Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?

[Lars Østensen]

# 125 Der er eg helt enig med deg Berit gitt at den aktuelle teksten i brevene er korrekt sammenfattet.

[Grete Singstad]

Når man læser videre i Egil Øvrebøs sammendrag af Biskop Koldings Kopibok, som Grete sidst har lenket til i indlæg 113,

er der - under juli 1610 - brev fra biskoppen til provsten Hans Kruse, som bl.a. omhandler provstens medtjener og svoger Johannes.

 

Godt observert, Berit! Jeg har bedt Statsarkivet i Bergen om kopi av aktuell side. Denne er på latin, så her trenger vi hjelp når siden ankommer.

[Grete Singstad]

Jørgen Jensen Bull

I koppskatten 1645 betalte han for seg, sin kone Eline, barna Hans, Lucie, Dorthe og stedatteren Eline.

 

[1] Etter Tønders stamtavle. Eline må ha vært gift en gang før hun ble gift med Hr Jørgen for i 1745 nevnes hennes datter Eline, og i skiftet etter Lucie Jørgensdatter i Tromsø i 1701 nevnes som arvinger barna til hennes avdøde halvsøsken sl Samuels barn og Margrethe sl Hr Mogens barn.

 

Jeg vil gjerne se innførselen ifm koppskatten 1645 med egne øyne, men jeg greier ikke å finne Hr Jørgen m/ fam. Har sett under Stadsbygd (fullgårder, halvgårder og ødegårder) + de bakerste sidene. Håper noen kan hjelpe her - takk.

 

Koppskatt Fosen 1645

[Grete Singstad]

I Lensvikboka, s. 394-395, av Johan Singstad (1949) kan vi lese disse feilaktige opplysningene:

 

«PRESTER I STADSBYGD PRESTEGJELD FRA 1611 TIL 1947

[…] Den første presten en kjenner navnet på er:

1. Johannes Mikkelsen. Han var prest der i 1611, men noe nærmere opplysninger om ham kan en ikke finne. Hans etterfølger i embedet skulle etter sagnet hete
   
2. Herr Samuel. Noe nærmere opplysninger om ham kan en heller ikke finne. Hans datter ble gift med hans ettermann i embedet.
   
3. Jørgen Jensen Bull, f. 1585, d. 1665. Hans far var Jens Bull, prest i Støren. Jørgen Jensen Bull ble sogneprest i Stadsbygd i 1623. I den tiden var det menigheten som valgte prestene. Det er fortalt, at det var mange søkere til embedet, men den forrige prests datter ropte til bøndene at de måtte velge herr Jørgen hva de så gjorde. Hun ble gift med presten. Begge deres navn sto på altertavlen og hans bilde hang i hovedkirken. […]
   

Lensvikboka : spredte trekk fra bygda og folkets liv og virke til 1940

 

 

Som det står i teksten – flere av opplysningene er bygget på sagn. Vi vet at Hr Samuel til Stadsbygd aldri har eksistert og at Hr Jørgen er nevnt som sogneprest allerede i 1617. Nå som vi har funnet en del spor som peker i retning av at Hans Mikkelsen var svigersønn av Samuel Lauritsen Arctander, er likevel slike sagn interessante. De kan inneholde et snev av sannhet - Ellen Samuelsdatter kan ha påvirket bøndene. Det var vanlig at enken etter presten ble gift med etterfølgeren, og hvis hun kunne påvirke hvem hennes neste ektemann skulle bli vil jeg tro hun benyttet muligheten :-)

 

Vi vet i alle fall at hun var enke med barn da hun ble gift med Hr Jørgen. Men som det nevnes i flere innlegg; vi mangler fortsatt kilden som verifiserer at Hr Jørgens hustru, Ellen Samuelsdatter Arctander først var gift med Hr Hans.

[Michael Moum]

Jeg vil gjerne se innførselen ifm koppskatten 1645 med egne øyne, men jeg greier ikke å finne Hr Jørgen m/ fam. Har sett under Stadsbygd (fullgårder, halvgårder og ødegårder) + de bakerste sidene. Håper noen kan hjelpe her - takk.

 

Koppskatten for geistlige ble ført i egne lister. Finner den ikke i lensregnskapet. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Lensregnskap/Trondheim-len-51-100

[Grete Singstad]

Aha, takk for den opplysningen, Michael.

[Lars Østensen]

# 129 Det er nok Erlandsen som er kilden både til opplysningene og kanskje sagnet.......

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=erlandsen&sideid=242&storleik=

[Grete Singstad]

#132 Erlandsen bruker igjen Tønders opptegnelser (se forord), så vi må nok studere Tønder, som Johan M.S foreslår. Men sagnet vil jeg tro er blitt dem fortalt av bygdefolket eller av sognepresten.

[Michael Moum]

Det som er skrevet i kirkeboken ser det ut som Hr. Christen Hveding har gjort.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Stadsbygd, Ministerialbok nr. 646A02 (1735-1750), notat- og visitassider m.m. 1623-1808, side 182-183.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16163&idx_id=16163&uid=ny&idx_side=-93

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070905650173.jpg

 

Starter på side 174

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Stadsbygd, Ministerialbok nr. 646A02 (1735-1750), notat- og visitassider m.m. 1623-1808, side 174-175.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16163&idx_id=16163&uid=ny&idx_side=-89

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070905650169.jpg

[Grete Singstad]

#134 Javisst, det var jo disse sidene Aud lenket til allerede i innlegg 15. Sagnet stammer altså herfra.

På side 115 i kirkeboka finnes opplysningene om Hr Christen Hveding. Han ble sogneprest i Stadsbygd i 1767, ca 150 år etter at Hr Jørgen Jensen Bull ble sogneprest her. På 150 år blir fortellingene fort forandret.

[Per Ole Sollie]

Hr Mogens, gift med Margrete Hansdatter. (#1)

 

Debatten har etterspurt kandidater til hr Mogens. Hans svoger Samuel Hansen (om det da er den rette) var født rundt 1612 (etter seinere folketelling), og såfremt det ikke var mange årene mellom søsknene Samuel og Margrete, og parfolket Margrete og Mogens, kan 1612 være et utgangpunkt for et antatt fødselsår.

 

En prest midt på 1600-tallet måtte for lengst ha universitetsutdannelse, og langt de fleste fikk sin utdannelse i Kjøbenhavn. Mange (men ikke alle) som fikk kall i Trondheim stift var også født i stiftet.

 

En hypotese kan være at Mogens var født i stiftet, noen år før eller etter 1612. Dette vil være de mest sannsynlige kandidatene. Så får disse bli sjekket, og gjerne sjekket ut om mulig. Fins det ikke sannsynlige kandidater med disse forutsetningen må søket utvides, geografisk og tidsmessig.

 

En gjennomgang av S. Birket-Smidts bind 1, tilrettelagt på wangensteen.net gir ikke svært mange treff ved søk på ”magnus” immatrikulert i tida 1619- 1643. Med normal studieprogresjon er dette immatrikulering ved 19-20 års alder, dvs født mellom 1600 – 1624.

Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1829)

av S. Birket-Smidt

Bind 1 (komplett):

Side 1-100 (1611-1630) OCR

Side 101-200 (1630-1646) OCR

Side 200-348 (1646-1667) OCR

 

Enda færre blir det som enten har ”forskolen” i Trondheim, eller et latinisert etternavn som viser opphav fra Trondheim stift. Det er 3 studenter i 1620 og 1621, 1635. Etter dette er neste Mogens med tydelig indikasjon på tilhørighet til stiftet fra 1648.

 

1620. Magnus Petri Telmannus, ex schola Nidrosicnsi.

1621 Dn. Magnus Lavrentii Blix, pastor ecclesiæ cathedralis Nidrosiensis.

 

Disse 2 er vel Mogens Teleman, seinere prest i Hadsel (Dahl side 345), Mogens Blix, vurdert i #53-54 (Dahl side 23) For Mogens Blix faller han og ut tidsmessig. Dette er ikke en 19-20 år gammel student, men oppgitt født i 1567, og var i Kjøbenhavn for å ta magistergrad. Mogens Telemann er etter Dahl gift 2 ganger, i wikipediaartikkel bortgifta 3 ganger, ingen av stedene med kone Margrete

 

1635.(bokside 125) (Deponert fra) Nidros. Magnus lohannis.

 

Farsnavnet er i så fall variasjonen over Hans eller Johannes. Dahl (side 356) nevner en kapellan ved navn Mogens Hansen på Andenes i 1642. Om det er den rette er studiene overstått, og han har fått en "begynnerjobb" Ut fra Dahls formulering synes det som at Dahl bruker Trygve Lysaker som kilde: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153 – 1953. Trondheim 1987, side 142. Lysaker refererer et prostemøte i Trindheim i 1643 slik:

”Dessuten la prosten i Vesterålen inn et godt ord for den stakkars kapellanen på Andenes, Mogens Hanssøn. Han var ikke bare fattig, men møtte også stor ”ugudelighet” blant sine tilhørere. Bispen besluttet å forflytte hr. Mogens til det ledige kapellani i Bø i Vesterålen og påla sognepresten i Dverberg å betjene fiskeværet i Andenes inntil videre.”

