Hvor langt tilbake er det mulig å følge slektslinjer før kirkebøkene kom på 1600 tallet ?

[Jan Frode Johansen]

Hei

 

Jeg skriver ikke dette bare som et spørsmål men for å få fastslått en gang for alle hva som er realiteten.

 

Hvor langt tilbake kan man komme når man følger visse slektsgrener f. eks Benkestokk Slekten og andre kjente slekter ?

 

Etter å ha blitt latterliggjort av noen fra DIS - Hordaland (Bergen) idag med påstand om at det ikke er mulig å komme lengre bakover enn til 1600 tallet pga av at da stopper de Norske kirkebøkene vil jeg ha bekreftet eller avkreftet om det er mulig å føre slektslinjer tilbake til den Norske kongeslekt basert på andre kilder.

 

Med vennlig hilsen

 

Jan Frode Johansen

[Odd Annar Tangen]

Hei Jan Frode.

At noen latterliggjør deg med de påstandene er i jo seg selv latterlig.

 

Men de vet vel ikke bedre.

 

Bare ta en tur innom middelalderforum hos NSF så får de vel en annen mening.

 

Så la deg ikke vippe av pinnen.

 

V.h.

Odd Annar

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel først og fremst eit spørsmål om kor nøye ein vil vere med kjelder og krav til kjelder.

 

Det finst minst eit par bøker som fører nokre av mine anerekkjer attende til mellomalderkongar og til Yngve-Frøy.... Så ja, det er "mogeleg".

 

Dei fleste greinene stoggar kring 1800 når ein er nøye med kjeldene. Nokre greiner rekk lenger attende, og nokre få før 1600.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er mulig å komme lenger tilbake før kirkebøkenes tid, f.eks. via skifteprotokoller og tingbøker. Disse starter ofte i 1650-årene. Før denne tid kan lensregnskaper være til hjelp, tilbake til rundt 1600 mange steder, og så har vi andre kilder som manntallene 1664-66, som finnes for de fleste steder. I noen tilfeller har vi også kirkebøker som går tilbake til 1630-40-årene, eller enda lenger (Andebu, som er den eldste), men langt de fleste kirkebøker starter etter 1700.

 

Hvor langt vi kommer tilbake beror på den ene siden på kildesituasjonen, på den andre siden på hvilken stand vi snakker om. Jordeiende bønders slekter kan i mange tilfeller føres tilbake til 1500-tallet, eller enda lenger tilbake, hvis det er bevart diplomer eller (middelalder-)brev, i noen tilfelle er gamle brev lagt frem på tingene i løpet av 1600-tallet, som kan gi innblikk i slektsforhold som nå ellers ville ha gått tapt, hvis diplomene ikke lenger finnes.

 

Gårdbrukerslekter kan på den annen side i noen tilfelle ofte føres tilbake til rundt 1700, evt. tilbake til manntallene 1664/66, og av og til også til menn som var med og beseglet hyllingsbrevene i 1610 og 1591.

 

Husmannsslekter slutter oftest rundt 1700, eller enda nærmere vår tid, på grunn av vanskelige kildeforhold.

 

Å komme tilbake til kongsslekter er for de aller fleste av oss umulig, men en og annen lavadelsmann kan dukke opp i mange slekter.

[Torleif Odland]

La meg si det slik Jan Frode, jeg har fått servert endel slektstavler, der det er blitt betalt tildels store beløp, for å krysse seg bakover i tid, faktisk med det for øye å få en ane til den gamle kongeslekten. Hombukk kaller jeg slikt for.

I mitt nærområde rundt Kristiansand, er vell Amund Gjusnes fødd ca. 1490 omtrent i grenseland en kan komme bakover i tid. Ellers har en jo god dokumentasjon på Tingstvedt i Øyestad bakover i tid. Men de fleste må nok dra inn snøret, når en beveger seg inn på 1500 tallet, da begynner de å bli usikre opplysninger.

 

Torleif

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er mulig å komme lenger tilbake før kirkebøkenes tid, f.eks. via skifteprotokoller og tingbøker. Disse starter ofte i 1650-årene. Før denne tid kan lensregnskaper være til hjelp, tilbake til rundt 1600 mange steder, og så har vi andre kilder som manntallene 1664-66, som finnes for de fleste steder. I noen tilfeller har vi også kirkebøker som går tilbake til 1630-40-årene, eller enda lenger (Andebu, som er den eldste), men langt de fleste kirkebøker starter etter 1700.

 

Det var vel om lag dette eg tenkte på med at det vert eit spørsmål om kor nøye ein vil vere med kjelder og krav til kjelder.

