Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?

[Berit Frank Pagh]

Hej,

 

Skiftet efter Hans Kruse er tilgængeligt på Arkivalieronline:

 

Frederiksborg, Byfoged, Helsingør byfoged 1625-1627, opslag 157.

 

 

Vh,

Berit Pagh.

[Lars.O.Wangensteen]

Har du boken "Stamtavler over familien Breder og med de beslægtede familier Preus og ARCTANDER" Lars?

[Lars Østensen]

# 77 Nei, men jeg gikk inn på dine sider via NST og fikk slått opp i boka. Tar gjerne en pdf på denne dersom mulig. :)

 

Så bla at det var kildereferanser til Erlandsen, men når jeg slo opp i Erlandsen og sammenlignet så var det som var ført opp feilaktig i forhold til det Erlandsen skriver. Da blir jeg en smule skeptisk. Erlandsen er jo heller ikke til å stole på.

Hva har du av Gerhard Schøning og Tønder?

[Lars Østensen]

Hej,

 

Skiftet efter Hans Kruse er tilgængeligt på Arkivalieronline:

 

Frederiksborg, Byfoged, Helsingør byfoged 1625-1627, opslag 157.

 

 

Vh,

Berit Pagh.

 

Takk Berit! :) Er dette en tjeneste som er åpen, eller er det en betalbar tjeneste?

[Lars Østensen]

# 79 Jeg fant skiftet. Takker!

[Lars.O.Wangensteen]

 

Hva har du av Gerhard Schøning og Tønder?

 

Nå er jeg litt usikker på hva du mener????

[Niels Hegge]

Er det de slektsregistrene som professor Gerhard Schøning (1722-1780) skrev og som Simon Ellefsen hadde på sine sider du mener? Jeg har kopier på alle, men er borte fra PC resten av dagen.

[Lars Østensen]

# 81 og 82 Det virker som Schøning eller Tønder er "primærkilde" for mange av opplysningene i og med at det er disse som det refereres til. I så måte ville det være interessant å se hva som står hos disse.

 

Det eneste skriftet av Schøning jeg har klart å få tak i er: Reise gjennom en del af Norge i de aar 1773, 1174, 1775.....

Simon Ellefsen har lagt ut en transkribering/tolkning av håndskrifter fra Schøning notater angående Bull & Balg. Kopi av originalene i digital form ligger også på hans sider.

 

STD refererer til Tønder som kilde. Så er spørsmålet hvilke kilder (om noen) Tønder refererer til, og hva som faktisk står i originalkilden.

[Johan M Setsaas]

Lars: Du ”tvinger” meg, med dette interessante tema, å bryte min selvpålagte forumtaushet.

Tråden som du og Grete holder i gang, viser viktigheten av en revisjon av ”Geistligheten i Midt-Norge”, i lys av nye kilder, og tidligere ikke benyttede kilder.

(Per Sollie`s link til ”trøsteskriftet” var jo en ”godbit”…)

 

Som jeg har vist til i en annen tråd i dette forum, så benyttet ikke alltid STD seg av primærkilder, men brukte ofte Erlandsen, noe han selv skriver i innledningen av sin bok om geistligheten 1536-1700. Her sier også Dahl at Erlandsen (slavisk) har benyttet Tønder, og det er mulig at dette stemmer for en stor del (jfr hva Erlandsen selv skriver). Men så full av feil som Erlandsen sin bok er, kan dette tyde på at de samme feil finnes hos Tønder, men dette forblir kun spekulasjoner all den tid jeg selv ikke har studert Tønder.

 

Tønder som STD referer til, er denne (håndskrevne boken fra 1785), som til dels er skrevet av Tønder selv, til dels (supplert) av Hans Grøn Bull:

”Catalogus imprimis Pastorum Dioceceseos Nidarosinsis"

 

Full tittel og plassering mv, finner du her

http://ask.bibsys.no...9262&kid=biblio

 

Denne oppbevares ved spesialsamlingen ved UB i Trondheim, og er dessverre ennå ikke blitt digitalisert, men burde for lenge siden ha vært tilgjengelig her:

http://www.ntnu.no/u...ssam/manuskript

(Her finnes ellers en god del andre ”godbiter”…)

 

Som sagt, så har jeg selv ikke ”vært igjennom” denne, men den står høyt på min kildeliste. En person som jeg kan tenke meg har vært gjennom denne, er en kjenning av STD, Kåre Hasselberg. Kan hende han kan bistå deg med originalteksten om du kontakter han. Info om Hasselberg finner du her:

http://www.tuxen.info/hasselberg.htm

 

Håper ellers selv å få gjennomgått Tønder etter hvert.

 

Når det så gjelder ”Gerhard Schøning notater” og ”tavler”, så er dette et svært spennende område. Noe om disse notatene kan det, som du selv refererer til over, leses om i NST 18, i innledningen på side 253. Samlingene etter Schøning oppbevares i København, og jeg er ikke sikker på at alt materialet etter Schøning er gjennomgått skikkelig. Noe samlet og kopierte altså Sverre Mo Skrede, og noe av dette finnes hos NSF, prestesamlingen, på mikrokort. Noen av de berømte ”tavlene” har også andre tatt kopier av, f.eks Simon Ellefsen.

 

Disse tavlene er fortsatt tilgjengelig på hans hjemmeside for nedlastning:

http://www.nose.dk/GerhardS/

 

Men jeg gjør oppmerksom på at disse tavlene som Ellefsen har kopier av, ikke omfatter alle tavlene hos Schøning: Bla fikk jeg takket være Bjørn J. Dahle tak i en tavle av Schøning, og som Ellefsen ikke har kopi av, og/eller, ikke har vært kjent med. Denne tavlen er oppsiktsvekkende, og kaster et helt nytt lys over erkebiskop Olav Engelbregtssøns tjenestemann, Olav Mogenssønn, den senere lagmannen. Men, akkurat dette, skal jeg ta ved en senere anledning..

 

Spm er bare hvor mye annet som kan finnes etter Schøning i København…

 

Kanskje en studietur til Trondheim med en gjennomgang av Tønder sin bok Lars ?

Ser ellers frem til hva du, Grete og andre kommer frem til med spenning. God jakt videre !

[Grete Singstad]

#84 Takk for interessen og for lenken til godbitene på UB, Johan - dette skal studeres! Takk også for opplysninger om Gerhard Schønings notater og tavler, og Ebbe Carsten Tønders bok fra 1785. Dette materialet bør absolutt studeres nærmere.

 

Når det gjelder denne debatten, har jeg god tro på at vi får verifisert familieforbindelsene som kommer fram i Trøsteskriftet, men det vil kreve tid og tålmodighet, og besøk i arkiver.

I pinsa får forskningen ligge, da blir det padling på svensk side av Finnskogen.

 

PS: Ser fram til din publisering om Erkestolens menn.

[Lars Østensen]

# 84 Takker Johan og beklager å dra deg ut av din selvpålagte taushet. :) At jeg kommer meg på studietur til Trondheim regner jeg som utopi dessverre. :( ser jo ut som om vi får røsket litt opp i vedtatte sannheter med denne gjennomgangen, og spesielt i forhold til hvilke kilder disse faktisk er bygd på. Ser jo ut som om noen av disse er bygd på relativt ustabilt fundament. Men igjen, uten å ha sett kilden og kildegrunnlaget dette er bygd på så er jeg på tynn is. Derav spørsmålene i forhold til hva som måtte være tilgjengelig av Schøning og Tønders verker. Ved en gjennomgang av diverse oppslagsverk og en sammenligning med hvor disse har hentet opplysningene fra ser man jo fort at mye er basert på fragmenter fra Schønings verker. Hvor mye som er fra andre vet jeg dessverre ikke. Her er kunnskapen min dessverre (også) for dårlig. Erlandsen står ikke høyt på listen min etter å ha sett på det han har produsert. Uten kildereferanser er det jo tilnærmet umulig å etterprøve ham.

 

En ting til Johan: Er du god i latin? Vi skulle gjerne hatt litt hjelp angående tolkning av teksten...

[Johan M Setsaas]

#85: Grete: Joda, det er mye "snadder" i det digitaliserte materialet ved UB i Trondheim, også en del som omhandler Hed/Opp.

Om erkestolens menn: Ja, ser også selv frem til dette, da dette prosjektet har blitt så omfattende etterhvert at jeg har hatt problemer med å "se lyset i tunnellen" av og til.Sitter nå nedsyltet i D.N., perm til perm..

 

#86: Lars: Kunne ha skrevet mye om Erlandsen sin bok, og hva det har resultert i av "galskaper", men ettersom dette blir på "sidelinjen" av dette temaet, så lar jeg det ligge. Latin ? Vel, ikke min sterkeste side, men godt nok til at jeg "henger med". Skal se om jeg får tid til å se på dette i helgen. Hadde håpet på at du kunne ta et tak med Tønder, men som du sier, så er dette av ulike årsaker vanskelig. Jeg må uansett gjennomgå denne på et eller annet tidspunkt, og selv om den er omfattende i side antall, så antar jeg at den er relativt grei å komme seg igjennom (håndskrift fra sen 1700-t).

