Gå til innhold
Arkivverket

Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?


Lars Østensen
 Del

Recommended Posts

#165, 223

Mulig immatrikulering av Hans Nilsen Arctander:

 

Kan dette være en kandidat i Kjøbenhavn?

 

1605:Johannes Nicolai Nidrosiensis (side 213 i trykt utgave, leita fram via Wangensteen.net)

 

Det er og en annen Johannes Nicolai mellom 1605 og 1610; student fra Ribe 1607 (side 234).

 

Om studenten fra 1605 er den rette betyr vel det et fødselsår rundt 1585, og søster Birgitte (#60) settes også slik.

 

Antatt (jeg skiver antatt, og heller til at status har gått over fra mulig til antatt) søster Lisbet. (#199) gjettes født rundt år 1600, og om det er rette Hans (#222) er mest sannsynlig fødselsår rundt 1602.

 

Om disse er de 4 rette blir det 2 søsken født rundt 1585 og 2 rundt år 1600

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#220, 221

Om presten Oluf Nilsen i Borgund er en tredje bror:

 

Jeg har sendt personlig melding til Bjørn Jonsson Dale, fått svar, og ventet litt, om han selv ville ta del i debatten.

 

Slik jeg forstår BJD har han kommet til at Oluf Nilsen ikke hette Tibi, og ikke var sønn av forgjenger Nils Sigurdson, men en sønn av borgermesteren i Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#222 Laurits, kapellan i Helgøy.

 

STD sin vurdering er at dette trolig er den seinere soknepresten i Tromsø; Laurits Nilsen Arctander.

 

Om så er, jeg har tenkt på hvordan han havnet på Helgøya, eller rettere sagt: STD side 379, med kilde: Håvard Dahl Bratrein: Karlsøy og Helgøy bygdebok. (1989) side 445f gjengir at det først var ca 1657 at kapellanen bosatte seg her. Før den tid fungerte han trolig som huskapellan i Tromsø.

 

Om vi spekulerer, at soknepresten hadde et betydelig ord med i laget ved valg av kapellan må vi se på hvem som var sokneprest i Tromsø. Soknepresten i Tromsø var kanikk i Trondheim og sokneprest i Domkirken, og bestyrte Tromsø med en visepastor fram til 1638 (STD Geistligheten, side 21)

 

På den tida framtidig kapellan Laurits trolig var klar for å få seg arbeid var det Laurits Holgersen som var formell sokneprest i Tromsø (1620-1629). Laurits Holgersen kjenner vi fra tidligere innlegg, hans brorsønn brukte navnet Arctander, og han har 2 svigersønner som var engasjert i minnet etter Lisbet Nilsdatter sin mann, Mikkel Mogensen i Nærøy

 

Visepastor i Tromsø i tida 1626-1628 var forresten Peder Hansen Bernhoft.Om Emilie Bernhofts bok «stamtavle over Slækten Bernoft» (har dessverre ikke nøyaktig referanse tilgjengelig) fortsatt står seg på dette punktet, var det Laurits Holgersens egen svoger som fikk jobben i 1626.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#224

 

Oluf Bager har også en annen Arctander-tilknytning (med forbehold om at det ikke er en navnefelle)

 

Oluf Lauritsen (Arctander og andre tilnavn, se #197) ga en del år før hendelen i 1647 ut dette skriftet:

 

Jesu Christi Pilgrims Wandringstaff, vnder it gyldene A.B.C. begrebet, oc met et hundrede skiønne Trøst-Sproch vdaff Guds Ord ziret oc beprydet, København 1635

Øverås, Erichsen, Due: Trondheim katedralskoles historie 1152 – 1952. (Trondheim 1952) side 129-135 omtaler hørerne, på side 129-130 nr 3. Oluf:

 

”Samme året ga han også ut Jesu Christi pilgrims vandringsstav, som han tilegnet Oluf Hanssønn Bager, borger i Trondheim. Om han gir forfatteren den forbausende opplysning at han i lensherrenes, byens og kongens ærende var sendt til kongene i Frankrike, Spania, England”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imponert over alt du finner, Per Ole! Jeg tror du er den rette til å skrive et sammendrag for Genealogen :-)

 

#223 Kom forresten på en Daniel til - nemlig sønnen til Hans Kruse og Birgitte Nielsdatter Arctander (#110).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#226, 232

Om noe skal skrives, er nå det retteste at en av de 2 hoveddebattantene (Ski, Hadeland) spisser penna. Trådstarter får vel en gang ledig kapasitet?

 

#224

Godt sett, jeg har og stusset på denne ”hendes frende Peder Bagge” (STD Embetsmenn side 29) men ikke sjekket djupere. Jeg regner med at det er samme kilde som STD viser til(?), men kan du for ordens skyld oppgi denne?

 

STD oppgir jo disse barna etter borgermester Petter Nilsen (ca 1533-1609)

1.. Ane

2.. Datter, gift med Hans Bagge

3.. Caspar, gm. NN, datter Ermegard

 

(nose.dk/norge om Arctander har enda 2)

 

Jeg kan ikke annet enn gjette at det er en lesefeil? STD jobbet visstnok i høgt tempo, og slike ting kan skje. Kanskje hadde han sett kilden om Hans Bagge først, og koplet for raskt?

 

STD viser for de siste 2 barna til en Herredagssak i 1619. Noen som har sett denne saken, og er enig i STD sin konstruksjon?

 

En digresjon: Parfolket Peter og Ermegard kan vanskelig ha vært helt jamgamle. Ut fra oppgitt alder ved dødsfallet i 1609 er Petter født i 1533, mens STD oppgir Ermegard sitt dødsår til 1639. Om dødsåret er rett, og de var født i samme år blir hennes levetid 106 år. Neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#223

Om: Daniel Arctander Norwegus som student i Rostock i sept. 1614.

 

Kan du friske opp kilden(e) for at rådmann Peder Nielsen (Arctander) og Ermegaard Casparsdatter hadde en sønn Daniel?

 

(Jeg ser at Simon Ellefsen (nose.dk/norge) har en student Daniel i 1610 som sønn av dette paret, og også en Daniel som sønn av Viborg-biskopen. Der oppgis studieår 1614 for den siste, og så er det studenten i Kjøbenhavn (under, som enten den samme, med trykkfeil på året, eller …)

 

1615; 4. Octob. relatus est in album studiosorum Daniel Nicolai Arctander. (bokside 17)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 233 Sitatet er hentet fra: http://trondhjemshis...-hefte21977.pdf side 91. Slik jeg forstår det skal det være direkte avskrift, og i og med at han er benevnt med samme navn 2 ganger i samme tekst så tviler jeg på at det kan være feil i denne avskriften. Se også side 89 i samme dokumentet der det står: "Kildene er skrevet av bokstavrett, ...."

 

STD: Embedsmenn i Midt-Norge ... ligger tilgjengelig her: http://www.nb.no/nbs...ebdb7b69f8fc5#0 , se side 28/29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#234

Det er Ellefsen som er mitt utgangspunkt her. Hans kilde for at Daniel var student i 1610 er boka:

Nye Samling af dansk-,norske- og islandske Jubel-Lærere, med hosföyede Slægt-Reisteres og Stam-Tavler, samled og i Trykken udgived (s. III(1):364, Tab I.), av Christopher Gjessing, Kjöbenhavn, 1779-1786.

 

Jeg finner dessverre ikke denne boka digitalisert - hadde vært greit å se hva som faktisk står der.

 

 

Studenten i København i 1615 vil jeg tro er biskop Niels Lauritsen Arctanders sønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#236

Ja, det hadde vært greit å sett kilden for student Daniel i 1610.

 

Eller kanskje det ikke er nødvendig?

 

Jeg starta å leite i matrikkelen for Kjøbenhavn, deretter Rostock. Ingen synlig Daniel i 1610, før lynet slo ned. Glem mitt spørsmål i #234. Av og til blir skogen så tett av trær kan gjemme seg bort. Debattantene, meg inkludert, har vel lest Trøsteskriftet en del ganger, og det har trolig Giessing også. Side 18 (unummerert, men om vi teller i Nasjonalbibiliotekets skanning) som starter med ”Gud / oc taler til Jeru” har en tekst:

 

”oc i kiere Ermegard / svogerske oc tilforladendis gode ven / saa vel som ocsaa eders kiere Søn / hederlig Person Daniel Peterssøn / min kiere Frende”

 

Årstallet for Trøsteskriftet er samme årstallet for Giessings henvisning. Noen som klarer å se noe i den latinske teksten om Daniel som student?

 

#227

Ved leitingen i forrige innlegg kom jeg til å stusse på en student i Rostock september 1607. Kilden er: Chr. Lange: Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks universitet 1419-1690, side 91, tilrettelagt på wangensteen.net

 

Johannes Nicolai Norvegus

 

2 år etter immatrikulering av Johannes Nicolai i Kjøbenhavn er det en navnefelle som immatrikuleres i Rostock. For å være forsiktig, vi kan vel ikke utelukke at det er samme mann. Om dette er vår Hans Nilsen Arctander er det ennå 2 år til ordinering i desember 1609 (#113),

 

En betraktning, om det da er rette mann: I Kjøbehavn benevnes han Nidrosiensis, i Rostock Norvegus, og i Sogn Romsdalensis. Presisjonsnivået gjenspeiler hvor langt hjemmefra han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#235

God artikkel, den har gått under min radar. Kan hende har den også gått under STD sin radar? Audun Dybdahl sin publisering er uten videre troverdig, jeg gjetter på at om STD hadde sett artikkel hadde fotnoten hatt annet innhold. Det ser ut som både STD og Dybdahl bruker samme kilde, jeg håpet kanskje at her var det en tilleggskilde som hadde dukket opp.

 

Realinnholdet i artikkel; hvor nære frendskapet var mellom Anne Pettersdatter og ”Olluff Bager” står igjen å spekulere over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 238 Jeg tipper at STD har feilregistrert/feilavlest navnet på frenden. Spesielt sett i lys av det du nevner i # 230. Det skal vel mye til om ikke "Oluf Hanssønn Bager" = frenden til Anne Pettersdatter, Oluff Bager....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#229

 

Jeg var upresis om Laurits Holgersen, han var sjølsagt ikke sogneprest, men kapellan ved Domkirken, slik at kannikgjeldet var ikke Tromsø, men Buksnes.

 

Da faller det formelle argumentet bort, men vi kan holde det åpent om han hadde en viss innflytelse likevel, når svogeren fikk stilling i Tromsø. Eller så er det helt tilfeldig …

 

#239

 

Om Oluf Hansen Bagger og eventuelt far Hans(?)

 

Henry Berg: Trondheim før Cicignon skriver under gård nr 121, side 211:

 

«Disse stolesteder synes i 1625 å ha tilhørt H a n s B a g g e r, som nevnes i 1602 (note 1) og som 1621 var tilstede i herr Anders Bjørns bryllupp i Stod, hvor biskop Arrebos opptreden vakte anstøt. Siste gang jeg har sett ham nevnt er 1627-1628 da han betalte malttoll og ølcisse»

 

Mest sannsynlig er dette den Hans Bagge som STD oppfører som gift med en datter av Petter Nilsen (Arctander)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 240 Jmf. teksten i 224 der det går frem at "....efftersom hendis næste frende Olluff Bager som till samme gaard vaar odelbaaren...." må man vel kunne anta at dette var en sønn av den ukjente datteren til Petter Nilsen. Det er så langt jeg kan skjønne den enkleste og mest nærliggende løsning for å forklare odelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg griper fatt i skiftet etter Lucie Jørgensdatter Bull i 1701 igjen – datteren til Jørgen Jensen Bull og Ellen Samuelsdatter Arctander – og det som står om søsterdatteren Margrete Hansdatter (nevnt i #1, #6-11, #32, #147).

 

I skiftet kommer det fram at Margrete Hansdatter hadde tjent Lucie i hennes alderdom og at Lucie derfor hadde lovet henne en gammel dyne med gåsedun (s. 14b).

Dyna finner vi igjen oppført under arven som er tilgodesett «Sl. Lucia hr Nielsis half Søster, Margrete Sl. Hr Monsis sine børn» (s. 16b).

Hvis vi skal tolke dette bokstavelig må Margrete ha vært gift med en Hans før hun ble gift med Hr Mons/Mogens. Denne Hans kan godt ha vært geistlig og Hr Mogens kan ha etterfulgt han i tjenesten. I så fall – finnes det noen gode kandidater?

 

Forslag til kandidater m.m. ift Hr Mogens finnes i #136, #144-147, #177-178.