 

Mange kyrkjebøker før ca. 1800 inneheld ikkje særleg mykje slektsinformasjon. Dei er laga for å dokumentere embetsførsla til presten; ikkje for å dokumentere slekt. I mange bøker finn ein dåpsbarn utan fullt namn på foreldra, og namn på fedrene til brudefolka er ikkje med i det andre trykte kyrkjebokskjemaet (teke i bruk 1822 for nye bøker, men mange stadar ikkje før på 1830-talet eller endå seinare).

 

Manntala (td. 1701) tek med berre heimeverande søner, og skil ofte ikkje mellom søner og ste-søner. Lensrekneskapa seier lite om slektskap.

 

Hvor langt vi kommer tilbake beror på den ene siden på kildesituasjonen, på den andre siden på hvilken stand vi snakker om. Jordeiende bønders slekter kan i mange tilfeller føres tilbake til 1500-tallet, eller enda lenger tilbake, hvis det er bevart diplomer eller (middelalder-)brev, i noen tilfelle er gamle brev lagt frem på tingene i løpet av 1600-tallet, som kan gi innblikk i slektsforhold som nå ellers ville ha gått tapt, hvis diplomene ikke lenger finnes.

 

Dette vert trass alt eit lite fåtal av ættegreiner, relativt sett. Sjølv om mange har ei og anna jordeigande linje i anegalleriet, vil dei fleste greinene for dei fleste av oss ikkje vere det.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det var vel om lag dette eg tenkte på med at det vert eit spørsmål om kor nøye ein vil vere med kjelder og krav til kjelder.

 

Mange kyrkjebøker før ca. 1800 inneheld ikkje særleg mykje slektsinformasjon. Dei er laga for å dokumentere embetsførsla til presten; ikkje for å dokumentere slekt. I mange bøker finn ein dåpsbarn utan fullt namn på foreldra, og namn på fedrene til brudefolka er ikkje med i det andre trykte kyrkjebokskjemaet (teke i bruk 1822 for nye bøker, men mange stadar ikkje før på 1830-talet eller endå seinare).

 

Manntala (td. 1701) tek med berre heimeverande søner, og skil ofte ikkje mellom søner og ste-søner. Lensrekneskapa seier lite om slektskap.

 

 

 

Dette vert trass alt eit lite fåtal av ættegreiner, relativt sett. Sjølv om mange har ei og anna jordeigande linje i anegalleriet, vil dei fleste greinene for dei fleste av oss ikkje vere det.

 

Det er nok forskjeller i ulike deler av landet, men har man mange aner fra fjellbygdene på Østlandet, hvor det fra gammelt er mye bondeselveie, er det i hvert fall gode muligheter til å komme langt tilbake.

 

Jeg mener fortsatt at det for mange vil være gode muligheter til å komme godt tilbake før 1800, også om man er nøye med kildene. Det beste er uansett å kombinere kilder, ikke bare se i kirkebøker.

[Leif Erik Nilsen]

I mitt nærområde rundt Kristiansand, er vell Amund Gjusnes fødd ca. 1490 omtrent i grenseland en kan komme bakover i tid. Ellers har en jo god dokumentasjon på Tingstvedt i Øyestad bakover i tid. Men de fleste må nok dra inn snøret, når en beveger seg inn på 1500 tallet, da begynner de å bli usikre opplysninger.

 

Torleif

 

Det finnes vel godt dokumenterte grener i Agder som går noe lenger tilbake enn Amund Gjusnes. Lengst tilbake, ifølge hva jeg anser som temmelig sikre kilder, har jeg notert Bjermod Ågedal, født ca 1385. Også sorenskriver Bent Hemmingson (født ca 1470), Gunder Jonson Bringsvær (født ca 1462), og Anund Rødberg (født ca 1430) er noe tidligere enn Amund Gjusnes, og også her er det vel ganske sikre kilder fram til vår tid. Agdesiden domsbok fra 1636 henviser til en dom fra 1585 som trekker slektslinjen på Fiskå tilbake fire generasjoner fra den Tarald som levde i 1585 (og som døde ca 1600), til hans oldefar som også het Tarald. Så da er vi vel også på tidlig 1400-tall, om denne anerekken fra domsboken er til å stole på.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Lensrekneskapa seier lite om slektskap.

 

For brukerslekter som satt på krongods kan de faktisk si en hel del. Der en ny bruker kommer inn fra en annen gård er det av og til oppgitt hvilken gård han kom fra, eller i hvert fall patronym, i forbindelse med førstebygselen. Der brukeren overtok etter en far eller mor, er dette gjerne oppgitt ved førstebygselen.

 

Sikt- og sakefallslistene kan gi informasjon, både om personers patronymer, men også om ektefeller, i de tilfellene der folk giftet seg etter å ha fått barn før ekteskap.

 

I en tid da det var mye partseie, er også skattelistene i lensregnskapene nyttige, særlig om folk satt på en del jordegods. Der kan en del slektskap utledes, av og til også direkte, der hele søskenflokker av og til er nevnt i listene, spesielt rett etter et formodentlig skifte.