[Lars Østensen]

# 87 Ikke for å legge press på deg, men hadde håpet på litt literatur under juletreet i år... :) Jeg og sikkert mange flere gjennomgår gjerne Tønder om han bare var tilgjengelig (og har en skrift som er lesbar) fra der vi befinner oss. Er det noen plasser man kan legge inn ønsker om kilder som svært gjerne skulle vært digitalisert og publisert montro?

[Johan M Setsaas]

#88: Kan vel forsiktig antyde at jeg tror det kan ligge en bok om "erkestolens menn" under juletreet i år....

 

Når det så gjelder Tønder, så skal jeg se hva jeg kan gjøre, for jeg har relativt "gode" kontakter ved UB i Trondheim, og med litt hjelp i fra andre (Lars Ove), så er det ikke umulig at vi kan få lagt ut en digital utgave av denne i løpet av sommeren. Det forutsetter dog at en del praktiske ting kan løses...(Håper ellers at Lars Ove "tilgir" meg for at han "ufrivillig og uvitende" innvolveres i dette..). :rolleyes:

 

Lykkes vi med et slikt prosjekt, så er det altså fritt frem med å transkribere Tønder for de av dere som har tid, og mulighet..

[Lars Østensen]

# 89 Dette høres oppløftende ut både når det gjelder ditt verk og den mulige tilgjengeliggjøringen av referanseverket. :) Jeg regner med at med litt dugnadsånd fra de som er god til å lese håndskrift at det må være mulig å få frem hva som står i tekstene. Det blir jo straks mer interessant å diskutere konkrete slektsmessige problemstillinger når de relevante tekstene foreligger og vi kan drøfte betydningen av innholdet i tekstene. Jeg setter også håp til Lars Ove her i forhold til digitalisering. :)

[Lars Østensen]

# 75 Gerhard-Schøning skriver i "Reise gjennom en del af Norge i de aar 1773, 1774, 1775...." side 107, 108:

 

"Her maae vi, Vedø=Giæld angaaende, endnu erindre dette, at af mærkværdige mænd er os her ingen forekommen, naar man undtager endeel af stedets sogne=preste, saasom:

1) Foromtalte Torstein Biørnsson, som ved aar 1368 her var sogne=prest.

2) Sira Sigurdr, her sokna=prestr ved aar 1426. fotnote k)

3) Mester Aslak ved aar 1488.

4. Hr. Niels Lauritsen var her prest indtil 1609 da han dødde. Den tiid havde endnu allmuen den rettighed, selv at kalde og vælge sig preste: men ved den leilighed, da en nye prest, efter hr. Lauridsen skulde vælges, reiste sig trette, mellom Vedøens almue, som valgte foromtalte hr. Zacharias Holch, og capitlet i Throndhiem, hvem Vedøens kald, tillige med mange fleere, endnu den tiid tilhørte, og som vilde have en anden person til kaldet forfremmet. Tretten gik saa vidt, at den kom for kong Christian 4de selv, som ved et skarpt brev satte canikerne til rette for deres opførsel, og befallede, at hr. Holch, som almuen havde valgt, skulde beholde kaldet." Fotnote l)

 

Fotnote k) Han nevnes i foranførte brev, angaaende Sirin, i Erridsfiord.

Fotnote l) See viidere herom Throndhiems domkirkes beskrivelse, cap. 14 side 294.

[Grete Singstad]

Hadde vært fantastisk å få Tønders bok digitalisert! Lars Ove, her satser jeg på deg :). Johan, jeg gleder meg til jul!

 

Før jeg drar til skøgs legger jeg inn følgende funn:

 

Egil Øvrebø har gjort et sammendrag av biskop Koldings kopibok 1608-1615. Sammendraget er gjort på bakgrunn av en papirkopi Statsarkivet i Bergen fikk for noen år tilbake - Ny kgl. Samling 2037e 4to i Det kongelige Bibliotek, København: "Autographum Mag. Andreæ Michaelii Koldingensis quondam Episcopi Bergensis. Foræret til Selskabet af Hr. Jens Møller i Tønsberg 1752."

 

Side 89-93, 94-96 og 96-97 omhandler Hans Kruse og Hans Nilsen Arctander:

 

«

15. desember 1609. Latin.

Samandrag av bispens ordinasjonstale til Johannes Nicolai Romsdalensis, som Johannes Crusius har teke til medtenar. Tilstades ved eksaminasjonen: lektor magister Thomas, magister Andreas Beckius og kapellan Marcus Paludanus."

Bergen, 15. desember 1609. Dansk

.

Brev til Hans Cruse, sokneprest i Leikanger og prost i Sogn, med vitnemål om ordinasjonen av Hans Nilssen Arctander, Romsdalensis, til medtenar i Leikanger prestegjeld.

Bergen, 19. desember 1609. Latin

.

Brev til Johannes Crusius om det same. Vidare at bispen har fått brev frå Johannes Resenius, teologiprofessor ved Universitetet, om herr Christiernus som før var prest i Vik. Han fører klagemål særleg over kona si, fordi han no er tvinga til å leve aleine. Bispen ber prosten rettleie henne om ekteskapet som skal gjelde både gode og vonde dagar.»

 

Kunne vært interessant å vite hva mer som sto på disse sidene. Finnes papirkopien skannet?

 

God 17-mai og pinse!

[Lars Østensen]

# 92 God 17-mai og pinse!

[Lars Østensen]

Hej,

 

Skiftet efter Hans Kruse er tilgængeligt på Arkivalieronline:

 

Frederiksborg, Byfoged, Helsingør byfoged 1625-1627, opslag 157.

 

 

Vh,

Berit Pagh.

 

Jeg sliter med å tolke kråketærene, men har fått hjelp av skiftkyndige Michael Moum. Stor takk til Michael! :)

 

"Holger Oelsen formønder til Elline hans datter, hun waar selff tillstede, Jens Rausse(?) formønder till Liesebett, Hans Oelsen formønder till Tyre, Laurs/Lauritz Christensen formønder till Hans Kruse, Hans Beyersdorff formønder til Daniell Kruse och Benedix Mortensen formønder till Anne Kruse, huis Giertrud Hansdatter belangte som er giftt udj Norge, paa hindis vegne vaar ingen tillstede, bleff forhandlid følger.."

 

Blir vi noe klokere av dette?

[Berit Frank Pagh]

Liesebeths formynder var Jens Rauffn. (Prøv at sammenligne med ff i Beyersdorff)

 

Jeg finder ikke skifte efter Birgitte Nielsdatter og det er lidt underligt.

Hvis Hans Kruse sad i uskiftet bo, burde hun være nævnt i hans skifte.

 

Jeg lurer på, hvorfra hendes dødsdato stammer.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Lars Østensen]

# 95 Og jeg lurer på hvor hennes navn kommer fra..... Kan ikke se at hun er nevnt i hans skifte, så hva er kilden for dette ekteskapet?

 

Glemte å takke for korreksjonen. Takk! :)

[Michael Moum]

Hans Kruse sin kone død i 1621 iflg http://www.zeus2.dk/olaipraest.html

 

Nr.7 Hans Kruse. født i Bergen, stud. i Rostock 1593, residerende kapellan i Bergen 9 sep. 1601, sognepræst i Lekanger, 1609 Mag. 20.maj 1617, præst her 16. juni 1617, død 30. maj 1625, skifte 14. april 1626. Gift m. Birgitte Nielsdatter i 1603, hun er født 1585 død 16.sept. 1621. Børn: Elline, Gjertrud gift m. Claus Lauridsen, laugmand i Jæmteland, Børn: Tyre, Hans, Daniel og Anne.

[Berit Frank Pagh]

Jeg er med på, at oplysningen findes som afskrift af en sekundær-kilde.

 

Det jeg lurede på var, hvilken original kilde datoen kunne stamme fra.

 

Ovenstående afskrift er jo heller ikke korrekt.

Datteren Liesebett mangler - og Tyre, Hans, Daniel og Anne er ikke Gertruds børn ifølge skiftet.

 

Vh,

Berit Pagh.

[Lars Østensen]

Hans Kruse sin kone død i 1621 iflg http://www.zeus2.dk/olaipraest.html

 

Nr.7 Hans Kruse. født i Bergen, stud. i Rostock 1593, residerende kapellan i Bergen 9 sep. 1601, sognepræst i Lekanger, 1609 Mag. 20.maj 1617, præst her 16. juni 1617, død 30. maj 1625, skifte 14. april 1626. Gift m. Birgitte Nielsdatter i 1603, hun er født 1585 død 16.sept. 1621. Børn: Elline, Gjertrud gift m. Claus Lauridsen, laugmand i Jæmteland, Børn: Tyre, Hans, Daniel og Anne.

Ja, der var det en kilde man sannsynligvis må kunne stole på når det gjelder hennes navn. Takker! :)

[Michael Moum]

Kilden for Birgitte Nielsdatter sin fødsel og død er gravstein i Skt. Olai's kirke.