 

Troms fylke, Tromsø prosti, Skifteprotokoll 15 , 1697-1761

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicolaus Halvardi Arctander

 

Norsk Bogleksikon, bnd III nr 1451, side 243-244

Collegii Anatomici Disputatio Duodecima DE Corde, Qvam, Annuente Cordis Datore & Conservatore D. T. O. M. Sub Presidido .. Dn- Thomæ Bartholini Casp- Fil Publicæ sobrie Philosophantium disqvisitione subjicit Ivarus Erici Leganger- Ad diem 30.Martij Anni 1650. Horus matutinis. In Auditori Majori. Hafniæ. Literis Georgii Lamprecht || 4. (16)s

Side 2: Dedikation, sig. Ivarus Leganger, auctor & respondens. Side 15 (fg.) latinske vers til forfatteren, sig. Paulus Erasmi Brandalius, Nicolaus Halvardi Arctander.

 

Jeg har ikke klart å finne igjen dette trykket, hverken gjennom bistand fra norsk bibliotek, eller søk i katalogen fra nasjonalbiblioteket i Kjøbenhavn www.rex.dk

 

Hvem er så disse 3;

Ivarus Erici Leganger, som disputerte?

Paulus Erasmi Brandalius, Nicolaus Halvardi Arctander, som gratulerte?

 

………………………

Om Ivar Leganger:

Store norske leksikons artikkel, lenke:http://nbl.snl.no/Iv...anger/utdypning

holder hans foreldre for å være:: Sokneprest Erik Iverssøn Nordal (1591–1658) og Karen Nilsdatter Arctander f. Werner (død 1631). (Karen er vel enke etter Hans Nilsen Arctander, som vi kjenner fra før.)

 

.......................

Om Paul Rasmussen Brandal:

(kilden her er noe gammel, så jeg veit ikke i hvor stor grad den står seg)

 

TIDSSKRIFT FOR SUNNMØRE HISTORISKE LAG 1925-1926 16--17 ÅRGANG AALESUND

 

SUNNMØRS:SLEKTER Utarbeidet av AAGAAT DAAE, side 38-39:

Lenke: http://sedak.ikamr.n...1978/01/#/1106/

 

B. Sønnen Rasmus Povelsen Brandal, som bruker gårdens navn som slektsnavn, er vel født ca. 1590 og har vel været elev av Bergens katedralskole. Han var student og studerte teologi og blev 1622 sogneprest til Ulstein på Sunnmøre. Han eiet gården Brandal og var en meget velstående mann. Han nævnes i tingbøkene i anledning av en slagsmålssak med sorenskriveren i 1639, og i 1649 stevner han sin søstermann for arv efter søsteren. 15/6 1660 utgår der kongebrev om at «os elskelige, hæderlige oc vellerde hr. Rasmus Brandals sak skal undersøkes, om Thomas Jensens fordring paa penge hos ham er billig og ret».

 

Han synes å ha befunnet sig vel i Ulstein; for der blev han resten av sitt liv. Han døde som sogneprest til Ulstein. 19/7 1660. Han var gift med Gjertrud Ivarsdatter, datter av sognepresten til Norddalen, hr. Ivar Eriksen. Hr. Ivar Eriksen hadde foruten datteren Gjertrud også, barna Erik og Peder, som var prester, og Anna Iversdatter, som var gift med handelsmann Peder Pedersen, Vegsund, for hvis umyndige barn hr. Rasmus Brandal som næstefrende var formynder. Gjertrud Ivarsdatter overlevet sin mann og blev som enke boende på Brandal. De hadde 6 barn. I—VI.

I. Povel Rasmussen Brandal var eldste sønn og fikk farfarens navn. Han var elev av Bergens katedralskole, hvorfra han blev student 1648. Han døde ung og ugift.

 

…………………………….

Om dette er rett var gratulant Brandal og disputant Leganger søskenbarn, og så er spørsmålet, var Nicolaus Halvardi Arctander som gratulerte også en slektning av disputanten?

 

Tilnavnet Arctander er uansett ikke lenge unna Ivar Leganger enn første mannen til mora.

Nicolaus Halvardi Arctander er vel den samme som blir immatrikulert i 1649; Nicolaus Halvardi. (side 216) Ex privata institutione. Note 3: Kommunitetsmatrikkelen. tilføyer: Arctander.