 

Dahl legger til at ”dette ble det ikke noe av og vi finner ham i 1645 som huskapellan på Dverberg”

[Lars Østensen]

# 134/135 Korrelasjonen mellom det som står i kirkeboka og det Erlandsen skriver i Geistligheten er høy. Kan det være at det er kirkeboka som er Erlandsens kilde? Dersom det skulle stemme kan Tønder være upløyd mark...

[Lars Østensen]

# 136 Interessant!

[Grete Singstad]

#136 Dette var en god kandidat, godt jobbet! Her bør koppskatten 1645 og manntallet 1664-66 sjekkes.

 

Og ift Margrethe Hansdatter, nevnt i skiftet etter Lucie Jørgensdatter Bull i 1701 er vi i riktig landsdel.

 

Troms fylke, Tromsø prosti, Skifteprotokoll 15 , 1697-1761, oppb: Statsarkivet i Tromsø.

[Lars Østensen]

# 139

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0029/0001/0004, Koppskatt: D Andenes, Nordlandene, Andenes, 1645-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...ead/rk/20772/1/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...80919610476.jpg

 

Jeg kommer ikke inn på denne for øyeblikket. Feil på arkivverkets sider?

[Grete Singstad]

# 139

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0029/0001/0004, Koppskatt: D Andenes, Nordlandene, Andenes, 1645-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...ead/rk/20772/1/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...80919610476.jpg

 

#140 Får dessverre ikke lastet noen sider nå, så jeg får ikke sett hva koppskatten viser.

[Lars Østensen]

# 141 Jeg har samme problemet..... Vi får håpe dette løsner i løpet av morgendagen, og så spørs det jo om vi råker ut for samme problemet i forhold til Geistlige.....

Det som var litt spennende var jo at det sånn umiddelbart var 3 Mogens som mulige kandidater, og at 2 kunne elimineres relativt fort. Når den tredje hadde patronymikon Hans/Johannes kan man jo fort bli litt optimistisk.... :)

 

Her gikk det litt fort i svingene, det er jo selvfølgelig konas patronymikon som er av interesse.

[Grete Singstad]

Ja, dette er interessant! Blir borte fra pc'n noen dager, så da blir det spennende å se hva som blir funnet innen jeg er tilbake.

[Lars Østensen]

# 136 Jeg finner foreløpig ingenting i regnskapene angående denne kapellanen Mogens Hansen/Johansen.

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0038/0004/0003, Kirkeregnskap: Lofoten prosti, Nordlandene, Lofoten, 16550624-16580624, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21001/30/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080919650207.jpg

Mogens Pedersøn Tellemand underskriver regnskapene med egen hånd.

[Per Ole Sollie]

Jeg har sjekket rutinemessig Norske kongebrev, bnd I – VII, Oslo 1961 – 1995, som dekker tidsrommet 1660 – 1703. Registeret etter gjennomgått etter navneforekomsten Mogens Hansen. (Ikke sjekket hele registeret om han skulle opptre med et etternavn)

 

I bind I (1660 – 1670) er det tre treff for en prest med dette navnet. Regestene er slik: (årstall: regestnummer, arkivreferanse er utelatt)

 

1663:96 (side 92)

1/6 1663 Befaling til Claus von Ahlefeldt og Erik Bredal om å gi hr. Mogens Hansen som har ytt gode tjenester som feltprest under siste krig og vært i fangenskap hos fienden, det første prestekall som blir ledig i Trondheim len.

 

1665:280 (side 191)

10/10 1665 Ekspetansebrev for forhenværende feltprest Mogens Hansen på Aure prestekall på Nordmøre når den nåværende sokneprest fratrer embetet. Inntil da skal han betjene feltprestembetet på Holmen ved Trondheim og ved militsen s.s. Påtegning: Brevet er senere etter kongelig befaling igjen levert i kanselliet og kassert 19/2 1666.

 

1665: 352 (side 203)

18/12 1665 Befaling til Erik Bredal om at Laurits Pedersen skal ha Aure soknekall på Nordmøre istedenfor den forhenværende feltprest Mogens Hansen, som har fått kongens bestalling. Laurits Pedersen har tjent sin far, sokneprest Peder Lauritsen, i 16 år som kapellan, og allmuen ønsker ham som farens etterfølger. Mogens Hansen kan få et kapellani et annet sted eller en annen stilling som Bredal finner ham skikket til. (søknad fra Allmuen i Aure (…) og Laurits Pedersen (…))

 

For å gjøre historien fullstendig er det enda 2 brev som må medtas:

 

1665:353 (side 203)

21/12 1665 Kallsbrev for Laurits Pedersen Krabbe som sokneprest i Aure etter faren, Peder Krabbe. Laurits Krabbe har vært kapellan på stedet i 15 år

 

1668:235 (side 287)

8/9 1668. Brev til Erik Bredal om å innsette Laurits Pedersen Krabbe i Aure prestegjeld på Nordmøre. Han hadde 21/12 1665 fått brev på kallet etter sin far, Peder Krabbe, og faren vil nå avstå kallet til han.

