Vi er alle i slekt

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hvem som har etterslekt og hvor mange og hvem som ikke har det, har variert veldig, både i eldre og nyere tid. For ikke så lenge siden gjorde jeg en undersøkelse på å spore etterkommerne etter et par fra Ringerike som flyttet til Bragernes før 1801. Jeg visste at de hadde minst to linjer etter seg, nemlig min egen og en til, men utover dette visste jeg svært lite. Jeg kan vise hvordan det så ut de første generasjonene:

 

Generasjon 2: To barn (to av to levde opp)

 

Generasjon 3: Fem barn (fem av ti, begge barna i generasjon 2 fikk barn, men den ene linjen døde ut)

 

Generasjon 4: Fire barn (fire av fem levde opp, fordelt på to grener)

 

Etter den tid var det til dels meget stor etterslekt, men likevel slik at noen bare fikk ett barn og bare så vidt "hanglet" seg videre, mens andre linjer døde helt ut.

[Ken V. Nordberg]

Mitt barnebarn er etterkommer etter fogden Peter Jacobsen Falch på Helgeland i fire ulike grener. Både via mormor, morfar og farfars far og farfars mor. Grenene har gått helt uavhengig i ca 10 generasjoner til de møtes hos han.

Det er nok mange eksempler på dette og det reduserer jo antallet potensielle forfedre betydelig. Sammenfatting av fire ulike grener er mye (særlig så nært i tid), men jeg er selv direkte etterkommer etter tre søsken som levde på midten av 1700-tallet; alle barn av ett ektepar på Nøtterøy. En av min fars grener har levd uavbrutt på Nøtterøy i Vestfold så langt tilbake de lar seg dokumentere (slutten av 1600-tallet), og der er det svært mange grener som møtes opp igjen etter varierende antall generasjoner.

[Svein Davidsen]

I et tidligere emne med samme tema,

http://forum.arkivve...kt#entry1567264,

var det en diskusjon om rapporteringen av en artikkel som skulle ha sagt at « at alle europearar som lever i dag er etterkomarar av ein kvar europear som levde for tusen år sidan, melder NBC News.»

 

Jeg har nå funnet artikkelen her http://www.plosbiolo...al.pbio.1001555 . Forskerne brukte genetisk data fra mange tusen Europeiske autosomal DNA tester, med 500 000 SNP markers, og hva de sier er, blant annet, «We find that a pair of modern Europeans living in neighboring populations share around 2–12 genetic common ancestors from the last 1,500 years, and upwards of 100 genetic ancestors from the previous 1,000 years» (Vi finner at to av dagens Europeere som bor nær hverandre har 2-12 felles genetiske aner fra de siste 1500 år .. etc).

 

Dette er vel ikke helt som NBC News rapporterte, men likevel ganske utrolig. Jeg har lest artikkelen, men den er litt for teknisk og for mye matematikk for meg til å si om hva de har kommet fram til er fortrolig. Dvs 60-70 generasjoner tilbake hadde jeg en felles ane med omtrent alle levende nordmenn/kvinner?

 

Er det det samme som Kristian sier i innlegg #21?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Dvs 60-70 generasjoner tilbake hadde jeg en felles ane med omtrent alle levende nordmenn/kvinner?

 

Det er vel tenkelig, av de nordmenn fra den tiden som har etterkommere i dag. Mange har det trolig ikke. Det var en debatt om dette i en annen tråd en gang, muligens i det gamle forumet, der en hadde gjort en slik undersøkelse om folk fra sitt hjemsted fra 1700-tallet og fremover, hvis jeg husker riktig, og kom frem til at overraskende mange av dem ikke hadde etterkommere i dag. Nå tror jeg samtidig at det kanskje ikke var tatt noe særlig høyde for migrasjon, at en del kan ha flyttet ut og har etterkommere andre steder.

 

Men 60-70 generasjoner tilbake må jo også de fleste av oss ha enormt mange aner fra andre steder enn Norge. Fra ca. midten av 1600-tallet og tidligere treffer jeg på både dansker, tyskere, skogfinner, og hollendere i mitt tre, og da er vi bare ca. 12-13 generasjoner tilbake. Enkelte av disse har jeg to eller flere linjer tilbake til. Så "ringen" med felles slekt kan nok utvides til Skandinavia/Finnoskandia/Nord-Europa. Jeg har da også treff i FamilyFinder i FTDNA med folk som tilsynelatende bare har f.eks. danske eller tyske aner, uten at jeg forøvrig vet hvordan vi matcher, men de har altså satt sine genetiske spor, åpenbart.

[Leif Salicath]

Jeg hadde for noen år siden en disputt med en her på forumet om antall etterkommere etter min 11tip borgermester og kjøpmann Carsten Rickertsen i Flensburg. Han påsto at han hadde over 30000 av dem i sitt slektsprogram noe jeg var tvilende til. Selv er jeg etterkommer i flere linjer og klarte å summere opp til knapt 2000.

 

Kanskje tok jeg feil og at det er mulig å samle så mange data ut fra en forfader.

 

Ellers så har jeg ved flere anledninger nevnt at presteslektene ser ut til å ha flere barn enn de fleste og i tillegg helse og boforhold som gjorde at de fleste vokste opp. Når de dessuten stort sett giftet seg i prestefamilier fortsatte dette i mange generasjoner. Også andre slekter var særlig produktive som f.eks. Heyerdahl, Thrane og Lyche for å nevne noen av "mine" hvor 10-12 var vanlig og noen til og med hadde over 20 barn hvor nesten alle vokste opp.

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har vel en del av etterslekten til Carsten Rickertsen jeg også, gjennom datter Margrethe og sønnen Jens som holdt til i Lurøy på Helgeland. Har registrert at han hadde en bror Jacob og en bror Carsten. Etter Jens

har jo jeg gått videre på Oluf Jensen Mechlenborg født ca 1591, og og hans datter Eva(ca 1680-1762). Men kan det bevises at den Margrethe Carstensdatter som var gift med Oluf Olufsen Mechlenborg var datter

av Carsten Rickertsen? Jeg kan vel egentlig ikke dokumentere 100 % sikkert på mine aner her lengre enn til Eva Christensen Mechlenborg som jeg har skiftet på i 1762, og med blant annet sønnen og min forfar Hans.

Har i tillegg til en del etterslekt på Hans også noe på hans søsken.30 000 var mye å ha i sitt slektsprogram i etterslekt på Carsten Rickertsen ja syns jeg, og særlig hvis eneste barnet var datter Margerthe. Jeg har bare

den datteren på han. Jeg har bare 409 etterkommere på han, og da selvfølgelig mest på Eva Christensdatters sønn Hans Christensen født ca 1713-19, med kone Dorothea Jensdatter Hønnichen

[Marianne Solli]

Interessant hvor mye man kan lese av slektsprogrammene. Her snakkes endel om stor dødelighet blant barn av våre aner. Jeg tok for meg en av mine aner, som fikk 3 hustruer og 18 barn i Finnmark like etter 1800-tallet. Derav levde 10 av dem opp og fikk egne barn. Etter 9 generasjoner hadde han fått 1585 etterkommere. Kanskje var ikke dødeligheten der verre enn i landet ellers på den tiden?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Interessant hvor mye man kan lese av slektsprogrammene. Her snakkes endel om stor dødelighet blant barn av våre aner. Jeg tok for meg en av mine aner, som fikk 3 hustruer og 18 barn i Finnmark like etter 1800-tallet. Derav levde 10 av dem opp og fikk egne barn. Etter 9 generasjoner hadde han fått 1585 etterkommere. Kanskje var ikke dødeligheten der verre enn i landet ellers på den tiden?

 

Etter 1815, med koppervaksinen, alminnelig tilgang til poteter osv., ble det en generell befolkningseklsplosjon, som igjen førte til utvandringen til Amerika og byvekst. Det var en helt annen historie på 1700-tallet (og tidligere, men det er fra 1700-tallet vi har gode tall via kirkebøkene), hvor det var mange misvekstår og negativ befolkningsvekst enkelte år. Jeg har flere aner fra den tiden som bare hadde ett barn etter seg; resten var døde. Den gang som nå var det også folk som var gift, men ikke fikk barn eller også ugifte.

[Ivar S. Ertesvåg]

Interessant hvor mye man kan lese av slektsprogrammene. Her snakkes endel om stor dødelighet blant barn av våre aner. Jeg tok for meg en av mine aner, som fikk 3 hustruer og 18 barn i Finnmark like etter 1800-tallet. Derav levde 10 av dem opp og fikk egne barn. Etter 9 generasjoner hadde han fått 1585 etterkommere. Kanskje var ikke dødeligheten der verre enn i landet ellers på den tiden?

Litt usikker på kva du ville fram til her.....

I akkurat denne husstanden var det 8 av 18 (44 %) som ikkje vaks opp og fekk eigne barn; og kvar kvinne fekk i gjennomsnitt 3,3 barn som vaks opp. Men det var vel kanskje ikkje likt fordelt?

Vi kan vel også gå ut frå at minst to av konene døydde før dei vart gamle?