 

Når han kommer til Kjøbenhavn som "privatist", og ikke fra en latinskole er det enda færre spor å gå etter. Gjettinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fra Tønder, med store forbehold om korrekt avlesning og transkribering:

 

Series Pastorum Diæceseos Nidrosiensis

Pasttores Ecilesiæ Cathedralis S: Domkierken

 

Hr

Laurs Paaske andförer G: Schiöning i sin bog om Dom-

kierken pag: 300 som provst til capitelet og dom-

kierken 1567 men endda var Dom kierken ej bleven

sogne kirke da dette sk? först 1585. vide l. c: p: 86

i Lind haugat.

 

Jo->

hanes Sigvardi;Norvagus, viguit 1584. Död 1593

var Canic og sognepræst. Var 1589 med at forfatte den

gamle Reformatz om præstekalden og deres indkomster;

som Schiöning. ? ? p: 229. 289. der kalder hand med sit nor-

ske navn Hans Siursen; ? fader var Cantor Sigvardus

Amündi, som döde 1573; hands söster Magdalena Sigvardi

gift med erke degn Laürits Nielsen, om han kand læses

Svergii Kiellandske Cleresie ?.?.p:511

 

I et Pergaments Bog af 1586 findes dog saal

mester Hans Siffuersen sogunP?: til Domkierken

 

skal og være bleven Cantor og Lector Capituli

han forretter pag: 58 ? ? handes

den ? ? Hans Siursen, Canic som af Capi

(t)let blev 1571 sendt til Kiöbenhavn, der at

tale til Capitelets ?. Paa Schöning l.c.

pag: 287 § 36.

Endret av Lars Østensen - SKI
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars: Du ”tvinger” meg, med dette interessante tema, å bryte min selvpålagte forumtaushet.

Tråden som du og Grete holder i gang, viser viktigheten av en revisjon av ”Geistligheten i Midt-Norge”, i lys av nye kilder, og tidligere ikke benyttede kilder.

(Per Sollie`s link til ”trøsteskriftet” var jo en ”godbit”…)

 

Som jeg har vist til i en annen tråd i dette forum, så benyttet ikke alltid STD seg av primærkilder, men brukte ofte Erlandsen, noe han selv skriver i innledningen av sin bok om geistligheten 1536-1700. Her sier også Dahl at Erlandsen (slavisk) har benyttet Tønder, og det er mulig at dette stemmer for en stor del (jfr hva Erlandsen selv skriver). Men så full av feil som Erlandsen sin bok er, kan dette tyde på at de samme feil finnes hos Tønder, men dette forblir kun spekulasjoner all den tid jeg selv ikke har studert Tønder.

 

Tønder som STD referer til, er denne (håndskrevne boken fra 1785), som til dels er skrevet av Tønder selv, til dels (supplert) av Hans Grøn Bull:

”Catalogus imprimis Pastorum Dioceceseos Nidarosinsis"

 

Full tittel og plassering mv, finner du her

http://ask.bibsys.no...9262&kid=biblio

 

Denne oppbevares ved spesialsamlingen ved UB i Trondheim, og er dessverre ennå ikke blitt digitalisert, men burde for lenge siden ha vært tilgjengelig her:

http://www.ntnu.no/u...ssam/manuskript

(Her finnes ellers en god del andre ”godbiter”…)

 

Som sagt, så har jeg selv ikke ”vært igjennom” denne, men den står høyt på min kildeliste. En person som jeg kan tenke meg har vært gjennom denne, er en kjenning av STD, Kåre Hasselberg. Kan hende han kan bistå deg med originalteksten om du kontakter han. Info om Hasselberg finner du her:

http://www.tuxen.info/hasselberg.htm

 

Håper ellers selv å få gjennomgått Tønder etter hvert.

 

Når det så gjelder ”Gerhard Schøning notater” og ”tavler”, så er dette et svært spennende område. Noe om disse notatene kan det, som du selv refererer til over, leses om i NST 18, i innledningen på side 253. Samlingene etter Schøning oppbevares i København, og jeg er ikke sikker på at alt materialet etter Schøning er gjennomgått skikkelig. Noe samlet og kopierte altså Sverre Mo Skrede, og noe av dette finnes hos NSF, prestesamlingen, på mikrokort. Noen av de berømte ”tavlene” har også andre tatt kopier av, f.eks Simon Ellefsen.

 

Disse tavlene er fortsatt tilgjengelig på hans hjemmeside for nedlastning:

http://www.nose.dk/GerhardS/

 

Men jeg gjør oppmerksom på at disse tavlene som Ellefsen har kopier av, ikke omfatter alle tavlene hos Schøning: Bla fikk jeg takket være Bjørn J. Dahle tak i en tavle av Schøning, og som Ellefsen ikke har kopi av, og/eller, ikke har vært kjent med. Denne tavlen er oppsiktsvekkende, og kaster et helt nytt lys over erkebiskop Olav Engelbregtssøns tjenestemann, Olav Mogenssønn, den senere lagmannen. Men, akkurat dette, skal jeg ta ved en senere anledning..

 

Spm er bare hvor mye annet som kan finnes etter Schøning i København…

 

Kanskje en studietur til Trondheim med en gjennomgang av Tønder sin bok Lars ?

Ser ellers frem til hva du, Grete og andre kommer frem til med spenning. God jakt videre !

 

Takket være Johan og Lars Ove kan jeg nå lese hva Tønder selv skrev om Hans Mikkelsen og Ellen Samuelsdatter Arctander. På side 114 (s. 137pdf) kommer det fram at Tønder trolig er kilden til misforståelsen om at Hr Hans var gift med en datter av Hr Laurits Nielsen. Hans kilde for dette er nettopp Arctanders Trøsteskrift! Tønder må rett og slett ha mistolket latinen (påstår jeg som ikke kan latin og må bruke Google Oversetter), i tillegg har han bommet på kronologien.

 

Han skriver også at ifølge hva gamle folk har berettet menes det at Ellen Samuelsdatter Arctander var datter til en Hr Samuel, som var prest i Stadsbygd mellom Hr Hans Mikkelsen og Hr Jørgen Jensen Bull. Her er Tønder mao ikke helt sikker og har kun referert til hva gamle folk mener å huske.

 

Denne debatten viser at her tok Tønder feil, men han har jo så uendelig mye mer å komme med – det er mange sider å lese :-)

 

Edit: Innlegget rettet for feil.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 245 Jeg leser teksten litt anderledes:

 

Hr Johannes Michelsen var sogneprest her 1611, og var

gift med Hr Lauritz Nielsen i Stördalen hands

...ter. ? Arctanders tröste skrift pag: 525

 

Hr Samuel

menes at have været her; eftersom Hr Jörgen

siges at have faaet formandens datter til æg

som gamle folk har berettet.

 

Hva er det egentlig Tønder skriver her? Er ikke deler av teksten borte? For meg blir det logiske at ...ter skulle ha vært sønnedatter, men begge deler er jo selvfølgelig mulig.

 

Rettelse: Du har nok rett. Her må Tønder rett og slett ha surret det til ved å introdusere en Hr Samuel som ikke finnes og samtidig forsøkt å forklare hvorfor Johannes Michelsen er nevnt i sørgeskriften.

Endret av Lars Østensen - SKI
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#246

Er enig i at det står:

Hr Johannes Michelsen var sogneprest her 1611, og var

gift med Hr Lauritz Nielsen i Stördalen hands

...ter. See Arctanders tröste skrift pag: 525

 

Men det er ikke plass til at det kan stå sønnedatter. Dette er heller ikke logisk, hvorfor skulle ikke da farens navn nevnes i stedet?

 

Edit: Nå skriver vi om hverandre - da er vi enige :-)

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med teksten her.... Tønder:

Side 156:

Surendalen:

Hr Anders Christensen kom 1603. Afstod kaldet for sin border 1609.

Hr Hans Christensen var der først. Kom siden til Stangvik 1619 naar om ham fins blandt det steds prester.

Side 154:

Stangvik:

Hr Hans Christensen Holm var her 1622. See pag 140. Mentzerüs i hu??? i stifts journal ad 1625 d: 3 aug: mælder og om ham, og hands ? saaledes Margreta üror Johanis Christierni L?rentii U nor?. Som kom 1619 til Stangvig fra Surendalen, som laa under Stangvig. Föd 1577. Han var og gift med Birgitha Samuelsdatter, föd i Stördalen 1590 og döde 1654 febr. 5. Gift 40 aar. 12 Börn. Han döde 1654 Febr. 5. ano ætat 77. Været prest 45 aar, deraf 35 Sogneprest.

Endret av Lars Østensen - SKI
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.