 

Folk som satt på lite jordegods er imidlertid oftest ikke nevnt her, til gjengjeld kan man finne veldig mye nyttig informasjon også om disse i stattholderens jordebøker, som nå er skannet og lagt ut.

 

Så delvis alene, men spesielt sammenholdt med skifteprotokoller og tingbøker, kan lensregnskapene fortelle en hel del før kirkebøkenes tid.

[Torleif Odland]

Joda Leif Erik, der finnes jo noen slekter selvfølgelig, men jeg grep bare tak i en i farten, her i Kristiansandsområdet, som har sikre kilder. og en har både Bringsvær, Tingstveit, og Rødberg. Men det jeg prøvde å illustrere Leif Erik, er alle disse falske oppsettene på ane-tavler, som absolutt må tilbake til våre Vikingkonger, helst Harald Hårfagre da. Slike ane-tavler er en farse, og mange har betalt dyrt for slike, satt opp som en flott bok. Lensmannsætten på Ågedal i gamle Bjelland, kan en føre dokumentasjon, og følge bakover til Bjartmond Ågedal fødd ca. 1380-90, og i denne slekten skal det vell være inngiftning til Audnedalspresten Peder Clausen Friis, i flg. Petrus Valand. Jo der finnes mye snadder i Sørlandsgenealogien, kunsten er bare å få puslespillet til å stemme, når en kommer bakover i tid,Leif Erik.

[Anita Holck]

Jan Frode spør om det er mulig å føre slektslinjer tilbake til den norske kongeslekt og han nevner spesielt Benkestokk og andre kjente slekter - Benkestokk skal jeg ikke uttale meg om, men det er en rekke norske (og svenske) slekter som kan følge sine aner tilbake til Ingerd Ottesdatter (Rømer) - og dermed til kongeslekt. Geirr Leistad nevner i en debatt på Middelalderforumet i NSF at det antas at "et 5 - kanskje 6-sifret antall nordmenn stammer fra fru Ingerd Ottesdatter".

 

Der kirkebøkene slutter, tar andre kilder over. Selv har jeg brukt de kildene som er nevnt under. Svært mange av disse er tilgjengelige på nettet:

Skifteprotokoller Buskerud

Manntallet 1701, sjømilitært manntall 1704 og manntallet 1664-66, Søndre Bergenhus

Tingbøker Sunnhordland 1648-1683

Manntallet over adelen i Danmark og Norge 1655 og fortegnelsen over samme 1651 (Vigerust)

Norske Rigs-Registranter 1523-1660

Adelen i kongehyllingene 1582-1596 (Vigerust)

Norske herredags dombøger 1578-1664

Absalon Pederssøns kapitelsbog 1552-1572

Kongens rettertings domme (DK) 1537-1660

Diplomatarium Norvegicum

Svenskt Diplomatarium og

Annales Islandici

[Svein Arnolf Bjørndal]

Geirr Leistad nevner i en debatt på Middelalderforumet i NSF at det antas at "et 5 - kanskje 6-sifret antall nordmenn stammer fra fru Ingerd Ottesdatter".

 

Jeg synes det høres veldig mye ut. Linjen hennes går vel ned i dansk adel, og så mange ættlinger av disse er det vel ikke her i landet i dag. (Jeg vet selvfølgelig om noen!)

[Per Otto Asak]

Et av de mest kjente undersøkelser blei gjort av Hermann Nettum på Toten (på 1980-tallet) Han gransket etterkommere etter Anna Zeitlose von Schenk gift von Hadelen på Toten. Hermann fant flere tusen etterkommere på Toten og her utafor Toten telles med bl.a vår statsminister og Bjørnstjerne Bjørnson med mange flere. Anna Zeitlose skal iflg. europeiske aner kunne følges helt tilbake til Ulvhild av Sachsen som er datter til Olav Haraldson den hellige. Denne (disse) lange linjene har tidligere blitt presentert og diskutert i dette forum (Per Nermo m.fl).

 

Slekta på Gulsvik i Flå kan spores helt tilbake til 1400. Det er mange som har aner bakover til Gulsvik. Ringsnesætta i Krødsherad går også tilbake til 1400-tallet. Gården er fremdeles i samme slekta.

Den gamle odelætta som bodde på Nøstvedt i Follo kan også spore slekta si bakover til 1400-tallet. Mest imponerende er vel det å spore slekta som eide Lille Teig på Enebakkneset, nå Fet Kommune (se bd.6 Bygdehistorie for Fet. Red. Torkil Rønold Bråten). Her kommer man helt tilbake til 1300-tallet takket være noen bevarte oldbrev. Her er det snakk om en ganske vanslig bondeslekt.

[Svein O. Tislevoll]

Eldste linja jeg har sett her rundt går vel tilbake til en som het Viking og bodde på Torsnes i Jondal, han skal ha levd på 1100 - talet. Skal visstnok være flere diplomer og slikt til støtte for linjene til denne Viking og etterslekten. Ellers er det endel Hardanger - slekter og andre slekter fra Sunnhordland som går ganske langt tilbake. Men om alle disse er rette, det vet jeg ikke, men er nok erfarne folk som har laget diverse oversikter.

[Torleif Odland]

Ja det gjør nok de Svein, men tryggheten er jo kirkebøkene og skiftene, og da vil jeg svare Jan Frode på følgene måte: Jo der finnes unntak selvfølgelig, og en skal aldri le av det andre har gjort, uten å ha satt seg inn i det stoffet som er utarbeidet, værre er det når amatører lager ane-tavler til stive priser.(har fått tilbud takk)

 

Torleif

[Henning Andersen]

Interessant lesning og svar. Jeg ser imidlertid at det ennå ikke er gitt noe klart svar på hva trådstarter spør om "...vil jeg ha bekreftet eller avkreftet om det er mulig å føre slektslinjer tilbake til den Norske kongeslekt basert på andre kilder."

[Håvard Moe]

Anita Holck svarer da på dette i #11?

[Renathe-Johanne Wågenes]

Er du heldig kan du komme tilbake til 1500-tallet ved bruk av primærkilder, som skattelister, tingbøker, diplomer osv.

Men det er vanskelig og det er viktig å holde fokus.

Hvis fokus er å finne en konge, så er fokus feil. Hvis fokus er å finne hvor langt du kommer tilbake som du kan bevise er korrekt, da er fokus riktig.

 

Selv jobber jeg med en prestefamilie på Ringsaker hvor en prestefrue skal være en datter av en Brochenhuus og så videre tilbake i tid til Lagabøter. Men å bevise dette, det er noe helt annet. Jeg tar for meg primærkildene og ikke skreven litteratur. Litteratur kan helt klart være feil.. det er oppdaget gjentatte ganger.

Å se hva andre har lagt ut av slektsinformasjon på nett kan være interessant, men i beste fall som et tips og en ide, IKKE fasit. Her i mitt arbeid avdekket flere feil som andre har lagt inn i sine anetre når det gjelder denne familien, da deres informasjon ikke stemmer med det som står i kildene.

 

Når man kommer etter 1700 er det andre type kilder enn de vi har brukt tidligere. Dette gir nye utfordringer både i bruk av disse og skrift.

 

Tilbake til min mulig slekt Brochenhuus.. som sagt det viser seg at han tydeligvis døde uten arvinger, så hvorfor har da noen likevel gitt ham mange barn, inkludert min, som lever opp? Et ønske om å være i slekt?

 

Min regel er: Når det blir slutt på å finne sikre bevis (ikke andre sine slektstre eller litteratur) så er det slutt. Det blir ikke riktig dersom det blir; muligens, kanskje, hvis, om, men og så tar vi en spanske en på slutten og vips.... en konge kom inn.

 

PS hvem bygget landet? Kongen eller bonden

 

Lykke til med å finne dine aner via primærkilder!

[Henning Andersen]

Jeg er så enig med deg, Renathe.

Det er altfor lett å ta trykte "sekundærkilder" til sitt bryst, med den muligheten at man kopierer andres feil. Derfor er jeg også litt "motstander" av at trykte kilder blir offenliggjort som det blir på nett. Motstander er satt i anførselstegn fordi enhver må bli sin lykkes smed, og ønskes det stor usikkerhet i slektsbånd er det bare å kopiere ukritisk. Så kan man saktens også bruke kildekritikk, noe som vil gradere disse sekundærkilder. Mulig jeg er litt nerdete, men for meg finnes ikke "sekundærkilder". Enten er det snakk om kilder, eller bare informasjon. Så kan det skytes løs på meg om mine meninger om kildebegrep, men mine slektsbånd skal tuftes på størst grad av sikkerhet. Når det skurrer er det bedre å la vær og knytte personer sammen.

 

Når jeg møter folk og forteller at jeg driver med dette kommer alltid dette spørsmålet først "Hvor langt er du kommet tilbake i tid?" Anerkjennelse ser jeg når jeg svarer på spørsmålet, men forundring står å lese i ansiktene når jeg fortsetter med "...men det er historiene til personene i slektstreet mitt jeg er mest stolt og fornøyd med at jeg har funnet!" :)

[Lene Benedicte Lauritzen]

Jeg løfter opp denne fra 2013, kan hende noen har noe mer å tilføye nå fem år senere.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Etter fem nye år 

- er kjeldekritikk framleis ei nyttig øving.

- har friske spekulasjonar om slekt framleis ikkje gått av moten.