt forsvant ved den siste forumoppdateringen, Camilla. Dette endres nå greit på Min profil på Digitalarkivets forside: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Får bare beskjed om at navnet mitt allerede finnes når jeg prøver å endre visningsnavn, merkelige greier. Vel, da får jeg hete dette med et ett tall etter!

[Anne-Lise Hansen]

Det var rart. I går kom jo navnet ditt på plass uten tall? Trykket du Logg inn (mens du var innlogget) istedenfor Min profil? 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet