Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?

[Lars Østensen]

# 165 Jeg har også gjort et søk i disse dokumentene, og der er mulige kandidater, men ingen av dem peker seg ut på en slik måte at man kan si at dette er samme mann som Laurits Nielsen Arctander.

[Per Ole Sollie]

Mer om Mogens Hanssøn:

 

Kilde: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548 – 1661 Udgivne for Kjeldeskriftfondet ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby. Andet bind, andet hefte ved Rolf Fladby. Oslo 1969.

 

Om: Utsendinger til prins Kristians hylling i 1656

 

Side 474, fullmakt nr 1206, Lofoten prosti, Hadsel 23 april:

Prosten Mogens Pedersøn Tellemand, prost i Lofoten, sender på grunn av egen alder og skrøpelighet, Nils Jørgensen, sogneprest i Dverberg

 

Side 474, fullmakt 1207; Lofoten prosti, Hadsels prestegård, 29.mai,

Prestene i Lofoten, (egenhendig underskrevet og beseglet av disse 5)

Niels Simonsensøn Viby

Peder Erikssøn Blix

Morten Rasmusssøn

Mogens Hanssøn

Nielss Oluffzen

Som velger til deres fullmektig:

Claus Mogenssøn Blix, «vice pastorem til Buxnes gield»

 

Utgiveren skriver om prins Kristians hylling i 1656 (side 442) om innkalling av lokal geistlighet at prosten og 2 prester fra hvert «skibrede» skulle møte.

 

For Lofoten og Vesterålen prosti er det kun de 2 utsendingene som er benevnt med funksjonssted.

[Per Ole Sollie]

Mogens Hansen, mulig avgrensende kilde:

 

Kilde: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548 – 1661 Utgitt for Kjeldeskriftfondet ved Rolf Fladby. Tredje bind, første hefte. Oslo 1974.

Om: Arvehyllingen 1661

 

Fullmakt 1533, Vesterålen og Lofotens prost, 28.mars (Hadsel)

 

Fullmakt på vegne av prost Mogens Pedersøn Tellemand og menige geistliges vegne, for: Nils Jørgensen, pastor på Andenes

 

Beseglet og underskrevet av disse 5:

Mogens Pedersøn Tellemand

Niels Simonsøn Veiby

Claus Mogensen Blix

Peder Blix Hammerdal

Thorsten Erichsoen Andalinus

 

(Mogens Hanssøn ikke nevnt)

[Grete Singstad]

Takk, Lars Ove for oppslag i bøker. Opplysninger man finner her kan sette en på sporet av hvor man kan finne nye opplysninger.

 

#175 - I 2005 skrev Randi Rostrup følgende i debatten 27339: Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?, innlegg 46:

 

[...] Å gifte seg med sogneprestens datter var dessuten ofte en betingelse for å få jobb som kapellan. [...] Omtrent ingen geistlig giftet seg før de fikk jobb, det var rett og slett umulig av økonomiske grunner. Det var faktisk også ganske uvanlig at en personlig kapellan (huskapellan) giftet seg før han fikk et sogneprestembede, for lønnen som huskapellan var oftest ussel.

 

Nå hadde ikke Niels Pedersen Bredal noen datter å gifte bort, men en slektning av han eller kona, Lucie Jørgensdatter Bull kunne sikkert komme i betraktning. Det bør derfor være interessant å sjekke litt rundt denne Karen Mogensdatter. Kan hun ha vært en datter av Lucies halvsøster, Margrethe, som jo var gift med en Hr Mogens (Mons)?

 

 

Ole Oudenson (Oluff Oudensen) ble utnevnt til huskapellan hos Niels Pedersen Bredal i Tromsø 19/6 1672. Han ble i 1696 sogneprest etter Bredal. Ole Oudenson var gift med Karen Mogensdatter (Monsdatter) og hadde med henne tre kjente barn: Knud (22 år i 1701), Niels (16 år i 1701) og Lena Catharina. Hvem var denne Karen Mogensdatter datter av?

 

Manntall 1701

Skiftet etter Ole Oudenson og Karen Mogensdatter ble gjort i 1719.

[Lars Østensen]

# 177 og 178 Flere av disse kjenner jeg igjen fra kilder.

Niels Simonsøn Veiby/Viby har jeg funnet igjen i kilder i Bø i Vesterålen.

Peder Erichsøn Blix i Øksnes.

Niels Oluffzen og Morten Rasmussen på Dverberg/Andenes.

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg har det som står om Mikkelsen og hans etterfølger i Stadsbygd bygdebok, men det så vidt jeg ser ikke noe nytt, og kan vel kanskje være et innskudd på kontoen for feil i bygdebøker? (nå har ikke jeg lest hele denne tråden)

[Grete Singstad]

#181 Ja, det vel mulig det er feil i Stadsbygd bb også, men det hadde vært interessant likevel å vite hva som står der. Det som står i Lensvikboka finnes i innlegg 129.

[Lars.O.Wangensteen]

Her er det:

[Lars Østensen]

# 183 Takker! Også her er nok Erlandsen kilden for mye av det som står i teksten, men her introduseres en kapellan Samuel som Ellen Samuelsdatters far. :)

[Grete Singstad]

Takk, Lars Ove. Artig å lese at Hans Mikkelsen (antakelig) satte i stand prestegården etter kongelig befaling fra 1604:

 

«Prestene skal på sine gårder oppføre de tilstrekkelige huse og holde dem ved like. Men bygningene må ikke være for bondeaktige og tarvelige eller ligge i uorden, men heller danne et kvadrat vendt mot solen. Husene bør heller være få og rummelige og på en hensiktsmessig måte oppdelt i værelser, enn mange og små hytter»

 

Ja, her ble standarden satt :-)

[Grete Singstad]

Litt på siden av det opprinnelige spørsmålet, men jeg tar det likevel fordi det berører andre nevnt i samme periode og område.

 

I NSFs presteliste finner jeg som residerende kapellan i Bø i Vesterålen 1642-1644 en Oluf Lauritsen Arctander. Og nå lurer jeg på hvor han skal plasseres i Arctander-slekten? Kanskje det er forbindelsen til presten i Tromsø, Laurits Nielsen Arctander?

 

Dahl har ikke nevnt denne personen i sin bok i det hele tatt. Den først nevnte av Dahl, i Bø under residerende kapellaner, er Nils Simonsen Viby, rkap 1644-1681. Han er den samme som blir nevnt i #177 og #178.

 

 

For nye lesere; Dahl = Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, av Svein Tore Dahl, Trondheim 2000.

 

 

Edit:

Jeg finner heller ikke Oluf Lauritsen Arctander omtalt i boka «Stamtavler over familien Breder og de beslektede familier Preus og Arctander», som finnes på Wangensteen.net

[Lars Østensen]

Simon gjør rede for 3 forskjellige Arctander-slekter:

 

http://nose.dk/Norge/

[Michael Moum]

Oluf var kapellan i Vefsn (1627-?) før han kom til Bø.

[Lars Østensen]

Hvilken Arctander er dette, og hvorfor skrev han sørgedikt ved denne hustru Gjertruds død?

 

"Et sørgedikt ved hustru Gjertruds død blev forfattet av Nic. Laurentius (Arctander) og trykt i Kjøbenhavn 1580: «Elegia in obitum Gertr. Anphindi Soopiæ. Ao 1579 d.2. Nouembr., eius marito Olao Nicolai Canonico Nidros.» (Bibl. Dan. III s.1324)."

 

Se NST1 side 203.

 

"Hustru Gjertrud Anfinnsdattcr Soop: maa være født ca. 1540

og døde i Borgund paa Søndmøre 2/11 1579. Gift med

hr. Oluf Nilssøn, kannik i Trondhjem og sogneprest til

Borgund. Han var her 1573 og skal være død 1583. Et

sørgedikt ved hustru Gjertruds død blev forfattet av Nic.

Laurentius (Arctander) og trykt i Kjøbenhavn 1580: "Ele-

gia in obitum Gertr. Anphindi Soopiæ. Ao 1579 d. 2. No-

uembr., eius marita Olao Nicolai Canonico Nidros." (Bibl.

Dan. III s. 1324). Av deres barn kjendes 5 sønner som tok

morens navn...."

 

Var Hr. Oluf Nilssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Borgund, en bror av Hr. Laurits Nilssøn (Arctander) og borgermester Peder Nilssøn (Arctander)?

 

Lenke til en debatt om Soop: http://forum.arkivve...andersson-soop/

 

I denne debatten lenkes det til et interessant dokument om Kannikene i Trondheims kapitel dersom jeg har forstått sammendraget korrekt:

http://www.dokpro.ui...1123&s=816&str=

[Lars Østensen]

http://nose.dk/Norge/arctander3.html

 

I den oversikten som Simon har satt opp her kommer det frem at Arctander dukker opp etter generasjon 4. Kom Arctander-navnet inn med Hr. Mikkel Mogensen eller med den antatte kona Lisbeth Nilsdatter?

Hvem var Lisbeth Nilsdatters foreldre?

[Grete Singstad]

#189-190 Spennende spørsmål! Synes det er bra at gamle "vedtatte sannheter" blir ettergått og at sannhetsgehalten blir sjekket.

 

Hvis det er riktig at Niels Michelsen Arctander er den første som bruker slektsnavnet, er det et betimelig spørsmål om navnet kommer fra mor eller far. Lisbeth/Elisabeth Nielsdatter kan jo like gjerne være datter av en Arctander.

 

I manntallet 1666 for Nærøy finner vi Niels Michelsen Arctander, med sønnene Michel 11 år, Petter 8 år, Daniel 3 år og Mogens 1 ¼ år. Hans segl og underskrift finnes også på samme side.

 

Nord-Trøndelag fylke, Namdal prosti, Prestemanntall 34, 1664-1666

[Lars Østensen]

# 191 På Trekilens sider (http://trekilen.com/excel.html) finner vi under Amtsregnskap en excel-fil for Vesterålen 1652 der han har transkribert regnskapet. Her nevnes under Kallsnes:

 

Kallnetz fiering

Her Michell Næróe ij W j pd

Anderß Henningßen Trúndhiemß borger eiger údj Inder Warúig iiij pd

Och údj Hellefiord j W

 

I det samme regnskapet nevnes:

 

Lechanger iij W Daniel ij W j dr j mk

Her Mogenß j W Ligger for gresLejge

 

Om dette er sognepresten Mogens Pederssøn Tellemand eller PKAP Mogens Hanssøn er ikke godt å si.

 

Lengre opp i samme regnskapet står:

 

Her Mogenß paa Haßell eiger údj ÿtter Breúig j W

Wattendall ij W

Róerúigh ij pd

Onnestad j W

Hockland j W

Sommerhúß ij pd

Och údj Sóebostad i Loúgfoeden iiij pd

 

Dette er nok sognepresten Mogens Pederssøn Tellemand.

[Harry Aronsen]

Navnet "Arctander" betyr jo noe sånt som "mannen fra nord". Det oppsto jo gjerne ved at f.eks.en student fikk eller tok dette latinifiserte navnet i studietiden. Dette var i alle fall tilfelle for den nordlige Arctanderslekten som starter med presten Aron Pedersen Arctander fra Lødingen.

[Lars Østensen]

# 193 Ja, og det at de tok navnet betyr også at de som vi finner har anvendt navnet ikke automatisk er i slekt med andre som har brukt navnet, og det gjør jo denne letingen desto vanskeligere. Mangel på bruk av navnet medfører heller ikke at mulig slektskap automatisk utgår....

[Per Ole Sollie]

#189

Dette er nok fortsatt biskopen i Viborg, Nils Lauritsen.

 

Spenstig tanke, om kanniken i Trondheim/presten i Borgund var en tredje bror.

 

Dahl (side 79), med referanse fra Tønder oppgir 1561 som fødselsår for den seinere Viborgbiskopen. I så fall var han 19 år i 1580 (reiste utenlands i 1578 for å studere). Skriftet var neppe etter kona til en embetskollega. Hypotesen er i så fall om skriftet er tilegnet en tante, dvs farbrors kone.

 

Dahl (Embetsmenn, side 24), fortsatt med Tønder som kilde oppgir at borgermester Niels Lauritsen hadde 12 barn. Med 2 identifiserte er mange å fylle på.

 

Elegien ser ikke ut til være elektronisk tilgjengelig hverken fra Nasjonalbiblioteket eller Google Books, muligens kan nås via andre (nordiske?) tjenester, hvis ikke er det personlig oppmøte ved et bibliotek som har den. Gjennomlesning vil vel vise om det er formuleringer som tyder på slektskap.

 

Det kan være nyttig å sette elegien inn i en annen kontekst; Niels Lauritsens forfatterskap: Hjalmar Pettersen: Biblioteca Norvegica bnd III; Norske forfattere før 1814, (opptrykk Kbh. 1973) register side III har over 40 oppføringer på Niels Lauritsen. Han var produktiv, og skrev i første rekke åndelige bøker og likprekner. Oppføringene er sortert kronologisk, elegien fra 1580 er den første.

 

Niels Lauritsen var mest aktiv det første 10-året på 1600-tallet. Biblioteca Norvegica og hva som finnes i Nasjonalbibliotekets eie er ikke fullt ut sammenfallende. Nasjonalbiblioteket har ikke alt medtatt i Biblioteca Norvegica, men har samtidlig andre verker.

 

Et søk hos Nasjonalbiblioteket www.nb.no gir over 120 oppføringer (inklusive flere utgaver av samme bok.

 

Elegiens fulle tittel (hentet fra Universitetetsbiblioteket i Lund sin hjemmeside)

 

Tittel:

Elegia in obitum Honestissimae Foeminae, omniq[ue] pietatis & castimoniae, modestiae, caeterarumq[ue] Matronalium virtutum genere praestantis, Gertrudae Anphindi Soopiae, quae in vera filij Dei invocatione in caelestem Patriam ex hac miseriarum valle migrauit, Anno Domini 1579. die secundo Novembris, maestissimo eius Marito, Dno: Olao Nicolai, Canonico Nidrosciensi & Pastori in Borgen, suo Patruo reverendo: ac viris clarissimis, defunctae Sororis, Dominis & amicis suis observandis, gratitudinis ergo scripta

 

Forfatter: Arctander, Niels Lauridsen

Publisert: [Copenhagen] : [Gutterwitz, Andreas], 1580

Språk: Latin

 

Det som finnes i Nasjonalbibliotekets eie (i tillegg til elegien) fra Niels Lauritsens hånd på 1580-tallet er:

► Jesu Syrachs aandelige oc naturlige Lægedom oc Raad, huorledis it Christet Menniske skal skicke sig vdi sin Siugdom oc all anden Nød oc modgang, at hand kand bekomme sin Sundhed igen oc vorde forløst der fra oc faa Guds Naade, forklaret oc udlagd ved Nicolaum Arctandrum Nidrosiensem

[Copenhagen] : [s.n.], 1586

► En Christen Vnderuisning om Guds watskillige Enighed oc hellige Trefoldighed, Niels Lauritzsøn Arctander Nidrosiensis

[Copenhagen] : [Vingaard, Mads], 1588

 

Nasjonalbiblioteket identifiserer forfatteren i trykket fra Wittenberg i 1575, Nils Lauritsen fra Ribe med Lauritsen Arctander. Ut fra Tønders fødeår 1561 er det bråmodent.

► Asmata tes Marias, tes hagias parthenu, kai Zachariu, kai Simeonos, stichios heroikois hellenikos perieilemmena, Cantica Mariae Virginis, Zachariae et Simeonis, Carmine Græco heroico reddita ... , autore Nicolao Laurentio Ripensi

[Wittenberg] : [Krafft, Johann], 1575

[Lars Østensen]

# 195 Takker! :)

 

Ja, tanken er spenstig og sannsynligvis feil, men den som intet våger......

 

Tønder ser jo ut til å være en nøkkel dersom man skal ha noe håp om å finne ut av denne historien.....

[Per Ole Sollie]

#186

Oluf Lauritsen, benevnt både som Arctander, Trunthiem og Nid-Arctander var en kar det ikke gikk 12 på dusinet på. Artikkel i Store Norske leksikon/Norsk Biografisk leksikon sier det meste (henvisningssitat)

 

Oluf Lauritzsøn – utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra:

http://snl.no/.nbl_b...zsøn/utdypning

 

Om prestelista i NST er korrekt trenger artikkelen en oppdatering.

 

Dahl nevner han under Alstadhaugs huskapellaner (side 285).

 

Litteraturlista i bigrafien inneholder • L. Daae: Trondhjem Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863, s. 89. Daa gjengir hypotese om at Oluf Lauritsen skulle være bror av Viborg-biskopen Niels Lauritsen, noe han finner «ikke usandsynlig».

 

Kronologien blir utfordrende. Med immatrikulering i 1623 er han normalt født så vidt inn på 1600-tallet, mens Niels Lauritsen er oppgitt å være født rundt 40 år tidligere.

[Lars Østensen]

# 197 :) Interessant artikkel om en interessant mann.

[Per Ole Sollie]

#191

Hvilken Nils som var far til Lisbet, om det kunne være en «Arctander»?

Innlegg #193 har påpekt at språklig betyr Arctander kort og godt betyr en mann fra nord.

I en hypotesebygging om Lisbet sin far tror jeg det er avgjørende om en skal tro mest på det ene eller andre av ytterpunktene, som jeg spisser:

1. Det er personlig tilnavn, gjerne tatt av en patriotisk nordmann med et visst markeringsbehov, gjerne ved en innskriving på universitetet i kongens by. Tilnavnet kunne gjerne bli brukt av flere.
   
2. Det er en første bruker av tilnavnet, og fra denne navnebæreren slekter alle seinere brukere av tilnavnet, som da har fått preg av slektsnavn
   

Dette er ytterpunktene, så er det varianter imellom.

Jeg tror for øyeblikket mest på at det kan være et både og. Det er nedadstigende linjer (slekt) med beviselig bruk av navnet, og det er enkeltbrukere som (pt.) ikke kan plasserer i tilknytning til andre navnebrukere.

Om Lisbet sin sønn Nils tok navnet ut fra «patriotisme» er søkingen etter Lisbet sin far som å starte med ganske blanke ark. Om han tok det ut fra slekt, og forbindelseslinjen går via mor Lisbet er det mest naturlige å leite etter en morfar Nils med Arctander-tilknytning.

Med STD (Geistligheten, side 71) som kilde listes opp 4 barn av Lisbet og Mikkel,

• Nils, oppgir seg sjøl til 43 år i 1666, og dermed født 1622-1623
  
• Dorethe (eneste som er nevnt koppskatten, og dermed skulle en tro det eneste av barna som var heime i 1645 er født 1630 eller tidligere),
  
• 2 sønner, navn ukjent, studerte i Kjøbenhavn i 1659, og fødeår kan gjettes til mellom 1635 – 1640. Bror Nils skriver i 1671 at han også forsørger «sin eldste skrøpelige bror» Skal det leses som at denne broren var eldre enn Nils, eller at det var den eldste broren som Nils hadde, usagt om han var eldre eller yngre enn Nils sjøl?
  

Fødselsårene for disse 4(?) kjente barna blir da mellom 1622/23 til sist på 1630-tallet, og mor Lisbet sitt fødeår er mest rimelig rundt år 1600, kanskje noen år tilbake på 1500-tallet, og kanskje noen få år inn på 1600-tallet.

Vi leiter etter en Nils som var i høvelig alder rundt år 1600.

Jeg spiller inn 2 stk Nils for vurdering, begge figurer i denne debatten: Presten i Veøy og biskopen i Viborg

I følge Dansk biografisk leksikon hadde Nils (Viborg) 4 barn, av disse var det bare sønnen Henrik som overlevde faren. Andre kilder, som Simon Ellefsens oppstilling navngir Daniel, og døtrene Maria (f.1589), død i barsel i 1614, og Magdalena (f.1591), død 1604.

Om Nils (Veøy) sin familie veit vi mindre. Denne debatten har vist datter Birgitte, fødselsår satt til ca 1585. Om Lisbet også er ei datter er det en viss aldersforskjell, men ikke dramatisk.

Om det ikke dukker opp flere døtre i Viborg ser det ut til at biskopen kan sjekkes ut-

Flere Nils, og flere momenter til innsjekking eller utsjekking?

[Lars Østensen]

# 199 I artikkel om Mikkel Mogenssøn i Norsk biografisk leksikon nevnes et epitafium som skal finnes bevart i avskrift. Dessverre står det ingenting om hvor denne avskriften er. Kanskje kan navn på flere barn være nevnt i denne avskriften? MM i NBL: http://nbl.snl.no/Mi...ssøn/utdypning

 

Teksten "sin eldste skrøpelige bror" kan vel også tas til inntekt for at han kan ha hatt flere brødre i livet på dette tidspunkt?