 

Dahl nevner ikke de 3 første brevene, men siste del av historien (side 245), og oppgir de 2 siste brevene, med kildehenvisninger for begge bd. I, s.287 (skal være side 203 og 287)

[Lars Østensen]

# 145 Takker!

 

I prestelista på NST nevnes en Mogens Hansen som PKAP i Hadsel i 1655. Teoretisk sett kan dette være kapellanen på Dverberg som har forflyttet seg til Hadsel.

 

http://www.genealogi.no/content/register-over-prester-i-lofoten-og-vester%C3%A5lens-prosti

 

Slik det ser ut (med store forbehold i forhold til det jeg har fått gått i gjennom og mulig feilavlesning) mangler både koppskatten 1645 for de geistlige og regnskaper for Lofoten og Vesterålen der han eventuelt kan være nevnt i de digitaliserte kildene.

[Grete Singstad]

#146 Fra Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, av Svein Tore Dahl, Trondheim 2000, s. 334:

 

"Huskapellaner Hadsel:

 

Mogens Hansen

Han er nevnt som huskapellan på Hadsel ved koppskatten 1645. Han er trolig identisk med den Hr Mogens som i 1642 var i Andenes, men som skulle bli overført til Bø"

 

Side 344:

"Andenes

 

Mogens Hansen

På et prostemøte i Trondheim kom det frem at Hr Mogens Hansen hadde store problemer med sin menighet og led dessuten under stor fattigdom, biskopen valgte derfor å overføre ham til Bø i Vesterålen. Dette ble ikke noe av og vi finner ham i 1645 som huskapellan på Dverberg."

--

 

Har lett etter han i diverse regnskap og skattemanntall, men har ikke funnet noe så langt.

 

Vi vet ikke om Ellen Samuelsdatter Arctanders datter, Margrethe var gift flere ganger. Hennes mann, Mogens kan ha vært ektemann nr. 2 eller 3. Hvis de fikk barn, kan man anta at de ville hatt barn med navn Hans Mogensen og Ellen Mogensdatter. Har lett etter kandidater, men har ikke funnet noen åpenbare.

 

Margrethe Hansdatter, nevnt i skiftet etter Lucie Jørgensdatter Bull i 1701 som hennes søsterdatter, kan i teorien være hennes (halv)søsters sønnedatter - eller faktiskt være halvsøsteren Margrethes datter, hvis Margrethe før Mogens var gift med en Hans.

[Grete Singstad]

Ole Oudenson (Oluff Oudensen) ble utnevnt til huskapellan hos Niels Pedersen Bredal i Tromsø 19/6 1672. Han ble i 1696 sogneprest etter Bredal. Ole Oudenson var gift med Karen Mogensdatter (Monsdatter) og hadde med henne tre kjente barn: Knud (22 år i 1701), Niels (16 år i 1701) og Lena Catharina. Hvem var denne Karen Mogensdatter datter av?

 

Ole Oudenson døde i 1718 i en alder av 80 år. Dahl sier han er sønn av Hr Auden Eriksen, sogneprest i Sunndal, men dette er omdiskutert og trolig ikke riktig.

 

Om dette, se debattene:

27339: Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?

26180: Aage Hansson på Lyngvær i Romsdal og Synnøve Audensdatter

 

 

Kriterier for å bli utnevnt som kapellan vet jeg lite om, men jeg vil tro at søkerne kunne ha forbindelser eller relasjoner til stedets sogneprest, som vel hadde en finger med i ansettelsesprosessen.

 

Manntall 1701

Skiftet etter Ole Oudenson og Karen Mogensdatter ble gjort i 1719.

[Grete Singstad]

Ifølge Dahl var presten i Tromsø, før Niels Pedersen Bredal, Laurits Nielsen Arctander. Han var prest her fra 1645 til 1659, da Bredal overtok. Han er nevnt som prest i Tromsø i koppskatten 1645 og ved hyllingen i 1656.

 

Ettermannen, Niels Pedersen Bredal var gift med Lucie Jørgensdatter Bull, som var datterdatter av Samuel Lauritsen Arctander.

 

Hvem var Laurits Nielsen Arctander sønn av?

[Michael Moum]

Borgemester i Trondheim Niels Lauritsen (ca 1490-1552) og Birgitte Laurentsdatter.

Kilde er Christopher Giessing, Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere